lph

Jeg skjønner at jeg har vært litt uklar i språkføringen lenger opp her... Det er altså en antatt fjær i sjalteren på styret som er slitt eller ødelagt, og gjør at sjalteren henger og slenger. Den kraftige fjæra nede i selve skifteren gjør jobben og girer innover så snart jeg slakker wiren og gir den anledning til det Jeg skal åpne opp sjalteren og ta en titt snart, mer av nysgjerrighet enn gjerrighet. Den er visst ikke dyr å bytte. Wire og strømper er byttet og smørt regelmessig, og mesteparten av drivverket byttet jeg ifjor. Jeg får legge ut bilder av innmaten til dere

Hvis du har mye dynamisk tau mellom deg og forankringspunktene dine, og sikrer rett i selen, vil tauet strekke seg temmelig mye hvis nr 2. faller. Du opplever fort å bli hengende lenger ut fra standplass enn du kanskje planla

OK, skal sjekke det først. Takk for alle gode råd!

Der sa du noe. Så det sitter altså en fjærskive inni her? I så fall er jeg 99 % sikker på at denne er utslitt, eller har hoppet av. Men den er mulig å bytte selv? Jeg har tatt mye annet rart fra hverandre før, ihvertfall når jeg var student og hadde masse tid og lite penger, men har aldri sett innsiden av en girspake annet enn ved skifting av wire.

Hmm, forstår ikke helt hvordan det kan ha sammenheng med selve skifterarmen? (Mulig jeg bruker termene feil, har ikke helt kontroll på hva sub-delene heter ) Når jeg skyver hendelen fra meg strammer girwiren slik at skifterarmen flytter seg og drar med seg kjedet (skifter gir.) Dette funker helt fint. Men normalt skal hendelen, eller girspaken, flytte tilbake av seg selv etter giring. Dette er det som ikke funker. Såvidt jeg kan skjønne er dette helt uavhengig av girwiren og skifterarmens posisjon. Det minner om skrallefunksjonen i et pipenøkkelsett! Jeg tar den nok inn på et verksted snart, begynner å bli lei av å fiske etter hendelen innunder styret i tett trafikk. Men det hadde vært greit å ha en ide om hva jeg gikk til...

Da konkluderer jeg med at det løper en bitteliten ulv med veldig vondt i magen rundt omkring i Oslo øst. Sånn kan det gå når man har slik....eeeeehhh...... ulvehunger.....

Hm. Det er noe merkelig med bakre girskifter. Jeg har ordinært "klikkegir" , dvs. på bakre skifter skyver jeg en hendel fra meg for å gire opp, og klikker en hendel mot meg for å gire ned. Normalt kommer hendelen tilbake til utgangsposisjon etter giring, jeg regner med at det er en fjær el.l. inni som står for det. Men nå er hendelen som jeg skyver fra meg blitt mer og mer slarkete, og den kommer ikke tilbake av seg selv, så jeg må trekke den tilbake etter giring. Er det bare en utslitt fjær eller må jeg bytte hele girskifter? Skifteren er original, sykkelen er om lag 8 år gammel, Trek terrengsykkel. Eller er det bare ulv i giret?

Jeg lager standplass på dynamisk tau stadig vekk, jeg. Hvis jeg har tau til overs når jeg kommer på standplass er ofte det greieste å bruke ett tau i hver forankring (forutsetter nå dobbelt tau og to bombeforankringer som ikke står altfor langt unna). Har du forankringene langt unna deg selv, og nr. 2 faller kan du få deg en overraskelse når tauet strekker seg...

Hvis det bare er kjølig bruker jeg skihansker, for det har jeg liggende uansett. Men hvis det er regn, eller bare litt fuktig i lufta! bør jeg ha ullvantene mine, ellers blir jeg grinete. Dårlig mtp slitasje, men skal jeg bakse noe særlig tar jeg vindvotter over.

Ellers er Compact-serien til Ajungilak bra, lette og varme syntetposer. Hvilken du velger kommer an på hvor mye du fryser, den varmeste skal vel egentlig gå ned til en -20.

Jeg var med en venn for å hjelpe henne kjøpe sykkel i sommer, rundt omkring i alle tenkelig butikker som fører sykkel i Arendalsområdet (som riktignok ikke så mange). Med en budsjettramme på 4.000 kr. ga Biltema klart mest for pengene... Så hvis du veit hva du skal ha kan du handle sånne steder. Men jeg står ved at har du spørsmål (eller vil ha små spesielle dippedutter som ventilovergang) er det bedre å dra i en sykkelbutikk hvor folk vet hva de snakker om.

Den skal jeg bruke neste gang jeg får trøbbel med sykkelen. Trille inn på Sørensen og: "Neeeei, jeg tror jeg må ha fått litt ulv i giret, gitt."

For å sitere reklamen: "Hvorfor det??" Det er greit nok å skulle freshe opp overflaten på pene damestøvletter i semsket skinn, men hvorfor i all verden skulle man ville ha "fløyelsmyk overflate" på et par fjellstøvler man har tenkt å slepe over stein og dra gjennom gjørma? (Det var ikke meningen å henge ut deg, altså, thrill, jeg har fått samme råd i skobutikk og begynte å lure på det.)

Bare for å luke ut det mest opplagte - du var vel ikke utendørs uten vindskjerm under testfyringen?

Som småbarnsforelder selv kan man undres over hvor mange som uttrykker bekymring over å ha "ville dyr i skogen", men hvor få som lærer barna sine å ha respekt for, og holde avstand til hunder som står bundet aleine utenfor butikken...

Besseggen er ikke dødskjip. Det er en kjempeflott tur, som mange som har gått mye i fjellet ynder å rakke ned på fordi "bermen" går der i flokk. Men den er ikke så unik som turistnæringen skal ha det til.

Min første klatresele var såpass romslig, eller ihvertfall utformet slik, at selv om jeg hadde en karabiner gjennom begge innbindingsløkkene roterte den likevel temmelig fritt. Dette er ikke tilfelle med mange andre seler, der en karabiner i den posisjonen vil være omtrent fastlåst i vertikal stilling. Da er det opplagt mye lettere å få treveis belastning på karabineren - som igjen er noe man *vet* kan knekke den. Så selv om det fins en generell regel mot den posisjoneringen betyr ikke det at ikke kan funke helt greit på en gitt sele.

Det er også en hårreisende historie der om noen som var på rapellretur ned flere taulengder, oppdaget at nederste taulengde så fin ut å klatre, og topptauet den med tauet fortsatt tredd direkte i rapellslynga. Slynga røk, heldigvis ingen alvorlige skader, men klatrerne hadde klaget til slyngeprodusenten fordi "slynga ikke holdt"...

Fin turrapport, og fin topp Har en morsom historie fra da jeg var på Austabotntind for endel år tilbake. Jeg og en kompis hadde nemlig lest en turbeskrivelse skrevet av Eirik Tryti, tror jeg han heter, der det sto noe sånt som: "det er luftig, men erfarne tinderanglere vil ikke føle behov for å sikre". Vi tok jo dette som en utfordring, og mente at dersom vi da gikk opp uten sikring så hadde vi åpenbart kvalifisert oss til å kunne kalles Erfarne Tinderanglere. Hver gang vi sto og lurte litt på hvor vi skulle gå og om vi skulle ta fram tauet så endte med at vi så på hverandre og sa - neeiii, vi er da erfarne tinderanglere, er vi ikke? Og det gikk jo bra. Det må sies at vi hadde kanonvær og knusktørt fjell, omtrent så gode forhold som man kan forvente å få. To-tre uker seinere var noen venner av oss med adskillig mer fjell- og klatreerfaring oppover for å gå samme turen. De fikk tett tåke og nysnø, så ingenting og sikret minst tre taulengder. He-he

Det ble pionerruta. Strålende tur, og mange andre som hadde tenkt samme tanken. Vi trengte ikke tau til renna, men hadde med uansett til brepassasjene.

Glimrende, takk skal du ha.

Er det noen som har vært på Falketind nylig, og kan si noe om behovet for stegjern der nå? Vi lurer litt på pionerruta også, og om vi da skal ta med oss bretauet (30 m 8mm) videre i tilfelle noe sikringsbehov. Noen kommentarer til det...?

Nja...ei. I og med at klatretau ikke har spesielt godt av å ligge ute i sola i dagesvis er det a) en litt merkelig ting å legge igjen, ihvertfall uten merking om eierskap el.l. en god gjerning å ta det med hjem. Mener nå jeg. Jeg ville vel levert det på Spiterstulen, med tanke på at eierne etterlyser den der først. Men å ta det med hjem og etterlyse eieren her og på Steepstone er vel greit?

Tenner man på en utstillingsdokke er man potte sprø, spør du meg.

Jeg skjønner jo poenget, men jeg skjønner likevel ikke poenget, for å si det sånn. Butikkvindu? Hallo?