HakonJ

Lommekikkert (8x20-8x25) med god optisk/mekanisk kvalitet anbefales fra meg også om den skal være med på tur, og bruken ikke har et bestemt formål. En kikkert som blir liggende hjemme i skuffen er ikke verdt noe. Av mine to kikkerter er det minstemann som blir desidert mest brukt, nettopp fordi den ikke gjør så mye ut av seg i sekken/rundt halsen.

Merkelig. Hvilken test var dette? FFI sitt forsøk med måling av CO sammenlignet to varianter av Optimus Hiker samt Coleman 550, og ingen produserte merkbare mengder CO uten kjele. Høyeste verdi hadde den nye varianten av Optimus Hiker med CO-produksjon på 2-4 ml/min, mens de to andre (gammel Hiker og Coleman) begge ble målt til en CO-produksjon på 2 ml/min. Til sammenligning varierte verdiene for flatbunnet kjele fra 30 ml/min (gammel Hiker) til 120 ml/min (Coleman). Selv om Coleman hadde de desidert høyeste verdiene ved bruk av kjele med varmeribber (opp mot 1400 ml/min på full guffe), hadde alle brennerne betydelig høyere verdier med denne kjeletypen (opp mot 500-750). Uansett om verdiene fra testen til FFI skulle være feil tviler jeg på at de har en så stor målefeil at poenget faller bort, nemlig at valg/bruk av kjele utgjør en større forskjell enn valg av brenner. Dette blir synsing fra min side, men når CO-produksjonen øker med et størrelsesforhold på 102-103 ved bruk av kjele, mener jeg man bør lufte svært godt ved matlaging/snøsmelting, mens for ren oppvarming holder det med vanlig ventillufting. Igjen, kjelevalg og kjelebruk påvirker CO-produksjonen langt mer enn valg av brenner. Her er lenke til FFI sin test: http://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf

Dette gjelder vel kun ved bruk av kjele. Som ren varmekilde har ikke Coleman noe problem med høyt CO-nivå. Verdt å merke seg at kjelevalget avgjør mye mer enn brennervalg når det kommer til CO-produksjon. Fyrer du f.eks med Omnifuel og kjele med varmeveksler vil du få langt høyere kullosproduksjon enn med Coleman og flatbunnet kjele.

Veldig kjedelig! Virker jo i prinsippet som en fin brenner, men når påliteligheten viser seg å være så dårlig kunne jeg aldri trivdes med en slik brenner, selv om jeg fikk orden på eksemplar nummer 2. Effekten på 8R er ikke spesielt høy (~1200W), men det er en knallfin brenner til sitt bruk. Tar liten plass, og er godt beskyttet i metallkassen. Perfekt for (solo)turer hvor behovet for matlaging ikke er så stort. Best av alt er enkelheten i konstruksjonen og påliteligheten. På linje med Svea 123R. Håper du blir fornøyd.

Nå tror jeg i hovedsak det var snakk om mekanisk kvalitet og variasjon i produksjonen, ikke nødvendigvis optisk kvalitet på et bra eksemplar. Disse rimelige Nikon-kikkertene var de som hyppigst ble reklamert på.

Kikkertspesialisten er i alle fall uenig. Den scorer rimelig dårlig i testene deres, og slik jeg forstod det skulle de slutte å ta inn Monarch pga laber kvalitet.

Jeg var innom Kikkertspesialisten i Trondheim, og den ene av kikkerttesterne brukte selv denne for småturer: https://www.kikkertspesialisten.no/handkikkert/fjelltur/1000-2000-kr/opticron-hr-wp-8x26-zcfga Han sa den hadde glimrende optikk i forhold til prisen. Nitrogenfylt (duggfri) og vanntett. Litt større enn den du allerede har, men fortsatt kompakt. Her har du en samletest på kompaktkikkerter.

Et lite innspill: Det er ikke bare sluttproduktet man betaler for. Produktutvikling, miljøhensyn i produksjonen, lønn og arbeidsvilkår for arbeidere, kundeservice osv koster også mye penger. Det er klart en produsent som legger seg helt i gråsonen hva gjelder piratkopiering, og som driter i kunden og alle etiske hensyn, kan produsere god produktkvalitet rimelig. Eventuelt middels/dårlig kvalitet enda billigere. Jeg mener selvsagt ikke det er en perfekt korrelasjon mellom pris og alle disse faktorene (samt produktkvalitet), men at det finnes en korrelasjon tviler jeg ikke på.

Min Litech-panne er også buet i bunnen slik at smøret renner ut til sidene, men har aldri hatt problemer med at maten svir seg, heller ikke pannekakene. Høres ut som du kanskje bruker litt for sterk varme, eventuelt en brenner som konsentrerer all varmen på midten. Med en så tynn panne må man passe mye mer på under matlagingen, og røre hyppig i maten.

Mens spindelen og alt er tatt ut hjelper det også å dyppe en Q-tip i rødsprit (eller bare vann) og skyve den inn der spindelen skulle stått. Tvinn litt på Q-tipen mens du holder et jevnt press i Q-tipens lengderetning for å rense hullkanten som spindelspissen står mot. Kan ofte bli litt sot/avleiringer her. Du trenger heller ikke være veldig forsiktig med stålulla mot spindelspissen, bare puss godt på denne også.

Med all varmen som er i brenneren etter slukking burde den lille slumpen som eventuelt ligger igjen fordampe på null komma niks og gi et mye større trykk ut av dysa enn den lille stearinflammen tilsier. Fordampingen skjer kjemperaskt når brenneren er i gang, så hvorfor skulle fordampingen sakke ned fordi spindelen skrus til? Min Optimus 8R slukker helt når jeg skrur til spindelen. Min Svea 123R hadde også den lille stearinlysflammen, men dette bedret seg veldig da spindelspissen ble pusset.

Det tror jeg ikke er mulig. Hvis spindelspissen tetter 100% for drivstofftilførselen ville det blitt undertrykk i rommet mellom spindelen og dysa med én gang litt av den gjenværende gassen hadde brent opp. Det betyr at enten må luft utenfra sige ned dysehullet samtidig som flammen brenner (tror ikke dette er mulig), eller så tetter ikke spindelen 100 %. Hvis førstnevnte skulle vært tilfelle ville dette også skjedd på de fleste primuser med spindeljustering. Jeg tipper det er sistnevnte som er tilfelle, og ville tatt ut spindelen og pusset spissen med stålull e.l. Da vil den kanskje tette bedre mot hullet for drivstofftilførselen.

At membran er en tilnærmet nødvendighet for fjellsko var en spenstig påstand. Jeg er i alle fall helt uenig. Mangelen på membran er én av hovedgrunnene til at jeg har brukt og likt M77, og ellers byttet til Lundhagsstøvler i fjor. Phaser oppsummerer fint i posten ovenfor. Tenkte jeg kunne komme med en oppdatering: Skoene jeg kjøpte gikk i oppløsning de også, bare fra innsiden. Ble i det vide og brede forsikret om at dette var eksakt den samme skoen som Forsvaret bruker. Det kan umulig være tilfelle. Jeg reklamerte og fikk et nytt par, men akkurat det samme skjedde på nytt. Det første paret ble ødelagt etter 3 dagsturer og én helgetur, og det andre paret ble ødelagt etter én dagstur(!). Det ble nevnt i butikken at skoene er produsert i Portugal, men som Ragnarok nevner er det Protex som er (ene)leverandør av M77 til Forsvaret, og disse benytter seg av en fabrikk i Estland. Dette var jeg ikke klar over da skoene ble kjøpt. Håper denne feilinformeringen bør være god nok grunn til å få pengene tilbake. Vanskelig å tro at butikken ikke er klar over dette.

Fra førstegangstjenesten fikk vi med oss to par M77 militærstøvler hjem. Like før vi dimitterte ble det ene paret ødelagt og byttet på depot, så jeg fikk med meg et flunke nytt par, i tillegg til de andre. Det nye paret ble satt i boden i påvente av at de gamle skulle bli utslitt. Litt på overtid ble de gamle kassert nå i vår, og det nye paret ble tatt i bruk tidlig i sommer. Jeg gledet meg til mange gode år til med disse skoene. Perfekt for lettere turer når bør og terreng ikke er for tunge. Gleden ble kortvarig, for på de 6 årene skoene hadde stått i boden var gummien i sålene morknet. Jeg håpet skoene skulle vare ut sommeren, men etter en håndfull turer var halve hælen borte og sålen sprukket helt igjennom over tåballen på den ene skoen. De lakk igjennom sålen etter tur nr. 3. Jeg er strålende fornøyd med skoen i seg selv, og siden dette var det eneste paret jeg dro med meg nordover ble jeg nødt til å kjøpe nye sko for resten av ferien. Det ble et nytt par M77 fra sivil butikk, rykende ferske fra fabrikk. Prisen på 800 var ikke så gærn heller. Nå satser jeg på at disse holder i mange år til. Så budskapet må bli at om noen vurderer å skaffe seg M77, ikke kjøp fra Forsvarets overskuddslager, da kan man i verste fall ende opp med såler som kun varer en brøkdel av tiden de er ment å vare. Forresten, er det noen som vet hva det koster å få satt nye såler på slike sko hos skomaker? Læret i skoen er jo fortsatt fullt brukbart, men ser for meg at prisen fort kan krype over nyprisen på skoene. Kjipt å måtte kaste skoene på grunn av dette.

Arrester meg hvis jeg tar feil, men espressobønner har ikke spesielt mye koffein i forhold til bønner (av samme type) røstet på andre måter. Ferdigbrygget espresso har mer koffein fordi ekstraktet er mer konsentrert. Kaffe kokt på kjele er min favoritt på tur. Rent vann, nykvernede bønner og riktig mengde kaffe/bryggetid er oppskriften på knallgod kaffe, uansett bryggemåte.

Hvis du har en fjellduk e.l. kan du spenne den opp utendørs som et overseil, og henge klærne opp under denne. Litt bedre enn teltet, men klærne blir på ingen måte tørre. Den høye luftfuktigheten og mangelen på lufting gjør at det går veldig seint å tørke klær i teltet. Jeg orker ikke gjøre den helt store innsatsen for å få klærne tørre på ettermiddagen om det er vått vær. Er det opphold dagen etter tørker klærne på et par timer mens du går, men om det fortsatt regner når du starter blir du våt igjen uansett. Et ekstra/tørt sett undertøy + sokker som brukes i teltet er veldig greit.

Ser for meg ut som rattet ligger bak brenneren, og er like langt som vanlig. Enden av rattet stikker frem under kjelestøttene, på venstresiden av brenneren.

Det stemmer

20kg startvekt for 1 uke er egentlig ikke "ufattelig høyt" mener nå jeg, spesielt når ting som chair kit, drikkesystem, pute og 2 ligeunderlag er med. Skal du noe særlig under 20kg uten å bytte ut telt/sovepose/sekk til dyre/lette varianter er det nettopp slike ting som må legges igjen.

Ufattelig høy? Synes det ser ut som en helt grei pakkvekt Jeg ville lagt igjen: Chairkit Teltlykt Hodepute Drikkesystem Gorillapod Jeg ville byttet: Nalgene med lett flaske Trekopp med brettekopp Bambusboxer med ullboxer Penn med blyant Liggeunderlag med et tynnere (skum)

Nå gikk jo jeg mest på sti, men området virker greit å navigere i. Legg litt merke til tidsbruk per kart-kilometer i starten, så blir det greit å beregne tidsbruk per dag. Et greit utgangspunkt dere kan ta er ca 2km/t på kartet, så er det bare å justere opp eller ned etter terreng/form/sekk osv.

Godt å høre! Notert for en senere anledning. Takk for det. Jeg brukte ikke GPS annet enn sistedagen, så jeg kan ikke si så mye mer om antall km enn hva du kan se av ruta på kartet. Det kan være litt kronglete terreng noen steder, så ikke regn med at kilometerne flyr overalt. Jeg beregna på forhånd ca 8-10km per dag med "ruteforflytning" på kartet, dvs forflytningen jeg gjorde med pakning. Fisking osv kom selvsagt i tillegg. Bortsett fra dag 1-3 var det i grunn veldig rolig med forflytninga, så med 2 uker får du i alle fall masse tid til leirkos/fiske på samme ruta. God tur!

Tullete å melde fra om noe slikt ja. Her er området hvor det ble varslet om elg:

Tror i alle fall du kan få et veldig fint fiske om du drar denne tiden. Ønsker deg god tur, uansett hvor det blir. En tur jeg godt kunne vært foruten. Jeg beholdt heldigvis alle ledd og lemmer i god behold. Skulle gjerne vært flinkere på vannkast. 25m snakeroll med tørrflue blir for drøyt for meg, så da ble vassing et bedre alternativ. Fisken bryr seg heldigvis ikke om hvilket kast man bruker

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett: