Odin

Råtten snø er det skjelden man finner på sensommeren. "Helårs snøen" som ligger hele året, blir som nevnt oppvarmet av solen slik at den er litt løs i det øvre skjiktet. Dette gjør at den synker synker litt, og blir mer kompakt. Får ofte et enda hardere lag etter en dag med sol oppvarming, da det er tempraturforskjell. Snølaget under er kompakt og hardpakket, og holder en lavere tempratur. Tenker ikke på snøflekker som kan forsvinne noen år, men snøflekker som ligger hele året.

Hei Kai. Hva slags type salonggevær har du kjøpt? 70 Meter bruker å være et fint hold å skyte inn børsa på. Hvis løpet er gjenget opp for lyddemper, er det ofte en fordel å bruke demper. Får en økning i "løpslengden" da, og en liten hastighetsøkning på kule, ca 15-30 m/s. Ofte opplever man økt presisjon også, men kan være variabelt fra våpen til våpen. Vind er et problem på lengre hold med kal.22. Men ofte kan en liten siktejustering i forhold til målet være nok for å treffe, dvs sikt litt mot vinden på målet. Billig ammo, gir mulihet for mye trening da. Fint å prøve litt varierende hold. Som tildligere nevnt er hullspiss dårlig ammo på rype, mener det var krav om hullspiss på rypejakt før. Tror dette har falt bort nå, godt er det. Helmantel fungere fint. Mye ammo å velge mellom, du må nesten prøve deg litt frem. Presisjonen er forskjellig etter børse og ammotyper. Jeg bruker mest Federal Hollow Point, og noen ganger Stinger fra CCI. Stinger er ikke noe særlig på mindre vilt, tror Stinger ligger høyest i anslagsenergi også. Ofte blir bare salonggeværet hengende på ryggen når jeg er på rypejakt, hagla er mest brukt. Er ikke mange rypene jeg har skutt med 22. Men ofte under vinteren med milde perioder, kan den være aktuell. Rypa er hvit og sitter ofte på snøflekker, da er salonggeværet fint. Følgende er referert fra Direktoratet for Naturforvaltning http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=3172 Salongrifle (salonggevær) i kaliber 22 LR kan berre brukast til jakt på viltartar som er så store som eller mindre enn ein hare, men ikkje til hare. Salongrifle i kaliber 22 LR er derfor ikkje lovleg til felling av bl.a. storfugl, gjess, skarv og større viltartar. Lykke til

Ligger en fin film fra Turtagrø og Store Skagastølstind på NRK nett-tv. Den er laget av NRK Hedmark og Oppland. Gå inn på http://nrk.no/ Søk etter klatring i søkemenyen på nett-tv.

Dette forumet skal tjene som møteplass for fjell- og friluftsinteresserte. Det skal være takhøyde for en god diskusjon, men vi henstiller på det sterkeste om å avstå fra sjikane og usakelige personkarakteristikker. Våre moderatorer vil slette upassende innlegg dersom de dukker opp, men dette må ikke oppfattes som sensur. Meninger og holdninger er det fritt frem for, men rene personangrep vil ikke bli tolerert. Vi bak fjellforum.net sletter alle innlegg som bryter med norsk lov eller våre retningslinjer. Sjikane, rasistiske innlegg og lignende hører ikke hjemme her. Vi fraskriver oss samtidig alt ansvar for innlegg vi ikke kjenner til. Forfatter av innlegget er hovedansvarlig for publiseringen av dette. Ip-adresser logges. Har fjernet tre innlegg fra denne debatten, da forfatterne av innleggene har beveget seg bort fra opprinnelig tema. Håper diskusjonen kan gå videre på en god måte. Odin

Hei. Mai kan være en fin tid å dra på langtur på, men forholdene kan være meget varierende. Jeg hadde en uke i Jotunheimen på ski og tilhørende teltovernattinger i Mai i fjor. Jeg hadde ikke med truger, gikk bare på ski. Det var rimelig store snømengder i innlandet i fjor, opplevde litt mildt føre under tregrensen. Ellers var føret bra over tregrensen. Jeg kjenner ikke til hvordan snøforholdene bruker å være i området du har tenkt deg på vårparten. Uannsett lønner det seg at du sjekker opp dybde og føreforhold med noen i området litt før turen. 7 dager i telt er en fin opplevelse hvis du har overnattet litt i telt før. Tenk iallefall litt gjennom detaljer med utstyr du skal ha med. Er ofte på slike turer man finner ut hviken mat man liker, hva som irriterer osv. Det er ikke bortkastet tid å dra på en slik tur, ta god tid og nyt naturen. Gjør flid med telt og mat, så blir alt topp. Hvis du ikke har vært på turer med slik varighet, kan du ta deg noen kortere overnattingsturer nå fremover. Da finner du "fasiten" for Mai turen. God tur(er)

Har en Icom-F3GS jaktradio (VHF). Den har ferdige programerte kanaler med tekst fra levrandør. Har to kanaler som heter NØD 1 og NØD 2. Er det noen som vet hvilken frekvenser disse kanalene er programert på?

Er vel ingen stor nyhet, men er gode isforhold i Drivdalen og Romsdalen. Sunndalen har også gode klatreforhold.

Værgudene var mot meg denne helga. to dager hadde E6 vært delvis stengt over Dovrefjell. Så "mørkt" ut for at det ble noe tur på meg, dama skulle komme til Trondheim med fly. Dessverre ble flyet kansellert. Måtte ta en "byovernatting" i Trondheim på Fredags kveld. På Lørdags formiddag, kjørte jeg alene opp på Dovrefjell. Selv om været ikke hadde vært det beste de siste dagene, var værgudene snille mot meg på Lørdag. Det var lavt skydekke, men god sikt og tilnærmet vindstille. Parkerte litt vest for Fokstugu, og gikk sørover mot Høgstgråhøin. Snøforholdene var varierende, i skoggrensa var snøen løs og over knehøyde. Da var det frem med trugene, etter at skoggrensa var passert var det lite snø. Tilnærmet bart, mye avblåst terreng. Enkelte parti med hardpakket snø, og isete. Brukte pulk og sekk på turen, pulken var med mest som "ballast". Glemte å ta med skistavene, oppdaget fort det i den første stigningen. Selv om bilen fortsatt var nær, lot jeg det være. Terrenget flatet fort ut innover mot Høgstgråhøin, da spilte ikke skistavene noen rolle. Jeg var litt sent ute på dagen, så gikk ikke så veldig langt før jeg slo leir. Teltplassen ble liggende midt mellom E6 og Høgstgråhøin. Selv jeg ikke kom så langt avsted, var jeg fornøyd over å ikke høre lyden av trafikken. Fant en fin bjørkeklynge, hvor jeg satte opp teltet. Vindstille og tynt skydekke på kvelden, skimtet så vidt stjernene. Temperaturen lå på ca -15. Sov mye bedre i soveposen enn jeg gjorde på hotellet natta før:-) Helga ble ikke akkurat som planlagt, men fikk likevel en fin liten tur. Vi gjør nytt forsøk senere en helg, når "Narve" har dratt sin vei.

Hei. Finnes mange gode sekker til bruk for tunge bører. Likevel er det to som utmerker seg. Norrøna har Recon Pack, tror den er 125 liter. En god sekk med pakkramme, forsvaret bruker denne sekken. De erfaringene jeg har med den kommer derfra. Husker ikke alle detaljene med sekken, men er en topp sekk til tunge bører. Prismessig er den litt dyr. Power Frame fra Bergans er også en kjempebra sekk, den er 130 liter. Jeg har den som "turvenn" nå. Den har også pakkramme, to store sidelommer som kan tas av, og har reimer slik at du kan bruke lommene til liten sekk. Fint hvis du ligger på en fast leir langt inne på fjellet og ikke vil bruke storsekken til en dagstur. Hele sekken kan tas av pakkrammen, slik at du kan feste forskjellig annet til pakkrammen. Som f.eks en kasse, båtmotor osv. Gode justeringsmuligheter på skulder reimene, og ryggpartiet. Den har bredt og kraftig magebelte med pulkfeste. Er to ringer på hver side av magebeltet, som pulkdraget kan festes i. Prøvde det første gang i helga, og det fungerte ypperlig. Sekken har åpning på topp og på bunn. Noe som er fint når man skal ha raskt tilgang til f.eks regnklær. Power Frame er en sekk jeg anbefaler for de tyngste lassene, har hatt 60 kg i sekken. Det er da bæresystemet viser sine kvaliteter, verre med knærne da. hehe Det er ingen dagstur sekk, men perfekt for overnattingsturer og transport av utstyr. Vintertid og med ski er den helt ok, viktig å stramme opp alle reimer slik at sekken kommer godt inn til kroppen. Riktig vektfordelig er også fordelsmessig. Likevel vil jeg nevne at tunge bører og skigåing ofte er problematisk, særlig i utforkjøringer. Pulk er ofte det beste når det er ekstra tung last. Slitestyrken på Power Frame er god, den er laget av et tykt stoff som tåler harde påkjenninger. Har hatt sekken min noen år, og brukt den mye. Vises ikke mye slitasje på den. Du kan kikke litt på sidene til de to produsentene, der finner du mere detaljer. Lykke til med valg av sekk

Det så ut som en flott tur. Må takke litt for inlegget, skal i nesten samme område neste helg. Det var nyttig å lese din turrapport. Var på Oppdal for en uke siden, og forstod at trugene kan være å greie å ha med kommende helg. Får følge med værvarslet. Hadde planer om å bruke pulk,ettersom jeg skal ha med endel tyngde. Men så ut som det var endel avblåste områder på bildene dine. Hvor parkerte du, på Grønnbakken? Moro med moskusobservasjonene, håper de ikke beiter rundt teltet mitt når jeg våkner.

Har en Bergans power frame 130L, denne er det feste for pulkdrag på. Er det noen som har prøvd denne "tilkoblingen" til pulkdraget? Erfaringer......? Pulken min er gammel, veldig gammel. Millitær type i tre,men synes den er god. Det jeg ikke liker, er magebeltet som er beregnet for pulken.

Området blir ofte benevnt som Dalsiden Øst / Vest i jaktssammenheng. Merrabotnen er også et navn. Men det er riktig at fjellområdet ikke har noe samlende navn over området.

Finnes mange supre soveposer, men hjelper lite hvis man er ikke er isolert mot varmetap. Det er viktig å isolere hodet selv om man ligger i soveposen, bruk lue! Halsen er også viktig, et sjerf isolerer mot varmetap derfra. Liggeunderlag er også viktig, i det nevnte tilfellet var det godt isolert mot leding til bakken. Spis et varmt måltid før sengetid,det gir økt varmeproduksjon. Men husk bestandig lua, selv om man fryser på hender eller føtter er det ikke nødvendigvis der varmetapet skjer. Til alle kvinner som leser neste avsnitt, ikke bli fornærmet.... Det er et kjent faktum at kvinner vanligvis har underhudsfett enn menn. Fett er isolerende, så i de fleste tilfeller tåler kvinner mere kulde enn menn. I enkelte større ulykker der hypotermi har vært dødsårsak, har det hendt at kvinner har vært eneste overlevende. Dette har nok en sammenheng med fettreserver. Når det gjelder testing av soveposer vet jeg ikke hvordan slike tester blir utført, om skalen blir satt opp etter testpersonens ubehag eller om faktisk kroppstempratur blir målt på testpersonene. Men husk enkle ting som lue, skjerf, god isolasjon fra bakken og andre omgivelser som vind osv. Taper også endel varme i innånding, går mye energi til å varme opp kald luft. Et sjerf foran munnen kan være en løsning der. Men husk for all del lua på....

Ja, var godt tilrettelagt.

Fornuftige anbefalinger ang soveposer og underlag. Har lyst til å nevne en annen viktig ting ang vinterstid. Vann... Ta med skikkelig primus/brenner. Lagringsplass for vann i form av termos og evt flasker og camelback. Hvis dere har planer om gå i områder med mye snø, er vanntilgangen vanskelig og nærmest umulig noen ganger. Da blir det mye snøsmelting, til mat og drikke. Varm bestandig opp vann på morgenen, slik at termosen er full av varmt vann som dere har til matlaging utover dagen. Hvis været er skikkelig dårlig finnes det lite rom for sitte å koke vann uten å sette opp telt. Pass også på vann som er lagret på objekter som kan fryse, kjipt å få slik over til flytende form igjen. Ha slike ting inne i teltet, i eller nær soveposen. Slike ting er verdt en tanke, men spørs hvor og når på året man er på tur.

19.30 Ut i naturen: Magasin (ttv) Strandåtinden på Kjerringøy i Nordland er berykta for sin lange, skarpe egg og fantastiske utsikt. For 100 år sidan erobra dei første europeiske klatrepionerane fjellet, og i kveldens program tek ei tøff, ung jente utfordringa og går den same ruta. Vi møter også juniorverdsmeisteren i klatring, 17-åringen Magnus Midtbø frå Bergen, som viser programleiar Monika Blikås korleis det skal klatrast. Blir også sendt mandag kl. 10.05.

Hei. Finnes utallige tester av alle disse teltene. Jeg kan bare gi deg litt erfaringer om Svalbard 3. Det er er forholdsvis dyrt telt, men gir mye for pengene. Teltet er veldig vindstabilt, har hatt det på flere turer med kraftig vind. Noen ganger har jeg lurt på om det i det hale tatt står om morgenen, og det gjør det. Duken er veldig sterk, og jeg anbefaler faktisk den gul/røde telt duken. Selv om den ser som en sopp ute i terrenget. Denne fargen slipper inn mer sollys og varme enn en grønn duk, det er ting man drar nytte av på en vinterovernatting. Fargen er også grei, hvis man skulle komme ut for en nødsituasjon en gang. Vekten er rundt 4 kg, men skal man ligge stabilt i dårlig vær må man forvente litt. Stengene er litt forbedret fra tidligere utgaver, de holder. Og det er selvsagt med reperasjonsutstyr, hvis uhellet skulle være ute. Glidelåsene fungerer godt i sterk kulde. Snøplugger må kjøpes seperat, bør ha 10-12 stk og kanskje supplemere med ski/staver/økser. Sommerplugger er med, det er det nok av. Setter du opp teltet med alle plugger og barduner, og legger stein på stormmattene skal det utrolig mye vind til før det får noen effekt. Har sett andre telt stå "flate" ved siden av mitt i lett vind. Det er innertelt som kan tas av, men på lengre turer henger det fast under hele tiden med meg. Plukker det av når teltet skal tørkes. I innerteltet er det hylle i taket som du legger lommelyka,snusen og gps`en på. Har 3 ventilasjonsåpninger, to som kan åpnes i innerteltet og en i ytterteltet ved utgangen. Lønner seg å ha en bra pose, og heller lufte litt mer gjennom natta. kondens er dessverre et problem i de fleste telt. Teltet er ikke stort nok for tre personer, dette gjelder spesielt på vinterstid med mye oppakning og kanskje noen hunder. Det går forøvrig greit å ligge 3 personer i innerteltet, men blir trangt i yttertelt med mye utstyr. Teltet er lavt, men et resultat av ønske om vindstabilitet. Er et fabelaktig vintertelt, og for turer med surt vær.

Er vel ingen aldersgrense på klatring, eneste kravet er at barnet passer inn i selen. Blir helst kroppsele når det er små små barn. Er med i en klatreklubb, der vi har organisert barneklatring. På barnas premisser selvfølgelig. De minste barna som har deltatt er rundt 4 års alderen, har bare gode erfaringer med det. Men er viktig å forklare barna at det er de som bestemmer når de vil ned, nedfiringen er også litt viktig å forklare. Mange henger rett ned med beina, men med litt forklaring i lav høyde kommer det seg. Eldre barn er litt verre faktisk, de er i den alderen der de lurer på om tauet holder. Slik er uvesentlig for mindre barn, de vil bare klatre:-) Eldre barn er lettere å forklare nedfiringen,men mange vil holde i tauet når de skal ned. Skulle ønske jeg begynte med klatring som barn.......

Det er ikke jakt som er patetisk, dessverre er det noen jegere som mangler etiske holdninger. Disse jegerne kan nok betegnes som patetiske. Jakt har vært levemåte for urfolk, og frem i dette århundre et levebrød rett å slett for å overleve. Men de finnes få eller ingen jegere i dag, som kan forsvare jakten som levebrød. Jakt er lovfestet i Norges lover etter enkelte artsbestemmelser og ved fastsatt jaktid. Noe av problematiken i dagens samfunn er jegerne ikke har tilpasset seg nyere tider. Ettersom vi ikke er urmennesker mer, kan vi ikke forsvare jakten med at vi trenger mat. Riktig avskytning og viltforvaltning er et riktig tilltak. Men setter likevel spørsmålstegn ved høsting av så store mengder. Det er en faktisk problemstilling at jegere i hjort og elglag sitter med så mye kjøtt i fryseren at mye ikke blir spist. Er en ting å tenke på når mennesker/barn dør rundt om i verden pga sult. Urmennesker hadde fnyst av oss, hadde de vist hvor store resurrser som gikk til spille grunnet ressurser som blir ubrukt. Et annet problem innen jegerne er "desperadoene", som er som "ville ulver" etter å nedlegge vilt. Synes det er synd med slike mennesker som sitter å skjelver i hytta si på post, når det står vilt i nærheten. Ofte blir dyret truffet, men av dårlige skudd fordi iveren etter å felle er større en evnen til holde tilbake. Både jegere og dyrevernere er raske om å hyle ut, og temaet er sårt for begge grupper. Derfor er slike debatter om jakt ofte usakelige. Jegerne må nok tenke seg litt mer om i viltbehandlig, særlig av felt vilt. Det står respekt av alt liv, og man skal være varsom i behandligen av det man får av naturen. Det er vanskelig nok å forsvare jakten, og det gjør det ikke bedre at enkelte opptrår uetisk. Forstår noen av argumentene til dyrevernere, særlig av mennesker som fremstår krenkende ovenfor felt vilt og med dårlig jaktutførelse. Men individer dør hver dag, både mennesker og dyr. Man ser verre bilder på tv av døde mannesker. Men det er nok et faktum at ingen av disse gruppene kommer til å forstå hverandre. Derfor får vi andre være varsom, og høste fra naturen med respekt. Noen ganger er jeg også jeger......

Det er mulig å foreta den turen, fra f.eks Krossbu eller Sognefjellshytta. Hvis du tar en kikk på: www.norgeibilder.no ser du litt hvordan terrenget i området ser ut. Skriv inn: Nord 6826369 Øst 453497 Da får du et kryssreferansetreff ca på toppen av Kniven, derfra kan du flytte litt på bilde for å planlegge ruten videre. Men husk at terrenget ikke er helt likt i virkeligheten:-) Jeg har ikke gått den aktuelle ruten "inne på fjellet" , men har gått via Leirbreen og Storbreen. Vær forsiktig iallefall, hvis det blir problemer. Lykke til......

Jeg her en Toyota Hi-Lux, 94 modell. Gammel bil som jeg slipper å være redd for, men er som en Leopard tanks når det gjelder å ta seg frem. Har aldri stoppa med den bilen, men er ikke av den typen som kjører helt opp på fjellet heller da. Men har kjørt lurvete skogsveier med stigninger så bratt at oljelampa har begynt å lyse. Har kjørt etter skogsveier med snø helt opp på panstret, løs snø vel å merke. Har glassfibertopp bak, så der sitter bikkja og ryggsekken. Har prøvd mange typer 4x4 biler, men Toyota har en evne til å utmerke seg. Kanskje verd å merke seg at Hummer, var sjanseløs mot Toyota Hi-Lux i forskjellige tester. Dettte er en bil du kan få tak i, uten å krype på kne inn i banken.

Morsomt innlegg I teorien vil både a og b fungere, med en forutsetning er at det er lave spenninger. Hadde funket på statisk elektrisitet av samme størrelsesorden som noen ganger oppstår når man tar i bildøra. Dessverre er effekten fra et lynnedslag enorm, og tar ikke hensyn til omgivelsene. Det er kraftige trykkbølger og den elektriske spenningen slår gjennom det meste. For å ta et lite eksempel. På en 132KV (132000Volt ) kraftlinje henger det syv isolatorer for å hindre at spenningen går mot jord. Spenningen og strømmen som oppstår i et lynnedslag overstiger størrelsene som er på en høyspenningslinje. Det er ganske nyttesløst å isolere seg mot lyn, lynavleder derimot er hensiktsmessig. Men å stå ved siden av en lynavleder når lynet treffer er ikke å anbefale. Dette er temaet begynner å trekke god utenfor forumets hensikt nå. Men kan fortelle en historie om noen av skadene av lynndeslag jeg har besiktiget. Lynet slo ned i flaggstanga, koakskabel til parabol lå nedgravd ca en meter til side for flaggstang. Lynet hoppet deretter over på kabel og følger denne 10-12 meter inn i kjellerstue. Går gjennom tv og over på strømnettet på huset, føler kursen tv`en er plugget i og opp i sikringskap. Brer seg ut på flere kurser i sikringskapet, men føler først og frems jordingen som kommer inn i skapet, E-verketsjording og husets jording. Lynet tapte seg i kraft etterhvert på denne "vandringen" så skadene avtok etterhvert på lynets "sti". Resultat av dette er: En dyp grøft over plenen der koaksen har ligget. En sprengt tv, som etterhvert tar fyr og gardiner rundt begynner etterhvert å brenne. Det står glass splinter i vegger og tak fra tvskjermen. Alle stikkontakter og brytere i rommet er knust,og fant også splinter av disse som satt fast i veggene. Mange kabler er synlig skadde, men alle kablene i huset må byttes grunnet evt skjulte skader. Hele sikringskapet må fjernes og bygges opp på nytt. Sikringene ute hos Everket er defekte. Sot/brannskader. Det var folk hjemme, men satt heldigvis ikke i samme rom som tv`en når det smalt. Dem fikk slukket brannen som oppstod, hadde det ikke vært folk hjemme hadde huset brent ned. Tenk på det neste gang du sitter foran tv`en og det lyner ute. hehe Neida, nevnte tilfelle var ytterst skjeldent. Fant forresten en fin side som sier litt om hvordan lyn oppfører seg. http://home.c2i.net/kaaby/hvaerlyn.htm Jeg må trekke tilbake noen av påstandene jeg la frem i tidligere innlegg etter å ha lest dette.

Hei. Prøv denne linken: http://www.norgeibilder.no/ Her er ganske detaljerte kart/satelittbilder over hele Norge. Dessverre er det ikke så mye stedsnavn. Prøv å skriv inn i kolonnen nede til høyre i programmet. Nord 6817938 og Øst 48988 Trykk deretter søk, da finner du Gjende. Båten går derfra. Besseggen har du på Nordsiden av Gjendevannet. Finnes også mange andre kartprogram, Norgesglasset var vel nevnt i tidligere innlegg. Lykke til....

Oppblåsbare liggeunderlag er fine på sommeren, da de er behagelige å ligge på. Når det gjelder bruk på vinterstid har oppblåsbare underlag en evne til å skape kondens mellom teltbunnen og underlaget. Dette gjelder når når teltet står på snø. Mulig det er luften i underlaget som skaper en kondenseringseffekt. Noen typer oppblåsbare underlag trekker også til seg vann. Til campingturer er oppblåstbart helt ok.... Men på fjellet en kald vinternatt funker de fleste dårlig. Jeg anbefaler vanlig liggeunderlag, gjerne av den tykkeste typen hvis man skal på mye vinterovernattinger.

Mange synspunkter rundt lynneslag her. Det tryggeste er å holde seg unna utsatte områder når det er elektriske utladninger i atmosfæren. Men det er lett å bli overasket, særlig når man er på lengre fjell/ klatreturer. En god regel er bestandig å holde øye med været og skyene, noe de fleste gjør. Lyn kommer ikke fra klar himmel:-) Er returen såpass lang at man ikke rekker å komme ned før tordenværet setter inn, må man finne et egnet sted å finne dekning. Som nevnt i tidligere innlegg er fjell dårlig "jord", derfor vil lynet ofte søke nedover fjellsider/rygger. Det har lite innvirkning hvordan du isolerer deg mot bakken, det gjelder lyn som allerede har nådd bakken og er på vei for å finne beste mulig jordpotensiale. Lynet går da den letteste veien, og alt som er i veien blir truffet. Om du har "10" par gummistøvler på spiller ingen rolle. Mot direkte nedslag har isolasjon fra jordpotesiale litt å si. Men plasseringen din i terrenget er det som avgjør om du er utsatt eller ikke. Som det står i forskjellig litteratur kan du foreksempel sette deg på sekken eller taukveilen, og huke deg sammen. Hvis du ligger i telt i på et utsatt område, bør du innta samme stilling og unngå å berøre teltveggene. Ned fjellsider kan lynet gå som et geværskudd, allså rett ned fjellveggen mot jordingspotensiale, da er det ikke noe særlig å sitte ute på hyller som kommer i veien for den linjen. Men lynet kan oppføre seg som vann også, og kan finne på plutselig følge fjellformasjonen for å finne beste jordingspotensiale. Derfor er det heller ikke anbefalt å sitte inntil fjelveggen på en fin hylle. Det finnes ikke noen 100% råd når det gjelder lyn, men unngå å stå på topper, rygger, ligg ikke i senkninger som ikke dekker kroppen fra bakkenivå, fjellhyller vurderes og finn et naturlig dekningsområde på midten, sitt ikke ved siden av enkeltstående tre, eller høye trær i en skog. Det samme gjelder steiner på fjellet. Lyn slår ikke ned, det søker seg opp fra jord og opp mot ladede skyer. De som har følt hår som reiser seg, og klatreutstyr som skrangler har vært utsatt for første trinnet av en mulig statisk utladning. "lynnedslag" måles ikke i amper, kraften som får et en lyn til å slå opp/ned er den høye spenningen. (Volt) Det finnes ikke noen fast regel hvor høy spenningen er i et lynnedslag, det som er avgjørende for om det blir et nedslag er muligheten for å finne god jording. Men det er også riktig at et lynnedslag har Amper (strøm) Det er strømmen som dreper............ Elektrikern