snilen

Min erfaring er at utsikten på Høgeloft er heller dårlig. Været betyr faktisk ganske mye på tur.

1: Lars, 45 år, Vestfold 2:Snøhetta, 1980 3: Har 9 av 11 2000-meters-topper som er kommunetopper. De andre er uinteressante for meg, men har da vært oppom endel av de andre også. Så langt besteget : Galdhøpiggen, Surtningsui, Vestre kalvehøgda, Østre Rasletind, Rondeslottet, Snøhetta, Storronden, Storstygge Svanåtind, Store Hestbrepigg. Mangler Store Skagastølstid og Lodalskåpa. 4:Kilimanjaro januar 2006. Ingen spesiell som peker seg ut blant 2000-meterstoppene. 5:Gøy å samle kommunetopper, 2000-meterstoppene er bare en liten del av dem 6:Alle norske kommunetopper før jeg dør. Største utfordring blir vel Nord-Norge med langa avstander, samt Sogn og Fjordane fylke. 7:Litt tilfeldig, har alltid vært litt toppoman

Sjekket akkurat flypriser et stykke frem i tid. Forskjellen er ca. 2.500 kroner t/r. Mye for noen få minutter flytid. Men det er jo et spørsmål om hvordan man verdsetter feriedagene sine. Overnattinger/visum etc koster jo det også. Men det er jo morsomt å oppleve Afrika da, også i lavlandet ! Jeg merket høyden litt da vi var på det høyeste punktet ved lava tower, men gikk rolig ned til neste camp og sov en lang natt der. Siden var jeg ikke plaget av høyden i det hele tatt. Noen gomlet diamox, og jeg ville nok også gjort det dersom det sto om toppen, men det gikk helt fint uten. Jeg kom opp 6. dagen, ville ikke kortet noe inn på det. Skulle jeg kortet inn noe, ville jeg heller gått helt ned toppdagen. Det høres barskt ut med 1300 meter opp og 4000 meter ned på samme dag, men med gode stier og en stigende formkurve, tror jeg faktisk dette hadde gått helt greit. Toppdagen lå det snø fra 4500 meter og oppover. Snøen lå også da vi kom ned igjen. Vi så toppen de fleste morgener på turen, og mange av dagene var toppen helt snødekt.

Det var en gjeng med 14 forventningsfulle turister som møttes på flyplassen i Amsterdam etter å ha reist fra Bergen, Sandefjord og Ullensaker med fly tidlig på morgenen. Ferden fortsatte videre til Nairobi der vi tok inn på hotell i sentrum. Neste dag var også transport-dag, rutebuss til Moshi via Arusha ga oss en smak av Afrika, mens Nairobi minner mer om en vestlig storby. Returen var også samme vei, så det gikk med 4 hele dager til transport tur/retur foten av Kilimanjaro. Noen opplevelser var det på veien, men å bruke 2 feriedager på å kjøre rutebuss virker unødvendig når det er flyplass rett ved Kilimanjaro. Vandringen startet med Machame gate på 1800 meter, og første etappe var en lang vandring i slak oppoverbakke til Machame camp på 3100 meter. Neste dag var brattere, og endte ved Shira camp, en flott beliggende camp på ca 3900 meter med utsikt mot Mount Meru. Vi hadde regn hele dagen, til tross for at det var midt i tørketiden. Det regnet faktisk alle dager på hele turen, også på safarien etterpå, men de andre dagene bare i kortere perioder. Fra Shira camp gikk ruten opp mot Lava Tower og ned igjen til Barranco Camp, en dal som minnet litt om Rwenzori-området i Uganda som jeg besøkte i fjor. Her vokser den spesielle blomsten kjempesvineblom, som typisk er 5-10 meter høy. Dag 4 gikk opp en bratt vegg og videre til Karranga Camp, også denne på ca. 3900 meter. Med 3 overnattinger på i underkant av 4000 meter var det høydemessige grunnlaget for å gå videre mot toppen lagt. Det var en forholdsvis kort vandring opp til Barufu camp på 4600 meter, der vi tok tidlig ”kvelden”, for å bli vekket opp kl. 22:30 for litt mat og drikke. Avgang var ved midnatt og 5 timer senere var kraterkanten nådd ved Stella Point, 5732 meter over havet. Tempoet på toppdagen var noe høyere enn de andre dagene, men det er jo også et poeng å ikke befinne seg for lenge i en høyde man ikke er akklimatisert for. Med fersk nysnø og fullmåne var det ikke behov for lykter. Fra Stella point var det tilnærmet flatt opp til høyeste punkt Uhuru peak. Vi tok det rolig det siste stykket, ettersom solen enda ikke hadde stått opp. På toppen var det konjakk, kransekake, golfspill(hole-in-one ned i krateret) , sang og dans før vi ruslet nedover igjen. Jeg har lært at sistemann til camp’en er førstemann til toppen, så jeg somlet som best jeg kunne alle dagene frem til toppdagen, da la meg i rygg på guiden og ruslet forbi han det siste flate stykket mot toppen. Jeg stoppet opp like før toppskiltet for å ta noen bilder, og plutselig var det en av de andre turistene som var foran meg. Det ble en liten 60-meter på nesten 6000 meter over havet, det gikk faktisk helt greit, hadde egentlig ventet at det ble full stopp etter noen få steg, men her var det nok litt adrenalin inne i bildet. Vi vandret ned til Barufu for en liten hvil før vi gikk ned Mweka-ruten til en camp på 3100 meter, og neste morgen ned til sivilisasjonen på ca. 1800 meter. Det var tilbud om å gå helt ned fra toppen, dette virket umennekelig da vi var kommet ned til 4600 meter, men jeg tror det hadde gått greit for alle likevel. På turen var det deltagere i alderen 32 til 75 år, med en snittalder i overkant av 50 kan jeg tenke meg. 75-åringen måtte gi seg allerede etter 2 dager, litt synd for den mye yngre kona hans som valgte å bli med ned, og som sannsynligvis hadde klart toppen. Det var en del tilfeller av maveproblem på turen, og en måtte gi seg toppdagen på grunn av dette, ellers kom alle opp i fin form. 11 av 14 på toppen er ikke galt med den alders-sammensetningen. Mens vi var i fin form, sto vandrerne fra Coca-Cola-ruten og spydde i kø langs kraterkanten. Opplegget med bærere og guider som bærer sovetelt, spisetelt, bord og stoler rundt hele runden virker temmelig sprøtt på oss nordmenn, men det er en del av pakken man ikke kommer utenom. Ved den øverste campen er det heller ikke vann, så det må bæres opp. Vi gikk kun med dagstursekker, mens guidene og bærerne slet hardt for noen få dollar om dagen. I mat-teltet ble vi servert 3-retters middager, varme luncher, frisk frukt hver dag osv. Litt imperialistisk det hele, men det er snakk om sysselsetting, og man må bare vende seg til systemet. Jeg vil anbefale andre å bli med Jarle på fremtidige turer. Jeg var litt spent på hvordan det ville være å bli med en som har reist mye på solo-turer og nå skulle lede en såpass stor gruppe. Likte lederstilen godt, og Jarle taklet greit et par litt mer kinkige situasjoner. Noen endringer i opplegget er foreslått for senere turer, som nye turdeltagere vil nyte godt av. Men artig var det jo også å være forsøkskaniner. Her er gjemmesiden hans : http://www.jarletraa.no/ Dagene på safari etterpå var et eventyr blant dyrene i Afrika. Vi besøkte Lake Manyara og Ngorongoro-krateret. Det flotteste var en Gepard med en 2-3 dager gammel unge diltende etter. Vi kunne observere dem på ned mot 10 meters hold, og fulgte dem en halvtime. For øvrig ble aper,sebraer, løver, neshorn, giraff, elefant, flodhest, flamingo, struts, serval(et mellomstort kattedyr), bøffel, villsvin, kjempeskogsvin(spiste seg gjennom teltduken om natten og gnafset banan og sjokolade), gnu, impala, sebra, vannbukk, vortesvin, hyene, og sjakal observert. Det eneste dyret av ”The big five” eller ”The big nine” som ikke ble observert var leoparden, men den så jeg på safari i Uganda ifjor. Nå trenger jeg ikke reise på safari mer. Vel-vel, safari betyr kort og godt tur på swahili, og mer på tur skal jeg ! Familiebesøk hos en mann med 9 koner og 32 barn var også en opplevelse, pilogbue-jakt med buskmenn og fortæring av byttet(ekornstek) er heller ikke noe man glemmer, ei heller ”veistandarden”. På fjellet møtte vi også en familie på 5, der minstemann var 8 år. Det spekuleres i om han er den yngste som har vært på toppen. http://pub.tv2.no/nettavisen/friluftsliv/article542535.ece

Om du går opp fra svenskesiden er det mindre bratt frem til ryggen mellom Storesylen og Lillesylen enn å gå opp fra Norge. Det siste stykket opp mot toppen tror jeg ikke det finnes noe bedre alternativ til. Går du opp til Lillesylen først, er det litt bratt ned i skaret mellom lillesylen og storesylen, så ikke forsøk ruten innom Lillesylen om du ikke liker luftige partier.

Startpunkt kan for eksempel være Jotunheimen Fjellstue, dit tror jeg det lar seg gjøre å komme med offentlige kommunikasjoner. Herfra er det flere muligheter for å komme seg til Mogen, både ved bruk av hytter og telt.

Turistforeningens årbok ankom 23.12 her i Horten. Velvel - boka kom likevel under treet 24.12, ettersom den hadde stått på juleønskelisten min en stund. Ifølge giver var bokhandelen utsolgt, men de hadde bestilt ny.

Jeg kan ikke si at jeg har sansen for Devold som generalsekretær i DNT, vurderer uansett medlemskapet i DNT, i alle fall for noen av familiemedlemmene Når det gjelder hennes innsats i forsvaret, tro jeg ikke hun har hatt det lett. En ting er omstillingsprosessen, noe helt annet er det å skulle omstille en haug stivbeinte gamle gubber. Det må da være en tilnærmet umulig oppgave for en dame. Hun har nok forsøkt å tute med ulvene og være med i gutteklubben grei, men likevel uten mulighet til å bli akseptert.

Ifølge www.wwv.no er det Vaalserberg 323 moh Se turrapport på http://www.worldwidevikings.no/Petter/Europa/Nederland/Vaalserberg.htm

Takk for tipsene, Erling. Tenker jeg finstuderer litt på saken før jeg eventuelt angriper Italias høyeste fjell. Men jeg tror det er en topp som heter Mont Blanc de Courmayeur, eventuelt et punkt oppe i fjellsiden mot hovedtoppen på Mont Blanc som er høyest.

Dnt Årbok er fortsatt ikke mottatt, kanskje det dårlige salget i Vestfold har en sammenheng med dette.

Niks, har ikke vært på Mont Blanc, men kanskje jeg reiser dit en dag. Den italienske toppen er vel en å betrakte som en nerde-topp, som man bare besøker for å ha vært der. Men jeg har vært på Etna, det er en livlig topp, i alle fall da jeg besøkte den under et utbrudd i fjor høst. Min ambisjon er 1 ny nasjonstopp i året. Det blir ikke Mont Blanc i år eller neste år, har 2 andre nasjonstopper på planen allerede for 2006, rapport kommer om jeg lykkes

Ja, du leste riktig ! Dette er summen av Norges 433 kommunetopper. Som den toppnerd jeg er, har jeg lagt sammen høyden på disse toppene, samt ført litt statistikk. Nordland byr på 52524 høydemeter med kommunetopper, mens Møre og Romsdal kommer på 2. plass med 40867 høydemeter, tett fulgt av Oppland med 39070 høydemeter og Sogn og Fjordane med 38355 høydemeter. Noen kommunesammenslåinger kan fort endre på denne rankingen. Årets fangst ble 106 kommunetopper, til sammen 103392 meter over havet til sammen. Legger jeg på 10392 meter over havet for 3 nasjonstopper, kommer jeg ganske høyt. Nå er det det 3 måter å lyve på, hvit løgn, svart løgn og statistikk, dette går i den siste klassen. Mange topper er høyest i 2 kommuner, og man starter ikka å gå fra havnivå på alle. Årets nasjonstopper har også en sånn luring. Mount Margherita er høyest både i Uganda og Kongo, og bidrar med 10220 meter alene i statistikken min. Det finnes såvidt jeg vet 2 andre fjell i verden som er felles nasjonstopp for 2 land, det er Everest(Nepal/Kina) og Korab(Albania/Makedonia) Dette var dagens statistikk, så kan jo de som samler topper over 2000 meter i Norge legge sammen høyden av disse, da kommer de vel 600-700000 meter over havet, tenker jeg.

Er enig i at Jon Gangdal ikke gjorde noen god figur i det siste Everest-programmet. Jeg forstår at man ikke nødvendigvis tenker helt klart, når man ligger på 8300 meter og har toppen innen rekkevidde. Men i ettertid å forsvare at han gikk fra de andre uten å forsøke å si fra til dem eller vente syntes jeg ble for dumt. Han burde i ettertid ha lagt seg flat, da hadde han tjent på.

Har vært på begge disse, ettersom de begge er kommunetopper. Lushaugen er ganske gjengrodd, så vidt jeg kan huske. 4 km trikkeskinnespor fra Lygna inn til Lushaughytta, derfra bratt opp til topps, måtte kjempe litt i dypsneen såvidt jeg kan erindre. Har aldri vært der på sommerstid, sikkert enda mere gjengrodd da. I Nedre Eiker kan det også herske tvil om kommunetoppen. Trettekollen er 8-9 cm høyere enn den mer kjente Lokkeråsen. Jeg hadde en ekspedisjon til Lokkeråsen i høst og konstaterte at bolten sto på toppen, så jeg konkluderer med at Trettekollen er høyest. Kan TrondE eller noen annen bekrefte min antagelse om at høyden på Norgesglasset og andre kart er toppen av bolten ? Lokkeråsen hadde en uvanlig høy bolt, la jeg merke til. Dette er dog småtteri mot det danskene driver med. Møllehøj, som nå er kåret til Danmarks høyeste naturlige punkt, er jordbruksland. Ryktene sier at bonden som driver jorden pløyer samme vei hvert år, slik at toppen skal bli høyere. Primærnæringskrulling er et vakkert ord jeg har lært her på Fjellforum, her kan det kanskje passe ?

- Forsøker ikke være sær, jeg er bare den jeg er ! Bortoverskiene mine trives best når de får lage sitt eget spor, de trives ikke særlig godt i trikkeskinnesporene i lysløypa. Dessverre er det sjelden skiføre her jeg bor, sist vinter ble veien her brøytet 3 ganger totalt, det sier jo litt. Men jeg stikker en tur i høyden innimellom, til dømes i Telemark, for ikke å glemme helt hvordan man går på planker. Vel-vel, litt moderne er jeg jo, går på plastikk-ski, tre-skiene er pensjonert ! Hasjplanke og tilsvarende frister ikke med sommerens håndleddsbrudd friskt i minne.

Jeg er ferdig med bæremeis-perioden. Egentlig likte jeg ikke så godt å gå med bæremeis, selv om det var en god modell vi hadde. Husker ikke modellene, vi har kvittet oss med meisen nå, sikkert masse nytt med fartsstriper å få tak i nutildags. Fra ettårsalderen syntes jeg det var greiest å lempe ungen opp på nakken, forutsatt ikke altfor ulendt terreng, og at ungen ikke sovner.

Jeg har til dags dato ALDRI brukt nedoverski. Det må da bare være sveklinger som blir dradd opp bakkene for så å bare skli dem ned igjen ved hjelp av Newton(han som fant opp tyngdekraften). Dessuten er disse slimslambakkene naturødeleggende, styrer unna dem og alt spetakkelet de medfører. Er jeg veldig sær, også blant fjellforums særinger ???

Hmm. Dette har jeg forsøkt å sende før, men for melding om dobbeltposting. Forsøker igjen ! Etter en høst med heller lite turliv for mitt vedkommende, måtte jeg bare ut i det vakre høstværet. Sent i november er ikke noen vanlig tid å reise til fjells, men med fin værmelding for helgen med kulde og ingen snø i høyden, burde det by på gode forhold. Dagslyset blir fort et problem, men jeg kom meg da ned fra fjellet før det ble helt mørkt. En telt-tilværelse fristet ikke med så lange netter vi har nå. På østsiden av Nisser startet jeg opp med å besøke Knarren, en liten skogtopp, før jeg tok meg opp på Fagerlihei. Fant selvsagt ikke starten av stien, men kom da opp lell og fant stien ned igjen. Bortsett fra endel glaserte partier gikk det greit å ta seg frem. Slanget meg i lyngen i solskinnet. Herlig, men det ble fort kjølig. Den maritime attraksjonen i Nissedal måtte selvsagt forsøkes, så m/f Nissen med plass til 2-3 biler og maks 15 passasjerer ble forsøkt. En meget spesiell fergetur. Så bar det til topps på Førheinuten(1049 m) og Sveinshei(1140 m) på vestsiden av Nisser. Hadde lyst til å gå på Hægefjell også, men dagslyset strakk ikke til. Elvekryssinger bød på problemer, det var liten vannføring, men masse tvilsom is. Lysten til å bli klissblaut her oppe i ødemarken i sprengkulde var ikke så stor, så jeg måtte finne en sikker plass å krysse. Forøvrig var det deilig å kunne lange ut over frysetørrede blautmyrer, som på andre tier av året sikkert er verre å forsere. Nissedal er et spesielt område med gode klatremuligheter på vestsiden av Nisser spesielt. Ved Hægefjell er det klatreleir sommerstid. Forøvrig er det fantastiske strender langs Nisser for den som liker badeliv. I drøssevis av minusgrader fristet det ikke med et bad, men her er nok flott om sommeren og garantert ingen brennmaneter ! Dagen etter ble det en sving ned til Austagder der Åmli og Gjerstad kommuner fikk besøk på kommunetoppene sine. Litt mere ullent vær på søndagen.

Etter en høst med heller lite turliv for mitt vedkommende, måtte jeg bare ut i det vakre høstværet. Sent i november er ikke noen vanlig tid å reise til fjells, men med fin værmelding for helgen med kulde og ingen snø i høyden, burde det by på gode forhold. Dagslyset blir fort et problem, men jeg kom meg da ned fra fjellet før det ble helt mørkt. En telt-tilværelse fristet ikke med så lange netter vi har nå. På østsiden av Nisser startet jeg opp med å besøke Knarren, en liten skogtopp, før jeg tok meg opp på Fagerlihei. Fant selvsagt ikke starten av stien, men kom da opp lell og fant stien ned igjen. Bortsett fra endel glaserte partier gikk det greit å ta seg frem. Slanget meg i lungen i solskinnet. Herlig, men det ble fort kjølig. Den maritime attraksjonen i Nissedal måtte selvsagt forsøkes, så m/f Nissen med plass til 2-3 biler og maks 15 passasjerer ble forsøkt. En meget spesiell fergetur. Så bar det til topps på Førheinuten(1049 m) og Sveinshei(1140 m) på vestsiden av Nisser. Hadde lyst til å gå på Hægefjell også, men dagslyset strakk ikke til. Elvekryssinger bød på problemer, det var liten vannføring, men masse tvilsom is. Lysten til å bli klissblaut her oppe i ødemarken i sprengkulde var ikke så stor, så jeg måtte finne en sikker plass å krysse. Forøvrig var det deilig å kunne lange ut over frysetørrede blautmyrer, som på andre tier av året sikkert er verre å forsere. Nissedal er et spesielt område med gode klatremuligheter på vestsiden av Nisser spesielt. Ved Hægefjell er det klatreleir sommerstid. Forøvrig er det fantastiske strender langs Nisser for den som liker badeliv. I drøssevis av minusgrader fristet det ikke med et bad, men her er nok flott om sommeren og garantert ingen brennmaneter ! Dagen etter ble det en sving ned til Austagder der Åmli og Gjerstad kommuner fikk besøk på kommunetoppene sine. Litt mere ullent vær på søndagen.

Dalegudbrand, det ser jo ut som det er mindre snø der nå enn da jeg var der i juli.

gi: Ja Førheinut selvsagt, Fagerlihei på andre siden av Nisser var dagen før.... Har passert 200 kommunetopper nå, så det er vel lov å bli litt surrete på sine gamle dager

Bilde 1 er tatt fra bletoppen, og nummer 4 er tatt fra Fagerlihei i Nissedal, begge med Gausta i bakgrunnen. I Nissedal-området er det mange tøffe fjell, selv om de er å betrakte som fjæresteiner for enkelte her på dette forum... Da gjenstår det bare å finne nr 3 og 5. Trodde jeg skulle være litt vanskelig denne gangen, men her fyker jo svarene inn !

Nils : Høgevarde er rett gi : Sveinsheii er rett - bildet ble tatt nå lørdag, rakk såvidt ned før det ble helt mørkt. Ikke et snøfnugg å se i fjellet 19. november bortsett fra litt hvitt dryss på toppen i det fjerne. Herlig barfrost-føre !

Uten at jeg har forsøkt å komme med løsning på forrige uløste er jeg så frekk at jeg kommer med noen nye oppgaver. Alle bildene har en kjent topp i bakgrunnen som de fleste sikkert ser hvilken er. Spørsmålet er fra hvilken topp disse bildene er tatt. Selvsagt er det endel kommunetopper blant bildene