Erling

Jeg synes du hadde en grei oversikt over fordeler og ulemper med vindmøller langt til havs -RM. Jeg synes også prosjektøkonomi må dras fram som et minuspunkt. Det er kostnadene ved et slikt prosjekt som gjør at jeg tror det aldri vil bli realisert. Sammenlign med flere gasskraftkonsesjoner som har blitt gitt i Norge, men som ikke har blitt realisert fordi utbyggerne ikke kan tjene penger på det når markedsprisen på strøm er så lav som den er i Norge nå. Selv med priser fra neste år på over 35 øre/kWh vil både vindkraft til havs og gasskraft ligge dårlig an tror jeg. Gasskraften får vel også en CO2-avgift slik jeg har forstått det når CO2-avgiften fra nyttår virkelig slår inn. Forskerne er nok mer ivrige enn investorene på vindkraft til havs. Det er sikkert et kjempespennende forskningsfelt.

Skarvanfjell på 1735 moh var jeg også på for første gang 5.august i år. Målet var egentlig Skogshorn hvor jeg har vært to ganger før, så når jeg så at Skarvanfjell var såpass enkel tenkte jeg å prøve noe nytt. En flott tur som gjerne kunne vært forlenget bortom 1741-toppen og Nibbe på 1717 moh. Skogshorn sin fordel er at den er det siste høye fjellet før Østlandet. Utsikten mot Hemsedal og sørøstover tror jeg derfor noe bedre fra Skogshorn enn Skarvanfjell. Har du vært på flere topper i Hemsedal Mange av dem er ypperlige skiturtopper som Høgeloft og Ranastongi - begge over 1900 moh og det er også et vell av andre topper på begge sider av dalen. At folk går Besseggen skyldes vel Ibsen og at folk vil på Galdhøpiggen synes jeg ikke er noe underlig - det er Norges høyeste fjell Grussklia opp Storsmeden har jeg ikke prøvd ennå - det er det eneste over 2k jeg mangler i Rondane

Glittertind er Norges høyeste fjelltopp uten toppvarde. Det er jo en isbre på den toppen.

De forrige bildene var fra 22.august. Her følger også noen bilder fra Semeltind 23.august og turen Gjendebu - Fondsbu 24.august.

På tirsdag 21.august var jeg så heldig å få skyss opp til Gjendesheim og tok videre båten inn til Gjendebu hvor jeg skulle overnatte i tre dager. Værmeldingene var svært lovende og de få tåkedottene rundt noen av 2000-meterstoppene var i ferd med å lette da jeg ankom Jotunheimen. Jeg hadde ikke gjort noen anstrengelser for å få med reisefølge. Midt i uka etter at skolene har startet jobber vel de fleste, så denne turen ville jeg ta alene. Planen var å bestige noen enkle 2000-meterstopper rundt Gjendebu som jeg ikke hadde vært på før. Onsdag 22.august Jeg var førstemann ut av hytta med kurs for Svartdalen denne strålende dagen – ikke en sky på himmelen – og la i vei med mål om Svartdalspiggen. Allerede i første motbakken kastet jeg jakka og gikk i T-skjorte resten av den dagen . Pga lite fjellturer og annen fysisk aktivitet i sommer hadde jeg tatt på meg ei pulsklokke for å sjekke at pulsen ikke overskred den anaerobe terskelen altfor mye i oppoverbakkene. Stort sett gikk det greit å holde pulsen under 150 så fremt jeg gikk rolig. Boka til Morten og Julia ligger på Gjendebu, og jeg hadde studert ruta til Nordre Svartdalspiggen kvelden i forveien, men likevel klarte jeg å gå for langt innover i Svartdalen før jeg skrånet oppover mot ryggen. Det resulterte i klyving i en altfor bratt oppstigning mot Svartdalsryggen hvor pulsklokka ble lagt i sekken etter at den hadde vist over 170 på det værste. Vel oppe på ryggen var det på tide å konsentrere seg om å følge vardene til toppen og det gikk jo veldig greit. Knapt 4 timer brukte jeg til Nordre og følte meg i fin form til å fortsette. Videre bortover mot Store Svartdalspiggen er det jo enkelt forutsatt at man finner veien. Jeg klarte først å prestere å utforske en del nedganger på høyresiden (vest) av eggen, men de endte med et 2-3 meters stup – sikkert nok til å pådra seg en forstuet ankel hvis man lander litt forkjært. Etterhvert fant jeg ut at det var best å holde den høyeste del av eggen det første stykket for så å skrå litt ned i fjellsiden før turen gikk oppover til Store Svartdalspiggen igjen. Her var det på tida å få seg en skikkelig matpause og sokker og sko ble lagt til tørk i solsteiken. Jeg satt og funderte på om jeg hadde truffet årets fineste dag i Jotunheimen på første forsøk. Det var vindstille og varmt og knapt en sky å se. Været kunne i hvert fall ikke ha vært bedre. Egentlig burde jeg ha vært fornøyd med turen nå og returnert samme vei. Men jeg syntes at det så enkelt ut bortover mot Søre Svartdalspiggen og kanskje jeg også rakk Langedalstinden før det ble for sent. Jeg fulgte derfor oppskriftsmessig rutebeskrivelsen fra ”Norges fjelltopper over 2000 meter” og befant meg ganske snart rett under Store Svartdalspiggen på sørsiden. Resten av turen ble imidlertid ikke så enkel. Siden jeg var alene og ikke ville ta noen som helst sjanser i tillegg til stor respekt for luftige passasjer fant jeg ut at det var best å holde meg litt ned i vestsiden av eggen. Flere steder måtte jeg imidlertid snu og gå tilbake for å finne en egnet hylle å gå på. Jeg var oppom både Midtre og Søre Svartdalspiggen, men jeg kan vel egentlig ikke si at jeg har gått hele eggen på Svartdalspiggene. På Søre Svartdalspiggen var det helt klart at turen ville bli altfor lang hvis jeg også skulle gå oppom Langedalstinden. Dessuten var jeg blitt tørst så det var bedre å gå ned i Langedalen hvor jeg hadde sett noen bekker jeg kunne fylle vannflaskene i. I www.bergtatt.net er returen langs eggen fra Søre Svartdalspiggen mot Langedalen markert med grønt hvilket skulle tilsi en enkel retur, mens i ”Norges fjelltopper over 2000 meter” er denne markert med en gul trekant hvilket skulle tilsi bratt klyving. Jeg var opptatt av å finne den enkleste veien ned og etter flere forsøk hvor jeg gikk nedover for så å returnere oppover igjen er det klart for meg at den enkleste veien ned er en sikksakk-rute først ganske nær eggen nedover og så bør man holde seg litt nordover fra eggen før man til slutt finner en bred hylle som leder ned til en liten dam som ligger helt øverst i Langedalen. Jeg tror det vil være enklere å finne den klyvefrie ruten dersom man går oppover, da kommer en del av småstupene lettere til syne. Hvis jeg skal på Langedalstinden noen gang vil jeg i hvert fall foretrekke denne ruten fra Gjendebu. Herfra og ned var selvfølgelig turen meget enkel. En god del kunne gås på snø i kanten av breen og på mose og gress lenger nede. 11,5 timers tur gikk overraskende bra for beina, men tempoet var ikke så veldig høyt heller. Torsdag 23.august Semmeltind eller Slettmarkhøe var toppmålet da jeg la meg kvelden i forveien. Torsdag morgen føltes beina såpass bra at jeg gikk for den lengste varianten og la i vei de anslagsvis 7 km oppover Storådalen mot foten av Semeltind. Jeg hadde tegnet inn eksakt rute fra ”Norges fjelltopper over 2000 meter” på kartet og fulgte den med GPS oppover lia til Semeltind. Definitivt den enkleste veien til topps som også har den fordel at den er gressbelagt helt opp til nesten 1900 moh. Stein og ur blir jeg ellers fort lei av. T-skjorte helt til topps denne dagen også, men det var en svak vind på toppen og kun disig sol når jeg var der, så jakka kom fort på. Midt inne i Jotunheimen er utsikten fra denne toppen en av de bedre. Sørtoppen ble også besøkt hvor utsikten til hovedtoppen er flott. Dessverre fulgte jeg ikke like godt med på returen og GPS’en var heller ikke oppe under returen hvilket medførte en litt vanskeligere rute ned. Uten å overstige den anaerobe terskelen så ofte brukte jeg 9,5 timer på turen, hvilket er noe i overkant av tidsestimatet i ”Norges fjelltopper over 2000 meter”. Fredag 23.august Fortsatt T-skjortevær. Turen gikk til Fondsbu uten tanke på å bestige noen topper underveis. Det var i grunnen flott å kunne roe seg ned med flott utsikt til de toppen jeg hadde besøkt de foregående dagene og ellers utsøkt landskap. Deretter bar det rett hjem med buss. Slik unngikk jeg i hvert fall hordene som i augusthelgene skal opp i Jotunheimen og gå Bukkelægeret og Besseggen.

Det er da bedre å bli omtalt i Aftenposten enn i Dagbladet. Språk, presisjon og innhold er bedre i Aftenposten sin artikkel enn den i Dagbladet. Artikkelen i Dagbladet fremstiller 2000-meter samling som ganske nerdete. Selv om fysiske utfordringer og naturopplevelser blir nevnt virker det som om hovedsaken er antall fjell, primærfaktorer, høyder på fjell og tidsforbruk. De fleste mennesker i Norge har ikke denne interessen og tror jo vi er alldeles skrullete For egen del har jeg ikke vært på en eneste 2000-meter topp hittil i år, men i neste uke bør det bli en mulighet Som en kuriositet kan det nevnes at jeg brukte tauet Ole Martin Anmarkrud la opp på Bladet i Sunnmørsalpene. Jeg er vedlidig fornøyd med jobben han gjorde der

Her er noe som forskere ved meteorologisk institutt har skrevet: "18 myter om klimaendringer". De finnes her: http://met.no/met/met_lex/g_k/klima_sporsmal.html#18%20myter%20om%20klimaendringer CO2-skeptikerne har litt å bite i her tenker jeg.

For meg og helt sikkert mange andre er dette feil. Jeg nådde ikke toppen pga manglende utstyr, manglende klyveferdigheter og høydeskrekk. Kameraten min mistet fotfestet underveis og var det ikke fordi den andre foten hang igjen i en sprekk hadde det gått ille. Jeg tar et lite forbehold for at vi fant riktig passasje mot toppen. Men jeg vil hevde at Venjetind er for spesielt fjellvante og de som er vant til å ferdes i svært utsatt terreng.

Svein hadde nesten to timer å kjøre hjemmefra til startpunktet for turen til Venjetind. Sånn sett bor han vel ikke midt i smørøyet. De som bor på Åndalsnes gjør det. Isdalen er i Bergen ved Svartediket gi . Isfjorden er et annet sted. Interessant rapport. Venjetind er et fjell jeg har vanvittig respekt for. Hadde mareritt etter en dag hvor jeg nesten nådde toppen under helt perfekte forhold. Skal jeg prøve igjen vil jeg bruke tau for sikring.

Fornuftig Å gå alene på Gjertvasstind uten mye erfaring med slike fjell ville ikke jeg anbefalt. Jeg var på toppen av Gjertvasstind 10.august 2002. Av et følge på fem snudde 3 allerede ved opptaket som ligger rett under 2000 moh. Der er det stablet opp noen steiner. Uten steinene hadde det vært klatring grad 3 tipper jeg. Videre oppover var breen mot toppen ganske ekkel synes jeg. Det fantes ikke snø, kun is som gjorde at stegjern og isøks var påkrevet etter mitt syn. Det ble tåke på toppen så det var ikke noe særlig interessant der oppe. Ganske irriterende for utsikten må være flott.

Morsomt innlegg Har du også forlest deg på Aftenposten i sommer Få med deg det det som er diskutert i https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7730 så kan du jo oppdatere denne nye tråden etter det. I https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9105 kastet jeg inn en muligens noe dårlig begrunnet påstand om Oslofolks dårlige geografikunnskaper, trenger jeg si noe mer

Interessant tråd som jeg først har oppdaget nå Jeg er ikke helt enig i alle tiltakene selv om de fleste er meget fornuftige, men noen av dem passer litt dårligere i Norge enn i Nederland: 10. Sparelamper gir kvikksølvutslipp, så sørg for å få deponert sparelampene på en trygg måte. Sparelamper gir mindre miljøeffekt i Norge hvor vanlige lyspærer kan bidra til mer oppvarming enn sparepærer. 12. Det er misforstått å tro at det er miljøvennlig å kjøre bil med lavt energiforbruk. Det som er miljøvennlig er å la være å bruke bil og heller bruke beina, sykkelen, tog, bane og til en viss grad buss. Her i Norge har bilbransjen fått forbud mot å reklamere med miljøargument når det gjelder biler, for eksempel Toyata Prius. 18. Avfallssortering (det mer demagogiske uttrykket kildesortering blir brukt her i Norge) er jeg negativ til. Jeg tror det er mye bedre å sortere avfallet på mottaksstedet og resirkulere det som kan resirkuleres og brenne resten. Mange kommuner i Norge gjør heldigvis det, noe som gir en ekstra energikilde for fjernvarmenettet og elektrisitetsproduksjon. Her i Drammen hvor jeg bor bedrives kildesortering. Folk vasker søpla si og bruker varmtvann i oppvaskmaskin eller i kummen for å rengjøre syltetøyglass, plastbeholdere og melkekartonger for så å kjøre bil til returpunktene og levere søpla. Det er så idiotisk at jeg blir helt oppgitt Vi bruker altså energi på avfallet i stedet for at det kunne vært en energikilde. For å finne mitt eget CO2-forbruk har jeg brukt http://www.klimakutt.no Jeg har gått litt bak tallene der og funnet ut at min bil med 0,8 liter bensin pr. mil bruker 0,175 kg CO2 pr km. Strømforbruk gir 0,054 kg CO2/kWh slik naturvernforbundet regner når de sammenligner med utslippene fra et gasskraftverk. Hvis de i stedet hadde brukt kullkraftverk som jeg mener er mer realistisk ville tallet blitt cirka 0,108 kg CO2/kWh. For egen del bruker jeg mer CO2 (ca 15.000 km pr. år) på bilkjøring enn strømforbruk og flyreiser til sammen. Og for de som tror at det å ikke ha strøm på hytta er miljøvennlig: NIX, det å ikke ha hytte er miljøvennlig. Ligger hytta i mer enn sykkelavstand fra der du bor bruker du mer CO2 på bilkjøring til hytta enn strømforbruket på hytta.

Da skjønner jeg mer av bildet. Det må være Hellesylt som ligger inn til venstre foran Rindalseggene. Jeg trodde Aftenposten hadde bommet og at fjellpartiet var Nokkenibba. Det virker som en del lobbyister kanskje engasjert av Stranda kommune eller turismen i Geiranger i tillegg til DNT har rettet inn skytset og fremmer sin sak i Aftenposten. Mange beslutningstagere i Oslo leser sikkert Aftenposten så strategien er ikke så dum. For egen del synes jeg nok det overdrives en del i Aftenposten. Og så synes jeg det er synd at ikke de som er interessert i å fremme Hjørundfjorden og Sunnmørsalpene ikke er mer frempå. Havner kraftlinja der fordi en liten flik av linja er synlig fra et fly over Geirangerfjorden (eller er det Ørnevegen) er det jo tragisk.

Svein (eller andre som er kjent i området): Jeg lurer på om du kan kvalitetssikre bildet og teksten til det som er gjengitt her: http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1873339.ece Jeg får det ikke til å stemme at kraftlinjene overhodet kan ses på dette bildet fordi jeg tror de er bak fjellmassivet i horisonten. Linjene skal jo eventuelt gå øst for RV60 og Hellesylt, og jeg trodde Hellesylt lå bak neste sving i Geirangerfjorden. Det er jo mulig at jeg blir villedet ved at bildet er tatt med telelinse.

Jeg synes ikke det er så ille å se alt dette buldrende vannet. Det er jo fint at vi ikke klarer å temme naturen helt. Tipper forøvrig det hadde vært mindre vann i fossene hadde vinteren vært kaldere og det hadde kommet mindre snømengder i vinter. Magasinene var vel rimelig fulle før regnværet startet. Dette er rent overslagsmessig, jeg har ikke nok detaljkunnskap om dette, men her er noe etter noen raske trykk på kalkulatoren: Nedenfor Tyrifjorden og Krøderen har det rent over vann i de kraftverkene som er der som tilsvarer 1 million kWh pr.time i ca 10 dager. Hvis alt vannet kunne vært brukt i krafverkene hadde det vært nok til å forsyne hele Oslo i 10 dager nå i sommer. Og vannet som rant forbi kunne da ha gitt 40 millioner kroner i inntekter. Men det er jo mange kraftverker lenger oppe i Drammensvassdraget også så vanntapet er nok mye større.

Det meste som gikk i den fossen var 227 m3/s rundt 06 torsdag morgen. Jeg var der ca kl 12 når det var 220 m3/s som er ca 15 % mer enn 50-årsflom. Da du var der på lørdag gikk det ikke mer enn rundt 120 m3/s. Det tilsvarer omlag 5-årsflom tror jeg. Så det kan gå litt tid før du får oppleve noe slikt igjen.

Det her handler ikke om at folk på Nesbyen (siden du skriver "de") ikke er vant til "litt" regn. Det handler om at naturen ikke er dimensjonert for slike nedbørsmengder og at det fører til jordras og flom. Det gikk et jordras i Bergen i fjor eller forfjor høst også hvor det gikk menneskeliv. Det regnet nok mer der, men i forhold til årsnedbøren kom det mer på Nesbyen i forgårs, det kom faktisk 10 % av normal årsnedbør på ett døgn der - det har det aldri gjort i Bergen

Min reaksjon på Diamox må ses i sammenheng med inntak av to kopper kaffe: Resultatet var seks (6) dobesøk før å late vannet mellom frokost og lunsj. Turen videre oppover fra Tete Rousse gikk etter lunsj. Etter det har jeg kuttet ut både diamox og kaffe

Jeg følger med på http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0012.00534.000/index.html for å sjekke vannføringen i Drammenselva ved Mjøndalen. Jeg har fått vite at grafen viser omlag 200 m3/s for lite, hvilket vil si at det var 1600 m3/s før helgen og at det etter en dipp i helgen igjen er ca 1600 m3/s. Ulempen nå er at den nye nedbørsrrekorden på Nesbyen (52,5 mm på ett døgn) gir enda mer vann i Drammenselva utover i denne uka. Jeg tror regnværet må omdefineres til en ganske stor naturkatatrofe i norsk målestokk nå. Særlig med tanke på hva som kan skje i Nedre og Øvre Eiker og langs Tyrifjorden. Mulige leirras etter alt vannet er heller ikke lystelige utsikter. Jeg bor heldigvis godt oppe i Åssiden i Drammen og har god utsikt ned på Drammenselva. Nå er den skikkelig skittenbrun og så stor jeg aldri har sett den før.

Jeg tipper at både du og jeg ligger langt over gjennomsnittet hva gjelder geografikunnskaper om Norge. Det ligger vel i sakens natur siden vi begge er natur- og fjellinteresserte. Jeg har bodd i kortere eller lengre tid i ni av landets fylker og dekker alle landsdeler bortsett fra sørlandet. Det gir meg nok noen fordeler, men hvis du er geografilærer slår du meg nok ned i støvlene likevel. Hvis vi treffes på tur en gang kan vi jo finne frem en spørrebok

Jeg skrev Marienlyst tre ganger. "Marielyst" skrev jeg en gang og den trykkfeilen har jeg selvfølgelig rettet opp i. Og jeg raser ikke. Det jeg lurte på panda var om "vi" eller "vår" betyr at du jobber i NRK Marienlyst. Eventuelt er vi "Oslofolk", alle på Fjellforum eller i denne tråden, du og jeg eller rett og slett vi som tar fly og kjører bil og skaper drivhuseffekten, varmere klima og mer regn. Beklager hvis du føler deg støtt panda, men jeg er fremdeles ikke særlig imponert over NRK Dagsrevyen sine geografikunnskaper. Selv om det kryr av Sunnmøringer der hjelper det ikke så mye på mitt hovedinntrykk. Christian Borch gjentok forøvrig i dag nok en gang at det er mer regn i vente mens mesteparten av Norges areal enten har meget bra vær eller tålelig bra vær i vente. Til overmål er det stor skogbrannfare mange steder. Overfor folk jeg kjenner i Oslo pleier jeg å si at det er tre ganger så langt fra Oslo til Drammen som motsatt vei. For en del mennesker i hovedstaden representerer en tur ut av Oslo nærmest som en ekspedisjon.

Den kommentaren skjønte jeg ikke. Hvem er vi ? (siden du skriver VÅR feil). Hvis noen ikke skjønte hva jeg skrev var poenget at det blir minimale flomproblemer i Drammen nå. Problemer i Drammen oppstår først og fremst når det er springflo og pålandsvind gjerne samtidig med stor vannføring i Drammenselva. Selv om det er flom i Drammenselva betyr ikke det at det er så store flomproblemer i Drammen - det var det Marienlystgjengen ikke skjønte tidligere i dag tror jeg, men de rettet opp det i senere sendinger. Problemene blir større lenger oppe i elva i Mjøndalen og Hokksund.

Noe av problemet tror jeg bunner i Oslofolk (NRK Marienlyst inkludert) sine dårlige geografikunnskaper. I dag for eksempel annonserte NRK riksnyhetene at flommen truer Drammen og hadde en reporter stående på en uterestaurant ved Drammenselva. Lokalnyhetene hadde oppslag om at flommen truer Øvre og Nedre Eiker hvor Hokksund og Mjøndalen ligger. Det er selvfølgelig lokalsendingene som har rett. Her skal TV2 ha honnør - 400 km unna har de mer greie på geografien i Drammensvassdraget enn Marienlystfolka 40 km unna.

Jeg opplever det kun fra de såkalte "nyhetsankrene" i Dagsrevyen, og spesielt når de skal introdusere værmeldingen. Spesielt er det Christian Borch som klager på været når mesteparten av Norge har pent vær og likeledes lurer på hvor lenge finværet holder når det pøsregner i store deler av Norge. Men for å utfordre deg kjiver: Hvilke medier er du misfornøyd med For egen del har jeg nok omtrent samme vær som Borch siden jeg bor i Drammen, bare 4 mil fra Marienlyst. Men jobben og interessene mine gjør at jeg følger litt bedre med enn "nyhetsankrene" i Dagsrevyen

Skjønner du ikke at dette regnværet er en naturkatastrofe som foreløbig har kostet cirka 40 mill kr At noe syter over dårlig vær får så være. Her er det de ekstreme nedbørsmengdene på kort tid som er spesielt. I Veggli i Numedalen kom det 94,8 mm på 24 timer tidligere i uka. I forhold til hva som er normalt på det stedet slår det alle rekorder i Bergen. Men jeg skjønner at ikke-Østlendinger synes det kan bli litt mye. Jeg husker ennå 01.01.92 hvor den største naturkatastrofen i Norge etter krigen inntrådde på Vestlandet og Trøndelag. Førsteoppslaget i Dagsreveyen var at Sinnatagen i Frognerparken var stjålet Uansett: Poenget mitt er at regnværet her i Buskerud ikke er dårlig vær, men en naturkatastrofe, dog en moderat naturkatastrofe.