Erling

Jeg hadde tre dager på ski i Hemsedal før jul og der var det helt supert på fjellet. I dag har jeg vært på fottur opp til Skimten (554 moh), hvor det forøvrig var +5 grader, i Drammen med utsikt til Norefjell. Selve Høgevarde var kritthvit av snø, men det så ut som det var mye bare flekker nedover mot Augunshaug. Med værvarselet som jeg har tilgang til ser det ut som at søndagen skal bli noenlunde bra etter snøfall på lørdag. Jeg satser ihvertfall på dagstur til Norefjell med utgangspunkt på Norefjellstua før enda mer julemat inntas senere på kvelden.

Grunnloven kan endres hvis flertallet er stort nok. Da bør det også gå an å endre fredningsvedtak og oppheve vern i nasjonalparker. Men er det gjort noen gang Jeg tviler på at Stortingsvedtatte vernetiltak er opphevet. Ellers irriterer jeg meg over at det kun er tilnærmet uproduktive høyfjellsområder og vassdrag i Norge som vernes. Hallingskarvet i mitt hjemfylke har sklidd gjennom uten at jeg har fått med meg noen debatt om det, mens Trillemarka skaper enorm motstand, spesielt fra bønder og Senterpartiet. Det er så enkelt å verne vassdrag i Norge fra vannkraftutbygging, og høyfjellsområder. Jeg kunne godt tenkt meg skogsområder, våtmarksområder, kystområder (gjerne mellom Lindesnes og svenskegrensen) vernet.

Jeg er som vanlig altfor treg til å være med i diskusjonen, men visveg er jo helt på viddene her. Avstanden Drammen - Norefjellstua er sikkert 88,8 km. Jeg har kjørt strekningen på 1:05 timer, men da gikk det litt fort, gjennomsnittsfarten var ca 80. Normalt bruker jeg 1:15 timer. Fra Oslo er det også under 2 timer. Velger man de beste veiene fra Oslo til Norefjellstua kjører man MOTORVEIEN om Drammen og bruker ca 1:45 vil jeg tippe.

Hvis du ser Blefjell ser du vel også Gaustatoppen litt til høyre Hvor høyt bor du Jeg vet at det går an å se både Blefjell og Gaustatoppen fra Tryvannstårnet, men lenger nede i Åsen sperrer vel åsene i Vestmarka eller Finnemarka for utsikten. Ellers er Drammen et greit sted å bo synes jeg - bedre skiforhold, nærmere fjellet (Norefjell og Blefjell) og ikke minst færre folk i marka. Klatrevegg har jeg 10 minutters gangtur unna. Det mangler en del på den kulturelle siden selvfølgelig, men for kulturelle utskeielser er Oslo så nært at en kveldstur på konsert, teater eller opera er helt uproblematisk. I stedet for en intellektuell samtale på en trendy kafè løser jeg verdensproblemene over frokosten og middagen sammen med kona, muligens ikke alltid til udelt begeistring. Boligprisene i Drammen er selvfølgelig på et mye lavere nivå enn i Oslo som gjør at turbudsjettet mitt ligger adskillig høyere enn kvadretmeterprisen på den leiligheten du kommer til å kjøpe i Oslo. For en singel mann kan Oslo være et drømmested. Det bugner av homser der, og forholdet single kvinner : single menn skal visstnok være ekstremt høyt, har hørt 4:1, men det vel litt overdrevet.

Du har ikke tenkt deg over fjorden til Strand Jeg bodde der et drøyt år og hadde som målsetning å bestige alle fjelltoppene i kommunen, noe jeg ikke ble ferdig med. Reinaknuten er den høyeste, men det er mange andre småtopper der som egner seg godt for ettermidagsturer. Veldig mye spennende terreng i det området med stupbratte knauser og oppsprukket fjell som når klimaks på Prekestolen, men det er vel Frafjord kommune.

Jeg har vært i Nyksund og syntes det var det styggeste jeg overhodet har sett i Norge. En masse ildsjeler med tilsynelatende null peiling på bygningsteknikk drev og restaurerte noen falleferdige bygninger og serverte te, øl og sjokoladekake til skrullete turister som skulle på havrafting eller andre liksomkule aktiviteter. Det er eneste gangen jeg har ment at et sted i Norge burde vært jevnet med jorden og at området burde vært ført tilbake til naturen. Lofoten og deler av Vesterålen mener jeg er kanskje Norges mest attraktive turistområde, men at de i Nyksund hadde bommet grovt. Å sammenligne Lom med Nyksund blir vel litt feil. Sånn blir det aldri i Lom med gunstig veimessig plassering, og i forhold til Jotunheimen og mange flotte bygg og stavkirken. Er det noen som tror at gondolbanen er økonomisk gjennomførbar uten at det også anlegges et skianlegg Er det mulig å frakte turister opp dit bare for å se på utsikten når utsikten oppe på Sognefjellet er enda bedre Jeg tror gondolbanen er et luftslott.

Jeg er nå på ei hytte 1040 moh i Holdeskaret som er rett ved skianlegget i Hemsedal. Jeg har gått på ski i oppkjørte løyper her. Mandag var det helt supre forhold med blå ekstra og -2. Tirsdag var det væromslag og universalklisteret måtte frem på våt snø. I dag er det knallhardt klisterføre i løypa og ikke noe særlig bra. Jeg burde heller tatt frem fjellskiene og gått ute i terrenget. Det er ganske lite snø, antagelig 30 cm, som kombinert med skareføre gjør at man kunne kommet seg ganske langt ute i terrenget. Været er vekslende og skiforholdene er for spesielt interesserte, sånn som meg Det er bare to måneder til jeg skal gå Marcialonga igjen og nå må jeg få skitrening. Jeg har lagt ved et bilde av hytta tatt i formiddag.

Jeg har anskaffet meg en Asono AB-600 spiller som er en mp3-spiller med radio som jeg har brukt litt i skogen her hjemme og også tatt med på fjelltur. Kjekt å høre på sine favoritter når man blir lei av å gå. Jeg har lett etter anbefalinger på hvordan man skal rippe CD-plater. Jeg har landet på 128 kB/sek. Er dette nok når jeg både hører på Beethovens sene strykekvartetter og ABBA Jeg har forstått at det er mange flinke datafolk her inne så jeg får vel et svar

Av alle alternative energiformer er bølgekraft det jeg har minst tro på. Det er mye energi i bølgene, men det er et kjempeproblem å få omdannet energien først til mekanisk energi og deretter elektrisk. Det har jo vært diverse forsøk langs norskekysten på dette, men de fleste har havarert etter hva jeg har hørt. Med slike erfaringer er det rart at enova gidder å engasjere seg. Det er sikkert et spennende prosjekt, men jeg har minimal tro på det. Jeg fisker jo en del laks i Drammenselva hvor omtrent hver eneste lille foss er bygd ut med et kraftverk. Jeg har hørt fiskere seriøst foreslå at Svelvikstrømmen heller burde vært bygd ut hvor det er enda større strøm enn i elva siden det også er flo og fjære som innvirker på strømmen gjennom sundet. Man kan jo plassere noen propeller i strømmen, men det vil gi svært liten energi i forhold til et vannkraftverk som har fallhøyde. Den eneste måten det kan gjøres på for å få ut en del energi er å sette opp en demning der som samtidig vil legge Drammen, Mjøndalen og Hokksund under vann. Særlig lurt er det altså ikke. Det er derfor jeg tror at bølgekraftverk er vanskelig å få noe særlig energi ut av: Man oppnår ikke nok fallhøyde på vannet eller en forutsigbar bevegelse i vannet.

Jeg var forbi Bjorli på torsdag 27.10. Det var ikke snø der da annet enn en snøkanon som hadde laget litt. Det ser alldeles herlig ut der nå

Jeg er ganske skeptisk til slike reportasjer hvor journalister presenterer tekniske løsninger som skal løse verdensproblemene. Hvis Thorium er løsningen hadde noen vært i gang allerede. Det er ikke nødvendig å bevilge så mye penger når noen ser at det er profitt i det. I så måte er det veldig hyggelig med Silisiumsatsningen til Elkem i Kristiansand. Jeg tror mer på at eierne her har funnet ut at dette kan være smart fremfor journalistene om Thoriumreaktorene. Og Enoksen bevilget altfor lite til vindkraft. Tror det var 8 øre/kWh i 15 år. Hadde han doblet hadde nok langt mer vindkraft blitt realisert. Jeg hadde håpet mye slikt på Møre- og Finnmarkskysten. Nå blir det ventelig lite vindkraft fremover. Men tabbene vi har gjort i Norge de siste årene er etter mitt syn manglende full utbygging av Øvre Otta, Sauda og Vefsna. Det hadde hjulpet ! Særlig er førstnevnte en tabbe som attpåtil kunne vært med på å avhjelpe fremtidige flommer ala Vesleofsen på østlandet.

De enorme palassene ligger vel i utkanten av fjellet hvor det gjerne også er veier fra før. Det er gjerne også flere hytter i disse områdene fra før slik som Oppdal, Kvitfjell og Hafjell. Jeg synes det er værre med hytter som blir bygget lengre inn i fjellheimen hvor det er færre hytter fra før. Disse ødelegger mer av villmarken og det kan derfor hevdes at en liten hytte kan beslaglegge større arealer et hyttepalass. Jeg tror egentlig ikke størrelsen på hytta spiller så stor rolle. Du trenger ikke se poenget mitt. Uansett er jeg generelt negativ til alle disse hyttene rundt omkring i Norge og tenker på dem og alle lystbåtene som transformert oljeformue. Da er det jammen bedre at staten setter enda mer penger i utenlandske obligasjoner og aksjer Men jeg liker å bli invitert med på hyttetur

Skikkelig nerdespørsmål, og stilt på en slik måte at jeg har problemer med å forstå. Egentlig menes det vel vann på en øy i en innsjø. Innsjøer er større enn vann. Jeg trodde ikke vi hadde noe slikt i Norge, men jeg har funnet en kandidat som vises på bildet. Og det er flere. Men nå blir jeg vel kanskje disket for doping

Nytt forsøk: Horten i Borre (eller hva nå kommunen heter). Og så er det Skrim i bakgrunnen, selv om jeg lurer på om det kan være Norefjell.

Er det virkelig en storby ? Jeg tenkte på Chicago, Delhi eller Moskva som riktig svar. Det er ihvertfall storbyer.

Hønefoss ligger i Ringerike og kan være riktig svar. Men jeg trodde egentlig det var høyere topper der enn denne skogbevokste knotten.

Det her går fortere unna enn at jeg klarer å følge med. Helt riktig Nils, men det har vel den kjappe gjengen her inne funnet ut for lengst. Grunnen til at jeg laget spørsmålet var egentlig at jeg trodde Ålesund eller Molde lå nærmest. Men Molde var ihvertfall den byen som lå nærmest en 2000-meterstopp.

Narvik er definitivt en by. Og derfor riktig svar. Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på svenske 2000 meters topper. Derfor lager jeg et nytt spørsmål: Hvilken norsk by ligger nærmest en norsk 2000 meters topp. Og hvilken topp er det ? Og jammen har du ikke rett i det også, bortsett fra at Gråhøe ligger 89 km unna. Nr. 2 på listen er Lillehammer som ligger 92 km fra Storronden og nr.3 er Ålesund som ligger 94 km fra Lodalskåpa. Sentrum i Ålesund er ute ved rådhuset, ikke på Moa. Førde er ikke en by og ligger heler ikke særlig nærme Galdhøpiggen. Der mangler jeg riktig svar. Bare for ordens skyld. Det jeg mener er byer som omkranser de høyeste fjellene i Norge er : Bergen, Florø, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Lillehammer, Gjøvik og Hønefoss. Det var det jeg lærte på skolen en gang på 70-tallet.

Altevannet i Bardu er 80 km2, men på mitt kart kan det se ut som om en liten flik av sjøen ligger i Sverige. I så fall er Nesjøen i Tydal neste på listen. Begge sjøene er regulerte. Nye spørsmål: Hvilken by i Norge ligger nærmest (regnet i luftlinje) en 2000-meterstopp ? Hvilken by i Norge ligger nærmest Galdhøpiggen regnet i luftlinje ? Jeg synes vi skal holde fast på den gamle definisjonen av hva som er by som gjaldt før det dukket opp en masse tettsteder som er selverklærte byer.

Og jeg som svarte Maldivene Leste spørsmålet feil. Lesotho er sikkert riktig svar om ikke Tibet regnes som eget land, og det er det jo ikke. Og Bhutan er vel ikke høyt nok. Røros er sikkert også riktig. Men med rådhuset i Folldal har jeg kanskje rett. Det ligger høyere enn Røros ihvertfall.

1. Hadde tenkt å svare Utsira eller Kvitsøy, men så skjønte jeg spørsmålet. Mine kandidater er Folldal, Lesja og Vinje. Jeg holder en knapp på Folldal. Jeg var der i sommer og overnattet på Sletten Fjellgård. Tror den var nesten 800 moh. Det var overraskende frodig der. Tipper at laveste høyeste punkt ikke kommer under 600 moh. 2. Hvis rådhuset i Folldal ligger i tettstedet i Folldal blir det 700 moh. Jeg tror ikke noen kan hamle opp med det. 3. Maldivene er vel et land Om ikke Singapore eler et annet miniland ved sjøen er riktig svar. Danmark vil jo også komme høyt på denne listen. Nr.1 i Europa antagelig om ikke Monaco eller Vatikanstaten gjør dem rangen stridig.

Stadlandet bør du oppleve. Jeg har tilbragt mange sommerferier der fra førskolealder og kan spesielt anbefale ytre Stad med Ervika, Honnigsvåg og Fure som perlene. Spesielt synes jeg dalen ut mot Ervika og Erviksanden er flott. Der var en gang en veldig god lakselv. Dro som 13-åring 7 smålaks på en morgenstund. Bøndene i bygda ville ha mer jord og gravde en kanal ut mot sjøen for å senke et vannet. Snipp snapp snute for den gode lakselva. Vindkraftprosjektet som skulle plasseres på sørsiden av Stad kunne ses fra Selje kloster. Derfor ble det stoppet. Det er utenkelig å plassere vindmøller slik at de utgjør en dominerende del av utsikten fra Selje kloster. Men kanskje kommer det vindmøller på nordsiden av Stad. Jeg vet at det er noen som gjerne vil plassere vindmøller der.

De møllene her kjenner jeg litt til: http://www.nve.no/modules/module_111/news_item_view.asp?iNewsId=2777&iCategoryId=863 Det er en liten park med kun 5 møller på kun 0,8 MW hver. Møllene har kostet 35 millioner kroner og produserer nå ca 13 GWh i året. Produksjonen er økende etter noen innkjøringsproblemer. Utbyggingskostnadene var altså 2,7 kr/kWh. Det synes jeg virker høyt i forhold til annen kraft. Kun hensyntatt investeringskostnadene og avhengig av rentenivå og levetid på investeringen vil kraftprisen ligge på 20-25 øre kWh. I tillegg er det kostnader til drift og vedlikehold. Det har jeg ikke oversikt over. Fra denne hjemmesiden http://www.vardar.no/1Alternativ/vindkraft.htm står det at "Årsresultatet for Kvalheim Kraft AS viste et overskudd etter skatt p å 1,1 mill. kroner". Utrolig at det går an. Muligens er NVE-støtten så stor at kapitalkostnadene ikke utgjør noe særlig. Odd Roger Enoksen vil gi vindkraft åtte øre i statstilskudd pr. kilowattime (kWh) som produseres de neste 15 årene. Til sammenligning får britisk vindkraft 80 øre og italiensk vindkraft 100 øre. Dette ihht Aftenposten.

Det du har feil i er kostnader forbundet med overføring av kraft. Sjøkabler er betydelig dyrere enn jordkabler. Hvis du tenker deg om ser du sikkert at det er dyrere å benytte et skip til utlegging enn en gravemaskin for å lage en grøft i jorda. Mekaniske påkjenninger ved utlegging fra et skip blir også høyere mens kabelen henger i sjøen enn ved utlegging rett i en kabelgrøft. En sjøkabel må også kunne motstå mye høyere trykk for å motstå sjøvanninntrenging. Sjøvann og høyspenning går dårlig sammen. Dette gjør at selve sjøkabelen også blir mye dyrere enn en jordkabel da den må være kraftigere armert og tettere. Selv om det er vanskelig å forstå er også jordkabler betydelig dyrere enn luftlinjer. Særlig ved større overføringer. Akkurat det jeg har skrevet nå er ikke noe å diskutere. Slik er det Jeg husker ikke helt, men jeg tipper at kostnadsfordholdet er cirka 6:3:1 ved 132 kV. Ved 300 - 400 kV blir det enda større forskjeller. Ved 22 kV betydelig mindre. Dette betyr etter hva jeg kan skjønne at overføringskostnadene for vindkraft blir høyere jo lengre til havs man plasserer vindmøllene. Havgul ligger rimelig nært kysten og møllene blir plassert på sjøbunnen, så her blir kanskje ikke sjøkabelkostnadene så høye siden avstandene er korte. Økonomisk sett går sikkert dette bra. Det jeg tror, jeg har ikke sagt at det er slik, er at vindmøller langt til havs uten at de er fundamert til sjøbunnen vil bli fryktelig dyre pga høye krav til mekanisk dimensjonering, høye overføringskostnader til lands og høye vedlikeholdskostnader når folk skal betjene dem. At det er teknisk realiserbart er jeg overbevist om, men økonomien i dette har ikke jeg noen tro på. Jeg tror også det er så stor risiko ved å satse på noe slik at knapt noen vil satse på det. Sammenlignet med oljeplattformer er det mye større energimengder som blir utvinnet der enn fra en vindmøllepark til havs. Er det ikke slik at Trollplattformen vil ha en inntjening på 500 milliarder kroner over hele sin levetid ? Det er litt mer enn det dobbelte av investeringene i alle norske vannkraftverker.

Dette utdraget inneholder minimum en usannhet fremsatt som påstand. Dessuten forslag til tekniske løsninger som jeg tror ingeniører vil vegre seg for. Hvis du leser noen av mine andre innlegg her skjønner du hva jeg sikter til. Det er greit å diskutere vindkraft og jeg respekterer at man har forskjellige synspunkter, men å fremsette feilaktige påstander synes jeg er unødvendig.