ods

Etter mange års fravær fra orrhanemyra, bestemte jeg meg i år for et nytt møte med dette vårens vakreste eventyr. Jeg hadde på forhånd gått ut en natt for å peile inn en ny myr med leik og mente at jeg hadde funnet ut hvor spill-lydene kom fra. En kveld hvor værutsiktene syntes å bli optimale, dro jeg ut for å legge meg til ved den utvalgte myra. I firetida begynte sjoinga og koklinga, men uheldigvis ikke på den myra jeg trodde den holdt til, men på en myr som lå litt lengre ned. Jeg ville ikke prøve å liste meg dit for da ville den sikkert bli forstyrret. Dessuten sluttet spillet før det ble fotograferingslyst. Kanskje det varme været hadde bidratt til å korte ned sesongen. Måtte bare innse at dette ble bomtur. Noen dager senere ringte naboen og ba meg komme å se en stor fugl som hadde fløyet rett inn i et stort vindu ved siden av inngangsdørea og slått seg i hjel. Kollisjonen hadde vært voldsom for den hadde falt ned på steinhellene et par meter fra vinduet. Jeg kunne med en gang konstatere at det var en orrhane. Bildet viser fuglen slik den lå etter kollisjonen.

En fin akklimatiseringstur er å ta Aiguille de Midi-banen til topps og derfra gå og småklyve snøkammene og småtoppene i retning Aiguille de Plan. Dette er en tur i spektakulære omgivelser. Den krever taubruk på noen av de sylkvasse snøkammene i tilfelle utglidning. Ellers kan en ta fine turer i fjellene på nordvestiden av Chamonixdalen. Herfra er det flott utsikt mot de sylkvasse Aiguillene og Mont Blanc-massivet.

Fjellet heter Storhornet!

For mange år siden planla jeg en tur fra Holmvassås på Nordlandsbanen (noe nord for Majavatn) om Jordbruvatna, Elgviddevatnet og ned til Lomsdalen og Velfjorden. Dette var rundt 10. juli og jeg startet i knallvær og nærmere 30 varmegrader. Opp langs Jordbruelva holdt jeg på å bli spist opp av det vi kaller klegg, men som på Østlantet blir kalt hestebrems. Men da jeg kom opp i høyden og nærmet meg Jordbruvatna, ble jeg møtt av et overraskende syn. Snøen lå tykk vestover viddene og Jordbruvatna var fullstendig snødekket. Da dette også skulle være en fisketur, ble det til at jeg la om ruta og tok meg ned til Tosbotn. Jeg har også vært ved Bjørnstokkvatnet før midten av juli hvor dette vatnet også har ligget i is. Dette viser at det enkelte år kan være langt ut i juli før sommeren har satt seg i fjellet i disse trakter.

Jeg tror kanskje en må være nordlending for riktig å forstå språket og humoren i "Barske gleder". Jeg har iallfall ikke lest en bok hvor latteren har sittet så løst. Hvis en ikke ler av stykker som f eks "Fire korstog til Piggtind" og "Soveposer", må en være en meget alvorlig person. Men den mektigste skildring av vinterfjellet finner en i "Koloss" av Finn Alnæs. Denne bok har jeg lest flere ganger i løpet av livet, og det har vært like gripende hver gang.

Angående Halling: Det finns innlegg er så primitive at en føler medlidenhet med forfatteren. Han burde skjermes mot å avsløre sine manglende sjelsevner når han selv ikke har nok vett til det. Spørsmålet jeg stiller meg er hvorfor i allverden han ikke emigrerer til Amerika når heimlandet er så forferdelig å leve i.

Du kan også starte skituren på selve Grua hvorfra det går skiløype om Muttatjern og Svea til Mylla. Vil du ha mye solskinn på turen, så gå om Vestenden, Ølja, Tverrsjøen, Skarvevann, Pershusvann, Finnstad, Spålen, Tvetjerna, Sandbekkmana, Vesle Sandungen, Vestre og Østre Fyllingen til Kikut hvorfra valget er ditt eget. Dette er av de flotteste løyper Nordmarka, spesielt fra Spålen over Sandbekkmana til Vesle Sandungen. Jeg gikk en natt i fullmåne denne løypa hvor det var gunstig å gå mest mulig i åpent lende. Tok siste tog til Grua og avsluttet med Lillomarka om Movann. I firetida på nattmorgenen var jeg heime og tok farvel med med min gode følgesvenn, Månen, som da var kommet langt ut på vesthimmelen.

Skal du gå tur på Kanariøyene, et turbøkene til Anita og Birger Løvland uunnværlige. De har trålet øyene på kryss og tvers. Du får lånt boka (bøkene) på bibliotek.

Ja, dette må jeg si var uvanlig raust gjort. Det stiller ham på linje med Olav Thon når det gjelder gavmildhet overfor DNT, men sistnevnte har vel adskillig mer å ta av.

Der kom den.

Ser ut som ovenstående bilde ga litt besvær. Et tips er at toppen er en 2000-metring i Jotunheimen.

Nedklyving fra hvilken topp?

Jeg kjøpte turskøyter eller longturskridskor som svenskene kaller det, for et par tre år siden. Fordelen med disse er at du kan bruke dem på fjellstøvler og dermed blir du ikke sliten i anklene selv om du ikke har gått på skøyter på flere år. Dessuten slipper du å fryse på beina. Og de er raske å ta av og på når en skal gå mellom vannene. Jeg ser av litteraturen på dette området at de fleste bruker staver, men personlig synes jeg det gir bedre fart å gå som på vanlige skøyter. Men dette er sikkert en smakssak.

Det stemmer.

Det er du ikke alene om. Skjønner ikke hvordan enkelte her har kommet seg gjennom barneskolen.

Selv om Gal Krokfot sin quiz ikke er løst (ganske få holdepunkter), prøver jeg en ny. Hvor i Jotunheimen er dette?

Usedvanlig vakre bilder fra vinterfjellet.

Stemmer. Men den heter egentlig Hornindalsrokken.

Ved hvilken toppvarde står kvinnen på bildet?

Nydelige stemninger fra vinterfjellet. Det er nesten som en kjenner frosten biter i kinnene. Er isen begynt å legge seg på de større vannene? Jeg ser på værkartet at kuldegradene er blitt ganske mange i høyfjellet.

Er ikke dette Ulvanosa i Uskedalen, Hardanger?

Riktig.

Nei, det er nok ikke riktig, men vi befinner oss i Jotunheimen.

Dag sitt bilde: Kvanndalstind til venstre og Vengetindane til høyre.

Hvilken egg befinner vi oss på her?