Jeg hadde egentlig slått fra meg å kjøpe elsykkel, fordi det er så pass dyrt, og jeg tenkte at jeg kom ikke til å tørre å bruke sykkelen sånn som jeg hadde sett for meg, med å sykle inn skogsveier for å padle packraft og gå tur videre innover.
Men nylig kjøpte ei venninne elsykkel, og hun var så storbegeistret at det sådde et veldig spirevillig frø. Plutselig klikket jeg meg inn på syklene som kom opp på Finn i området, og BÆNG så lå det plutselig en bare ett år gammel sykkel med ok batteri opp i nabobyen. Siden dette attpåtil skjedde på en søndag jeg faktisk hadde tid til å kjøre dit, så var det jo bare én ting å gjøre, og vips så er jeg blitt elsyklist. I dag har jeg kjøpt meg lås og sykkelhjelm, så det spørs om ikke det blir sykkeltur fremfor st. hans-bål i dag.
For hun hadde jo rett, med elsykkel er jo sykling direkte artig, plutselig. Og med riktig futt og gir så får man jo bra med trim i tillegg.
Oppdatering - i dag syklet jeg til butikken istedenfor å kjøre. Laber bris motvind på retur, hadde det vært med forrige sykkel hadde jeg nok sverget at jeg aldri skulle sykle mer. Nå var det bare gøy, men samtidig kjenner man jo at man bruker kroppen også, det er ikke helt moped. Bieffekt - inntil jeg får kjøpt meg noe sykkelvesker, så får jeg ikke handlet så mye mer enn jeg egentlig skulle ha, heller.