Gå til innhold

Stian

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. 2000 meterssamlere - Presentasjonsrunde

    1: 25 år, bosatt i Oslo og heter Stian 2: Surtningssui 2001 (tidligere G.piggen i 96, men den teller ikke) 3: 10 stk så langt. Kriterium er over 2000 m og at fjelltoppen kan beskrives som fjellets høyeste punkt på Stian's egen skala. Eks: Surtningssui S1 teller ikke som selvstendig fjell, men Østre/Vestre Leirungstind og Hellstugutind Store og Midtre teller. Så et sted i midten der går grensa 4: Som regel alltid den siste. Store Hellstugutind sist. Fjellet ligger kronglete til, men må jo ha Norges beste utsikt.... 5: Samler på fjelltopper fordi fjelltoppene er der. Vanskelig å si på annen måte egentlig. 6: Planlagt progresjon er å bestige alle over 2300 m først, deretter 2200 og så blir det så fryktelig mange av dem at man får ta resten når man er pensjonist. Største hinder i progresjonen er at jeg ikke kan/tørr sette egne sikringer og må derfor være i følge med andre hvis det blir for bratt. 7: Det hele startet sommeren 2001 da jeg og en kamerat besteg Surtningssui i tett tåke og snødrev. Ikke det at utsikten var så bra, men det var en stor fysisk og mental utfordring å nå toppen i ruskeværet. Stian
  2. Avstanden: Oslo - Jotunheimen

    Amen for det. De som bor i nærområdet rundt Jotunheimen er privigerte, men så skal det sies at man fritt kan velge hvor man vil bo i dette landet Selv kom jeg hjem fra St. Hellstugutind i dag og tripptelleren i bilen viste 820 km t/r Oslo - Leirvassbu da jeg kom hjem Likevel sitter man med en følelse at turen var ekstra fin når det har vært så stort prosjekt å komme seg til topps Vi får flytte til Fagernes/Årdal/Lom når vi blir gamle, evt. flytte Jotunheimen nærmere Oslo! Tro kan visst flytte fjell, så vi får tro skikkelig hardt!
  3. Mugnetind

    Brukt digitalt kamera santja, men bildene er sakset sammen med programvare som fulgte med kameraet. Ikke noe hokus pokus egentlig Enig i at det bør komprimeres, la også på noen referansepunkter: www.ztian.net/mugnetind/mugnetindutsikt_komprimert.jpg
  4. Mugnetind

    Klarte å lure meg med noen i familien på en snartur til Mugnetind i vinterferien og dette bildet bør være turrapport nok. Skyfri himmel og utrolig utsikt: http://www.ztian.net/mugnetind/mugnetindutsikt.jpg La det bli flere sånne dager til sommeren. Amen
  5. Det er mottatt! Trodde at det bodde folk på Glitterheim hele året, men det blir vel litt vanskelig da Takk for svar!
  6. Er det noen som vet om det er mulig å kjøre inn til parkeringsplassen ved Glitterheim om vinteren?
  7. Hvorfor???

    Egentlig burde jeg vært som alle andre i Oslo. Likevel er det noe som gjør at jeg skiller meg ut fra alle andre på min egen alder i hovedstaden. Jeg har et ønske om å bestige alle de høyeste toppene i landet. Jeg veit ikke hvorfor, men i motsetning til alle mine oppvekstnormer og mitt oppvekstmiljø så har jeg fått det for meg at jeg er nødt til å utforske hver eneste krok av Norge. Fra en høy fjelltopp til den mest bortgjemte dal. Men hvorfor?? Jeg har spurt meg selv om dette flere ganger og kommer frem til samme svaret hver gang. For meg er å bestige en fjelltopp over 2000 meter en fysisk og en psykisk utfordring. Uansett vanskelighetsgrad. Selvrealisering. Man setter seg et mål, man oppnår det, man beveger seg videre til neste mål. I sommer kom jeg til Store Knutsholstind på mitt 6 forsøk. Jeg har altså prøvd å bestige denne toppen 5 ganger tidligere, og har måttet snu grunnet dårlig vær. Hva gjorde at jeg i det hele tatt gadd å prøve 6 gangen? Selv har jeg svaret, men hva i all verden motiverer alle dere ander til å bestige 2000 meters topper? Det er nok ganske mange andre som ser på alle oss på dette forumet som en gjeng med raringer. Er det noen som tørr prøve å forklare hvorfor vi absolutt skal opp på en ny topp hele tiden? Stian
  8. Våre sterkeste fjellopplevelser

    Mine sterkeste fjellturopplevelser: 1. Bestige Surtiningssui i Juli i snøvær. Følelsen av å nå et fysisk mål når utfordringen ble psykisk vanskelig. Det var nok dette som gjorde at jeg fikk sansen for toppsamling. Selvrealisering. (www.ztian.net/surtiningsui.htm) 2001 2. Toppeggen på Austabotntind. Det å vite at mange har gått opp til toppen uten sikringsutstyr. (Bla deg morten) Ærefrykt og respekt. Så tøff var jeg når jeg skulle prøve: (www.ztian.net/austabotn.htm) 2003 3. Leirungsdalen. Rett og slett en fantastisk naturopplevelse. (www.ztian.net/leirungsdalen.htm) 2002 4. En morgen etter en mislykket bestigning av Knutsholstind ved Gjendebu. Himmelen var helt blå og vannet lå helt krystallklart. (http://www.ztian.net/dag2gjende1.jpg) Bildet er tatt når vi ankom Gjendesheim. 2002 Kunne sikkert hatt sterkere opplevelser, men det er et fåtall av mine kamerater fra Oslo som søker det samme. Så da blir det med dette. Stian
  9. Drikkevann i fjellet

    Drikkevannet i Norge er i en klasse for seg selv i forhold til andre land. Og enda bedre er vannet du finner i fjellet. Mye bedre. Jeg har jobbet en del med vannhygiene i forsvaret da jeg var veterinærassistent. Brevann kan gi plager i form av magesjau fordi det inneholder mye mineraler som er slipt ned av is-mot-stein gjennom en del år. Egen erfaring sier at blått brevann er fullt av mineraler, men det går fint å drikke små mengder av det. Brunt brevann inneholder mye koliforme bakterier (tarmbakterier) og bør helst ikke drikkes. Døde mus/lemen oppe på en bre har nok lite innvirkning på vannkvaliteten under breen. Koliforme bakterier finnes naturlig i alle varmblodige mennesker og dyr. Det vil si at de fleste dyr har naturlig slike bakterier i endetarmen. Disse bakteriene er avhengig av en temperatur langt over 0 for å kunne formere seg. I et lemen eller en mus som ligger i isen vil ikke disse bakteriene kunne formere seg ettersom dyrets kroppstemperatur sjelden vil passere 0. Mengden av koliforme bakterier som man inntar ved å drikke smeltevann inneholder langt færre koliforme bakterier enn det som skal til for å gjøre deg syk. Blått brevann kan være skummelt for magesekken din ettersom det inneholder en del mineraler, mens brunt brevann blir du mest sannsynlig syk av uansett ettersom det er fullt av koliforme bakterier. Stian
  10. Spesielle mennesker - spesielle minner

    Jeg vil våge å påstå at mennesker man møter i fjellet (andre steder enn Galdhøpiggen og Besseggen) er mennesker som i utgangspunktet har mye felles med en selv. Ellers ville dere jo ikke vært der i utgangspunktet. Det samme tror jeg gjelder for alle andre land. Hvis du går litt utenfor de rødmalte stiene i Norge vil man nok også møte tilsvarende folk. Samtidig tror jeg også nordmenn er særegne på naturopplevelser i forhold til andre folkeslag. Jeg tror nordmenn søker naturen nettopp for å være litt alene med seg selv. I motsetning til f.eks tyskere og briter har vi nok et helt annet syn på natur og naturopplevelser fra gammelt av. Hvis du leser boken "Tre i Norge ved to av dem" og boken om "Jo Gjende" så vil nok de fleste forstå hva jeg mener. Det er helt sikkert forskjell på en nordmann man møter i sin egen fjellheim, og en brite/tysker/nepaleser man møter på vei opp mot Everest. Uansett ett veldig interessant tema. Gleder meg til å lese andres synspunkter rundt dette. Stian
  11. Musikk på fjellet

    Jeg må innrømme at jeg ofte nynner på sanger når jeg er i fjellet. Ettersom jeg er fra Oslo og er forholdsvis ung (24) er det som regel techno eller rockelåter jeg "har på hjernen" når jeg går på tur. Den musikken man liker best gjør deg som regel glad, eller setter deg i ett humør som er positivt. Jeg har ofte lekt med tanken om å ha med en discman (eller lignende) på tur for å spille min yndlingssang/låt når jeg er på f.eks en fjelltopp. Opplevelsen av vill natur sammen med opplevelsen av kjent musikk tror jeg ville gitt meg en følelse av å mestre både mitt daglige liv og mine litt utenom-det-vanlige utfordringer på en helt ny måte. Kan godt hende jeg tar feil. Jeg har faktisk aldri tatt med en discman til over 2000 meters høyde, men drister meg likevel til å påstå at å kombinere flere positive opplevelser samtidig ikke kan være en dårlig ting. Dette gjelder selvsagt bare walkman eller lignende da jeg selv ville blitt rimelig grinete hvis noen hadde spilt musikk på en getthoblaster eller lignende i fjellet. For meg er fjellvandring bare en opplevelse som betyr noe for en selv. Hvordan man gjør det beste ut av opplevelsen er opp til hver og en. Discman eller ikke discman. - Bare man ikke forstyrrer eller plager andre. Stian
  12. Jotunheimen i oktober

    Kan bekrefte riktigheten av at Glittertind krever brodder, mens Galdhøpiggen som vanlig er "et stykke kake" å gå... - fra Spiterstulen vel og merke. Oktober er fin, men du er veldig avhengig av været. Man bør være tidlig oppe ettersom det blir betraktellig tidligere mørkt. Er du heldig med været i oktober så får du nok en veldig fin tur. Skulle ønske jeg hadde ferie nok igjen til å satse på en Jotunheimentur off-season. I oktober har du så og si hele fjellheimen for deg selv. Ønsker deg en utmerket fjelltur. Når du er der så tenk på alle de som har fast arbeid i f.eks Oslo som gjerne ville gitt en hel månedslønn for å være på samme sted som deg. Uansett vær Hilsen Stian
  13. Hei Du har ikke lyst til å avsløre flere detaljer om dette hemmelige vadestedet Morten? Jeg har vasset over denne elva flere ganger og det er like kaldt og vondt hver gang. Har lett etter steder å gå tørrskodd over flere ganger uten å lykkes. Hilsen Stian
  14. Fotografiutstyr

    Roger: For noen utrolig flotte bilder! Et digitalt speilreflekskamera starter på 13.000 ser jeg Men man får jo tydeligvis kvalitet for pengene. Her er det bare å opprette en spareordning. Sånt må jeg ha! Takk for tips Stian
  15. Direkte rute til Besseggen

    Jeg har gått denne ruta ved en tilfeldighet for to år siden. Jeg gikk den fra bunnen av selv eggen og ned. Turen fra Gjendesheim over Besseggen, ned denne ruta og langs vannet tilbake tok ca 7 timer. Det er egentlig lett å se denne ruta fra Gjende hvis man er i båt, da det er den eneste veien å gå hvis man ikke skal klatre. Men den kan være litt vanskeligere å finne fra selve stien. Det første stykket må man karre seg opp i tett skog for deretter å skrå ut over et sva på høyre side. Deretter opp en steinur til venstre og man kan følge ei renne nesten opp til bunnen av selve eggen. Det siste stykket er det steinur igjen. Jeg har forsøkt å tegne inn ruta på et bilde nederst i mitt turreferat: http://www.ztian.net/tinder.htm Jeg har vel et bedre bilde av selve ruta et sted som jeg skal forsøke å grave frem. Turen er ikke spesielt utsatt egentlig og man får litt følelsen av å gå på egenhånd, noe man ikke gjør på motorveistien over. Men det er heller ingen tur man bør ta med små barn på. Den kan sikkert være litt guffen hvis det er vått også. Hilsen Stian
×