Pelle

Tom nevnte noe om 3,5 timer til Bygdin. Er det Citroen AX han har kjørt da, Beitostølen nåes lett på 2 timer om natten, Eidsbugarden 3. Alt med utgangspunkt i Smestadkrysset. Kjør Valdres du (E 16), så er du raskest i heimen. Andre morsomme rekorder fra Smestadkrysset som Tom kan bryne seg på til han får unger: Røldal 2 t 34 m Helgeroa 1 t 1 m Køben 4 t 37 m La Grave 20 t 5 m Stavanger (kystveien) 4 t 55 m Strynefjellet 4 t

Turen til Storevarden og Botnafjellet (husk Rasfare) fra Kandal er en av de finere...

Et område som ikke akkurat er overbefolket er fjella vest for Bjordalsbu. Ta bussen til Breistølen, og gå opp til Bjordalsbu. Derfra er det bare å sikte på Blåskavlen, og kose seg i ensomme fjell.

Er det noen som kan svare Bjarne her, eller er det viktigere å rakke ned på arkitekturen på Turtagrø? Foreslår at man etterstreber å holde seg til trådstarters tema, og eventuelt oppretter en egen tråd for dette "betente" undertemaet.

Avsporing dette her, men men. Det har blitt kjørt ned nordflanken av Vestre Styggedalstind på ski, en av de mer hårete nedkjøringene i Jotunheimen. På bildet fra Dyrhaugsryggen er tegnet inn to andre ruter som er kjørt på ski(grønne). Den til høyre ble først kjørt av Arne Litlere, Jørgen Aamot ++, mens den til venstre sto undertegnede, Harald Maartmann og Alex Lien ned en gang i 98. Samtidig forsøkte vi oss på den til høyre, men det var for hardt/hårete/farlig, så bare de nederste 2/3 delene ble kjørt da. Andre ruter som har blitt kjørt er: (antatt førstenedkjøring i parantes) Nordrenna Austabottind (juni 95) Sørrenna Austabottind (juni 95) Nordvestveien Store Skagastølstind (Januar 97) V-skaret til Skagadalen Sørrenna Gjertvasstind (mai 2003) Nordveggen Centraltind (mai 2002) Tilbake til temaet: Sørlige Austabottind vinterstid er vel landets vanskeligste 2k?

Gratulerer med dagen, og velkommen inn i 29-åringenes rekker!

I bykle heiter det Skurven, altså -en, ikke -et. Om Skurv og Skarv er det samme, må noen andre svare på.

Hort er inne. Rist og tange må verifiseres på en annen dialekt, eller et annet sted i landet. Rombakstøtta er ei tøtt, som BeisfjordTøtta og er, etter det jeg husker betyr det kjerring/kone? Tøtt må inn!

Den lengste siktlinjen?! Fra Høgevarde, JA! Men at denne siktlinjen er den lengste i Norge er LANGT fra bevist. Ei heller så for Sør-Norge sin del. Allikevel er dette tema så interresant at jeg håper vi kan finne noen gode kandidater. Påstand: Under gode forhold kan man se Galdhøpiggen fra Gaustatoppen. Dette gir en siktlinje på 199 km. Laveste frie sikthøyde inntreffer over Storebotteggi nord i Hemsedal (ca 80 m fri høyde over terreng), samt på ryggen øst for Reinsbottvatnet i Ål (ca 50 m fri sikthøyde). I disse beregningene er det ikke tatt høyde for "gevinsten" som oppnås ved gunstige lysforhold, kun jordkrumning. Er det noen som kan bekrefte eller forkaste påstanden? Jeg har ikke klart å oppleve dette, har ikke vært på noen av toppene i gode nok forhold. Retning fra Gaustatoppen til Galdhøpiggen: 355 grader.

September 05 er riktig. Skibæring: 20 min anmarsj. 3 passasjer a ca 50 meter (totalt ca 50 hm). Resultat 500 hm skikjøring. Imponerende å ta den fra kartet.

På Hovden er det mange "rister", Maurliristi, Halseristi, Breineristi, Mjåvassristi. Alle disse er relativt smale egger med en topp. Dette må derfor være et toppnavn. Tøtta, som er nevnt tidligere kan vel heller ikke utelates, se for eksempel Rombakstøtta i Narvik. Andre topper i Bykle er: Hort eller Hart, ref Auråhorten (1193 m, PF 280 m) og Sandvasshorten. Hartevatn er vannet ved Hovden, som betyr vannet med de mange øyer/holmer. Grein, Svolhusgreini (1420 m, pf 170 m) Skurv, Sletteskurven og Skreppeskurven m.fl. Kulter, Nobber og Tanger finnes det også. Særlig interessant er Soksetangen, som altså er benevnelsen på en topp, ikke noe annet. For øvrig har vi en Syni her også... Mitt forslag er å inkludere følgende på lista: Tøtt Rist Hort Grein Skurv

Skal vi sjanse på at du har helt rett. Ja! For enkel den. For øvrig går denne fjellsida under navnet "Cruisefjell", siden den er et av de sikreste kortene for lett tilgjengelig sommerskikjøring i Jotunheimen.

Førstemann: Hvor er dette, og hva heter fjellet i enden av ryggen til høyre(altså utenfor bildet). Bonuspoeng til den som basert på snøforhold gjetter riktig år og måned for når bildet er tatt.

Stuttjukken, jeg er imponert. Du hadde HELT rett, og et utrolig fyldig svar. Fresvik er i det hele tatt et flott utgangspunkt for turer!

Jeg får slenge meg på, og prøve en topp jeg og. Forøvrig tror jeg eaa har rett denne gangen. Her kommer en liten nøtt fra meg: Jeg ønsker navn på breen, samt fjellet til høyre(hvor høyeste punkt er skjult). Stuttjukken tar nok denne på strak arm?

Å nei du, ved soloppgang i morgen skytes fjellsesongen inn. Småkaldt med enkelte snøbyger på toppene i dag, men knallvær i helga:-) Skitt jakt!

Jeg skjønner meget godt at dette er en sak som engasjerer deg (og meg og, på prinsipielt grunnlag). At du velger å bygge din argumentasjon rundt floskler om bilvei til topper, og sammenlikner det med reversible inngrep, får stå for din regning. Jeg mener derimot det er en strålende ide å konsentrere en økende trafikk i Jotunheimen Aust rundt det mest utbygde området, selvfølgelig gjennom mest mulig reversible inngrep. På Maurvangen og i området er det stadig flere hytter, camping og butikk, Gjendesheim har fullservice, båten går flere ganger daglig, Memurubu og Gjendebu er også tilgjengelig uten å gå mange metrene. Når en stadig økende turistmasse (på Beito) vil benytte seg av naturen i Jotunheimen, hvorfor ikke gi dem et godt tilbud? Ditt forslag om å lede turister til andre steder som er like pene som Gjende er på lang sikt rimelig miljøfiendtlig. Se hvordan din "øyensten" Gjende har blitt, vil du ha flere slike i vakre uberørte naturområder? Hvor lenge tror du de er uberørt da? Nei, dersom motorbåttrafikk hadde vært et ukjent begrep på Gjende, Alek, og etterspørselen fraværende (eller forvaltningen strengere), DA hadde jeg kjøpt argumentene dine.

Her kommer djevelens advokat: - Reiselivsnorge opplever et skrikende behov etter mer tilrettelagte naturopplevelser, det være seg bedre stier, guiding og opplevelser som blir formidlet gjesten på forskjellige vis. Stier og løyper som er enkle og greie for fjellvante nordmenn ansees som uoverkommelige hindre for utenlandske gjester. Her på Hovden opplever vi gjester som snur hvis de ikke ser neste merke på stien... - Bygdenorge er i stor grad avhengig av turisme. 7% av arbeidsstokken i landet jobber direkte med reiseliv eller turisme, i tillegg kommer varehandel, bygg og anlegg, og transport i, og på vei til eller fra, turiststeder. I turistkommuner som Hol, Bykle og Stryn er andelen turismerelaterte arbeidsplasser langt høyere. - Det er en grunn til at hytter er dyrere i Trysil, Hemsedal og på Beito, enn på Eidsbugarden, Imingfjell og Seljestad. Tilbudene gjør stedet attraktivt. Attraksjonsverdien til et område genererer tildels enorme inntekter for entreprenører, men også arbeidsplasser og omsetning for håndverkere, butikker, restauranter og overnattingsbedrifter. - Den voldsomme nasjonale etterspørselen etter fullverdige vinterdestinasjoner krever kreativitet og nytenkning fra destinasjonenes side. Her er det snakk om å unngå Tvedestrand- og Kragerøtilstander, vi trenger LEVENDE bygder med tilbud hele året. Satsning på sesongforlengelse og sommeraktiviteter er ikke bare kreativt, men nødvendig! - Allerede etablerte turistsentra trenger flere tilbud, og bedre tilbud for å holde tritt med internasjonal konkurranse. Desverre for noen har det seg slik at de bor i nærheten av et slikt turistsenter, og er i mot turisme. Disse menneskene må få si sin mening, men og tenke seg om. Hvorfor har din kommune så gode skatteinntekter, selv om den geografiske situasjonen skulle tilsi at ingen bodde der? Hvorfor er barnehage, SFO og fritidstilbud billigere og bedre hos deg enn hos innlandskommuner uten fjellturisme? - Naturen MÅ vernes for ettertiden, men reversible inngrep i allerede meget tungt belastede områder (som en restaurantbåt på Gjende) er jo et stjerneeksempel på fornuftig turismeutvikling. Planering av grunn i sårbar natur på 1400 m er mer tvilsom. Ting henger sammen, og levende fjellbygder krever reiselivsutvikling. LOVE IT OR LEAVE IT!

Er rimelig årviss, men absolutt best på lenge i år. Forrige gang den var like bra var 2000, da hadde vi kongetur 26 august, 100 m å gå til snø fra dammen på Nedre Sandvatn. Så Søre Tinden fra Svånuten i Bykle forrige uke, ser fantastisk ut der nå. Stavsnuten er nok fortsatt ok, selv om det begynner å bli langt til snøen fra Middyr. Skal opp og se på lørdag.

Ikke glem Middyr på Haukeli nå, dere Jotunofile! Søre Tinden i Røldal byr og på over 500 høydemeter nydelig skikjøring enda. Anmarsj på sistnevnte er tilnærmet lik null. Og Morten, kall det gjerne uår, men du mener vel "Gull-år"?

Alternativ 1: Mjølkeruta (i hytter): Haukeliseter-Holmevass-Sloaros-Hovden. 3 dager (kan gjøres på 1 dag, så det er stutte dagsetapper, med rom for bestigninger). Fordel: Lett transport tilbake til Haukeliseter, gode hytter, preparert løype fra Sloaros. Bonus: Afterski og uteliv på Hovden. Alternativ 2: Topper og "tinder": Haukeliseter- Vassdalsegga- camp 1 på Litledalsflæene. Ned fra Vassdalsegga gå mot øst, vann 1538(?) og sydover derfra. Fra camp 1 gå nord for 1232, videre vestover til Kaldevatn.Høghellernut (1507) kan bestiges fra syd og kjøres ned på nordsiden. Gå videre til nordenden av Kaldevatn og til Midtlæger. Finn en egnet camp 2 ovenfor Midtlæger, for eksempel ved vann 1340 1 km nordvest for Midtlæger. Fra Camp 2 bestiges Stavsnuten (1661) greit opp dalen østover fra 1441. Ned fra Stavsnuten enten i bekkefaret fra vann 1468 (mulig rasfare), eller via topp 1587 og 1385, senere i retning NØ til Austra Middyrvatn. I Nordhellingen av Stavsnuten legger det seg MYE snø, så vær bombesikker på rasfaren før du eventuelt følger bekkedalen ned. Du klarer en topp til denne dagen: Gå opp til vann 1309 og 1311, følg dalen til topps (1399). Rund Middyrrustene i nordsiden ved kote 1500, og sikte deg inn på Verjesteinsnuten (1650). Nydelig nedkjøring til Camp 3 ved Nupstjønn. Nå må viddas høyeste til pers: Gå fra camp 3 opp dalen mellom 1549 og 1582, og følg vannene nordøstover. Ved vann 1460, gå opp vest for 1532, og opp vest for 1649 i dalen der. Videre til 1669 og Sandfloegga(1721). Fra toppen, følg ryggen på østsida ned til vann 1503 og neste vann (ca 1510, mellom to 1595-topper). Følg bekkeleiet sydover til vann 1329, drei øst til vann 1307. Følg Holmesjøen sdøstover og gå videre ned på Mannevatn. Sliten? slå opp leir her. Eller: Sleng oppom Vesle Nup, og sikt på vestenden av Lofsdokktjønn. Sjarmøretappe opp kneika og ned bakken til Haukeliseter. Alternativ 2 hørtes egentlig best ut, eller hva?? Husk at det er mye vær i området, turen kan med fordel legges til april eller mai.

Skal du bo i telt, eller hytte? Hvor lenge skal du være ute? Er du ute etter topper eller fine nedkjøringer på ski? I så fall, hvor bratte nedkjøringer vil du ha? Litt mer info, så skal jeg prøve å gi noen svar:)

Hermansdalstind 1026 m i lofoten til Botnkrona 1072 m ved Sandnessjøen? 221 km, i teorien går det i alle fall! Arnt, du fikk ikke klarvær nok til å sjekke da du var på de syv søstre?

Etter tre uker i varmen (Frankrike og sørlandet) var det godt å komme hjem til mer normale temperaturer, regnvær og snøklatter på toppene. Det hadde ikke smeltet så mye snø, så kanskje det fortsatt var skiføre på Haukeli? Kone, barn (4 mnd og 2 år), 3 par ski, pulk, bæremeis og akebrett ble stuet inn i bilen, lykken er stasjonsvogn og skiboks! 5 mil hjemmefra, og ti runder med Kaptein Sabeltann-sangen var vi på gamleveien over Dyrskar. Anleggsveien inn til Middyr var sperret av en fonn etter 200 meter. Her startet neste runde i den logistiske utfordringen å ha med småbarn på tur: Mor flytter en sovende Vilde på 4 mnd over i pulken, mens Vetle hyler: "Min pulk, Vilde ikke ligge der!" Vetle bestikkes med rosiner og løfter om å kjøre fort på ski med han i bæremeisen. Etter 5 minutter er vi faktisk i gang, med ett sovende og ett smilende barn, gult klister under skiene(pluss litt på hender og staver). Som de fjellmennesker vi er, var vi anstendig antrukket i shorts, t-skjorte og ingen solkrem under 15 grader og flott sol. Våre ambisjoner var små i dag, vi håpet å kome noen hundre meter innover, før det var tid for pause pålagt av Vetle. Den gang ei! Gutten i meisen synes skilivet var lykke på jord, og det var gøy å se på høye fjell, sauer i solhellingen og fjellene som liknet på rare dyr. Verjesteinsnuten er for eksempel et Nesehorn! Hele 4 km kom vi, uten å ta av skiene en eneste gang, før Vetle synes det var tid for rosa saft og å kaste steiner i vannet. Her måtte han og prøve skiene, og det gikk over all forventning. Pappaen lærte at en gutt på 24 mnd er veldig mye bedre koordinert i føttene enn en på 20 mnd. Vi snudde nå, meget fornøyd over å ha kommet "langt inn i fjellet". Bonus til dere som har lest så langt: Videre innover mot Middyr er det så å si fullt snødekke, og muligheter for lange skiturer til godt inn i august. Tilbake igjen gikk det fortere, og Vetle hylte av glede i nedoverbakkene: "Pappa falle!" - Nei, da får vi så vondt! Oppsummering: 29 mil fra Oslo, 5 mil hjemmefra er det fortsatt masse fin bortoversnø. 8 km med to små barn er luksus! Noen steder vil du nok måtte ta av skiene om en ukes tid, men hva gjør vel det? Og, en ting til: Det er ikke noe som er bedre enn å ha en fornøyd to-åring i meis når man er i fjellet.

Det er da ingen sak å gå på ski alle årets måneder? I USA er det en egen klan som driver med dette på www.turns-all-year.com Jeg hadde en "streak" fra september 94 til 2002 der jeg var på ski alle måneder.