Torgeir

"Primærfaktor 10m" er jo et ganske skarpt kriterium. Enten er den over/lik, ellers så skal toppen ut av lista. Men som du sier, så kan jo folk gå etter de listene de vil. Du kan lage din personlige liste, og ingen har rett til å kritisere dine valg i så måte. Men skal vi få til ei liste som er uomtvistelig, så må kriteriene være strenge.

Ikke ta det så tungt, Espen! Forstår at du er utålmodig; det har jeg vært i mange år allerede Men det tar litt tid om dette skal gjøres på en noenlunde sikker måte. For all del, ikke forlat forumet! Du har mye å bidra med

Dette har vel vært diskutert her på forumet tidligere, Espen..? Det er bare det at når kriteriet først er satt, så bør vi følge dette 100%. Hvis en topp måles til 11-12m, så er saken grei. Det samme gjelder om den måles til 8-9m. Hvis den derimot måles til 10m, så må vi se på feilmarginer og gjøre nøyaktigere målinger. The truth is out there! Noen avstemningsmetodikk er i allefall ikke jeg med på. Hvis den topp skulle bli "stemt" inn på lista, så ville jeg bli ekstra motivert til å utføre målinger på nettopp denne toppen. Og da blir det garantert revisjoner av lista senere... Men den lista med alle tvilstoppene kommer snart. Har begynt å mekke på ei sånn, der det oppgis "Røynetopper", "Tilleggstopper" og "Kandidattopper" for hvert område. Da blir det hele mer oversiktlig, og vi med "10m-fetisj" unngår å glemme noen småtopper når vi er på tur. Og etterhvert som de blir innmålt kan topper fjernes eller flyttes over fra "kandidattopper" til "tilleggstopper". Lista publiseres på nfo2000m.no etterhvert. Et lite steg på veien mot den endelige lista...

Lista kommer den, men det vil nok ta noe tid før alle tvilsomme topper er kontrollert. Bare Kim blir ferdig med de siste toppene sine, så tenker jeg det blir fart på sakene Nå er det jo en håndfull personer her på forumet som virkelig interesserer seg for temaet, så med litt samarbeid skal vi nok klare å lage ei liste av høy kvalitet. Kanskje den blir arvtageren etter Røyne, etter 20 års tid... Oi, ny idé her.. Kanskje år 2005 er det riktige året å lansere ei komplett liste..? Hva tror dere folkens, klarer vi det i løpet av to fjellsesonger..? Eller kanskje det blir det stress, med fare for å glemme noen "uoppdagede" topper... Da er vi jo like langt.

Er ikke helt med på logikken din her, Tom. Du ønsker en ny og korrekt liste velkommen, men du samtidig setter du liten pris på at noen faktisk gidder å ta jobben med å samle inn informasjon og kontrollere disse "nye" toppene. Ingen er vel tjent med at en bekreftet ufullstendig liste får beholde sitt monopol på hvilke topper/hauger/punkter som er "verdige"..? Du som flyr så mye rundt i fjellet har jo mye å bidra med i dette arbeidet. Hvis du tok med deg litt enkelt måleutstyr på tur, så kunne tiden frem til den korrekte lista foreligger bli kortet ned betraktelig Men det er fullstendig frivillig; hvis tanken på å utforske "nye" topper på noen måte forringer turopplevelsen, så er det ikke verdt det. For meg er det omvent. Når det gjelder pålitelighet for målingene på Visbretinden - N, så kan jeg bare vise til artikkelen på nfo2000m.no.

Hørte om noen som prøvde på 24-timerstur sommeren 1996. De kuttet ut Storronden for å rekke 24-timersfristen, så runden ble ikke komplett. Noen som VET at noen har klart hele runden på under 24..?

Ja, det går vel an å sikre seg på datasiden... Er forsåvidt enig med deg, bare venter på at dagens "proffkameraer" skal komme innenfor rekkevidde rent økonomisk. Enten jeg blir styrtrik (lite trolig ), eller prisen kommer ned på et akseptabelt nivå. Når det gjelder oppbevaring av dias, så har jeg bekymret meg for dette mange ganger Arkivet begynner å bli stort, og har en enorm personlig verdi (uerstattelig). Føler meg litt tryggere nå, for jeg bor i en betongbunkers av ei boligblokk Har også fått kopiert noen dias, men har dårlig erfaring med det. Fargene ble drastisk forandret på kopiene. Men det går jo ikke an å sikre seg 100% uansett. Kommer neppe til å investere i noe branntrygt skap for å ta vare på lysbildene.

Enig med deg der, hvis vi bytter ut ølet med en god vin ellerno.. Jeg holder meg til lysbilder på tur. Speilrefleksen ligger trygt i vesken sin, hektet inn på hoftebeltet. Dermed er den lett tilgjengelig til enhver tid, men kommer litt i veien av og til. På mer seriøse klatre-/klyveturer må desverre kameraet plasseres i sekken, men det kommer frem igjen så snart klyvingen er over. Jeg er også av typen som fort svir av en film på en dagstur. Turene blir ofte lange, så lyset varierer fra strålende sol til skumring. Dermed må det benyttes film med "allround"-kvaliteter, og valget faller ofte på Sensia 100/200. Dette er såkalte amatørfilmer, så kvaliteten kunne nok blitt bedre. Har planer om å gå over til Velvia 100. Gode erfaringer med Velvia 50, men den blir litt for treg når det nærmer seg skumring. Man tar jo ikke med stativ på 10-12-timerstur.. (eller..?). En annen årsak til at jeg ikke har gått over til digitalkamera er holdbarheten på bildene. CD-plater varer ikke evig, og harddisker holder enda dårligere på dataene. Dermed vil kanskje de digitale bildene være ødelagte etter mindre enn 20 år. Riktig nok kan man ta dem ut på papir, men det blir ikke helt det samme som å se dem på skjerm eller lerret. Hvis (når) jeg kjøper digitalkamera, så kommer nok begge kameraer til å bli med på tur. Digitalt til knipsing og internettbruk, og dias til arkiv/fremvisning. Forøvrig har jeg hørt mye bra om optikk og brukervennlighet på Canon Powershot G3 og G5. Ikke de minste og letteste på markedet, men likevel gode kandidater for mitt vedkommende.

Turtagrø ville aldri ha blitt det samme, uansett om man hadde bygget en eksakt kopi. Stemningen og historiesuset i det gamle bygget forsvant til himmels sammen med røyken... Når det er sagt, så var heller ikke selve bygget noen arkitektonisk perle. I så måte mener jeg at anekset har større verdi. Det var tragisk at hotellet brant ned, men mest pga. bygningens historie og innhold. Jeg støtter helt og fullt beslutningen om å bryte fullstendig med det gamle, og heller bygge et hotell av vår tid. Nostalgien kan heller pleies med bilder fra en svunnen tid. Dagens hotell "speiler" fjellenes form, og har fått en hovedfasade som vender seg ærbødig mot landets 3. høyeste og kanskje flotteste topp.

Jeg mener veien inn til Snøheim bør få ligge, men den kan gjerne stenges med låst bom på Hjerkinn. Da blir Snøheim tilgjengelig på sykkel, i likhet med Glitterheim og Rondvassbu. På denne måten kan området fortsatt nås på dagsturer med lett oppakning, en turkategori som passer meg utmerket. Litt egoistisk kanskje, men jeg vet at svært mange fjellvandrere holder seg til slike turer. Selve hytta på Snøheim kan gjerne rives for min del. DNT-vandrere har jo allerede Reinheim i området, så behovet for overnattingsplasser er neppe særlig stort.

Har hørt om dette tidligere. De stenger veien hver høst for å redusere faren for innbrudd o.l. Uønskede gjester gidder ikke gå fra Geitesetri til Leirvassbu.

Var på tur i Trollsteinskvolven i høst. Vannet i elva der så først rent og fint ut, men ved nærmere ettersyn så vi at det var mange grå larver i det. Ca. 2 cm lange småkryp som fløt nedover, og noen ganger tok seg en dukkert ned mot bunnen.. Ikke spesielt delikat. Samtidig var det få bekker der, så vi tok med oss noe noe vann til matlaging. Sjekket selvsagt at det ikke kom noen larver med i vannflaskene Men hva kommer disse larvene av? Vannet her kommer i stor grad fra Grjotbreen, og det var tendenser til grå-/grønnfarge i vannet, altså ikke bare brevann.

Mine sterkeste turopplevelser... Ikke lett å rangere dem, men skal nevne noen... En sommerdag helt alene på Mugna (Kalvehøgdi Ø-1 hvis jeg ikke ta helt feil). Det hadde vært sol tidligere på dagen, så fjellet var varmt. Nå var det kullsorte skyer rett over meg, og en intens trykkende stemning. Der satt jeg på kanten og så ned på breen og de to tjerna innerst i Leirungsdalen.. En sterk opplevelse; blir nesten "ruset" hver gang jeg tenker på det. En annen intens opplevelse; da jeg plutselig sto midt oppe i et steinras mellom Kristenbreen og Alvbreen i Jotunheimen. Hadde så mye flaks at jeg nesten burde takke høyere makter. Nesten.. Tur til Kluftnosi på Hemsedalsfjellet (like ved stien mellom Sulebu og Breistølen). Jeg rundet en liten hammer, og der skvatt en reinsbukk opp rett foran meg. Den gikk noen skritt unna, og ble stående å snøfte litt. Så forsvant den i flott trav. Til slutt en spesiell opplevelse i tåka over Høgevaglen. Sikten var så kort at det ble vanskelig å se fra varde til varde. Da dukket en ravn opp. Den satte seg på varden foran og skrek og flakset med vingene. Da jeg nærmet meg fløy den videre til neste varde, som om den ville vise vei Slik fortsatte det til jeg var nede ved det første tjernet innenfor Høgevaglen, der forsvant den. Men da var også tåka borte.. Artig opplevelse!

Mye av det samme gjelder for meg. Det trenger ikke være en topp over 2000 meter, eller egentlig ikke noen topp i det hele tatt. Men jeg setter meg et mål, forsøker å nå det, og får en utolig følelse av selvtilfredshet hvis jeg når det. Hvis ikke, så er det bare å prøve igjen senere. Dette er en sterk drivkraft i meg, og også i mange andre her på forumet slik jeg har forstått det.. Når det gjelder toppene, så er det veldig greit å bruke dem som mål i denne sammenhengen. Toppunktet er som regel godt definert, og et håndfast "bevis" på at målet er nådd. Ikke så enkelt på andre områder i landskapet, eller i livet for den saks skyld. Derfor blir det veldig mange toppturer, til både høye og lave topper, hele året gjennom. Når det er sagt, så har mange av mine største naturopplevelser vært på vei til eller fra toppene. Positive som negative. Det er veldig mye fint å se, og det er mange spennende utfordringer på vei oppover (eller nedover). Det tipper jeg Stian er enig i... De første 5 forsøkene på Store Knutsholstind var neppe bortkast tid, selv om du ikke kom opp..?

Jeg hopper glatt over hele "krangelen" her, og går tilbake til temaet... Min første 2000m-topp var Storronden, sommeren 1996. Forøvrig også min første skikkelige alenetur Den siste ble Grjotbrehesten (+ et par "tilleggstopper" etter den tid)

Vi brukte samme metode på Grjotbreen 17. august. Det var opp til 30 cm nysnø på breen. Vi "følte oss frem" med isøks, og sammen med litt kunnskap om hvordan breer utformes funket dette meget fint. Var noen enorme sprekker et par steder der, men disse var selvsagt godt synlige på denne årstiden. Blå (eller skittengrå..) breer er et interessant krydder på fjellopplevelsen!

Herlig dikt... Viser bare at tanken om det frie liv er gammel; det er mange som har tenkt slike tanker før oss.

Flott at du sprer budskapet, paalv Poenget mitt var bare at svært mange er uenige i navnevedtakene. For eksempel har jeg en onkel i 50-åra som aldri kommer til å akseptere navn som "Jervvasstind" og "Soleibotntindane". For han vil de alltid hete "Gjertvasstind" og "Soleitindane". Selv har jeg akseptert de navnene som sto/står på N50-kartene, og har ikke oppdatert meg 100% på de "nye" enda. Jervvasstind ser forøvrig ut til å være ett av unntakene fra navn i bestemt form, kfr. Norgesglasset.

Godt at navnene nå blir endelig vedtatt, slik at forvirringen forsvinner. Det vil nok gå mange år før alle har akseptert "nye" navn og skrivemåter; kanskje vil mange i dagens generasjon velge å bruke de gamle navnene resten av livet... Men her på forumet synes jeg ikke vi skal være så formelle. Som regel forstår alle hva som menes, enten man skriver -breen eller -brean, -tind eller -tinden, -høi eller høe, osv. Det er jo det viktigste i en diskusjon; at man gjør seg forstått.

Jeg går stort sett i treningsdress, kombinert med Norrøna Storm jakke og enkel lett regnbukse. Så lenge været er fint holder det lenge med en vindtett treningsdress.. Har nesten slitt ut ei gammel treningsbukse med "Hydro"-merke på, men den funker fortsatt ganske bra etter lapping med selvklebende stofflapper Har lenge vurdert å kjøpe Norrøna Trollveggen bukse, men da primært til vinterbruk.

Det tar tid når sesongen er så kort, vettu.. Men om flere begynner å gjøre pålitelige målinger (høydemålerklokke/barometer = upålitelig), så kan lista etableres tidligere. Mine første to målinger er gjort; Visbretinden, N-1 og Visbretinden, N-2. Les mer på http://www.nfo2000m.no. Tror ikke det er så mange som har vært der, siden Visbretinden vanligvis bestiges fra sør

Tror det blir veldig vanskelig å bli enige om ei slik liste... Spesielt nå som målingene er i gang. Har mer tro på at vi fortsetter å identifisere alle tvilsomme topper, og at flere lærer seg hvordan målinger av primærfaktor kan gjøres. Om alle gjør en innsats tror jeg at ei korrekt liste kan etableres innen 4-5 år. Det viktige er at vi får alle kandidat-topper opp på bordet. Da blir det mulig å planlegge litt, slik at måleutstyret blir med på turen... Så forresten en ny kandidat i helga; Trollhøin, N-2. Det er en liten pigg på nordøsteggen på Trollhøin, N (Nørdre Trollsteinhøe), og denne kan ha pr.f. 10 meter. Vi så den fra skardet mellom Austre og Nørdre. Vanskelig å bedømme på avstand, så jeg er temmelig usikker. Høyden er ca. 2100 meter, og det er bratt på begge sider av skardet mot Nørdre. Kommer tilbake med bilde senere. Kanskje kalle den Trollsteinpiggen ellerno..?

Er nok fare for at det blir juling da, ja.. Følg med på http://www.nfo2000m.no.

Hvor sikker er du, Kim..? Jeg vil ikke avkrefte denne før den er målt; fra toppen til fast fjell i skardet (må kanskje grave/søke litt..)

Definisjonen at en toppsamler er vel i denne sammenhengen en som samler på topper over 2000 meter. Skal man samle på topper må man ha en liste å gå etter, og slike lister kan lages etter mange kriterier. Det går jo an å lage en liste over alle "flotte" topper, men dette er ekstremt subjektivt. Eller vi kan lage en med "primærtopper" og "sekundærtopper" (Burchardt), men også der kan man fort rote seg ut på glattisen med subjektive vurderinger og dårlig bakgrunnsmateriale. Nei, det eneste objektive og korrekte er å bruke en liste basert på primærfaktor. Man kan gjerne kutte ut toppene med primærfaktor under 50 eller 30 meter, men da kommer usikkerheten inn igjen... 14 topper er oppført med primærfaktor 50 meter. Hvor gode er målingene..? Kan den riktige være 48, 49, 51 eller 52 meter? Skal du utelukke sørtoppen på Tverrådalskyrkja fordi den er oppført med pr.f. 45 meter..? Poenget mitt; skal man samle topper, så bør man ha en korrekt liste å gå etter. Dette arbeidet er vi i gang med når det gjelder lista med pr.f. 10 meter, men jeg tviler på at noen gidder å sjekke alle toppene med pr.f. 30/50 meter... Opplevelsen av fjellet er minst like stor for oss som tar turen ut på de små "steinhaugene" og småtoppene. Det er ofte der de morsomme utfordringene ligger; i det å nå helt ut på enden av den skarpe eggen