andersno

Synes nybrua over Slettåa ved Trollheimshytta fortjener en plass her. Her er det brubyggere som kan gamle kunster

I uke 34 va æ uvanlig opptatt av værmeldingan. Fellestur med gamle kollegaer va planlagt kommende helg, og mens de andran skull gå "Trekanten"(Jøladalshytta, Trollheimshytta, Gjevilvannshytta og retur Jøldalen), mått æ bergens mæ te to daga og start fra Gjevilvatnet for å ha en bil der slik at en del kunn avslutt der. Men værmeldingan va itj my å skryt av; regn opp og regn i mente Men det va i det minste itj meldt vind i fjellet, sjøl om det va meldt sterk kuling ut på kysten. Lørdagen opprandt med vekkerklokka stilt på 03:10 og avgang 04:00 - hvorfor må bestandig senga vær så my varmar enn ellers når klokka ringe tidlig? Men makta å slit kroppen ut av senga og kom avgårde som planlagt. Og været va over all forventning; klar himmel og bare noen tåkedotta oppover i retning Oppdal. Og finværet va der enno da æ kom te parkeringa ved stistart like ved Raudøra nedafor Gjevilvasshytta. Men idyllen vart itj så læng! Æ fulgt stien mot Trollheimshytta opp dit stien krysse Gravbekken og tar retning innover mot Kamtjønnin og Riarskardet. Plan A va no en tur over Blåhø og plan B en tur om Blåsalen/Speilsalen. Det vart plan B. I stedet for å kryss Gravbekken, fortsatt æ innover dalen langs bekken mens skyan dro fort over og vinden økt på. Innmed Blåhøtjønna blas det skikkelig, vinden piska vannet te skum som dreiv innover vatnet. Litt bratt oppover langs Svarttjønnbekken, men greit å gå, sjøl om vinden peip rundt øran og vindsuset dura fra Falkfangerhøa. Vel opp på toppen vart det litt lunar og snart va æ fram ved tjønna foran issalen Blåsalen. Allerede fra den avstanden vistes det at åpningen va klappa sammen og æ gikk rundt tjønna og frem te åpningen der æ fann litt ly bak en stor stein og inntok det første måltidet. Va godt med varm te og nån brødskiva ja! Tok nå bilda og gikk over te Speilsalen som e motsatt ende av istunnellen og der va det fallt sammen enno mer. Det e itj stort igjen av den tunnellen lenger, og taket e tynt. Videre fulgt æ vinterløypa forbi resten av Svarttjønnin frem dit den gikk ned mot Slettådalen og svingt deretter mot Svarthamran og tok sikte mot Finnskardet. Vinden bare økt på, og no kom regnet. Den delen av værmeldinga stemt, men den brisen som va meldt økt på te kuling Det blåst så sterkt at da regnet kom, klart æ itj å få på mæ ponchoen, og med nød å neppe hetta på fjelljakka. Sto bak en stor stein og mått ta av jakka for å tre på glidelåsen te hetta - ei kald fornøyels. Og fotografering va itj te å tenk på for regnet piska. Takk og pris for Dermisax i jakke og bukse Kom mæ over Svarthamran med nå hviletak når kastan va som sterkest, men fikk problem da æ skull kom mæ ned te Finnskardet. Kom så langt ned at det va bare 5 - 10 meter te det flata ut, men tenkt på manglende mobildekning og lite brukt rute på sommerføre selv om fallet maks kunn blitt ca 5 meter - og feiga ut. Med følge eller mobildekning hadd æ vel klatra ned uten å tenk mæ om Hadd allerede slått fra mæ planan om å gå opp på Geithetta på grunn av vinden, og te tross for vinden lå skodda tett over toppen så det vart te å sett kursen for Trollheimshytta direkte. Fra Finnskardet og ned te Trollheimshytta e det ei vinterrute som itj e merka, men det e lett å finn frem. Men siden det itj va nå sti vart det vassing i vierkratt og litt glatt grønske. Det va godt å kom ned te stien ned fra Geithetta. Den e bratt nok for slitne knær, men det vare heldigvis itj så læng. Va frem på Trollheimshytta etter 23 km på gpsloggen og vel 8 tima underveis. Vart itj mang rasta, men matpakka va tom Lang om læng kom turfølget på 14 personer dinglende inn på tunet, men da va æ allerede ferdigdusja og klar for en pils. De andre hadd trossa været og gått over Geithetta, men det hadd vært nedblåste trær og båt som va slengt på land ved Jøldalen. Men etter en bedre middag og et glass rødvin - litt kos må det vær på tur - vart det bysselalle før generatoern ble stengt. E itj helt sikker på om hodet nådd puta før æ sov Neste dag va det tidlig frokost og avmasj, men været så itj nå likar ut. Under flommen i fjor tok Slettåa nytt løp ved Trollheimshytta, og no e det bygd ei ny og flott bru over nyelva. Fantastisk flott konstruksjon. Og etter brupassering va det tid for regnklær, med litt hjelp kom ponchoen på og vart væran på resten av turen. Nån av oss hadd gått opp de "7 skuffelser" te Mellomfjellet før, og dermed virka turen opp lettar enn forrige gang(for 9 år siden ). Været svingt, men i dag va det mer regn enn vind. Vi kom oss over toppen og tok en liten rast, men været invitert itj te å ligg læng i lyngen. Ved stidelet fortsatt vi rett frem mot Riarskaret og tok en rask rast på toppen i sluddbygan. Vart itj nå lang rast nei! Turen ned te Gjevilvatnet va relativt smertefritt selv om enkelte sleit litt med passeringa av Gravbekken og undertegnede etter hvert ble litt skeiv i ryggen. Trudd det va sekken som hang skjeivt, men hadd gått og holdt i kameraet under ponchoen og fikk både problem med handa og ryggen. Ska aldri gå så lang med ny og uprøvd sekk - den holdt itj mål så no e det tebake te den gamle gode Berganssekken. Sammen med 4 passasjera gikk turen tebake te bommen opp te Jølhaugen slik at de andre kunn hent bilen sin der og så heim te en god varm dusj De 10 andran lå over på Gjevilvasshytta og vart vekt av brannalarmen kl 06:00, men det va itj brann, men det regna sånn at det vart vannlekkasje og dermed alarm. Og på turen over te Jøldalshytta og Jølhaugen vassa dæm i snø te opp på anklan Vintern kom tidlig i år Veit itj om det e bra eller itj æ - har visst itj tatt av påskeklisteret enno Men, det e rart med det, samme om det regna og blåst så va det en fin tur. Ryggen e på plass igjen og formen e upåklagelig, men no ska de 8 år gamle Besseggenskoan byttes i nye. På snøturen i dag va det bare to som kom fra tørr på beina - begge i nye Crispi Besseggen. Bli vel nødt te å gå inn nyskoan med en tur te før skian ska finnes frem.

Stakk oppom Blåsalen/Speilsalen lørdag 25.08.2007 på vei fra Gjevilvatnet til Trollheimshytta (turrapport kommer). Det var et sørgelig syn Blåsalen har rast sammen og også Speilsalen. Det er bare et kort stykke på 10-15 meter som står igjen - og taket er tynt. Legger ved noen bilder som viser hvordan det ser ut.

eaa, jeg håper du fortsetter å skrive turrapporter som den vi diskuterer nå lenge. Dine rapporter er vel stort sett de eneste jeg av og til "gjemmer" til en fredlig stund. Stå på Selv om dette er OT, så er jeg opptatt av dialektbruk, og når jeg skal skrive en turrapport tenker jeg på dialekt - det var på dialekt jeg opplevde turen. Det er synd om enkelte dropper å lese rapporten fordi den er på dialekt, men jeg håper bildene er forståelige - selv med beskrivelser på dialekt.

jarle skrev: Ikke om sommeren vel?

eaa skrev: Benytte igjen anledningen te å reklamer for Trønderordboka ISBN 82-519-1711-5. Der e "gåre" definert som som egentlig samsvare me eaa sin definisjon. Det sammensatte ordet "kvinsur" kan også forklares gjennom denne ordboka etter som . Æ tolke derfor ordet som noe som e så surt at man "kvine" dvs. skrik ut. Kanskje e itj de forskjellige dialektan så forskjellig allikevel

snilen skrev: Takk for den, vise bare at man av og til skal følge sin første innskytelse. Men kanskje aller helst at en fuglebok hadde vært på sin plass Har latt GPSen produsere en høydeprofil over turen og henger den på.

eaa skrev: Det e itj ofte æ e uenig i det eaa skriv, men den her gangen må æ prottester ; ifølge Trønderordboka e definisjonen på "teill" eller telle i skriftspråk: "Telle f, enkelttre, særleg av gran, men mst både gran og furu; ---; meir sjeldan om andre treslag. Også i sms som furu-, gran-/juletretelle." Den forklaringa stemme også med min egen oppfatning av betydningen.

oyvindbr skrev: Jeg havner vel i den kategorien, med mindre det finnes en tredje kategori som i tillegg liker all utendørsaktivitet. Mine siste tre turrapporter er: en 2K tur, en til 847 m og en sykkeltur som riktignok kom høyt opp, men hvor turen var det viktigste. Og nå har jeg kjøpt meg fiskestang, så kanskje blir det en fisketur etter hvert også? For meg er turen det viktigste, men jeg ønsker å ha et mål. Setter ingen aktivitet over den andre, men følelsen av å være høyere enn det meste i nærheten er nå god da. Det lærte jeg første gang jeg nærmet meg 2000 m - en tur på Pyttegga 1999 m. Men jeg akter å fortsette med å variere, neste tur kan bli en tur i lokalmarka eller en 2k-tur - som onkelen min sa:"Time vil sjov"

K skrev: Selv etter den avslutningen min? Legger ved bilde av GPS-sporet ned til Singsås og et bilde som viser terrenget for første trilling.

MortenM skrev: OK er enig etter bildet - prøvde å søke på Hegre på nettet uten å finne bilde

Det har blitt lite sykling i år, men no skull det skje: Skull prøv en tur fra Østerdalen te Gauldalen selv om det itj e vei/sti heile veien. Har i flere å planlagt å gå en tur nor igjennom området mellom Østerdalen og Gauldalen, og da æ satt og så på kartan over området slo det mæ at det kunn vær mulig å ta det som en sykkeltur. Det va to trilleetapper på ca. 3 km hver, så viss underlaget va samarbeidsvillig skull det kunn gå. Og dagen etter den her spekulasjonen løst det eine problemet sæ; Adressa hadd en artikkel om en sykkeltur i Forollhognaområdet og der va trillinga mellom Singsåssida og Hessdalsida beskreve. Tok kontakt med forfatteren, fjelloppsynet og folk i Dalsbygda som igjen henvist mæ te en som hadd gjort turen på 1970-tallet. Fjelloppsynet gjor mæ oppmerksom på at det itj e tillatt å sykle i Forollhogna nasjonalpark, men det vise sæ at det e et uttrykkelig unntak fra forbudet i den strekningen æ skull passer. Planen va opprinnelig å ta med telt og bruk 2 daga, og kanskje fortsett fra Singsås over Samsjøen te Lundamo(den turen har æ tatt på sykkel tidligar, og her e det itj trilling - unntatt i de brattaste motbakkan). Men som vanlig kjæm det ting i veien, og planen vart endra te en 1-dagers tur med slutt i Singsås - men med mulighet for å ta snarveien gjennom Hessdalen ned te Ålen. Kl. 05:20 sto æ klar på jernbanestasjonen i Trondheim, og første utfordring va å få med sykkelen på toget. Lokal- og regionaltog har begrenset plass for baggasje, og spesielt sykler. Selvølgelig va det enda en med sykkel . Men konduktøren lot nåde gå for rett, og vi kom begge med, men æ mått vær forberedt på å stå av på Røros. Itj verdens undergang, men 1,5 mil ekstra langs veien villa ført te den alternative løsningen til Ålen. Men æ vart med te Os, og kl. 08:40 starta æ turen med å stikk innom den lokale bensinstasjonen for å kjøp lappesaker - så itj heilt sjarmen med risikoen for å stå inne på fjellet med punktering og uten lappesaker - heldigvis vart det itj bruk for dæm . Deretter gikk turen over ei riktig så sjarmerende gang-/sykkelbru over Glomma før klatringa mot Øvre Dalsbygda tok te. Den øvre veien gir fler høydemeter, men utsikten e så my finar at det va verdt det. Inne i Dalsbygda dele veien sæ, og æ fortsatt på den veien som går innover Kjurrudalen( som kartverket insistere på å kall Tjurudalen). Fin vei innover og etter hvert ei bompengebu - men det va ingen sats for sykla, så æ kjørt bare forbi. Været va itj helt i tråd med værmeldinga, det va my skya og lavar temperatur enn meldt. Men vært vart likar med sol, men mytji vind - heldigvis medvind Det e satt opp skilt som vise te all sætervollan innover i dalen - og det e mang av dæm - men i det krysset æ skulla tatt av i retning den innerste veien på østsida av Kjurrua va det itj skilta med noen av de navnan æ hadd pugga. Dermed vart det en tur ned bakkan te Gammelvollen som ligg på motsatt side av elva. Skjønt det da æ kryssa brua, og etter en drikkepause va det bare å ta fatt på bakkan oppover igjen. I krysset der æ skull ta av, snakka æ med lokale som kom kjøran forbi, og fikk bekrefta veivalget pluss et tips om å sjå etter en rød bom. Etter hvert dukka bommen opp, og det bar innover en traktorvei som var helt grei å kjør. Te slutt gikk den over te en temmelig utydelig sti, men som gikk i riktig retning. Stivalget va riktig og æ kom frem te ei hytte som itj va navngitt på kartet, og uten navneskilt, så æ veit fortsatt itj ka den hete. Der vart det en god matpause, og spekulering på ka som venta de nærmeste kilometran. Første utfordring va kryssing av Kjurrua, men det va itj grunn te å gru sæ, det va knapt nok en skikkelig bekk. Rådet æ hadd fått va å hold mæ te myra nordover, og det gikk ganske greit med støvla på. En og anna omvei for å unngå vierkrattet, eller blautområdan, men det va rimelig enkelt å kom frem. Men tungt vart det, svetten silt, og fordi æ hadd lagt igjen tilleggshodeplagget mått æ behold sykkelhjelomen på for å unngå å bli solbrent oppå toppen der det skulla ha vært litt mer hår enn det e Et eller anna sted i den her strekningen passert æ vannskillet mellom sørnorge og trøndelag - så plutselig at vannet rant nordover. Skjedd vel omtrent der æ så en stor fugl fly opp, fikk noen bilda, men veit itj om det e godt nok te å identifiser den. Kan det ha vært en Trane? Målet for trillinga va Heggsetvollan, men det va et par volla litt før - merka 828 på kartet - og der burde æ ha gått opp etter som det kom en traktorvei fra de her vollan frem mot Heggsetvollan. Fra Heggsetvollan va det fin grusvei nedover Kjølidalen mot Hessjøen og det gikk radig unna. Fra Hessjøen hadd æ planlagt å ta en snarvei forbi Kirkhusvollan frem te Øyungsveien, men klart itj å finn den, så fortsatt ned te bommen for Øyungsveien og tok vurderinga om å fortsett, eller å avbryt for å kjør ned te Ålen langs fylkesveien ned gjennom Hessdalen. Opprinnelig plan va å ta en buss fra Singsås kl. 18:00 og med glatt ferd videre va det en mulighet for å nå det ved å sykle rundt Øyungen og trille langs Forravassdraget(kartverket: Forda-). Så fristelsa vart for stor, æ skull prøv. Men allerde den første bakken burde gitt signal om at dette var dumt Det ble bakke opp og bakke ned og så en lang seig bakke opp mot Meiåvollan. Men det va først no at problemen vart påtrengan; Det va en nesten usynlig sti innimellom kjerr og kratt, og første utfordring va å finn den. Med hjelp av ei hyggelig dame som ropt og dirigert mæ kom æ inn på rett sti. For å ta det beste først; Det va my lettar å trill sykkelen her enn i Kjurrudalen, men kjerret va nesten ugjennomtrengelig Men etter en "uendelig" vandring i kjerret og en god matpause attmed elva, kom æ frem te Øyavollan og traktorstien videre mot Fjesetvollan. Helt grei å sykle på, men vart hefta av tre saua som absolutt skull samme vei som æ, og som itj villa slipp mæ forbi. Villa itj spreng dem, så farten vart laber. Etter ca. 2 km på lettsykla vei fra Fjesetvollan kom æ te bommen, og trudd at no va det bare nedoverbakka te Singsås. Men den gang ei, skulla selvfølgelig telt høydekotene på kartet likar, men med 20-meters kota e det fort å oversjå dem Men omsider, 1 1/2 time forsinka kom æ te Singsås og valgt å tilkall transport fra heimefronten. Gangtid på 7 1/2 time og drøyt 3 timers pause på drygt 8 mil merkes på en utrent kropp. Men for å spar litt tid kom æ på den tåpelige ideen om å sykle videre te Støren for å bli henta der. Det vart 2 1/2 mil langs riksveien med mange pausa for å avlast baken. Va redd for at æ mått stå og skriv den her rapporten, men selv i min alder tar kroppen sæ igjen og glemme fort Konklusjon: Det her e en tur som e godt gjennomførbar, men æ vil itj anbefal de to trilleetappan. Neste gang - viss det bli nån - satse æ på å gå over Forollhogna te Budalen.

Fjellfinn skrev: Flott - da har jeg ett problem mindre i denne verden og kan sove godt.

MortenM skrev: Har sett litt nærmere på kartet, og tror fortsatt det kan være Todalsfjellet. Som det fremgår av vedlagte kartutsnitt er det et godt område som dekkes av de siste 21 meter mot topper(fjellet er 821 m). Dessuten fremgår rennene som vises til høyre sett på bildet av kartet. Den rødlige streken som kommer inn mot toppen fra høyre er kurslinja fra Omnsfjellet - den andre er der bare av makelighetshensyn

Fjellfinn skrev: Nei, retningen stemmer ikke, selv om fasongen er lik. Har lett litt og ut fra et forsøk på å lese retningen på GPS-kompasset, kan det passe med enten Todalsfjellet eller Storklakken i Aure. Leste av ca 270 grader og det første er under mens det andre er over. Siden Todalsfjellet ser ut til å ha størst flate på toppen, og er høyest, heller jeg mest mot å tro at det er dette jeg så.

Vandrefalk skrev: I Nordisk Fjellflora av Őrjan Nilsson sto det at kronbladene skulle være rosa til røde og sjelden hvite. Var sterkt i tvil om fargen, men du har selvfølgelig rett. Fjellfinn skrev: Du får tilby et kurs da Og gjerne ett i blomsterfotografering også, dine bilder er mye finere enn mine Fjellfinn skrev også: Det var så disig østover at jeg så nok ikke hverken Gråkallen eller Forbordfjellet, langt mindre Storsylen. Hadde for en gangs skyld lagt igjen kompasset heime, og klarte ikke å peile meg inn i den retningen, men tok noen bilder nord/østover også. Legger ved et bilde som er tatt i den retningen, og kan kanskje skimte en skygge av Gråkallen oppunder skyene, men er ikke sikker. Legger også ved et bilde som jeg tror er av Stabben, er dette riktig?

Har fulgt værmeldingan i de siste dagan, men det har itj vært mang "værvindu" som ga løfte om en tørr tur i Trøndelag. Men "i nødene spise fanden fluer" så æ la opp te en kort tur da værmeldinga va som vist i bilde 1. Godvær på formiddagen, men regn fra middagstid Det vart tidlig avgang fra Trondheim, og etter en time kunn æ parker på parkeringsplassen i Langlidalen ved Våvatnet. Det va tydelig at det hadde regna om natta, og med sedvanlig Trøndelagsterreng va myra oppbløtt, men heldigvis "fastar i fisken" enn frykta. Fjellskoan va nysmurt med SnoSeal(Beewax), men etter 8 år vare de itj en hel dag - vart blaut på fotan før æ va tilbake te bilen. Heldigvis e itj bekkan i området alt for stor, og enkle å passer. Fulgt en tidvis tydelig sti over Skoglifjellet i retning mot Steinbruddhytta, men dreid mot høyre og satte kursen mot Bergholtjørna. Turforberedelsan va langt fra perfekt, så satt kursen mot den ene varden æ så oppe på toppen. Det va selvfølgelig varden på 830 m og æ va opp etter 1 1/2 time. Men på "topptur" e det selvfølgelig den høyeste toppen som telle så det va bare å labb i vei videre vestover te Omnfjellvarden på 847 m. Været va litt vekslende på turen opp, men sola skein, og det va trivelig i høyden, litt lave skya rundt omkring, men etter hvert dukka det opp et snødekt fjell vestover. Lurt på hvilket fjell det va, men etter å ha konsultert ods sin oversikt på https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7444&highlight=omnsfjellet, kom æ te at det mått vær Klauva på 1512 m i Rauma(?) med Kyrkjetaket litt te venstre. Når æ først va i gang med "toppturer" vart det te at æ gikk tebake forbi 830 m-varden og fortsatt ut te Svartholhausen 808 m for å få utsikt ned mot Hemnekjølen og et vanlig startpunkt for Omnsfjelltura om vinteren. Selv om det va disig va det god utsikt mot Trollheimen, og Snota dominert som vanlig. Etter litt fotografering gikk æ direkte mot Steinbruddhytta med plan om lunsjpause der. Fortsatt bløtt å gå, men lett terreng og herlig tur. Veit itj om det kom av regnet i det siste, men de va mange "vannpytta" av ganske størrelse stor. Rett før Steinbruddhytta kryssa æ en bekk som like nedenfor har gravd ut en "MiniCanyon". Kjenne itj historien bak Steinbruddhytta, men av omgivelsan ser det ut for at det har vært et forsøk på skiferbryting. Hytta e merka 1998, så det kan itj ha vært nå langvarig drift. Det fremgår også av den delen av bruddet æ så på, det kan itj ha vært tatt ut mang kubikkmeter med stein her. Satt på trappa te uthuset å nøyt matpakka i sola, men no begynt skyan å driv inn. Så ut te å vær ei presis værmelding ja Turen tebake te bilen va, som resten av turen, udramatisk, og på hele turen møtt æ bare en annen persom som va ut etter molta. Så, og spist en del molt underveis, men i de laver områdan va den overmoden og oppbløtt. Etter 5 timer va æ tilbake te bilen, og sjøl om klokka va 13, berga æ for regnet. En alle tiders formiddag i et lettgått og oversiktlig terreng. Men fjellskoan e not moden for pensjonstilværelse, det surkla litt nedi der de siste metran. Men ka gjør det når det e tørre sokka og sko i bilen

Tiri skrev: Ja, men hadde du fortsatt vært trønder hadde du husket at her gjelder det å benytte første anledning - godvær i morra bli ofte en vits

EinarW skrev: Fra bommen ved nasjonalparkgrensa inn til stigningen startet fra Istjørni brukte jeg temmelig nøyaktig en time i jevn gangfart. Bortsett fra ca. en km inn til Snøheim, er det ingen vits med sykkel. Det går en vei videre oppover, men det foregår et eller annet arbeid - kabellegging? - slik at det neppe er noe å hente på å forsøke å sykle. Fra Istjørni opp til toppen brukte jeg 2 1/2 time inkl. to avslappende spisepauser og diverse fotopauser. dvs. 3 1/2 time fra bilen til toppen. Da jeg kom tilbake til bilen glemte jeg å slå av gps-en så jeg har vært nødt til å "doktorere" litt på sporloggen før jeg laget det vedlagte sporkartet. Men ifølge loggen brukte jeg totalt 6 1/2 time på turen inkl. nærmere 2 timer pause. Distansen var 7,8 km hver vei og total stigning var på vel 800 meter.

Så klart æ da endelig å kom mæ på Vesttoppen på Snøhetta. Planen har vært klar læng, men gjennomføringsevnen har det vært så som så med. Værmeldinga for fredag og lørdag va god, og valget sto mellom en længe planlagt sykkeltur i fjellet, og en fottur. Og det vart sykkelen som avgjord valget; Tidlig i uka ga kranken på sykkelen opp, og selv om den ble raskt reparert, tok æ itj sjansen på en fjelltur før utstyret var gjennomprøvd. Dermed vart det tidlig oppstandelse og drøyt 2,5 timer i bilen. Veien inn te Snøheim va, som tidligar meldt her på forumet, åpen og gratis. Itj helt perfekt etter vårens herjinga, men helt ok inn te nasjonalparkgrensa. Der va sikten opp mot Snøhettatoppan "som vanlig" hemma av tåkeskya, men med gløtt av blå himmel va det itj nå å spekuler på; I dag va dagen for en tur opp på toppen. Ruta opp e godt beskreve gjentatte ganga, så æ nøye mæ med å si at det va en helt grei tur opp, litt prega av mangel på trening, men litt pust og pes samt svette skade itj. Oppe på toppen forsto æ korfor æ neppe kjem te å besøk all Snøhettatoppan - Hettpiggen sjer helt rå ut! Men e det nån som tar jobben med å dra mæ opp, så ska æ nok prøv Lar bildan fortell om en topp dag i fjellet.

Tiri skrev: Hvis du var fornøyd med Picasa, så fortsett med det. Ingen grunn til å skifte hvis du liker programmet og får gjort det du ønsker å gjøre. Jeg har som tidligere nevnt satset på Irfanview til de enkle tingene og andre programmer når jeg skal gjøre mer kompliserte redigeringer. Men de mer krevende tingene blir uansett mer krevende - de "små grå" er ikke lenger så innstilt på å lære nye kunster

Tiri skrev: Da er Irfanview det du trenger. Ved installering setter du opp at bildeformater(f.eks. jpg) skal bruke irfanview som standard. Når du klikker på en bildefil vil den bli åpnet i irfanview og du kan forminske ved å trykke ctrl+R. For Fjellforum kan du velge 1280 på den lengste siden så vil den andre bli justert automatisk. Lagre den nye fila ved å trykke på S, men husk å gi den et nytt navn. Irfanview prøver å lagre i den mappa du lagra til sist, så husk å endre mappe hvis det er det du vil. Det kan også være lurt å installere Plugins/AddOns til ifanview slik at du kan få frem flere opplysninger om bildene dine. Lykke til

tiri skrev: Du må nok si mer om hva dette programmet gjør hvis vi skal hjelpe deg. Men dersom du vil ha et godt program for å se på bilder, forminske dem, beskjære dem eller gjøre enkle forbedringer, holder jeg en knapp på: http://www.irfanview.com/

eaa skrev: Det kan du trygt si, fikk plutselig ånden over meg søndag kveld og dro opp til Skitua og raste opp på Gråkallen. Men utrustningen var beskjeden; ingen GPS, ikke kompass og slettes ikke kart - man får da våge litt Men kamera med tele veide drøyt kiloet, og en halv liter drikke i varmen gjorde godt. Vet ikke om askogvoll er 17 ganger så sprek som meg, men selv på langtur nøyer jeg meg med 1/3 av hans bør. Hiver på et bilde tatt i retning Trollhetta. Er ikke 100 % fortrolig med fotoutstyret ennå, men får vel skylde på disen

Så vart de sommer i Trøndelag å Og heldigvis har vi så kort vei te turområdan at de vart en tur både søndag kveld og i går ettermiddag. På Gråkallen søndag va det i meste laget med dis og sjøl om det ble nån bilda av Trollheimen, e itj kontrasten den beste. Men i går fikk æ et par bilda av Sylan som va grei, og et som æ itj e helt sikker på, men trur de e Ruten i Hemne. E de nå som kjenne sæ igjen? Bildet e tatt fra Ramdaln, ei knapp mil ssø for Trondheim. Det neste bildet e tatt mot Sylan fra Liaåsen med telelinse, men uten stativ. No må æ lær mæ å pakk me riktig utstyr hver gang