jobul6

Tror jeg hadde vært en anelse skeptisk til dette prosjektet. Prøv med én boks først du, så kan du se hvordan det fungerer. Problemet er smeltepunkt. Kjelebøylene og bunnen vil oppnå så høy temperatur at deler rett å slett kan smelte. Resten vil du risikere at slår seg, og du da får en boks som er skakk og skjeiv, og ikke passer sammen. Kjelebøylene må ihvertfall være stål, så kan du eventuellt prøve å varmeisolere brenneren fra bunnen av kassen. Det er forøvrig et interesant prosjekt, og jeg venter i spenning på resultatet.

Jeg er kanskje litt innhabil siden jeg jobber som energimontør i e-verket. Riktignokk har vi ikke noe med sentralnett og "monstermaster" å gjøre, men allikevel. Grunnen til at linjene ikke blir byggd langs vei er flere: Kortest og beines linje fra A til B gir mindrte tap og billigere linjer. De blir selvsagt kortere og man slipper mange vinkler. Vinkler er dyre og blir ofte kraftigere og mer skjemmende konstruksjoner. I tillegg er det jo mange flere som vil se disse fæle linjene fra en vei, enn ute i heia. Turistene må jo ikke få se slikt fra sjøen, men fra veien er det helt greit?? Vi som til daglig bygger og drifter linjenettet, skulle selvsagt ønske at alt lå nærme vei. Det blir en inneffektiv dag om man bruker tre-fire timer bare på å gå til og fra arbedsplassen. Særlig når det er vinter og snøbrekk, en meter snø og uendelige som klager over at de ikke har strøm. Når det er sagt, så bor jeg på gård, og ca 100m fra tunet går to paralelle 300 kV linjer. Disse berører store deler av de skogområdene jeg ferdes i og jeg syns på ingen måte at de er pene, eller passer inn. Men i stedet for å ergre meg over at de fins, velger jeg heller å akseptere at de har en viktig funksjon. Med tanke på sabbotasje, er linjene ikke det som bekymrer meg. Hvis noen vil lage spetakkel, er det mye mer effektivt å klippe hull i gjerdet rundt en transformatorstasjon, og sprenge til himmels det som er av trafoer og effektbrytere der inne. Dette er kompontenter som man ikke bare handler på Ica, for å si det sånn, mens en linje er relativt enkel, å mekke provisorisk sammen. Å legge fancy kabler som tåler alt i hele verden, er selvsagt mulig, men jeg syns heller at pengene burde prioriteres anderledes (sykehys, skoler ol). Fordelen med linjer er at de er billige og driftsikkre. Bakdelen er at de er stygge så lenge de står, men å fjerne disse i fremtiden er ingen problem og naturen er tilnærmet like uberørt som før de ble byggd.

Slutt å klage over linjene. Se heller på de som de imponerende konstruksjoner de faktisk er. Linjenett er like viktig som veier i dette landet! Skulle alt vært lagt i kabel, ville man måtte sprenge grøfter igjennom heia i stedet, og med et tilsvarende ryddebelte. Dette vil etter mitt syn være mye verre for naturen, siden tilbakeføring er umulig. Å rive linjer er ingen problem hvis de blir overflødige i fremtiden. Om man i sin ferd må krysse ei linje, ser jeg ingen problemer med dette, såfremt man ikke må vasse i et pinnespill etter skogrydding. Selve linja gjør meg ingen ting, og kan være et greit punkt å navigere etter. Jeg blir mye mer provosert av de kjøttkvernende vindmøllene som settes opp midt i de største fuletrekkene langs kysten. Disse dreier seg også kun om politikk, siden de leverer særdeles små mengder strøm, sammenlignet med den vannkraften vi er så heldige å ha.

Etter mitt syn vil de beste tiltakene i første rekke være å oppgradere allerede eksisterende anlegg. Dette gjelger både turbiner og generatorer i kraftverk som nærmest har stått urørt siden -30 tallet. Oppgradering av eksisterende linjenett, ved å bytte til tykkere tråd vil redusere tapet i overføringen betraktelig. Dette er jo enkelte steder idag selve prakteksempelet på å fyre for kråkene, ved at tynn tråd belastes så hardt at det blir varmgang. Dette vil i tillegg bedre driftssikkerheten vet at ny, tykkere tråd tåler mer mekaniske påkjenninger enn gammel Cu, og rusten Fe og FeAl. Er foresten enig i at linjenettet også bør ses på som ingeniørmessige mesterverk, og ikke minst det slit med å anlegge lingenett før helikopterets tid. Dette er at arbeide det virkelig står respekt av!!

Et annet tips er å bruke linolje (helst rå?). Enten som du sauser på når den er god og varm, eller mens den er kald, og du fyrer heftig etterpå. Det ryker og lukter veldig til oljen har brent seg fast, men mener det blir bra til slutt.

Takk takk For se om jeg ikke eksperimenterer litt med sveiseapperat og jernrør. De hullene i dingsen til Fuhrmeister 8, hvor store kan de være? Ca 5 mm?? Fuhrmeister 10, er ikke beregnet for tur, men mer som en ovn til å varme opp f.eks hytter med. Har mulighet til å sette gryte på toppen. Brenneren er en stillebrenner, slik som på gamle "kjøkkenprimuser", med tank lik no 7. Varmer ikke all verdens, lurer derfor på om det mangler noe ala den til no 8. Brukes idag til varme i smia, når jeg ikke fyrer i essa. Skal se om jeg får fotografert saken...

Hei hei. Har her på forumet i forbindelse med Fuhrmeister 8 (og Coleman?) lest om en såkalt varmetopp til bruk som ovn i stedet for kokeapparat. Hvordan fungerer dette? Noen bilder/tegninger som illustrerer konstruksjonen bak? Og er dette noe man i sitt eget verksted kan klare å lage selv, til bruk for andre primuser (111 eller Fuhrmeister 10)?? Takker for svar

Jeg bruker i forbindelse med jobb scooter av og til, og nytteverdien av disse maskinene er ikke til å ta feil av. Det at folk syns det er artig med slike maskiner i heia, har jeg også full forståelse for. Dette gjør meg heller ikke noe særlig så lenge de driver med sitt og jeg med mitt. Det som imidlertid provoserer meg, er slike "tøffe scootergjenger", som i tillegg til å kjøre, også nærmest mobber oss turgåere. Dette har jeg opplevd ved at en rekke maskiner, i stor fart kjører frem og tilbake, i ring og forbi meg, (på truger) over lengre tid. Dette når heia alikevel er så diger at de har akkurat samme forhold for sin morrokjøring noen hundre meter lenger borte. Slikt er så unødvendig som det kan få blitt, og resultatet blir at jeg trekker inn i skogsområder i lavere terreng, for å unngå disse pøblene. Hadde de oppført seg som flertallet, og holdt litt avstand, hadde alle vært glade. Spor i snøen skjenerer meg ikke, disse forsvinner jo av seg selv. Heldigvis er det særedeles få slike rabbagaster, men de fins, og ødelegger rytet til hele scooteraktiviteten for min del.

Mitt litt pinlige forhold til ski, handler stort sett om ufyselig bakglatte, kompliserte, og alt for smale langrennski, slik at man vasser til mitt på leggen i snø. Resultatet er at jeg ikke har brukt ski på flere år. Men, snø og vinter er ingen hindring for en som har truger!! Fine trugene er mye greiere i det særdeles kupperte terrenget jeg beveger meg i. Så foreløpig kan de som vil på fjellet, ha skiene sine for meg.

Du må jo også selvfølgelig ha riktig bor. Etter boka skal vel boret være 0,1 mm større enn naglen, men en tiendel fra eller til er ingen krise.

Hvor kaldt det faktisk er, kommer også ann på mye mer enn selve temperaturen. -10 grader i sjøkanten, føles mye kaldere enn -20 i innlandet. Dette henger mye sammen med luftfuktigheten, da sjøisen ikke legger seg i værdharde strøk. Og selvfølgelig har vinden sitt å si. Hvorvidt avisene bør henge seg opp i det, mener jeg også har med varigheten å gjøre. -20 en dag eller to er ingenting, men i en måned eller to, gjerne med vind, er beinkaldt etter mitt syn. Vi som jobber ute hver dag vet jo å kle oss, men det går utover vannrør som fryser, biler som ikke starter osv..

Hvorfor: Fordi jeg liker å ikke altid ha det nyeste og mest fancy. Er litt spesiell sånn. Bruker for eksempel tresko på de fleste turer sommerstid, og trives med det. Tenker en slik sekk har et litt mer nostalgisk preg...

Er ikke selv så veldig begeistret for disse sameknivene. De er sikkert utmerkede til sine ting, men for mitt bruk vil jeg mye heller bære på øksa, i tillegg til den vanlige tollekniven. Har litt intrykk at greia med samekniven, og forsåvidt også andre svære sabler, er at det er mer TØFFT enn praktisk. Eneste fordelen med disse er at de er greie å skjære brød med, og til hogging av "jungel". For meg har øksa langt flere bruksområder, så jeg velger den i de aller fleste sammenhenger. Å drasse på begge blir litt "smør på flesk".

Hei. Har tenk å handle en slik gammel Bergans ryggsekk fra forsvarsbrukt. Ser at disse er både i nylon og seilduk, og spørsmålet blir da, hva jeg bør velge. Sekken skal brukes mest til dagsturer i all slags terreng, hele året. Har en idé om at seilduk er mest solid, men også tyngst?? Takk

Har hørt om all verden man skal kunne utsette ei slik øks for, uten at skaftet brekker. Men skaftet kan faktisk brekke alikevel. Brakk selv hodet av den minste øksa, og det var ikke engang vinter. For all del ei grei øks til sitt bruk, men litt forsiktighet kan være nyttig, også med disse. Selv bruker jeg nåfortida ei "vanlig" øks fra Hultafors, på 600g, med treskaft. Liker best treskaft av nostalgiske grunner, og er ellers veldig fornøyd med størrelsen, og fassongen på denne. Men for meg er øksa mest som en kniv - alle har sine personlige favoritter og behov.