Anders Eriksen

Hørest ut som en enkel og grei metode...

Noe som vet hva prisen blir på dette teltet? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Takk for gode forslag. Skal bli godt å få orden på alle kartene..

Begynner å få en del kart nå, og sliter med å ha oversikt over hvilke kart jeg har og hvor alle ligger:) Noen som har et godt tips på en god måte og oppbevare sine papirkart på? Tenker da ikke på når man er ute i felten, men hjemme. En måte som gir gir god oversikt og gjør det lett å finne de kart man måtte ønske. For eksempel en perm eller arkivkoffert...

Håper alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. https://turhistorie.blogspot.com/2012/08/enare-munkelva.html Vi hadde noen rolige dager på campingen i Karasjok her drakk vi iskaldt øl og spiste indrefilet av reinsdyr. Fine dager. Vi fikk hentet kanoen på posten og handlet inn mat. Siden forflyttingen på neste tur stort sett skulle foregå i en kano unnet vi oss en del luksus på matfronten. Vi fikk sendt opp en 80 l dufflebag som ble fylt opp med mat.   Vi hadde planlagt å ta den klassiske "Monsen ruta" på denne turen, men planene ble endret rett før start etter gode råd fra en trivelig kar fra Sunnmøre. Vi skulle dermed padle følgende rute Ivalo - øst siden av Enare - Kyneljavri - Suolisjavri - Munkelva. Dette var kanskje den turen vi hadde gledet oss mest til på forhånd, forventnigene var skyhøye og motivasjonen på topp. Vi tok så buss fra Rica hotell Karsjok til Ivalo. Vi hadde så mye utstyr at vi tok en taxi fra campingplassen til hotellet, han måtte kjøre to ganger frem og tilbake for å få med alt. Vi tok bussen til rutebilstasjonen i Ivalo og herfra var det kun 50 meter til Ivalojohki som skulle føre oss til Enare.  Første dagen padlet vi ned til munningen til Enaresjøen, her slo vi opp den første leiren på denne turen. Når vi padlet dette stykket ga det ikke den største villmarks følelsen siden vi padlet forbi hytter, hus og båter. Etter en del nedbør de første dagene snudde været og vi hadde strålende sol. Dette været varte stort sett hele tiden mens vi padlet Enare, men vi fikk noen dager med sterk vind der vi valgte å være på land. La det være sagt med en gang, Enaresjøen kan være skummel, plutselig kan det komme kraftig vind og den ellers så rolige vannflaten blir om til et inferno av høye bølger og hvitt skum. Dette opplevde vi selv, heldigvis kom vi oss på land rett før de verste bølgene kom. På grunn av dette holdt vi oss nært land når vi padlet resten av turen. Klar for start ved Ivalojohki Spesielle båter de hadde i Finland Enaresjøen i det fjerne. Vi fikk ikke mye fisk i Enare, men noe fangst ble det. Solnedgangene var magisk Varmt i luften, kaldt i vannet Nattpadling Harr på 1,1 kg Når det først blåste opp var det greit å holde seg på land Enaresjøen er enorm, her ser vi ikke land på andre siden Ellers var Enare et eventyr fra dag en, rolig padling i strålende sol, bading, bålfyring og en utrolig vakker solnedgang nesten hver eneste kveld. Vi brukte ca to uker før vi forlot Enaresjøen og padlet inn i Kyneljavri. Med andre ord, vi tok det som vanlig rolig. Alle som har planer om å padle her bør ta seg god tid i de nordøstre delene av sjøen, dette er virkelig ei perle. De nordøstre delene av Enare er virkelig ei perle Speider ut i det store intet. Grei utsikt å våkne til Vi hadde mye sol på denne turen, noe som ikke vises på kroppsfargen Blåbær og multer spiste vi nesten hver dag Etter å ha padlet over Kyneljavri, Suolisjavri og Tuulisjavri vart det en del bæring og lining før vi kom til Utuanjoki vassdraget. Dette ble slitsomme dager, men det gikk fremover og så lenge vi ikke begynte å stresse gikk det bra. Ved et av vannene vi passerte traff vi et finsk par som var på vandretur i dette området. Fisketips og gode råd om rutevalg ble utvekslet. De hadde tatt turen hit flere somrer på rad og hadde god kjennskap til hva vi kunne forvente av tunge tak på den videre ferden. Dagen etter padlet vi videre, eller bærte videre blir vel mer riktig å si, og etter en dag og ei natt kom vi til Alimmainen Porijarvi. Det gjorde oss glade. Her var det lagt inne en tre dagers pause for å tørke kano og utstyr før vi skulle padle Munkelva. Her var slutten på Enaresjøen for vår del Trekking av kano opp til Kyyneljavri Tørking av klær og sko Største ørreten på turen. 1 kg, tatt i Suolisjavri Det begynte å bli mange bæringer nå, på veg til Tuulijavri Ikke mulig å padle her Fra Tuulijavri til Vuontisjarvet ble det mye tung bæring Leir ved Alimmainen Porijarvi Fisking i Utuanjoki Gaffa kan brukes til alt. Klar for nye tak ned Utuanjohki og over grensa til Munkelva. Pause ved Vuontisjarvet Sandstrand rundt hele vannet Rett før grensa til Norge Får ikke lov til å poste flere bilder på denne siden. Om noen vil lese og se resten av bildene må dere nesten gå inn på bloggen. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html eller så kan du lese del to her http://www.fjellforum.no/topic/27743-enare-munkelva-del-2/

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ 01.07.2012 - 30.07.2012 Endelig var sommeren her. Neste tur skulle gå fra Ifjord til Sirbma. En kosetur fra dag en! Dette er et område som er kjent for godt ørret og røye fiske, nå levde ikke kilos ørreten trygt. Vis Ifjord - Sirbma i et større kart Etter et par dager i Lakselv var vi klare for neste eventyr. Tanken på at vi skulle svinge stanga hver dag i en hel måned var bare helt herlig. Sekkene var pakket til bristepunktet da vi gikk av bussen noen få kilometer før Ifjord, her fulgte vi en kort grusvei før oppstigningen til høyere terreng begynte. Sekkene var propp full av mat og alt for mye fiskeutstyr, tror fiskesjappa i Lakselv var fornøyd med dagens omsetting etter vi hadde fullført vår handel der. Første marsj ble ikke lang, fiskelysten verket i kroppen og teltet ble slått opp ved et lite vann som så spennende ut. På vei hit var været veldig skiftende, først sol, så regn, så snø og tilbake til sol. Etter å ha slikket en hel del sol i lyngen vart fiskeutstyret montert og vi fisket oss grundig gjennom en del av vannene i nærheten. Resultatet første dagen ble heller dårlig og det endte med at vi kokte oss pasta til middag. Selv om vi ikke fikk fisk var humøret på topp, vi visste at vi hadde så god tid at det ville bli utallige muligheter til å lure storfisken. Når vi kom til neste leirplass bestemte vi oss for at døgnet skulle bli snudd og fisket skulle foregå på natten. Mens vi ventet på at natten skulle komme satt vi ved teltet, drakk kaffi og hadde høgt lesning fra ei bok om Roald Amundsen. Når klokken var ca 0200 begynte vi å fiske, planen var å fiske, fiske, fiske. No skulle vi ha fisk. det tok ikke lange tiden for første røyen lå i håven, ikke de største men bra matfisk. Rett før vi skulle gi oss kjente Anders at det rykte i stangen, et solid mothugg blir gjort og kampen var i gang. Dette var turens største fisk så langt, etter noen minutter lå det ei røye på 1,1 kg sprellende på land. Før vi la oss spiste vi et solid måltid bestående av stekt røye og bacon. Ren luksus. Det var ikke vanskelig å få sove etter den middagen. Rett i koma begge to. Røye på 1,1 kg. Ikke noe å si på kvaliteten. Vi tok oss god tid på denne turen, vi hadde stort sett to eller tre overnattinger med hver leirplass. På Ifjordfjellet ligger det fristende fjellvann som perler på ei snor, og vi fisket i stort sett alle vi hadde i nærheten. Herlig leirplass. Sushi ala Finnmarksvidda. Synkronfisking. Fornøyd fisker. Da vi kom til et vassdrag som var blitt anbefalt av kjentfolk var vi ekstra spente, her skulle det være mulig å få stor ørret. Leir ble etablert og forventningene var store. Det var tydelig at dette var et godt besøkt område, langs vannet fant vi mye rester etter tomflasker og anna søppel. Ikke bra, synd at folk ikke rydder opp etter seg. Bålfyring ble en smal sak her, rundt omkring lå det sekker fulle av ved som bare ba om å bli brukt. Etter å ha snudd døgnet bestemte vi oss nå for å komme tilbake i vanlig døgnrytme. Vi merket at det gjorde oss sløve og døsig å være våken på natten og sove på dagen. Derfor ble fisket her stort sett gjort på dag og kveldstid. Det skulle vise seg å ikke være så negativt. Vi fikk rikelig til maten, både røye og ørret. Ca midt på dag ble det tatt ørret på 1,1 1,2 og 1,3 kg så og si på samme plass. Vi var stor fornøyd. Alltid like kjekt å fisk. 1 og 1,1 kg. 1,3 kg. Foliebakt ørret og fløtegratinerte poteter. Vi ruslet videre og etter en beskjeden økt ankom vi Dollajavri. Planen var å innlosjere seg i Dollahytta Da vi kom hit var hytta opptatt, vi slo opp teltet noen hundre meter fra hytten. Etter kort tid så vi det kom en kar gående mot oss, tydeligvis han som bodde i hytta. Han satt seg ned og slo av en prat. Han fortalte villig om gode fiskeplasser og selvopplevde fiskeskrøner. Han har vært på denne hytten hver sommer i to uker de siste 20 årene, det var onkelen hans som i si tid var med på å bygge Dollahytta. Før han gikk inviterte han oss inn på kaffi. Etter en stor kanne kaffi var drukket sar han at dette er siste dag på hytta og han gikk i tilbake i morgen. Vi er hjertlige velkommen til å ta over hytta etter han. For en kjerne kar, kjekt å møte slike folk på vidda. Dagen etter flyttet vi inn, for ei koselig lita hytte. Vi tilbringte tre dager her. Slappet av i hytta, drakk kaffi og hørte på radio.Noe som vi spurte om var greit før vår nye venn vendte nesen hjemover, det var det selvfølgelig, han skulle ta med nye batterier neste gang han kom tilbake. På veg til Dollahytta. Det vart ei natt i telt ved Dollajavri før vi kunne flytte inn i Dollahytta. Røye rett under kiloen. Herlig å kunne bo i ei hytte noen dager. Dollajavri. Nå begynte vi å nærme oss Sirbma, og vi merket at trafikken av andre mennesker økte. Vi fisket i elver og vann og fikk rikelig med fisk. Til allt hell fant vi ei åpen hytte etter noen dager med regn slik at mye av utstyret hadde blitt vått. Her ble telt og klær tørket. Dette var en liten del av ei større hytte som sto åpen, takk til de som er så snille å la et slikt krypinn stå åpent. Guorgajohka. Åpen koie ved Gurteluoppal. Vi begynte nå å følge et atv spor som gikk hele vegen til Sirbma. Vi merket at lysten etter snop, øl og junkfood økte og vi satte opp farten. Da vi kom til enden av turen vart teltet slått opp ved Tanaelva. Vi handlet på den lokale butikken og trykte i oss alt vi hadde drømt om de siste dagene. Neste morgen tok vi bussen til Karasjok, og vi var klar for neste opplevelse. en måneds padletur fra Ivalo til Munkefjord. Snart fremme i Sirbma. En liten blund etter et stort måltid ved Tanaelva. Fornøyde vandrere klare for nye eventyr. Oppsummering: Ifjordfjellet og Laksefjordvidda er et drømme område for de som er gald i å fiske. Her er det ikke vanskelig å få nok fisk til middagen. Terrenget er lett forflytte seg i, og en fin plass til å slå opp leir finner du over alt. Største utfordringen er å bestemme seg for hvilke vann som skal fiskes i. Her er det så mange muligheter at man ikke har sjangs å rekke over alt. Siden vi følte at matsekken var litt for liten på turen i Stabbursdalen, tok vi med oss rikelig med mat på denne turen. Dette gjorde at sekkene vart unødvendig tunge, vi kunne også helt sikkert redusert en del på fiskutstyret. Noen ting lærer vi aldri. Så må vi også si at det er synd når man finner søppel etter andre mennesker. Heldigvis var det få plasser vi fant dette, men det ødelegger litt av inntrykket. Men alt i alt er vi ikke i tvil om å anbefale en tur hit for de som måtte ønske det, her er det gode sjanser for å oppleve et godt fiske. God tur. Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Håper alle som leser dette tar en tur innom bloggen vår. Da blir vi glad:) https://turhistorie.blogspot.com/ Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta .03.06.2012 - 23.06.2012 Vis Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta i et større kart Første tur var ferdig, nå var det på tide med tur to. Vi tok bussen fra Kirkenes til Lakselv, ei lang melkerute, men mye fint å se på vegen. Vi bodde i Lakselv noen dager, her brukte vi tiden på å handle inn fiskeutstyrog mat og siste planlegging av rute. Vi la opp til et begrenset matlager, siden planen var å få mye fisk. Vi var litt usikre på hvordan isforholdene var oppe i fjellene nå, men vi gamblet på at dette ville gå bra siden det hadde vært sommer og isfritt i Pasvikdalen, da må det vel være bra her også?. Det skulle vise seg å bli en aldri så liten tabbe. Når alt var klart satte vi oss på bussen med sommerfugler i magen. Bussjåføren var snill nok til å sette oss av ved en grusvei litt etter Ytre Billefjord. Det var sol, varmt og blå himmel. Sekkene var tunge, og vi gikk sakte men sikkert oppover grusveien. Optimismen var på høygir og vi så frem til ca tre uker med fiske, kos og utforsking av dette området. Vi gikk ikke lange marsjen første dagen, da vi kom frem til vannet vi skulle slå leir viste det seg at her var det is , mye is. Ja ja, vi får vente med fiskeriet, uansett håpte vi at det ikke kunne ta lang tid før isen gikk i denne varmen. Dessuten fant vi en liten isfri vik der vi kunne ta et par kast. Det ble ingen suksess. Vi gikk en liten "topp tur" for å nyte utsikten over Porsangerfjorden. Leir ved Stuorrajavri. Ikke lett å fiske her. Fortsatt en del snø på fjellet. De neste dagene handlet stort sett om vandring til nye vann, som ikke var isfri. Dessuten begynte været og bli dårligere, det ble kaldere og mer nedbør. Men vi holdt motet oppe, vi var alltid like optimistisk før vi kom til et nytt vann, kanskje det er isfritt her? Vi blie stort sett skuffet. Dessuten begynner vi å merke at vi ikke har den største menyen om dagene. Frokost er en bitte liten riengrynsgrøt hver, lunsj er noen få ruter sjokolade og middag består av en stk Toro gryte med en potemos som vi deler. Vi sulter ikke, men angret på at vi ikke hadde med litt mer mat. Stort sett var vi sulten når vi skulle legge oss, og nettene ble brukt til å drømme om herlig feit mat og snop. Leir ved Gothejavri. Etterhvert ble døgnet snudd og mye av vandringen ble gjort seint på kvelden, eller nattestid. Når vi ankom Skaiddejavri så vi at det sto to jordgammer ved vannet. Den ene var åpen, men på veggen stod det tydelig beskjed om at her skulle vi helst ikke overnatte, vi følte oss ikke særlig velkommen. Det endte med at vi slo opp teltet nede med "stranden". Et vann som lå 100 meter lenger nede viste seg å være isfritt, men det enste som skjedde her var at to sluker blir ofret til fiskegudene. Jordgamme ved Skaiddejavri. Noen som dristet seg ut på isen. De neste dagene ble det vått og fuktig vær. Når vi ikke gikk ble vi stort sett liggende i teltet og lese bok eller høre på podcast. Takk til radioresepsjonen for god underholdning. Vi begynte å nærme oss nasjonalparken, og tro det eller ei, solen var tilbake. Helt blå himmel og herlig varme, selv om vi var sliten gikk vi med et smil om munnen og nøt tilværelsen. Ved grensen til Nasjonalparken møtte vi to karer fra DNT som var i full gang med å merke sti. De ga oss gode råd om hvor vi burde krysse elvene vi skulle passere på turen, dessuten kunne de informere om at det var isfritt på Nuorttat Bastinjavri som lå rett innenfor parken. Vi takket for hjelpen og gikk videre. En liten kulp som måtte fiskes i før vi skulle inn i Nasjonalparken. Da vi kom til Nuorttat Bastinjavri hadde det skyet over igjen, men fiskelysten var stor og det tok ikke lang tid før stengene var montert. Vi gikk rolig ned til vannet og stilte oss ved en elveos. Her er det full aktivitet og vi ser flere ørreter som ligger i vannskorpen og slurper i seg fluer og andre herligheter som kom drivende ned elven. Her var det ikke vanskelig å få fisk, vi hadde napp på hvert tredje kast. Etter en halvtime lå syv herlige ørreter i lyngen med vekt på mellom halvkiloen og kiloen. Vi ga oss med fiskingen og tilbrakte resten av kvelden fråtsende i deilig fisk. Kokt og stekt ørret, endelig kunne vi spise oss stappmett! Vi ble her et par dager før turen gikk videre. Nuorrttat Bastinjavri. Planen var nå og gå til Suohpasluoppal som er en stor kulp i Stabburselva. Før vi kom hit måtte vi krysse Stuora Navggastatjohka, noe som ble en våt opplevelse. Elven var stor grunnet all snøsmeltingen, men etter rådene vi fikk av de to karene fra DNT fant vi en plass der elven var grunnere og vi kom oss over. Når vi kommer frem til kulpen ble vi med en gang gira på å begynne å fiske, dette måtte være en god fiskeplass. Vi fant en del rester etter leirplasser noe som kunne tyde på at dette var en populær plass å stoppe. Etter x antall timer uten så mye som et napp ga vi opp. Resten av kvelden ble brukt til bål fyring og ei "nydelig" Toro gryte. Her krysset vi. Stuorra Navggastatjohka. Suhpasluoppal. Ruten gikk videre til Bohkosjavri -Ruhkkojavri -Holmvannet og Veivannet. Før vi kom til Bohkosjavri så vi en elgku og en kalv som sto å beitet ca 100 meter fra oss. Et herlig syn, noe som minnet oss på at vi var veldig glad for å være her, selv om turen ikke hadde blitt helt som planlagt. Når vi slo leir ved Veivannet var mye av utstyret vått grunnet tre elevkryssinger og en del regn, men vannet var isfritt. Etter et par timer med fisking lå to ørreter i gryta med nudler og fiskesaus som tilbehør. Nam nam. Et militært fly som kom susende over oss. Stor elg og liten elg. Stabburselva i det fjerne. Her ble det nok en vading, Bohkosjoka. Lite fisk å få i Bohkosjavri. Ruhkkojavri, fortsatt mye is her. Dagen etter var det regn og kraftig vind. Det var tungt å komme seg ut av soveposen, kle på seg våte klær og sko. Vi begynte å glede oss til å komme til Alta og få en varm dusj. Planen var å slå leir ved Tverrfjelltjønna, men det endte opp med at vi gikk hele vegen ned til Bjørnstad. Her ringte vi til en taxi og ble kjørt Alta River camping. Her endte vi opp med å bli fire dager for å Tørke alt utstyret, vaske klær og spise god mat. Vi gikk flere småturer langs Altaelva for å se på alle laksefiskerne. Vi fikk sett en heldig mann som fikk en laks på ca 10 kg, flott opplevelse. To glade vandrere som gleder seg til en varm dusj. Altaelva. Oppsummering av turen: I etterpåklokskapens navn burde vi utsatt turen et par uker for å unngå isbelagte vann, men samtidig var det fint å være her på et tidspunkt der vi fikk mye av parken for oss selv. Vi skulle gjerne hatt litt mer mat, men det skal koste litt å ikke få fisk. Alt i alt var Stabbursdalen en fin opplevelse. Men vi fant en del boss etter folk som hadde vært her tidligere, spesielt langs Stabburselva, ikke noe særlig. Må vel være mulig å forvente at folk rydder opp etter seg. Men utenom litt søppel er dette et område ei perle, spesielt for de som er glad i å fiske, men da bør du ta turen i juli eller august. Schallabais. Håper alle tar en tur innom blogge vår. Der kan du lese om alle våre turer, og det nye prosjektet i 2014. http://panneband.blogspot.no/

Da blir det power pro 0,13 med fortom (fluorcarbon) på meg å Blir spennende å prøve. Takk for hjelpen.... Anders

Jeg har ikke 4s, så kanskje det har noe å si ja. Eller kanskje hvis jeg hadde valgt dårligere kvalitet hadde bildene blitt større? Usikker, ellers fungerer tapatalk utmerket..

Bruker tapatalk for Iphone ja.. Trykker bare på en knapp som kommer opp nede på skjærmen som gir mulighet å laste opp bilder som er tatt med telefonen. Fungerer bra, og bildene ser bra ut på min telefon.. Kanskje ikke lik kvalitet når man bruker pc... Lastet opp bildene i best mulig kvalitet 537x720. Får du normal størrelse på bildene når du klikker på dem?.. Takk for positiv tilbakemelding. Pasvikdalen kommer vi aldri til å glemme. Blir bedre rapport når vi får lagt ut bildene som er tatt med vanlig kamera..

Hei! Jeg og min kjære befinner oss for tiden i Finnmark, her skal vi være ut september. Vi skal på flere turer denne perioden siden begge har permisjon fra jobben. Her kommer en lite detaljert turrapport fra vår vandring i Pasvikdalen. Kanskje det kommet en mer omfattende rapport senere når jeg får tilgang til pc. Alt dette blir gjort med min Iphone. Vi startet 15 mai i vaggetem. Herfra gikk vi på grusveg til Sortbrysttjern. Sekkene var tunge og formen vår var ikke den beste. Da vi kom til Ellenkoia kunne vi konstatere at det var is på Ellenvann. Vi tilbringte noen dager på koia. Vi gikk småturer i området, og fikk testet fiskestangen i noen mindre vann som var isfri. Fikk ei gjedde, herlig med årets første fisk. Den smakte godt! Vi fant en del kloremerker i skogen etter bjørn, eksotisk! Urskogen var eventyrlig vakker, aldri sett makan. Ellenkoia var ei utrolig koselig koie! Her var det hyttebøker fra mange år tilbake, spennende lesning. Etter noen dager gikk vi til Piiolakoia ved grensen til Finland. Ei flott koie, med gasskomfyr! Vi fant kun myrvann og valgte derfor å koke vannet før vi drakk det. Vi gikk en dagstur over grensen til ei hytte på finsk side, for en natur! Etterhvert gikk vi videre langs grensegjerdet til Grenseparvannskoia, for ei sjelfull lita koie. Etter hytteboka å dømme er dette ikke ei koie som blir mye besøkt. Her brukte vi dagene på bålkos og fisking. Vi fikk både harr abbor og gjedde. Vi fant bjørnemøkk og noe som kunne se ut som et gammelt spisested for bamsefar, mye benrester. For en opplevelse:) Videre gikk vi til Dagvann, her slo vi opp teltet. Vi gikk en dagstur til treriksrøysa herfra. Vi forflyttet oss gjennom tett skog og over myrer. En trolsk stemning. Plutslig åpnet skogen seg og treriksrøysa viste seg. Her traff vi på to komunearbeidere som drev med noe restaureringsarbeid, spesielt å treffe de her. Det var forresten de eneste menneskene vi traff på vår tur i Pasvikdalen. Etter litt sjokolade og noen bilder gikk vi tilbake til leiren. Fra Dagvann gikk vi tilbake til Ellenkoia, litt trått terreng med en del steinur. Det hadde vært to personer på koia siden sist vi var der, den ene var oppsynsmannen. Etter et par dager gikk vi tilbake til Vaggetem, samme veg som vi kom, og tok bussen til Kirkenes. Pasvikdalen var en stor opplevelse fra dag en, hit skal vi tilbake. Kanskje om vinteren, det må være helt fantastisk. Som dere skjønner gikk vi ikke så langt disse to ukene, noe som ga oss god tid til å nyte friluftslivet og disse vakre skogene. Vi er frelst;) Nå sitter vi på Alta river camping etter en vandring fra Ytre Billefjord til Stabbursdalen, og videre til Alta. En flott tur som vi brukte ca tre uker på. Turrapport kommer senere. Planen videre er å ta bussen til Lakselv og vandre på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda i tre til fire uker. Vi gleder oss! Anders og Kathrine.

Takk for svar. Er du plaget med mye floker på senen? Bruker du fortom med vanlig sene? Og hvilken knyte bruker du på den type sen du bruker? Er helt grønn på dette området:) men er alltid spennende å prøve noe nytt:)

Hei. Skal kjøpe ny sen til min Shimano Strafic 1000 snelle. Har tidligere brukt vanlig "gammeldags" sene med 0,20 tykkelse av type Trilene. Vurderer nå å gå over til noe nymotens. Ser da at Berkley Nanofil fiskeline høster mye skryt. Hvertfall i produkt katalogen:) er det noen som har erfaring med denne? Eller andre sener som er bra?. Skal brukes til fjellfiske, er derfor ute etter noe som gir lange kast, men ikke ryker for lett grunnet kontak med stein o.l. Bruker sluker fra 12 til 18 gram.. Anders

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ 15.05.2012 - 01.06.2012 Da var endelig turen i gang. Etter 2 års planlegging skulle vi tilbringe 4-5 mnd i Finmarks og Finlands villmark. Vi var mildt sagt spennte når vi satt på bussen mot Vaggetem og startpunktet for den første turen, en rolig start med 14 dager i Øvre Pasvik nasjonalpark. Kom vi til og klare det? Klarer vi og leve "oppå hverandre" i 4-5 mnd uten og bli dritt lei? Kom vi til å bli dritt lei hele villmarkslivet? Er det i det hele tatt mulig og gå til fots i Pasvik i mai, eller burde vi ventet til juni? "Bekymringene" var mange, men turen var i gang! Vi fulgte en skogsvei fra Vaggetem til Sortbrysttjern, og kunne gledelig konstatere at snøen så og si var borte, men isen lå fortsatt på vanna. Det ble en hard etappe med altfor tunge sekker! Etter nesten en mil vandring på grusvei, var det herlig og endelig gå på sti når vi passerte Sortbrysttjenkoia. Og jo lenger inn i nasjonalparken vi kom dess vakrere og mer storslått var naturen, med gamle furutrær som har fått stått urørt i hundrevis av år. Følelsen av å være i "bjørneland" begynte også å dukke opp, og vi var ikke sikre på om vi virkelig ville møte på bamsefar, eller om det kanskje bare var nok og vite at den var der. En av de første overnattingene ble på Ellenkoia. Ei flott hytte som står åpen for alle, og som har alle fasiliteter man trenger; utedass, masse ved og vedovn! Vi brukte mye tid på å lese oss igjennom alle hyttebøkene som går tilbake til 80-tallet. Vi fant til og med igjen det Lars Monsen og Trond Strømdal skrev når de gikk Norge på langs i 1989. Vi tilbrakte to netter på koia, og brukte tida på å fiske i de vikene det var isfritt, utforske urskogen og lete etter bjørnespor! Det tok ikke lang tid før den første fisken beit; ei gjedde på 2 kg som ble filetert og spist til lunsj. Ellenkoia Årets første fisk Solnedgang ved Ellenvann Etter disse to dagene fortsatte turen videre til Piilolaporten som er grenseporten til Finland. I nydelig vårvær måtte vi krysse Ivargammebekken, som burde hete Ivargammeelva på grunn av all snøsmeltinga. Vi kom oss nesten tørrskodd over begge to, selv om Anders måtte krysse elva med begge sekkene og ei livredd pyse hengende etter. Ivargammebekken Etter noen timers gange innlosjerte vi oss i Piilolahytta, ei lita koselig hytte som til og med hadde gasskomfyr. Det kom godt med siden vi valgte å koke drikkevannet fordi det bare var myrvann i nærheten. Vi tok en dagstur til den finske Piilolahytta, en nydelig tur gjennom skogen. Her så vi sangsvaner og fant noe som vi tror er kloremerker etter bjørn. Fint her i Finland gitt, det var godt å vite at vi skulle tilbake hit i august med kano. Piilolahytta ( Den norske ) Kloremerke etter bjørn? Vi valgte å tro det. Piilolahytta ( den Finske ) Neste etappe var langs grensegjerdet til Grenseparvannshytta.Vi gikk over myrer og gjennom tett skog. Plutselig så vi hytta rett foran oss, det var jo ikke her den skulle være i følge kartet. Hytta var tydeligvis avmerket feil. Her var det heller ikke folk, og ut i fra hytteboka virket det som at den ikke er mye besøkt, ihvertfall ikke så tidlig på våren. Grenseparvann var til vår store glede isfritt. Her dro vi opp mye abbor, harr og gjedde. Kveldene ble brukt til bålfyring utenfor hytta og utforsking av områdene rundt. Vi nøt livet her i denne praktfulle naturen! Grenseparvannshytta Grenseparvann, bilde tatt fra Finskebukta Her skal Monsen ha mistet ei kjempe gjedde når han gikk Norge på langs, vi mistet en sluk. Etter noen dager gikk vi videre til Dagvann. Vi fant en fin leirplass, slo opp teltet og gledet oss til å sove i telt igjen etter flere netter under tak. Isen var helt borte nå, og stanga ble brukt hyppig. Herfra tok vi en dagstur til treriksrøysa. Vi fant ingen sti å følge, men klarte å komme oss frem til slutt. Turen til og fra treriksrøysa var fin. Tett skog, små tjern og nydelig vær. Selve røysa var ikke akkurat vakker, her traff vi på to kommunearbeidere som drev med noe vedlikeholdsarbeid. Ikke akkurat urørt natur her. Vi tok noen kjappe bilder, spiste litt sjokolade og trakk oss tilbake til skogen. Leir ved Dagvann. På veg til Treriksrøysa. Lynnedslag? Treriksrøysa. Så gikk turen tilbake til Ellenkoia langs Ellenvann. En flott og slitsom tur i til dels steinete terreng. Men solen skinte og humøret var på topp! Vel fremme i Ellenkoia brukte vi siste kvelden på å nyte midnattssola og fuglekvitter, ord kan ikke beskrive..... Vakker dag, bilde tatt ved Ellenvann. En herlig dag. Siste kveld i Ellenkoia, hit skal vi tilbake. Siste etappe gikk tilbake til Vaggetem der vi tok skoleruta til Kirkenes. Anders slo av en prat med en nok så snakkesalig busssjåfør. Han kunne fortelle at færre og færre av lokalbefolkningen ferdes i skogene her i Pasvik nå for tiden, og flere av stiene er grodd igjen. Han anbefalte oss å ta en tur hit på vinteren, noe vi også har planer om etterhvert! Oppsummering: Pasvik ble en stor overraskelse for oss, finere natur har vi ikke sett maken til! Hit skal vi tilbake! Men vi kunne kanskje spart oss for en del vekt, vi hadde med altfor mye mat og unødvendig utstyr. Mange vil nok si at vi gikk veldig kort iløpet av to uker, noe som vi forsåvidt kan vær enig i. Men for oss var det viktigste å nyte naturen og ikke stresse med å jage kilometer. Takk for oss! Håper du tar en tur innom bloggen vår for å lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Hei: Et kjapt spørsmål. Må man kjøpe et eget fiskekort den delen av stabburselva som ikke er lakseførende? altså før Njakkafossen. Skal en tur i Stabbursdalen, men skal kun fiske etter ørret. Har kjøp fiskekort gjennom FEFO for innlandsfiske, holder det for denne delen av Stabburselva? Mvh Anders

Takk for svar... Da vart jeg litt usikker igjen... Som sagt har jeg allerede en beastmaster på 8 fot og to sneller i størrelse 1000... Fisker for det meste med sluker fra 12 - 20 gram. Er det sånn at jeg ikke bør gå over 9 fot for å få en god ballanse i stanga... ? En sånn modell? (se link) http://skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Shimano/Beastmaster/BeastMaster-BX-STC-240-270L-3-14gr--118170-p0000049510.aspx Vill jo da ende opp med to relativt like stenger. Den ene 1 fot lenger enn den andre... Vil den ene foten ha mye å si på kastelengde? Eller kanskje jeg går for den som er 9 og 10 fot?. Så kan jeg prøve litt for å finne ut om om 9 fot eller 10 fot passer best til snellene mine... http://skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Shimano/Beastmaster/BeastMaster-BX-STC-270-300ML-7-21gr--134977-p0000066348.aspx Vart vansklig dette. Mvh En usikker Anders

Har ei stang som kan deles opp til 7 eller 8 fot... Kan bruke den om det blir nødvendig... Da går jeg nok for en på 11 fot med 1000 snelle, hvis det ikke har så stor betydning.......

Hei. Vurderer å kjøpe en ny stang dedikert til fiske på fjellet, der det ikke vil være skog og kratt rundt vatnet som vil gjøre fiske med en stang på 10 til 11 fot problematisk. Har ei Shimano Stradic 1000 og Shimano Exage 1000 snelle. Vill disse bli for liten til denne stangen? En shimano beastmaster BX STC 300/330 ml 7 - 21 g? (tror den er 10 og 11 fot) http://skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Shimano/Beastmaster/BeastMaster-BX-STC-300-330ML-7-21gr--130240-p0000061607.aspx Eller bør jeg heller satse på en 8-9 fot av samme type? http://skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Shimano/Beastmaster/BeastMaster-BX-STC-270-300ML-7-21gr--134977-p0000066348.aspx. Har kjørt stor fisk på disse snellene før, så det går bra. Spørsmålet er om balansen i stanga blir feil? Om det går ann

Har funne ei side man kan kjøpe/betale fiskeavgift på nett for Lappland provinsen i Finnland. Men er usikker på om man må betale noe mer for å kunne fiske i Enare og Vatsari ødemarksområde?. Noen som vet? Link: http://kalastuslupa.smilehouse.com/PublishedService?pageID=3&action=view&groupID=303&OpenGroups=303&theme=3 Velg lappland som provins. Skal selv til Enare området i sommer. Håper at dette er alt jeg trenger å betale, greit å kunne ordne det på nett før man reiser. Anders

Noen som vet når resten av kartene i norgesserien kommer? En del kart i Finnmark som jeg gjerne skulle hatt før mai....

Ha ha.... Kanskje det.... Det er jo så vansklelig å bytte navn her på forumet Men Bymannen vurderes

De ser jo helt strålende ut;)

Hei. Er det noen som har en anbefaling på et bærbart batteri med eller uten solcelle som skal brukes til å lade opp iphone 4? Skal bruke dette på en del lengre turer. Telefonen skal ikke stå på hele tiden, så ser for meg at jeg trenger et batteri som kan gi 1 - 3 oppladinger. Trenger ikke å være alt for dyrt heller;) Anders

Hei: Er på utkikk etter kart over Enaresjøen og Vatsari ødemarksområde. Skal padle fra Inari til Kirkenes engang i sommer. Lurer da på om noen har disse kartene, og er villig til å selge? (dyrt å kjøpe nye på nett).. Mvh Anders Eriksen

Kan se ut som at alle kartene i Norgesserien kommer ut i løpet av 2012 (Håper alle kommer før sommeren) Med Statkart sine ser det ut som ikke alle er ute før 2014..... Om det skulle ha noe betydning da...