lph

Denne boka er hysterisk morsom Særlig der han beskriver hvordan de, på klassisk engelsk manèr, lider og sliter med forfrosne hender og altfor lite utstyr...og plutselig, ut av tåka stiger noen solbrune, atletiske vikinger som stopper opp, stirrer på dem, og forsvinner inn i tåka igjen... Kulturkollisjon mellom lidende engelsk ekspedisjon og et hvilket som helst norsk Josten-på-langs turlag

Jeg hadde feltarbeid på Svalbard et par måneders tid, og fikk da med kasser med mat fra Polarinstituttet - masse hermetikk, tørrmat, kokesjokolade Variasjon er viktig, hermetikk smaker ganske likt uansett. Vi supplerte med ferskt kjøtt som måtte spises opp fort (og ble midlertidig lagret i "steinkjøleskap"), bacon, tørket fisk som vi lagde bacalao av, og grønnsaker som holder seg - poteter, løk, grønne epler, kålrot. Av mer tidkrevende men artige innslag: kake laget på knust Kornmo+smør med hermetisk frukt blandet m/gelepulver oppå, og brød bakt over primus

Jeg leser det som at venninnen klarte å kreke seg ned fra fjellet, derfor frøs hun ikke ihjel. Det står ikke at hun klarte å ta seg fram til folk, hun kan ha blitt funnet bevisstløs et sted. Ren spekulasjon fra min side! Tragisk hendelse.

Når man klatrer videre etter å ha klippet vil tauet nesten alltid dra ekspressen til en av sidene, medmindre sikringene og alle takene er nøyaktig i loddlinje. Som Elvis skrev over så skal den innerste bineren da bli liggende med ryggen mot fjellet. Dette er for å hindre at porten åpnes mot fjellet, noe som gjør karabineren mye svakere ved fall. (men er bolten skjev er likevel det viktigste at den innerste bineren klippes så den ikke henger i spenn, som linken til Atello viste). Spørsmålet er om taubineren skal ligge med porten mot fjellet eller ikke. Karabinere med bøyd snapper har rykte på seg for å lettere fange opp tauet og "klippe seg ut" ved fall, hvis snapperen vender utover. Dette er nok grunnen til at korte, stive ekspresser med bøyd snapper på taukarabineren har binerne vendt hver sin vei. Ellers er det mer en vurderingssak - om det er mer sannsynlig at tauet klipper seg ut hvis den kommer over snapperen, eller om snapperen kan åpne seg selv mot fjellet. Kommer litt an på lengden av slynga og helling på ruta.

Bittebitteliten saksopplysning: For å regulere vann må man ha konsesjon. Konsesjoner er tidsbegrenset. Når konsesjonen løper ut kan regulanten søke på nytt, men hvis han ikke søker/ikke får innvilget ny konsesjon/avslår den nye konsesjonen pga for strenge vilkår plikter han å fjerne installasjonene. Et annet problem er at de eldste konsesjonene, fra tidlig på 1900-tallet, er gitt på ubegrenset tid...

veien til Spiterstulen skulle åpne idag!

Altså - jeg tror ikke at boltet rapellfeste alene gjør at uerfarne klatrere drar til fjells. Men jeg tror at et etablert rapellfeste helt klart bidrar til at turen oppfattes som lettere. Ferske klatrere opplever ofte at en klatretur gir utfordringer på litt for mange områder, og de er gjerne svært takknemlige for at noe er tilrettelagt "så slipper vi å tenke på det, ihvertfall". Når man legger til at mange klatrere idag er langt bedre til å klatre enn til å sikre tror jeg det er reelt at man kan bli overmodig i forhold til fjellet.

Kristin! Klin til og kjøp en fet dunpose - du kommer ikke til å angre Så tar du med kombiposen når været ligger an til minus 5 og oppover om natta, og når det blir tur med kalde netter tar du med gromposen og koser deg som en bjørn i vinterhi... Under 5 kuldegrader tør jeg påstå at posen ikke kan bli våt, ikke hvis du har brukbar lufting i teltet og lufter den godt om morgenen. Hagløfs (??) fører forresten en dunpose med noe vannavstøtende stoff utenpå. Jeg har Ajungilak Goose Bay, og den er ubeskrivelig god å ligge i.

Nå har jo dette vært diskutert til døde en rekke ganger på Steepstone, men hovedargumentene mot bolting i fjellet, selv av rapellfester, er som følger, ingen spesiell rekkefølge: 1. Sikkerhet: tilrettelegging vil trekke for mange klatrere til fjellet som ikke har den nødvendige erfaringen til å klatre der ("hvor vanskelig kan det egentlig være å komme opp på Storen når klatringen er 4+ og det er boltet rapellfeste?"). Slik jeg ser det bør alle som klatrer i fjellet kunne legge sitt eget rapellfeste hvor som helst, når som helst, i tilfelle dårlig vær og tvungen retur. 2. Inngrep: gamle slynger kan lett kappes bort (og de fleste klatrere i fjellet bør jo egentlig gjøre det), sår etter bolter blir aldri borte. Etisk - har vi rett til å lage varige spor i fjellet? Selv om et flertall er enige i det nå - ødelegger vi ikke litt av klatreopplevelsen til seinere generasjoner? 3. Senking av en terskel: veien er kort fra boltede rapellfester til boltede ruter i fjellet. Og da gjelder pkt 1 og 2 tifold. 4. Vedlikehold: bolter krever tilsyn og vedlikehold, hvem skal ta på seg ansvaret for dette? Hvis dette ansvaret forsømmes er det svært alvorlig, da de aller fleste regner bolter som sikre og bruker dem uten å vurdere dem. Legger du din egen slynge er du pent nødt til å vurdere den. Jeg er ingen beinhard anti-bolter selv, men jeg syns det skal virkelig gode argumenter til for å forsvare permanente inngrep i fjellet.

Jeg veit ikke helt om jeg har lyst til å blande meg inn igjen i det som ble en såpass hissig debatt, men jeg gjør det lell. Sakens kjerne er at folk legger forskjellig ting i det å være i naturen. Og åpenbart er ikke alle enige i at naturopplevelser nødvendigvis må omfatte stillhet. Som jeg sa tidligere - det er ikke alle som bruker naturen som et alternativ til kloster. Jeg har ikke sett reklamen, og kan bare snakke for meg sjøl - personlig syns jeg at fisking er så urkjedelig at jeg hadde ligget i bunn av den båten og sendt sms'er, hørt på radio, eller lest avisen. Jeg ville ikke snakket i telefonen, men det er fordi jeg ikke liker å snakke i telefonen uansett. Derimot: hadde jeg strevd meg opp på "mitt livs topp", som noen sa Galdhøpiggen er for mange, kanskje attpåtil i tide til en strålende soloppgang - så hadde jeg nok vært litt lei hvis det satt folk der allerede og kjatret febrilsk i telefonen.

Nå er det ikke alle som bruker naturen som et alternativ til kloster, da vet du Jeg har som oftest mobil med, og storkoser meg over å sende ædda-bædda-sms'er hjem for å skryte når jeg sitter på toppen av et vakkert fjell med storslått utsikt. Har jeg ikke dekning eller er batteriet dødt så er det ikke så nøye. Ringe med den telefonen gjør jeg ikke uansett Registrerer at mange oppfatter mobilen som "kjas og mas". Jeg bruker den utelukket til sosiale ting, dvs kun positivt og hyggelig. En eneste gang ble jeg oppringt med en jobbtelefon, og da fikk sentralbordet så hatten passet fordi de hadde gitt ut mitt private tlf.nr.

Kan på det varmeste anbefale Bergans tursekker for barn - NB, ikke skolesekkene. (Det er ikke noe i veien med dem, men de er unødig "kompliserte" og tunge for turbruk.) Husker ikke i farten hva de heter, men de er lette, har god design, og sitter godt på kroppen til ihvertfall min pode på snart 8. Han klarer fint å bære egen sovepose pluss litt klær og/eller vannflaske. Jeg søkte nettopp - Nordkapp, heter de. Ikke fall for fristelsen og kjøp for stor sekk, den blir lett baktung.

Nei, grunnen til at jeg spør er at MSR'en vår er nå 12 år gammel eller deromkring og godt brukt, og jeg vet ikke helt hvor lenge jeg kan håpe å holde den i live. Og jeg var vel litt uklar - jeg bruker primus hele året, også midtvinters. Kul vindskjerm, dsk! Lager du til salg?

Det høres veldig bra ut. Men jeg har begynt å lure: er det egentlig noen fordel å kjøpe ren gassprimus framfor multifuel? En vakker dag vil jo MSR'en ta kvelden, og da hadde det kanskje vært greit at gassprimusen også kunne brukes på bensin/parafin...?

Vår ærverdige gamle MSR-XGK (innkjøpt den gangen SHs katalog brukte det slående salgsargumentet "til glede for værstingene" ) er et effektivt inferno, men et sant helvete å steke pannekaker på. I tillegg kommer den slitsomme helikopterlyden. Så nå skal det kjøpes inn en lett og grei gassprimus til sommerbruk. Noen som har noen gode tips? Stikkord: stillegående god effekt god regulering slange til gassboks Pris er mindre viktig, sålenge den er holdbar og driftssikker. Takknemlig for alle innspill!

Hm - kom til å tenke på denne diskusjonen nå nettopp. For et par dager siden fartet jeg rundt på bre med både helikopter og skuter - i nødvendig ærend og med tillatelse bør jeg skynde meg å legge til. Det var strålende sol og storslagne omgivelser, og alt var topp. Men det slo meg hvordan opplevelsen av å være der var totalt annerledes enn om jeg hadde gått opp selv på ski. Jeg trodde igrunnen at flott utsikt var en vesentlig del av målet med å gå på tur. Men det jeg manglet fullstendig da var den følelsen av tilhørighet man får av å gradvis bevege seg oppover, jobbe inn hver høydemeter, glede seg over selv de minste nedoverbakkene, og langsomt komme inn i terrenget. Uten den følelsen av å høre hjemme ble de flotte omgivelsene vakre, men helt upersonlige kulisser. Det ble en veldig overfladisk opplevelse i forhold til mange andre turer jeg har gått selv. Når jeg var ferdig med å filosofere durte jeg videre på skuter...

Racer og terrengsykkel. Ser ut som en terrengsykkel med store, smale hjul som går fort på asfalt.

Sykler også året rundt, men har ikke prøvd hybrid ennå. En kollega er derimot tidligere aktiv syklist, dvs relativt kresen, og sverger til sin hybrid til jobbsykling hele året. Med piggdekk.

Hm - interessant diskusjon for oss turpetimetre og gramjagere... Jeg drar gjerne på fleredagers tur uten noe skift, annet enn det varme tøyet jeg må ha på uansett hvis det blir kaldt. Om jeg har med vanntett eller ikke kommer helt an på årstid og værmelding. Jeg leser værmeldinga meget nøye før tur men den kan forandre seg endel på 4 dager. Men ullsokkeskift må jeg ha med, jeg klarer ikke å holde beina tørre ellers, og med våte bein kommer gnagsår og frysing. Håndkle gidder jeg ikke ta med, er det varmt nok å vaske seg er det gjerne varmt nok å lufttørke eller bruke et ledig plagg. Hodelykt tar jeg ikke med om sommeren. Radio - tja. En liten whiskyflaske derimot, er viktig.

Jeg syns også Bivuakk 2 er helt super til sitt bruk! Men Bivuakk 1, som jeg brukte på en tur i Pyreneene, er for spesielt interesserte med meget smidige rygger. En forbipasserende vittigper av en franskmann kommenterte "ton petit sarcophage", noe som dessverre var temmelig dekkende.

Det må ha vært et syn - en gjeng desperate utsultede menn og en hysterisk hane som løper for livet inn i skogen...

Aha. Bare nysgjerrig, fordi jeg ikke har peiling - hvorfor må man egentlig ribbe kreket (er ikke det å ta av fjærene?), kan ikke skinnet flås av helt? Jeg har såvidt vært borti matstress ifm. idrett med vektkrav, og lærte at jeg fungerer ufattelig dårlig på lite mat. Og er siden blitt manisk opptatt av å aldri bli sulten på tur...

Ok, jeg tar agnet: hvor pokker kom hanehjertet fra?! Og hvor var resten av hanen? *blair witch-assosiasjonene kryper på*

Hørtekollen i Sylling er en fin tur! Beskrivelse bl.a. i siste Kjentmannsboka, fås på DNT.

Er den ikke å finne i bokhandel? Surt. Jeg "gjenoppdaget" den i min egen bokhylle Kanskje den kan kjøpes via DNT elns. Jeg så engang et eksemplar på antikvariat også.