DoktorGjørelite

grunnen til at jeg spør er jo at jeg prøver å finne bruk for min relativt nye, Helsport Haukeli, som jeg en billig 2/3-sesongs dunpose(ISO komfort -4), slik at jeg ikke trenger å kjøpe den meste ekstreme vinterposen. Den har 600 gram 70/30(350 fill) dun, altså ikke det beste. Mulig jeg kan ha denne på utsiden av en bedre dunpose, f.eks. Alpkit Pipedream 800 som har 800 gram 95/5(750+) og er ratet til -17. Eller kanskje jeg bare skal kjøpe meg en god vinterpose...

det sies jo at det er bedre med 3 tynne enn en tykk ullgenser, det samme prinsippet burde jo gjelde for soveposer? dessuten er den varmeste helsport-posen 2-i-en, så det må jo være en grunn til. [email protected]: ja, man bør jo finne en syntet-pose som er litt stor, f.eks. den jeg linket til som er beregnet for å være ytterpose og således er litt større, eller så kunne man finne en bred vanlig sovepose.

Mitt intrykk er at to soveposer inni hverandre vinterstid blir sett på som en nødløsning her på forumet. Kan det imidlertid tenkes at man kan finne en kombinasjon av poser til vinterbruk som slår eller matcher en ren vinterpose på pris, volum og vekt? Hva hvis man for eksempel kjøper inn en lett "sommerpose" i syntetisk materiale kombinert med en 3-sesongers dunpose innerst? Fordeler jeg ser med en slik løsning: - man har komforten av å ligge i en dun-pose - man tåler til en viss grad at posen blir våt utenfra ved soving utendørs e.l., fordi det er syntet-posen som vil bli våt, mens duna vil holde seg tørr lengre. - har man en dyr vinterpose trenger man en sommerpose i tillegg, mens en sommerpose + en 3-sesongers pose kan _muligens_ bli billigere, eller ihvertfall samme pris - ikke minst har man med en romslig ytterpose et luftlag imellom ytter og innerpose som fanger varm luft og kan gi ekstra "varme per kilo" - man kan enkelt regulere temperaturen ved mildvær - man kan erstatte soveposene i forskjellige intervaller, kanskje vil man kjøpe en billig ytterpose i ny og ne mens man kan bruke dunposen lengre. - posene kan brukes enkeltvis om sommeren/våren/høsten - man er mindre sårbar for rifter i dunposen, og dunposen er beskyttet mot rifter av syntetposen - man blir _muligens_ mindre følsom for kuldebroer i hver enkelt av posene - lettere å pakke to små soveposer enn en stor? Det varmeste syntetiske ytterstoffet er Primaloft, og jeg har sett at det finnes Primaloft ytterposer spesielt beregnet på slikt bruk: http://www.cocoon.at/eng/show.php?doc=frameset&page=cocoon_ckat2&kat=8∏=38 Skal man sammenligne pris må man huske at har du en ren vinterpose, så må du kjøpe en ekstra sommer eller 3-sesongsrs pose også. Hva tror dere, er det mulig at en 2-pose løsning kan bli like varm som en ordentlig vinterpose uten å gå over i pris, volum eller vekt?

har to ganger på kort tid vært småfrossen under åpen himmel i min Tyin Winter i tempraturer fra -7 til -17. Soveposen er 13 år gammel, men jeg har hele tiden forsøkt å lagre den tørr og forsiktig rullet(ikke stappet). Jeg synes posen virker kaldere enn jeg kan huske fra tidligere. Det kan jo selvfølgelig være andre ting som spiller inn (underlag, fuktighet, soveposetrekket,glir av underlaget etc.etc.), men kan det tenkes at soveposen blir varmere av å bli vasket og kjørt i tørketrommel,vurderer å levere posen til renseri(har ikke 7 kg trommel hjemme)? Er det noen som har erfaring med dette? Den blir selvfølgelig renere, og etter 13 år kan det være grunn nok til å vaske posen , men hvis den fortsatt er kald etterpå så vil jeg nok ikke bruke den alikevel....

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Holdt-paa-aa-fryse-i-hjel-434669.html hvilke risikoer dere tar sjøl er deres egen sak (sålenge dere ikke forventer å bli reddet om noe går gæli), men å råde folk til generelt å drite i sikkerheten på dagsturer i fjellet er uansvarlig. en 3-sesongsers dunpose vil komprimert veie som en ullgenser og ta mindre plass (2 liter), men det blir vel helt survivorman

3.Vis respekt for været og værmeldingen. 5.Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever. tobl: Det at du ikke skjønte det jeg skrev hindrer deg tydeligvis ikke i å kommen med flåsete slengbemerkninger. Hvis du tenker på dagstur i bymarka er dette kanskje overdrevet, men går du dagstur hytte-til-hytte i Sylan så ville ikke jeg gått med noe mindre. Her er det ikke snakk om å holde på fettreservene, men at det øyeblikket du dehydrert så vil du ikke klare å holde deg varm, det er ekstremt ubehagelig og du blir treig og giddaslaus. Personlig synes jeg at å overnatte en natt i fjellet midtvinters uten sovepose eller drikkevann og så gå dehydrert hjem dagen etterpå høres myere mere "survivorman" ut en det jeg foreslår

selv går jeg sjelden turer uten å overnatte, men hvis jeg skulle gått i fjellet på dagstur ville jeg valgt følgende: 3-sesongers dunpose, soveposetrekk, kort liggeunderlag, spade og primus med 0.3l parafin. Totalt får dette lett plass i en 35-liters sekk, og vil veie 3.5-4kg. I tillegg ville jeg tatt med litt varme klær,men det trenger du vel uansett om du skal overnatte eller ikke. De færreste her vil nok anbefale primus, men jeg mener at den gangen du må overnatte en natt eller to vil du angre bittert at du ikke tok det kiloet, begrunnelsen har jeg gitt før her på forumet, jeg klipper og limer (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17977): Faren med dehydrering i vinterfjellet er at allerede når du har mistet 2% av ditt vannvolum, har du tapt 30% av din ytelsesevne (http://en.wikipedia.org/wiki/Dehydration). Altså må man drikke, men problemet er at man ikke finner rennende vann og det krever utrolige mengder energi å smelte vann, faktisk mere enn det krever å koke vann (http://www.naturtips.no/overlev.htm) Ved vanlige tempraturer vil man trenge minst 2.5 liter væske per dag (http://en.wikipedia.org/wiki/Dehydration), mens man trenger vesentlig mere når man er i aktivitet, noen snakker om 3-4 liter væske per dag i kaldere tempraturer (http://www.naturtips.no/overlev.htm). I kalde omgivelser blir vann enda viktigere, fordi dehydrering gjør det vanskeligere for blodet å trenge ut i de tynneste blodårene, som bidrar til ytterligere nedkjøling(http://www.friluftsliv.no/node/645). Det er en ond sirkel mellom å drikke kaldt vann og å være dehydrert og sulten:(http://www.naturtips.no/overlev.htm), jeg siterer: "Kroppen kan ikke transportere vann gjennom blodet fram til muskler, hodet og andre viktige organer før det er varmet opp til 37 grader. Å varme opp vann krever energi. Energi som du trenger for å overleve. For å varme opp vannet må kroppen først ta av fettreservene i kroppen for å få energi. For å omdanne fett til energi trenger kroppen vann, som du allerede har for lite av.Har du noen gang drukket sprit, har du sikkert merket at du blir tørst etterpå. Kroppen forbruker mye energi og vann på å forbrenne alkohol. Prøv å spise snø. Du merker også da at du etter kort tid er mye tørstere enn du var før. Ta med en vekt og en plastpose ut. Vei opp tre kilo snø i posen. Se hvor mye det er! Tre kilovann er et minimum av hva du trenger i en overlevelsesituasjon hvert døgn, dersom du er i aktivitet. Tre kilo tilsvarer tre liter. Du vil trolig bli alvorlig syk før du har spist en fjerdedel av innholdet i posen — og uhyggelig tørst."

Hm...det må jo finnes en god del folk der ute som har dyre "tarps", f.eks. Hillebergs variant: http://www.hilleberg.se/tarps.htm Disse koster jo flere tusen kroner, så for min del ville jeg blitt litt deppa hvis jeg svei et par hull i en slik første kvelden ute. Hva gjør dere som har slike tarps? Fyrer dere primus? Det er vel dette paradokset jeg berøerer her: for meg ville muligheten til bålbrenning være hovedpoenget med å velge tarp, men tarps er jo tydeligvis ikke bygd for å være i nærheten av bål, fordi de er skjøre og dyre. Eller er det sånn å forstå at andre folk klarer å fyre bål ved siden av en presenning uten at den tar fyr?

Kombinasjoen av presenning spent opp som en gapahuk og bål synes jeg er fin, da har du litt beskyttelse mot nedbør og noe vind, samtidig som du kan se deg rundt og har bålet som skaper trivsel. Da jeg prøvde dette i helga fyrte vi ganske voldsomt fordi det var kaldt, og pga urolige vindforhold og ikke-ideell ved slo det alvorlig gnistregn innover gapahuken flere ganger, som svidde hull i presenningen som var brukt. Soveposen tror jeg berga takket være et soveposetrekk, men soveposetrekket samlet reale mengder kondens. Jeg lurte på om noen andre har funnet noen triks for å berge presenning/tarp lignende situasjoner. Jeg kunne kanskje tenke meg å investere i en ordentlig tarp av ripstop nylon, pga vekt og lyd, men de er litt for dyre til at jeg orker tanken på å svi hull i de med en gang. Det beste hadde vært en lettvekts-presenning som tåler glør, men alle stoffene jeg kjenner til som tåler glør suger vann og er ganske tunge (bomull, vadmel, ull). Kanskje man kunne skjerme bålet med et lite teppe, man da skjermer man kanskje også varmen? man kan kanskje henge opp ullklærene man har til tørk inni gapahuken for å skerme mot glør, men det kan bli kaldt i -20. Man kan legge gapahuken langt fra bålet, men da forsvinnner også litt av poenget med bålet. Kan man sette inn nylon med noe som gjør at det tåler varme bedre? Kunne man sydd på et lag med alufolie-lignende (ala baksida av fjellduker)? Har noen fjellfanter på forumet noen lure tips?

jeg har hilleberg nammatj 3, kjøpt i 1998. Kvaliteten i materialer og sømmer er veldig bra, sikkert på alle Hilleberg-telt. Det betyr for det første at du kan avskrive et Hilleberg-telt over 10-15år, så da blir det ikke så ille. Jeg har tenkt å ha mitt i flere år enda, men jeg må innrømme at antall døgn i bruk nok ikke har vært mer enn kanskje 50-70 døgn. Hillberg 3 går som tomannstelt om vinteren, tre blir litt vel trangt for min smak men jeg har prøvd det og det går an til nød (det går nok hvis bagasjen står utenfor). Store fine lufteluker, masse fine detaljer. Forholdsvis lav vekt. I tillegg er det type "bombesikkert", ofte observert (av meg på tv) på sør- og nordpol og brukt av ihvertfall av svenske militæret en periode, etter hva jeg har hørt. Kun en gang har jeg måtte erstatte en stangdel, da var det en luring som skulle hjelpe meg slå opp teltet som kjørte den sammenslåtte stanga nedi snøen, som så frøys...aargh. Brukt i stor vind på Dovre blant annet uten problem. Det er lite fortelt, men det går hvis man tar bagasjen inn i innerteltet og om vinteren graver man kuldegrop som man fyrer i i forteltet. konklusjon: jeg er fornøyd.

Tror jeg har landet på en billig og forhåpentligvis god løsning: Tradex 10mm (grønn) http://www.gsport.no/Produkt/591078(BC_7)/tradex-liggeunderlag-10mm/ kombinert med Tradex 15mm Blå Comfort http://www.intersport.no/Product/591076(BC_7)/tradex-liggeunderlag-15mm/ Jeg tror 15mm ligger på ca 500-550 gram, mens 10mm ligger på ~300 gram. Jeg vurderer å klippe opp 10mm-liggeunderlaget til 2/3 lengde(~200 gram), siden jeg tenker det er over torsoen underlaget klemmes flatest. Hvis jeg venter sprengkaldt vær, tar jeg 15mm+10mm, mens i snille minus tar jeg kun med 15mm-underlaget. I kombinasjon har man forhåpentligvis et tykt og slitesterkt liggeunderlag som ikke veier mye, ikke koster mye og ikke trekker vann.

ja, jeg hadde forsvarets liggeunderlag i -17 i helga og det var ikke ok, det ble kaldt, men kameraten haddde bamse extreme, det er jo i utgangspunktet 14 mm og tykkere enn forsvarets, men han klaga også om at det ble kaldt mot bakken. Min konklusjon ble at totaltykkelse opp mot 1,8-2 cm er ikke dumt midtvinters. Mulig jeg skal kjøpe en bamse og spe på med et tynt lett liggeunderlag under, som ble nevnt her over. Da blir det imidlertid 1 kg liggeunderlag... ellers ligger jeg ofte med et lett soveposetrekk når jeg sover under åpen himmel, da er det vel greit å bare stappe begge liggeunderlag oppi soveposetrekket, da faller du ikke av. Da klarer jeg meg kanskje med to "sommer-underlag". Ellers er jo granbar under sikkert også lurt, sålenge man er under tregrensa.

Jeg var ute i helga i kulda og innså at jeg trenger et nytt liggeunderlag til vinterbruk, da helst i "gammeldags" celleplast. Jeg ser at gode "vinterunderlag" kan være 18 cm tykke og koster 600-700 kroner,feks eva lux : http://www.klikk.no/reise/friluftsliv/article234119.ece Ganske dyrt for et stykke plast... Jeg ser også at "sommerunderlag" kan være 9 cm tykke og koste 80 kroner, feks. ajungilak sommer: http://www.klikk.no/reise/friluftsliv/article234126.ece Da spør jeg: hvis jeg kjøper to sommerunderlag, har jeg da et vinterunderlag på 9mm+9mm=18mm til 80+80=160 kr ?

Jeg ser XXL har veldig fornuftige priser på snøspadene sine, ihvertfall på internett. Jeg lurte på om noen har erfaringer med denne Ortovox Orange? http://www.xxl.no/vintersport/utstyr/tur-skredutstyr/orange-snoespade-1034532

hvis du har influensa er det kanskje ikke lurt å legge opp til lange marsjer, som andre har vært inne på. Nå er det jo meldt oppholds fremover med muligheter for stjernehimmel. Hva med å ta med seg presenning og sovepose og legge seg i skogen litt utenfor byen, fyre opp et bål og kikke på stjernene(selv om bålet ødelegger nattesynet ) og drikke kakao? Dette kan du gjøre i Brungmarka, eller rundt Jonsvannet, trenger ikke dra så langt. Dagtid kan du sløve med å ta litt bilder for eksempel hvis du er interessert, tusle litt rundt leiren, lese en bok.... Ofte er det jo digg å bare komme seg ut. Hvem har sagt at man må gå 20K hver dag med 20+ kilo på ryggen?

vel jeg har ikke prøvd dette selv, men jeg skal prøve ved neste anledning, bare for gøy. Det begrenser seg vel litt selv hvor store trær man kan bruke denne teknikken på, du må kunne løfte 60 cm stokk over hodet og gjentatte ganger slå den i bakken. Mere slitsomt enn øks, men så sparer du potensielt en halv kilo på ryggen. Det må vel være mest aktuelt for den som skal lage et kveldsbål og ikke trenger de helt store mengdene ved. Står du på tunet og skal kløyve ved for vinteren så bruker du ei kraftig øks Det er også fult mulig at dette er en finurlig løsning som bare fungerer på tv.

det er mulig å kløyve ved med sag: http://www.youtube.com/watch?v=LcRYSFqjLgY

jeg kjøpte nylig et slikt us army trekk på ebay. betalte 34 usd for et trekk som var brukt men som ser så godt som nytt ut. Dette ble rett under 200-kroners grensa så ingen toll. I tillegg ble det 30 dollar i porto, i alt tilsvarende ca 370 totalt. Jeg har ikke brukt det enda, men det gikk helt fint å få det sendt over og jeg synes trekket ser bra ut, det er helt og det besto en rask test i dusjen ihvertfall.. Trekket er jo ikke "superlett", det veier i overkant av en kilo (1100), men det virker veldig kraftig bygd og ser ut som om det vil tåle det meste. I skogen trenger du bare en liten presenning til hodeenden, så kan fotenden stikke utenom, så kan du sitte ved bålet og nyte utsikten og være tørr og totalvekta av trekk+presenning blir ikke så gæli heller samenligna med telt. Jeg har også kanskje tenkt å bruke trekket som vindsekk/nødbivuakk, det virker mere fristende å ta lunsj i regnvær i et slikt trekk enn i en fjellduk som ikke er vanntett, i tillegg er det langt nok til å sove i imotsetning til fjellduker. disse trekken virker som et skikkelig kupp, 370 kroner for et slitesterk gore-tex trekk som kan trekkes over ansiktet. Sammenligner man med konkurrenten i Dermizax: http://bergans.no/sider/sovepose_detalje.asp?modID=4303, så er forskjellen at dette er 1600 kroner billigere og 600-700 gram tyngre. us army trekket tar også opp et ikke ubetydelig volum sammenbrettet. informative videoer om trekkene: http://www.youtube.com/watch?v=AC0z4a2-DUg Selgeren jeg brukte var http://myworld.ebay.com/toptendeals/, han hadde ihvertfall mange trekk i varierende kvalitet og pris. Helt problemfritt.

Egentlig burde følgende sko-overtrekk i gore-tex ment for sykling være ideell for bruk i kombinasjon med gamasjer: http://www.oslosportslager.no/produkt/city-gore-tex-skoovertrekk-09-9661.aspx Evt. klipp hull til binding, og kjøp stor nok til å tre en sokk utenpå skoa. De var imidlertid ikke akkurat billige, så jeg venter ikke å se denne løsningen anvendt av veldig mange... Prisen av skoovertrekk+gamajser blir ikke overraskende ca prisen av et par yeti

Det virker som om lange fotposer og gamasjer har litt overlappende funksjon. Jeg vet ikke om det var det trådstarter tenkte på , men det er vel mange som kunne tenke seg noe som permanent gikk utenpå skiskoa slik at støvlene aldri blir våte utenfra og slik at man ikke så lett fryser på tærne når man går på ski(alternativet er at man trekker over fotposer kun når man raster eller skal slå opp leir,evt til jakt, truger, isfiske etc.). Det er vel mange som allerede har gore-tex eller dermizax-gamasjer kjøpt inn til en dyr penge og for de hadde det vel vært greit om det fantes korte "skoovertrekk" som gikk til ankelen og som kunne brukes i kombinasjon med gamasjene man allerede har. Man kan jo selvføligelig kjøpe en lang fotpose og kannibalisere den, klippe av toppen og klippe hull i tåen til bindingen. Det hadde nok vært interessant for mange hvis noe "ferdiglaget" gikk an å kjøpe. Et uforet skoovertrekk kunne vel lett kombineres med en ullsokk som trekkes på utsiden av skiskoene for å øke isolasjonen enda mere. Jeg vet at det finnes skotrekk for "markaski" i neoprene: http://www.madshus.no/Norge/Produkter0809/Tilbehor/Techware/Skoovertrekk/ Personlig erfaring med noe lignende sykkelsko-overtrekk er at det øker varmen betraktelig. Kanskje det finnes noe tilsvarende for fjellski-sko (vet ikke om neoprene er det beste, kunne kanskje være bomull eller nylon)? Kanskje noe i designet til helsport bivuakksko http://www.helsport.no/helsport/producthandler.aspx?t=bivuakk2bsko&containerid=23260&parentid=23259&entrypage=true&guid=1&lnodeid=4&pageid=5008 mulig denne er for varm til å gå med hele tiden? jeg ser sportsnett har denne: http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=FOR4&var_1=FOR4-XXL&categorynu=AA12&categorytxt=Gamasjer&produkt=Forty%20Below%20Penguin%20Overboot

hvis man er veldig tynt kledd oppover beina og kun fokuserer på å kle seg på selv føttene, så kan man risikere å bli kald, varmt blod må transporteres fra torso til føtter uten stort varmetap. Jeg tror det går tykke blodårer både på låra, på baksiden av knærne og på anklene. Du kan selvfølgelig gå i longs, men personlig synes jeg det blir altfor varmt, og gjør at jeg svetter for mye, som gjør meg kaldere når jeg stopper. et alternativ kan være knevarmere, ankelvarmere, ull-boxer eller en kombinasjon. Knevarmere kan man lage ved å klippe opp et par gamle sokker, ullboxer kan man lage ved å klippe opp en gammel longs, og beina til longsen blir ankelvarmere som man kan brette enkelt eller dobbelt, hvis man ikke har veldig lange sokker, som kan gjøre samme nytte. Personlig bruker jeg alltid knevarmere i et forsøk på å skåne vonde knær, ullboxer kommer først på i minusgrader, men jeg synes det er overraskende hvor mye dette hjelper. ankelvarmere har jeg kun brukt noen få ganger i skikkelig kaldt vær.

Jeg baserte meg blant annet på denne tråden, hvor matias b hadde våknet dyvåt i en jerven-duk https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6820&highlight=jerven+regn Med mindre sømmer er tapet og glidelåser enten er såkalt vanntett eller har stormklaff med borrelås, så er det vel ikke noen bombe at det vil trekke inn vann. For meg vil det en "dealbreaker", jeg tror temperaturer rett over null koblet med vind og regn vil være ganske typiske forhold hvor man har behov for nødvbivuakk, så det var derfor jeg begynte å tenke på goretex/dermizax trekk som alternativ.

Jeg har per i dag ikke vindsekk/jervenduk og har undersøkt det meste som står om jerven-duker og andre vindsekker på dette forumet. Jeg tenker på å bruke vindsekken til å overnatte under åpen himmel i skogen, for å holde varmen under rast i grisevær og som sikkerhetsutstyr/nødbivuakk. Det som slår meg er at såkalte vindsekker ikke er vanntette, for meg høres dette ut som en alvorlig ulempe. Hva hvis du må ta en uventet natt under åpen himmel i regnvær? Derfor lurer jeg på om sovepose-trekk i vindtett/"vanntett"/"pustende" materialer kan være et bedre alternativ? De er nok mere vanntette ihvertfall, har få sømmer og glidelåser og sømmene kan vel være tapet? Jeg ser noen av disse har en teltstang over hodet slik at det ikke blir så klaustrofobisk. En annen fordel med slike trekk er at de er lange nok til å ligge i i motsetning til vindsekker som gjerne er 140 eller 160 lang. En anne sak er hvor trivelig det blir å ligge en natt i et slikt trekk under åpen himmel når himmelen åpner seg.... Er det noen som har efaring med slike trekk? Gore-tex telt skal visstnok fungere bra, så da burde vel soveposetrekk- i gortex eller tilsvarende også kunne fungere greit? Jeg ser også at det finnes en god del militære gore-tex trekk overskuddslager fra usa/england som ikke koster allverden, har noen prøvd slike?

jeg leste en annen plass på forumet at man burde velge en solkrem for vinterbruk som er vannfri, for å unngå frostskader. På nettet er det imidlertid vanskelig å se hva ingrediensene til forskjellige solkremer er, så derfor spør jeg om noen vet om en god "vannfri" solkrem de kan anbefale, gjerne en som ikke koster over 1000 kroner kiloen om det er mulig

prismessig synes jeg spot har kommet dit hen at det går an, men jeg savner muligheten for toveis-kommunikasjon, pluss at det virker som om nødredningstjenesten ikke anbefaler spot, og kanskje vil være trege med å reagere på en spot-melding (jeg vet kun det jeg har lest på dette forumet, ingen ekspert). Når man har to-veis kommunkasjon kan man som har vært nevnt tidligere også avverge unødvendige leteaksjoner ("jeg har vrikka foten, så det vil ta litt mere tid å gå hjem"), og man kan få medisinsk rådgiving. Dessuten tror jeg redningssentralen vil reagere raskere hvis du ringer og snakker med de ("hei, jeg ligger oppi en dalside med en hofte ute av ledd, hva med litt hjelp?") Jeg har samme behovet som deg, en god og sikker kommunikasjonslinje hadde gjort hele forskjellen i en nødsituasjon på enmanns-turer, jeg håper det skjer enda mere teknisk utvikling på dette feltet i fremtiden (kanskje hvis satelitt-telefoner blir billigere og mere pålitelige?) rart, jeg var ikke noe bekymret for å gå ukesturer alene da jeg var 20 og udødelig, det blir noe annet når man nærmer seg 30 og har kone og barn hjemme