snilen

Du finner masse informasjon om fjellet her på fjellforum om du søker litt. Noen kjappe tur-råd! Gå sakte - veldig sakte - spar kreftene til toppdagen, den er tung. Drikk mye merenn du føler for Ta det rolig i alt du gjør, ikke stress. Ikke gå for toppen før tidligst 6. turdag- det øker sjansene for å nå opp betydelig.

Kari65: Du og folk som deg som myggen er ekstra glad i er et fint myggmiddel i seg selv. Det gjelder bare for andre folk å holde seg i nærheten av slike som deg når man havner på et myggfylt sted. Du gjør andre folk en tjeneste ved å bare være en du er, egentlig litt synd at du har funnet et så godt myggmiddel

Anbefaler Løvøya camping 5 km nord for Horten som er litt mere ut i naturen en mange andre plasser. Grei avstand å sykle dit fra Drammen eller Sande stasjon langs gamle E18 der det er lite trafikk. En campingplass med mange campinggjester, men også gode teltmuligheter og både enkle og dyrere hytter. Du bør reservere hytte på forhånd om du vil ha, det er ofte fullt. Bor selv rett i nabolaget. http://www.lovoya-camping.no/

Her har du et bilde tatt torsdag 11.6 fra toppen av Storvigelen sør for Røros. Storvigelen var grei å gå på til fots da. Fongen dagen etter var adskillig mer snefylt, selv om den er lavere. Med de siste dagers vær med nysne idag over ca 1000 meter, kan det spøke for turen din. Jeg ser for meg et slit opp brattbakken fra Nedalshytta opp på kammen.

Jeg synes det er imponerende for en såpass liten by. Ifjor lot jeg meg imponere av av nesten 8000 på syvfjellsturen i Bergen, men der bor det adskillig flere, så deltagerprosenten var lavere der likevel. Det er best å gå på tur alene eller i en liten flokk synes jeg også, men likevel artig å delta på en slik massemønstring for en gangs skyld Dag G!

Ja Hovden er en tragisk plass, på linje med enkelte andre hyttebyer som er vokst opp i norske fjell. Disse hyttepalassene som ligger tett i tett og blir lite brukt er noen skikkelige pengeslukere og ikke minst energislukere der de står oppvarmet hele året og maksimalt er i bruk 10% av tiden. Men noen fine turer har du jo fått. Morraskare er fint å gå på, bare man klarer å komme seg ned igjen i tide, ellers blir hjemturen tung.

Lang reise, men kurant fjelltur med stor mulighet for å treffe andre på tur. http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=3617&CountryId=44

Kommunetopper i Trøndelag, og ellers masse latskap

Hadde en overnatting på Ramsjøhytta i Tydal her om dagen. Overnatting 190 kr Joikakaker stor boks 70 kr Friktcocktailstor boks 30 kr 2 solbærtoddy 16 kr Totalt 316 kr Så da har du prisnivået.... Satser du på tørrmat som posesuppe osv blir det rimeligere. Knekkebrød har de som regel Forsiktig med soyamargarinen - den kan være gammel i lavsesongen. Selv pleier jeg å medbringe brødmat, men kjøpe middag på slike steder. Obs: Du må ha som regel ha standardnøkkel for å komme inn disse plassene, for å skaffe deg en slik nøkkel (100 kr depositum) må du være medlem. Og ikke minst: Husk åta med nøkkelen på tur -jeg har dumma meg ut før der.....

Ja det er et snodig terreng oppi der og ikke minst spesiell navnsetting. Det minner meg om New York og Måløy der gatene ikke har navn, bare nummer. Vest for Gjegnabu har man også X,Y og Z-vannet. Det er et flott område, når man er heldig å treffe en godværsdag! Jeg har forsøkt meg i området både fra nord, syd og øst, men aldri fra vestsiden. Kanskje en gang med god værmelding jeg utforsker vann 1-10!

Kan være enig i det, men akkurat denne tråden oppfatter jeg faktisk som bare tøys helt fra starten av. Det er på tide å komme ut av skapet, du som har startet denne tråden med nick nr 2.

Alt er relativt. Jeg har gått mye i norske fjell i mange år - synes jeg i alle fall selv, men dette er første gang jeg ser noe jeg tror er jervespor.

Jeg gikk en tur nær svenskegrensen i går og kom jeg over noen særegne spor over en snøfonn. Jeg tror det er jerv. Sporene var forholdsvis ferske i snøen, ettersom det var mildt i været og spor forsvinner etter få timer. Anslår en diameter på ca 10 cm for sporene. Jeg la merke til at noen av sporene hadde 4 tær og noen 5 tær, har dyret forskjellig antall tær foran og bak montro ? Noen som kan bekrefte min påstand om at dette er jervespor? Edit: Jeg har fjernet stedsnavn i forbindelse med innlegget.

Ønsker dere god tur og lykke til - det trengs! Med fare for å irritere enkelte her inne, vil jeg minne om følgende velkjente teorem: "Damer er med på tur kun for selskaps skyld, de bærer ikke sin andel av bagasjen" God helg!

Sikkert bra for beina, men jeg må innrømme at jeg gikk på fjellrabbene der de stakk frem og forsøkte å unngå blautmyrene. Opp til Kråkfjellet var det ikke så ille, men videre kryssinger av diverse daler til og fra Rensfjellet krevde passasje av adskillig verre blautmyrer. Så er det bare å håpe at haglskuren var såpass lokal at ikke alle multene gikk føyka. Verre hagl har jeg opplevet en eneste gang tidligere. Det var i Østfold,da måtte vi rett og slett søke ly under en presenning under noen trær for ikke å få kuler i hodet. Hagl opp mot hasselnøtt-størrelse den gang.

Trøndelag er full av myr, og jeg oppsøkte dette eldorado for vadefugler, først og fremst for å besøke Kråkfjellet og Rensfjellet, kommunetopper i Klæbu og Melhus. Lang og krokete vei førte meg opp til demningen ved Samsjøen. Strekningen Samsjøen-Kråkfjellet - Reinsfjellet - Samsjøen er nesten 2 mil i luftlinje totalt, så det ble en lang tur med mye svupp-svupp. Masse fugler type Rødstilk, Småspove, Rugde, Heilo, Ryper etc. På vei opp til Reinsfjellet så jeg Rein, på toppen fikk jeg regn, og på vei ned en haglskur jeg nesten ikke har sett maken til. Alt som var av klær måtte på for å beskytte meg ot kulde, fuktighet og slag fra digre hagl som kom i kraftige kastevinder. Nesetippen var skikkelig øm etter skuren, ettersom skuren fikk inn noen treffere her. Multeblomstene som sto i full blomst så temmelig puslete ut, så her kan det nok bli dårlig innhøsting seinere i sommer. Vedlegger en plakat fra Klæbu tindeklubb observert på Kråkfjellet. Noen medlemmer her inne?

Tror du skal satse på å skaffe slikt der du skal. Tror ingen liker eksploderende gassbokser i flybuken.

Propanboks på fly - NIKS! Stormkjøkken går på rødsprit.

Jeg kan se for meg at Vietnam kan bli et skikkelig ferieland om noen år, men turismen er så langt lite utbredt. Vietnam har en enormt lang og fin kyst. Det er bare å håpe at de ikke bygger ned kysten med digre hoteller i vannkanten, slik enkelte typiske ferieland har ødelagt sin fine natur. Skal man oppleve landet før det blir altfor turistifisert, vil jeg anbefale å ta turen om ikke så altfor lenge. Det er kurant, i alle fall på de litt større stedene, å ta seg frem med engelsk. Landtransport tar tid i landet, tog og bil går ikke så fort. Liker man å kjøre motorsykkel, er dette stedet å reise. Det er enorme mengder med motorsykler, og det er nok av folk som tilbyr utleie. Fjell er det mye av i landet, men snaut er det ikke. På de høyeste partiene av Fan si Pan kan det være minusgrader og snø i kortere perioder i desember/januar. Det var flott temperatur om dagen da jeg var der, men ned mot 10 grader om natten i 2800 meters høyde, så jeg er glad jeg hadde med ekstra tøy, den vietnamesiske soveposen jeg ble utstyrt ned var ikke all verdens.

På jobb i en bråkete storby som Hanoi er det godt å komme vekk i helgen. Gode kolleger inviterte på båttur i Ha Long bukten, men jeg ville heller en tur opp i høyden. Det var lite tid for planlegging, men jeg fant en pakkeløsning som var forholdsvis kostbar etter vietnamesisk standard, men grei å hoppe på. Turen startet fredag kveld på hotellet i Hanoi, der jeg ble plukket opp og kjørt til toget som fraktet meg opp til Lao Cai i løpet av natten. Ny sjåfør kjørte meg opp til Sapa, der jeg fikk frokost og gikk en runde i byen. Videre med bil oppover til starten på ruta som ligger på ca 1900 moh. Her startet ferden med meg, en guide og 2 bærere. Med målet bare ca 1250 meter høyere opp, virket ikke dette umulig. Hele ruta er bare 8 km. Det var imidlertid ganske mange nedoverbakker på veien opp, så brutto høydemeter er nok adskillig høyere. En smule kronglete er det også, bratt terreng hele veien med stiger på de vanskeligste plassene, uten at man akkurat kan kalle det klatring. På vei oppover holdt vi på å tråkke på en farlig giftslange på 1,5 meter, men det går helst bra. Vi hadde en god lunchpause oppi bakkene, og var fremme ved campen på 2800 moh etter snaue 4 timer. Været var godt, usedvanlig godt til å være her oppe i regntiden, så jeg besluttet å gå for toppen hanske på direkten. Oppe på ca 3000 meter tenkte jeg at det er vel ikke så langt igjen nå, men flere bratte nedoverbakker gjorde at det hele tok tid. 5 timer etter at jeg forlot veien var jeg på toppen. Det er med andre ord fullt mulig for en nogenlunde sprek nordmann å gå denne toppen som en dagstur fra vei, man må bare overbevise de lokale om at man ikke er en typisk feit amerikaner. Standardopplegget er å stoppe i campen og gå på toppen neste morgen, men jeg angrer ikke på at jeg tok den på ettermiddagen og fikk sol på toppen, noe som slettes ikke er noen selvfølge på slike regnskogstopper i regntiden. Bæreren som fulgte meg det siste stykket mot toppen jobbet flittig langs stien med å plukke bambus-skudd. Han hadde stor familie og bar bambusen hjem til sin store familie på 20 personer, en kone, 11 barn i alderen 3 til 27 år og 7 barnebarn. Han tilhørte det sortkledde folket som er den største minoritetsgruppen i Sapa. Litt av bambusen ble servert til det store middagsbordet, og litt havnet i suppen som ble kokt over bål til lunch neste dag. Dagen etter var det en lat morgen siden vi ikke skulle på toppen, og vi gikk rolig nedover. I stedet for å gå raskeste rute til veien, valgte vi den lange ruten som ender i en dal nedenfor Sapa på ca 1200 moh. Her var det veiløs bebyggelse, rismarker som ble pløyd av oksene, badende unger i gjørma og voksne folksom jobbet på markene, fint å se litt landsbygd her og ikke bare denne bråkete byen. Det ble noen km vandring langs noen vanningskanaler før vi var fremme ved veien. Med denne avslutningen på turen regnes runden som en 3-dagerstur, men jeg syntes det var helt OK å ta det på 2 dager. Terrenget her er preget av delvis dyp regnskog, meget bratte skrenter, samt et større onråde der det er bare døde trestammer og lave busker, etter en større skogbrann i 1979 som enda preger området. Den øvre delen er det bambus-skog, med mulighet for å se panda om man er heldig. Bambusen vokser helt opp til toppen der det er et lite snaut parti men rhododendron-busker omkring. I Sapa sto et hotellrom og ventet på meg så jeg fikk meg en dusj, før sjåføren kjørte de svingete veiene ned til Lao Cai i ettermiddagssolen. Etter en kjapp tur over broen for å besøke Kina noen minutter, bar det av gårde til Ga Lao Cai, stasjonen i Lao Cai. Her spiste jeg middag 2 ganger før jeg la meg på nattoget tilbake til Hanoi. Litt hardt å gå rett på jobb etter en sånn reise, men jeg sov faktisk ganske godt både på togene og oppe i høyden. Reisen var bestilt hos http://www.activetravelvietnam.com/ , grei sørvis der. Hele pakkereisen kostet meg i overkant av USD 350, som inkluderte sovekupe t/r, tilbringertjenester i Hanoi og Lao Cai/Sapa, guide og 2 bærere i 2 dager, særdeles god mat og drikke hele veien, hotellrom på dagtid i Sapa, parkavgift og ikke minst flotte opplevelser og en fin natur. Er man flere i følget, blir det betydelig billigere. Har man god tid til å ordne alt selv, kan man få det hele mye rimeligere.

Jeg har studert Lushaugen på cm-nivå. Tur-rapport her: http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=1245&KommuneId=9 Konklusjon: Fjellsjøkampen er høyest i Akershus

Støttes!

Jeg hadde gitt opp Jarle på søndagskvelden, og det er et under at han nå lever. Nå håper jeg han kommer seg og at skadene ken leges slik at han er i stand tl å drive turvirksomheten sin videre etter litt rekonvalesens. Han er en virkelig flott fyr å reise på ekspedisjon med, det sier jeg etter å ha vært med han på tur i 5-6 uker tilsammen. Jeg går nok glipp av en Elbrus-ekspedisjon med ham i juli på grunn av dette, men det er totalt underordnet. Mannen er i live, nå står det om hender og føtter, det er slik jeg tolker de siste meldingene. De er nok svært usikre på omfanget av frostskadene, så det er bare å vente på mere klare meldinger. Det kan se ut som NRK er de som er best oppdatert her.

Everest alene uten oksygen og uten baererhjelp. Siste melding fra 8450 moh for 3 dager siden. Jeg haaper det beste, men ser grunn til bekymring naa.

Da er det lagt ut noen bilder fra turen ser jeg. http://www.kotdnt.no/album.php?album=album4805