Gå til innhold
  • Bli medlem

Nordaførr

Aktiv medlem
  • Innlegg

    42
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Nordaførr

  1. For 5 år siden skulle jeg gå med truger og skistaver opp til et vann for å fiske røye. Det er svært bratt opp til dette vannet selv på sommerføre, med ca. 400 høydemeter stigning uten en eneste kneik/avsats underveis. Typisk fjell i Nord-Troms. Det var lite snø, skare og is, så det var ingen skredfare å ta i betraktning. Imidlertid var mine plast/hyttetruger neppe det beste utstyret for denne turen, selv om det var brodder under. Etter å ha gått med tung sekk ca. 200 av de 400 høydemeterene skulle jeg ta meg en rast. Da fant jeg ut at om det var vanskelig å komme seg oppover, var det å gå nedover med truger/skistaver og tung sekk og isbor fullstendig umulig! Den første beslutningen ble selvsagt å ikke gå videre oppover. Så var det å finne en måte å komme seg helskinnet ned. Først tok jeg av trugene, og prøvde om jeg kunne gå baklengs ved å sparke meg trinn inn i skaren. Det tok usannsynlig mye tid, og det ville tatt meg mange timer å rygge ned som en tulling. Den neste beslutningen ble å traversere skrått over en bekk (bratt kløft parallelt med min rute) for å komme inn i et mer variert terreng med trær og busker å klore seg fast i. Jeg hengte trugene på den allerede tunge sekken og sparket/trampet meg hull i skaren bortover. Halvveis i traverseringen innså jeg imidlertid at et glipptak ville føre meg i en stupbratt isrenne 100-150 meter nedover og rett i kvasse kampesteiner i bunnen av renna... En ufrivillig aketur i 50-60 (70?) kilometer i timen, med en tvungen endestasjon og en rimelig brå stopp! Jeg fikk den store og velkjente kneskjelven. Måtte stå i ro en stund for å samle meg og ikke få panikk. Jeg løsnet brystreim og hoftereim på sekken, slik at jeg ihvertfall kunne bruke den som "airbag" om jeg måtte ut og ake. Deretter fokuserte jeg utelukkende på å gjøre hvert enkelt skritt/trinn så stødig som mulig til jeg endelig kom meg over i trygt terreng. Jeg tilstår at jeg snakket høyt med meg selv i disse minuttene, for å berolige meg selv. I etterpåklokskapens klare lys er det lett å se at jeg ALDRI burde gjort dette forsøket med det utstyret jeg hadde. Det var ikke terreng for truger/skistaver og tung sekk, men snarere for bresko, isøkser og lett oppakning. (På et tidspunkt skulle jeg gladelig betalt 10 lapper for å ha en isøks i hver hånd.) Og ingen burde vel egentlig gå slike brattheng alene. Jeg har hørt lignende beskrivelser fra andre som i et ivrig øyeblikk har forflyttet seg i isete skråninger f.eks. under jakt, og funnet ut at de etter hvert verken kom seg opp eller ned. Så jeg er vel verken den første eller siste som gjør denne tabben, men jeg kan garantere at det er absolutt siste gang akkurat jeg gjør noe lignende... Moralen i historien: What goes up, must come down...
  2. Takk for flere gode tips! Jeg har med bensinbrenner for matlaging, da jeg er klar over at ovnen ikke egner seg som kjøkken. Skal gi en tilbakemelding på hvordan jeg opplevde produktet når jeg er tilbake fra tur.
  3. Takk for svar! Godt at jeg har kjøpt komplett pakke. Da fyller jeg opp tanken og legger den i en vanntett pakkepose. Gleder meg til å teste den, har store forventninger!
  4. Jeg har noen andre 1000 kroners spørsmål: -Kan man frakte heatpal mens den er full av drivstoff, f.eks. i pulk? Claes Ohlson selger heatpal for kr. 995,-. Andre selger den for opptil kr. 1.800,-. Noen selger "inklusive drivstofftank", andre oppgir drivstofftank å være "tilleggsutstyr/tilbehør". -Hva er denne "ekstra" drivstofftanken egentlig? Jeg spør rett og slett fordi jeg i dag kjøpte meg en heatpal (Claes Ohlson), med hensikt å få en meget komfortabel pulk- og isfisketur til helgen. Betjeningen visste lite om produktet, så der var det lite svar å få. Håper noen av dere som bruker heatpal kan hjelpe meg litt med mine spørsmål før jeg legger i vei?
  5. Jeg er enig med forrige innlegg. Kraftige sukkerinntak til lunch kan gjøre blodsukkeret til en jojo, med påfølgende slapphet og kneskjelv. Jeg ville satset på såkalte langsomme karbohydrater både til frokost og lunch. Det finnes oppskrifter på diverse kjeks, ekspedisjonsbrød osv. som har denne effekten, og det kan jo være fint å ha 2-3 alternativer å veksle på både til frokost og lunch. Ellers tror jeg det holder med 3 måltider om dagen. Lykke til med planlegging og tur.
  6. Det var en flott tur! Så at du hadde isøks med. Hva planla du å bruke den til, sikkerhet i bratt terreng eller toppturer underveis? Måtte du bruke den mye i løpet av turen?
  7. Til Fjellbukken: Når telefonen er et år gammel kan man med de fleste abonnementer nytegne og kjøpe samme telefon til langt under halve prisen av hva den kostet. Jo dyrere abonnement man nytegner, jo mindre betaler man for telefonen, og samtidig har telefonen sunket veldig i pris da en ett år gammel modell er som en olding å regne i mobilbransjen. Om jeg knuser min Nokia N95 og det ikke dekkes av forsikringen vil det sannsynligvis koste meg rundt 2000 kroner. Siden min telefon snart er 2 år gammel burde jeg kanskje skifte batteri uansett, og det koster flere hundre kroner. Og snart kommer N97 til forhandlerne...
  8. Jeg er heller ikke noen ekspert, men skal forklare så godt jeg kan hvordan dette var: Dataeksperten hadde en CD-rom med Garmin programvare og kart. Den installerte han både på min PC og derfra videre inn på min Nokia 95. Dermed fungerer mobiltelefonen som en helt vanlig Garmin GPS. Dette er ikke annerledes enn at man har GPS og veikart på telefonen, slik som i den reklamen på TV med en taxisjåfør, bortsett fra at det er topografiske kart. Skal sies at selve GPS funksjonen neppe er like nøyaktig eller rask på en telefon som på en spesialenhet. Om alle funksjonene fungerer vet jeg heller ikke, siden jeg aldri har hatt en enkeltstående GPS-enhet. Har ikke noe å sammenlikne med. Den fungerer ihvertfall godt nok i et nødsfall når man må vite hvor man er.
  9. Høres ut som telefonen fikk seg en kraftig rekyl, og en slik smell kunne vel også ødelagt en vanntett GPS eller et vanntett kamera. Jeg synes ikke man skal være så redd for "døde ting" at man ikke bruker dem. Det er liten vits for en villmarking å ha speilreflekskamera med dyre linser hvis man ikke tar utstyret ut i bushen. Samtidig har jeg selvsagt forståelse for dem som legger sin splitter nye telefon hjemme. Generelt har jeg ikke inntrykk av at ting blir ødelagt i villmarka. Der har man jo ikke med seg mer enn man kan bære. Derimot satte jeg meg en gang på laptopen hjemme i sofaen... ...og det var farvel til den. De fleste ulykker skjer i hjemmet...
  10. Den er nok ikke verd 5000 lenger... Jeg bruker ha den i en vanntett pose på innerlomma, og tror den er like trygg i innerlomma når jeg er på fjellet som når jeg er på puben. Men jeg ville ikke klatret i fjell, kjørt telemark eller padlet kajakk med den i lomma for å si det sånn.
  11. Fra en datafreak fikk jeg en cracket versjon av Garmin (med topografiske kart), som jeg har på Noika N95. Dermed har jeg telefon/internett/MP3/GPS/Radio/Kamera i en og samme dings (8 GB lagringsplass). Kjøpte meg en liten sveiveanretning på QXL - en liten lommelykt med sveiv og ledning for lader til Nokia. Jeg har imidlertid aldri prøvd å lade telefonen helt opp med sveiva. Regner med at det blir heftig mye sveiving. Tenkte at hvis jeg kunne sende en eller annen form for kommunikasjon via GPS til Google earth, har jeg enda en funskjon i samme 100 gram dings.
  12. Hvis man har mobiltelefon med GPS, kan man da også knytte seg til sporingstjeneste mot Google earth? (Sier ikke at det er like bra som SPOT, bl.a. vil jo telefonen tømmes for strøm, slik at ma bare kan ha den på med visse mellomrom.) Har noen vært borti det?
  13. Er det noen fare for å komme borti f.eks. "911" knappen eller og ufrivillig sette igang en leteaksjon? Eller å komme borti "hjelp" knappen og unødig uroe familien hjemme?
  14. Jeg brukte i fjor min LL i uvær tidlig høst med tøffe fallvinder over tregrensa. Fylte på med stein rundt hele teltet. Jeg tror teltet tåler mer juling enn den lette duken gir inntrykk av, selv om det selvsagt bråker urovekkende i de verste vindrossene. Det ble kondens i teltet, noe man vel må regne med når gradestokken går ned mot 4-5 pluss og jeg hadde ikke med bunnduken. Tror ellers det er veldig lett å føle at teltet er utett når det egentlig er kondens. I vind tror jeg det kan hjelpe å ha ventilen på le side, og slippe inn litt luft langs bakken på lo side. Dette for å forbedre sirkulasjon. Jeg skal ihvertfall prøve dette neste gang jeg bruker teltet. Er for min del strålende fornøyd med dette superlette teltet til bruk sen vår til tidlig høst. Om man improviserer litt med hensyn til teltstenger og plugger, og ikke har med bunnduken, bærer man ikke mange gram med hus med seg.
  15. Tusen takk Mase for glimrende orientering om padleforholdene! Så detaljert guidingen med kart og det hele var i overkant av hva jeg forventet å få! Skal printe kartutsnittene og ha i kartmappa. Har lest på forumet at du padler både alpacka og ally. Dersom du logger alle turene dine like grundig bør du vel snart utgi en padleguide... Nå mangler jeg bare litt info fra noen som har ruslet eller kjørt fra Stilla til Iesjavre, slik at jeg vet om kanotralla skal med...
  16. Vi glemte en gang setene til kanoen hjemme Vi la da sekkene på langs og brukte bunn av ryggsekken som sete. Der har man jo ofte sovepose/klær i vanntett pakke slik det tåles sitte på. Man kommer da omentrent opp i høyde med et vanlig sete. Kombinert med liggeunderlag fungerte dette utrolig mye greiere enn vi fryktet på forhånd På turer med mye bæring kan man godt droppe setene. Tips for de som teller gram, også når de bærer kano...
  17. Jeg og en kompis har til sommeren tenkt å ta med oss kano fra Tverrelvdalen/Øvre Stilla og inn til Iesjavre. Vi skal padle til utløpet og videre ned Iesjokka. Hvis det er terreng/sti som egner seg for kanotralle vil det minske behovet for bæring på etappen inn til Iesjavre. Hvis det ikke er terreng for tralle, vil evt. tralla bli unyttig dødvekt... Jeg vet at det er rimelig flatt terreng i overbæringene, og lurer på om det er mulig å ta med kanotralle.Er det noen som har gått til fots inn til Iesjavre fra "Altasiden", som kan hjelpe meg? Videre har jeg sett på fjellforum at noen har lagt turen sin "andre veien" fra Suossjavre og oppover Iesjokka. Er det noen som vet hvor mye av strekningen Iesjavre-Suossjavre som er padlebar nedstrøms? Er det andre ting jeg bør være oppmerksom på? Jeg lytter til kjentfolk!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.