ASI

Det er politisk avgjort, men ser man på hva som står i rovdyrforliket (den politiske avgjørelsen) kontra hvordan dette utføres i praksis er det tydelig at det sitter ganske mange byråkrater som ikke er særlig opplyst om demokratiet rundt omkring. Står blant annet ganske tydelig at beitenæringa skal ivaretas. Hvorfor trekker du inn globalt truende arter i denne diskusjonen? Ulven er blant verdens 3 mest geografisk, utbredte dyrearter, de to andre er brunrotte og villsvin. De ulvene som er i Norge har null betydning for artens globale overlevelse, i motsetning til de artene du trekker frem. Kan du spesifiser litt mer hva du mener med "tusentalls ulver", og gjerne også hvor du har det fra. Se det gjerne i sammenheng med at om det er tilfelle at vi hadde så mange som tusentalls ulv, så hadde vi på samme tidspunkt også under 10 % av dagens befolkning, og som regel ikke gikk ut i fjell og skog uten at de hadde noe nyttig å gjøre - som som regel innebar at man hadde våpen eller øks...

Men når dere (Interbond og Roy N) har mer eller mindre bekreftet at det ikke finnes en egen norsk bestand - kan da noen forklare meg hvorfor noen ytterst få ulv i en randsone av territoriet, av en stamme det drives kommersiell jakt på, er så utrolig viktig for artens overlevelse....?

"Den norske bestanden"... vel, det var som kjent ingen ulv igjen i Norge en periode, og det svenske Naturvärdsverket anslo i 1979 at det var ulv igjen i Sverige, en enslig hannulv nord i Sverige, naturlig innvandring fra Finland og Russland var lite trolig grunnet samiske forsvarslinjer. Plustelig, noen år senere dukket det opp en hel ulvefamilie i Sør - Sverige, som siden har spredt seg til Norge. Følgelig er den bestanden vi har av ulv i Norge nå omtrent like mye av norsk avstamming som andre illegale innvandrere fra Russland, og burde behandles på samme måte, enten eskorteres tilbake til grensa, eller som vi gjør med Mårhund - tillate fri jakt hele året. Villsvinet har også vært i Norge en gang i tiden, men fordi det kommer til å gjøre stor skade har man fri jakt på det hele året, ulven er i samme kategori, men dyrkes som en avgud i enkelte miljøer. Er det noen som kan forklare meg hvorfor?

Hadde det vært like mange ulv som biler, like mange ulv som årlige lynnedslag, like mange ulver som lunsjpakker, like mange ulv som elg, eller like mange ulver som hunder hadde risikoen vært skyhøy. At det ikke er flere drap av mennesker skyldes at det er omtrent like mange ulv i Norge som i en gjennomsnittlig hundegård hos en litt aktiv hundekjører. Men hvor mange ville sluppet en liten, fremmed unge ubevoktet inn i den hundegården? Så er det også viktig å huske på at selv om både Sverige, Russland og Finland har mer ulv, så er det nå en gang slik at Sverige har knapt folk som bor i distriktene, selv i Nord-Sverige er folk mer eller mindre bosatt i tettsteder. Russland har enorme områder med svært lite folk, og Finland er vel omtrent i samme kategori som Sverige. I Norge derimot skal ulvene leve sånn ca der det bor folk... og da blir risikoen høyere, selv om det er ikke mange.

Til det med doble stenger, har Helsport forberedt stangkoppene for to stenger, eller må man kjøpe til ekstra kopper som må lures inn på noe vis? På de Svalbardteltene jeg har brukt er det kun kopper det går en stang ned i. Når det gjelder Saitaris er det merkbart mindre enn et Svalbard 6, selv om Hillebergmenneskene er større enn Helsportmenneskene. Mener jeg sammenliknet Svalbard 5 med Saitaris og fant ut at femte mann hos Helsport var 15 centimeter, men i Svalbard 6 kan jeg med mine 192 cm ligge komfortabelt den veien det er naturlig å ligge, dvs med føttene mot bakre fortelt og hodet mot fremre fortelt, og den veien noen mente var naturlig på den første vinterturen med føttene mot en sidevegg og hodet mot den andre. Det kan jeg ikke i Saitaris. Svalbard har også mer takhøyde. Har prøvd Saitaris med 4 voksne + hund, det går, men helst ikke mer enn 2 netter. Kan også tilføye at forteltet er merkbart større i praktisk bruk i Svalbard enn i Saitaris. Selv om jeg personlig foretrekker Saitarisen, så tenker jeg vel egentlig at hvis det er antydning til å bli så mye vær som når Svalbardteltet til speidergruppa kollapset, så drar man neppe på familietur med unger (under 14...?). (At vi la ut med roverne handlet mer om at det var et kurs, hvor det lå an til relativt realistiske øvelser, men med god kontroll, nok telt, og mulighet for retur.) Det handler vel også litt om å vurdere når man kommer til å bruke teltet? Og jeg vil tro at om man kommer i en situasjon hvor man av ulike grunner blir liggende i teltet med barn - så er nok Svalbard 6 å foretrekke fremfor Saitaris, men i orkan tar jeg nok heller Saitaris, og da helst med doble stenger mot vinden. Legger ved noen bilder som viser teltene etter at "Ole" hadde herjet ferdig - når de ble satt til tørk, samt bilder av begge teltene mens "Ole" herjet.

Litt delte erfaringer... vi har vært 5 voksne og en hund som har vært på flere turer av lengre varighet med et slikt telt, fra 2007. 2 lengre kanoturer, 3 påsketurer, hvorav en på Svalbard, og noen kortere turer. Det er god plass i teltet, takhøyden er god, og i den modellen vi har brukt er det et godt og stort fortelt (ser ut som Helsport har endret noe som fungerte til noe som ikke ser like bra ut på bildene de har av teltet nå). Teltet har holdt vann og mygg ute, og vi har ikke hatt problemer med vind. Men så kjøpte jeg et til speidergruppa, og det har vært med på to vinterkurs, et på Saltfjellet mens en eller annen storm med kvinnenavn (mulig det var Hilde) i 2014 og under stromen "Ole" nå i 2015, da i Sulitjelma. På Saltfjellet måtte jeg vekke de som sov i teltet midt på natta for å få satt opp en mur, da teltet lå ganske flatt (og rovere på 17 - 18 år sover godt, selv når teltduken kiler de i nesa), teltet overlevde nå uansett. Når "Ole" kom nå i februar, ble det bygd levegg, men den ble ikke høy nok, og teltet kollapset midt på dagen. I den samme vinden sto Hilleberg Saitaris og Helsport Fjellheimen Xtrem fjellstøtt. Ei stang knakk på Svalbardteltet og de andre fikk en noe spesiell form. Nå kan man jo si at vindretningen endret seg så vinden kom inn fra siden, men samtidig, om teltet settes opp i full storm, og vinden snur litt, så kan man ikke gå ut og snu teltet. Men sånn utover det, er det et kjempetelt, og andre alternativer med samme størrelse vil man vel neppe tatt sjansen på å bruke i slikt vær. Har du noen konkrete spørsmål kan jeg sikkert prøve å svare på de.

Har et Nammatj 2 GT, hovedsakelig som solotelt hvor hunden (strihåret vorsther) er med, har brukt det et par ganger sammen med min kjære (ingen av oss er særlig kraftige, men med lengde på 176 og 192 er det naturlig nok en fordel med litt lengde). Nå har vi bare prøvd det med exped underlag og ikke vanlige tynne matter, men med 9 cm exped blir det trangt, og det er forsåvidt trivelig så lenge det er kjæresten man stadig kommer borti, er nok mindre trivelig med noen man ikke ønsker å være fullt så tett på. Hunden har ikke mye plass om han ikke får ligge på underlaget. Jeg for min del vil si at skal teltet være funksjonelt for 2 kamerater og en hund bør det være beregnet på minst 3 Hilleberg personer (og 4 Helsportpersoner). Forteltet på Nammatj GT er derimot stort nok.

Vi straffer ikke enhver bileier med kjøreforbud om rånerne kjører litt "uortodokst", men det er tydeligvis greit å gjøre det med snøscooterførere. Forøvrig - lekescootere kan vi godt bli enige om at ikke skal selges. El-scootere er nok sikkert en god ide det, men minner om at det er ganske langt til stikkontakene, og å stå strømtom 3 mil fra vei kan muligens skape litt mer problemer enn å stå strømtom langs veien.

Omtrent like generaliserende som at "alle" som vil ha snøscooter kommer til å kjøre utenfor løypene. Det er jo forøvrig generell fartsbegrensing på snøscooter i lovverket allerede. Viltet bryr seg betydelig mindre om en snøscooter enn en skigåer (med forbehold om at snøscooteren kjører forbi og ikke forfølger) Nevnte Ockelbo fra 1976 kom på 2 meters avstand av 4 tiurer (som satt i løypa), hadde det vært en skiløper hadde de for lengst flydd.

Jeg baserer meg heller på erfaring med hvordan snøscooterne har endret seg: på 80-tallet hørte vi snøscooterne når de kjørte på jordet 1,5 kilometer unna hytta mens vi var inne. Snøscooterne som kom på slutten av 90 - tallet hører vi ikke før de står parkert ved hytteveggen. Det kommer selvfølgelig an på hvordan man kjører, men det vil gjelde biler også - kjører man på 5000 o/min bråker det uansett. Forøvrig helt enig i at man kan ta unna støy med forskrifter, jeg for min del ville også tilføyd kamhøyde, og hk i ft. vekt - slik at det som er i lovlig salg er fortrinnsvis trekkmaskiner som ikke egner seg for leking i bratte sider, samt satt krav om at alle nye snøscootere skal ha 4-taktsmotor, men sist jeg foreslo det i en tråd her inne ble jeg sablet ned fra begge sider. Scootertilhengerne mente jeg var inkompetent og at man da ikke ville komme frem (noe som for meg bare fremstår som tull all den tid jeg har trekt vedlass i snart 20 år hvorav mange har vært på over 4-500 kg i til dels ulendt tereng med både en gammel Ockelbo 600 med ensylindret totaktsmotor på 296 ccm som sto foran setet uten panser over (den bråkte den, men fremdeles mye mindre enn ei motorsag) og en Ockelbo 5000 med 377 ccm uten alt for store utfordringer, men det handler jo om hvordan man legger løypa og planlegger for hvor det er hensiktsmessig å kjøre. (At vedlassene ble lettere å få ned med en Polaris Wide Trak er en annen sak, men Wide Traken er uansett ikke noe leketøy som oppmuntrer til å kjøre fort og bratt.) Ser man på hvor samene klarte å kjøre med scootrene på 70 - tallet er det bare inkompetanse som gjør at dagens entusiaster mener de trenger 150 hk og kammer på 7 cm for å komme frem. Scootermotstanderne var uansett mot snøscooteren om den ble lydløs av et eller annet prinsipp, omtrent som om jeg skulle kritisere andre for å gå på plastski, siden jeg går på treski.

Jeg har vært på tur i disse områdene hver vinter i 26 år, det er overhodet ikke noe problem å unngå scooterstøy, Kan ikke se at det blir verre om det det kjører en scooter langs veien enn en bil.

Lierne kommune i NT har nå lagt ut sitt forslag til løyper: http://www.lierne.kommune.no/nordtrondelag/lierne/liernek.nsf/Attachments/oversiktskart12.05.15.pdf/$FILE/oversiktskart12.05.15.pdf Når man ser på hvor mye terreng det er igjen er det kanskje på tide at man slutter å kalle dette et frislipp. Spesielt mtp. at størstedelen av løypene (med noen unntak) er lagt innenfor støysonen til offentlig vei... Stort sett god kommunal forvaltning.

Men holdningene er vi da enige om... les de to første setningene mine en gang til: "Som jeger (fugl) og hundeeier (strihåret vorsther) blir man naturlig nok opprørt når man ser det, og at folk skryter av det. Det er jo åpenbart at etisk sett har man tabbet seg ut." Dilemmaet med hvordan man skal korrigere uønsket oppførsel er ikke irelevant; forskjellen her er at du velger å se alt svart / hvitt, jeg velger å tro å at det faktisk kan være noen nyanser her vi ikke får se. Det er vanskelig å vite hvordan man skal korrigere uønsket oppførsel, og spesielt på jakthunder. Man vil at hunden skal spore, man vil at den skal hente skutt vilt, men man vil ikke at den skal rive i det - men så har nå en gang hundene en valnøtt til å tenke med, og om hunden korrigeres for å rive, kan man ikke vite om hunden forstår at det er rivinga som korrigeres og ikke hentinga. Likeledes kan faktisk en hundeeier tenke at det han roser er at hunden faktisk tørr å ta tak i viltet (noe enkelte hunder sliter med) og mtp. at disse hundene skal gå inn i hiet og jage ut viltet eventuelt hente ut skadeskutt vilt er det nettopp den egenskapen viktig for å unngå langvarige lidelser hos dyr. Tenk deg selv scenarioet - du skadeskyter en rev eller en mink som deretter går inn i hiet, siden du har korrigert hunden for å ta hardt i viltet tidligere, vegrer hunden seg for å dra ut minken og dermed må den ligge der... Jeg personlig ville uansett ikke hatt en terrier i huset, da de er alt for uberegnelige. Poenget mitt gjennom hele innlegget det første innlegget er ikke å forsvare jegerne - det bør man se om man leser helheten og ikke enkelt setninger - poenget er at før man kaster seg på et hylekor av fordømming bør man tenke gjennom om man skal tro at mennesker er gjennomført onde, eller om de finnes noen formidlende omstendigheter / noe vi ikke får vite / tankegang vi ikke har innsikt i / osv. Kunne blitt en langt mer harmonisk verden om man først forsøkte å forstå andre før man angriper, og da gjerne med en mer veiledende holdning enn "du er et dårlig menneske-holdning". Samtidig som man godt kan tenke gjennom hva man selv ville gjort i samme opphetede situasjon.

Fint om du svarer på de spørsmålene jeg stiller først: Hva skulle jegerne egentlig gjort når en støver og en terrier sitter fast i hver sin ende av en mink? Skyte reven og risikere å ta en hund samtidig?

Mitsubishi L300 lang 4wd. Samme driftssikkerhet som Hiace, men sprekere, bedre framkommelighet, atskillig bedre svingradius og manøvrerbarhet. (Dessuten; ikke belemret med elektroniske bugs type nesten alle VW har.) Overtok mine foreldres etter at den hadde gått 310 000, har passert 377000 nå, 2200 i årlig forsikring og rundt 6000 kroner i året i deler. (Dvs. servicekostnad på en ny bil...) De byttet ut den med en Oulander og tipset lenger opp om hjelpefjærer bak er absolutt verdt å ta med seg. Koster rundt 30000 for et godt eks. Ellers; siden varebiler visstnok er for store (kan vel si det sånn at de som byttet ut L300 i en Outlander ofte savner L300...): Subaru Outback fra 1997 og framover til 2003 - fra 15000 - 85000 kroner. (Det den bruker mer i drivstoff enn de andre som er nevnt her, blir fort betalt inn av omtrent ingen andre utgifter om du finner et godt eksemplar.) Legger du i 200000 får du en diesel som bruker under 0,5 på mila, og har i motsetning til VW et langt lavere reparasjonsbehov.

Jeg kan ikke noe for det, men synes dette virker ganske reflektert: http://www.kjendis.no/2015/03/16/kjendis/jegertvillingene/underholdning/tvnorge/tv_og_medier/38239019/

Sakskorreksjon Fellefangst er fremdeles tillatt i Norge, både som bås for levende fangst, burfeller for kråke o.l, slagfeller for mår, mink, røyskatt, og snarer for rype (i deler av landet). Slik det er tillatt brukt i dag er nok slagfellene noe av det mest effektive og minst stressende man kan bruke. Sakser derimot har man heldigvis gått bort fra. Forøvrig så virker det som human jakt settes = kruttvåpen, hvorfor det? Hensikten må jo være at lidelsen er over raskest mulig. Registrerer at det også kommenteres i programmet etter at villsvinet er lagt i bakken - det slapp å løpe rundt med ei kule eller hagl i kroppen over tid. Sammenlikner man den tiden villsvinet led med den tiden det tar fra en gris blir dratt inn i slaktebilen, stuet sammen og kjørt 25 - 30 mil til slakteriet (siden maten skal være så billig at slakting og videre bearbeiding ikke kan skje noenlunde lokalt) før den blir slaktet så kan jo diskutere hva som er dyretisk verst.

Jula sin går utmerket på MSR Dragonfly ihvertfall.

Den veilederen ser jo ut til å omhandle hund som kjæledyr... hva med brukshunder? (#kverulering.)

Ut fra den bruken som er på disse primusene tilsier erfaringen at det blir flere farlige situasjoner med Hikeren enn både Primus Omnifuel og Optimus Nova. Det kan kanskje høres litt sært ut, men det har noe med bruken å gjøre. De brukes kun utendørs, en slangeprimus som da lekker vil lekke ned i bakken (og den er hovedsakelig snødekt når disse er i bruk) en Hiker som lekker vil fylle stålkassa med parafin... med dertil stort bål som konsekvens. Det skal også lite til før rødsprit til forvarming (forvarming med parafin høres spesielt ut -prøvd det i minusgrader?) skumpes utover og brenner med til dels usynlig flamme i bunnen av stålkassa. Så har vi jo utålmodigheten med å forsøke og fyre på før parafinen er ordentlig varm - gjør man det på en bensinprimus er det et mye kortere blaff enn på en parafinprimus (dessuten skjer det sjeldnere). Så min erfaring er at det er mer en myte at parafinen er så utrolig sikker.

Vi har gassbrennere, men de er ikke egnet halve året (Nord-Norge...). Dessuten - det er ingen grunn til at vi skal tro at dagens speidere skal ha mindre vilje / evne til lære seg å bruke brennere for flytende drivstoff enn da jeg var ung. Noen må jo sørge for at forsvaret får tilført litt primuskompetanse - for befalet kan umulig ha lært noe om Hikeren:-). Også er det et poeng at hver patrulje har ansvar for sitt utstyr, og ikke henter i en fellespool hvor ansvaret pulveriseres.

Det der så jo faktisk lovende ut... takk!

Soto har ikke vært vurdert, ser interessant ut til privat bruk, men jeg ser to problemer i forhold til speidere. Ser ut som det kun er justering på flaska, ikke direkte på brenneren (har med hvor hurtig du kan slukke den å gjøre), og i likhet med omnifuel ser det ut som den har plastgjenger på pumpa. Men glimrende om den fungerer med ei dyse til alt (det har flere hevdet at de gjør før, praksis viser vel som regel noe annet), og kan tennes like lett som gass. (Ideelt sett ville jeg hatt en primus som har brennerhodet til MSR Dragonfly (flammespreder sitter bom fast), pumpa til Optimus (i metall) med koblingen til Primus, og reguleringsmulighet både på flaske og brenner.)

Jeg er i ferd med å skulle kjøpe inn en ny primus eller to til speidergruppa, og etter å ha gjort en og annen erfaring lurer jeg på om det er noe jeg har oversett - nedenfor kommer argumentene mot produsentene, noen som har forslag på noe som tåler noe og som ikke rammes av argumentene under - skal kunne brukes i Nord-Norge - hele året: MSR (har en Dragonfly selv og er storfornøyd etter 7 års drift uten problemer): Men til speiderbruk er plastpumpene garantert knekt i løpet av et års tid noe utelukker enhver MSR primus. Optimus Nova + (har tre i speidergruppa): Ubrukelig reguleringsløsning. Vanskelig kobling til flaske for unger - gjelder også Nova. Stort pluss for nesten uslitelig pumpe. Primus Omnifuel (har fire i gruppa): Fungerer stort sett greit. Dog tåpelig med plastgjenger på på pumpa. Elendige korker på flaskene. Flammesprederen løsner for ofte. Coleman 442 (har en selv): knotete og spinkle deler i reguleringen. Optimus Hiker (2 stående på speiderhuset): tunge og ustabile med litt for mange brukere, dyr i forhold til hva man får. (Selvfølgelig kan man lære bort varsomhet, men de er ofte litt for ivrige og 12-åringer er ikke voksne...)

Som tidligere nevnt, med store (?) sko kan fjærene på Voile komme inn under Lundhags Husky 75. Dette skjer på ytre side av skoen, på den indre siden ligger den helt inntil. Jeg har ikke merket noe problem med dette de årene jeg har brukt det, og mener å huske at wiren på Rottefella Super Telemark også lå sånn på Crispi Super.