Parbat

Denne tråden er litt fornøyelig - selv om jeg verken kjenner Tom eller Morten....

Telt er generelt svimlende dyrt. Det er dog skummelt å dra på vintertur med et nytt og billig telt av ukjent merke. Medmindre du da faktisk kjenner noen som har testet det ut. Når det er sagt så er det utrolig mye fint som selges brukt.... fikk mitt nesten ubrukt og til under halv pris http://www.steepstone.com/marked/ http://www.turistforeningen.no/classified.php?cl_cat=Selges http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=102&zone=106&category=1007&subcategory=4

Hva med MSR? Har selv et Moss Titan GT, som jeg er rimelig godt fornøyd med. Moss ble i sin tid kjøpt opp av MSR, og de fleste teltene er basert på gamle Moss-modeller. Det er kuppeltelt hvor innerteltet må opp først - som har sine fordeler og ulemper. Men min påstand er at det er like enkelt(eller enklere) å sette opp disse teltene alene når det blåser. Regner det så er det dog noe ordentlig dritt å sette opp teltet. Men skal du bruke det mye om vinteren i Jotunheimen og på vestlandet bør du først og fremst tenke på at teltet skal ha en konstruksjon som tåler både vind og belastning i form av snø på tak og vegger. Min erfaring er at rene tunneltelt mye raskere "kneler" under slik belastning...så med mindre du er glad i stå ute hele natta og spa snø av teltet så anbefaler jeg kuppel. Forteltene er høye nok til å kunne fyre i. Teltet har ikke stormmatter - noe som i mine øyne er en stor fordel vinterstid. En av de største fordelene med Moss/MSR i forhold til andre telt er at de har ekstremt god ventilasjon - du kan faktisk våkne om morgenen uten at alt er dekket av rim. Den eneste ulempen med teltene er at de i mine øyne er litt for tunge - de har en rekke "finesser og fikse detaljer" som med fordel kunne vært fjernet for å spare vekt. Modellen jeg har er en mellomting mellom MSR Superfusion og MSR Fury - men for den bruken du skisserer så blir Fury det mest aktuelle alternativet. Tipper det kan bli noe knapt med plass for to voksne menn om vinteren, men vet ikke... http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=MSR38&var_1=&categorynu=I1&categorytxt=Kuppeltelt&produkt=MSR Fury http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=MSR43&var_1=&categorynu=I1&categorytxt=Kuppeltelt&produkt=MSR Super Fusion

Sjekk denne tråden; http://www.steepstone.com/diskusjon/Diskusjonvis.asp?Opprinnelse=96359 En del bra info og en del tullball...

Skal ikke vurdere det moralske aspektet her, men; Det er slett ikke uvanlig at "fake-utstyr" er helt kvalitetsmessig på høyde med originalt utstyr. Enkelte ganger produseres det sågar ved de samme fabrikkene. Et poeng er at du ikke på samme måte får noen garanti på at det er gjennomtestet - og skulle "the shit hit the fan", så står du der rimelig på bar bakke. Kjøper du greiene så test dem ut gradvis og ikke legg ut på polferd med dem. Jeg har selv kjøpt en sekk som jeg mistenker for å være fake, men kvalitetsmessig har den vært over all forventning(også i forhold til om det skulle vært original vare).

I forbindelse med en planlagt tur til Chamonix så søkte jeg litt på nett etter informasjon om ruter bøker/kart/ruter etc. Jeg kom da over den utmerkede siden; http://www.mountainarea.com/ Siden var veldig informativ, og hyppig oppdatert inntil for cirka ett år siden. Av ren nysgjerrighet søkte jeg på navnet til den som sto bak siden; Rahel Maria Liu. Så fant jeg denne; http://www.abendblatt.de/daten/2004/08/28/334735.html Hun var åpenbart en meget erfaren klatrer og godt fjellvant - likevel valgte hun å presse seg videre i forhold som virker klart marginale(noe som tydeliggjøres av at partneren ba henne snu flere ganger). Hver gang jeg leser slike historier så dukker spørsmålet opp om det ikke er slik at nettopp dette er en risiko ved fjellvandring/fjellklatring. At man naturlig presser sine egne grenser for å oppnå en progresjon i forhold til vanskelighetsgrad på fjell/ruter. Eller at man etterhvert får et vel avslappet forhold til å vurdere vær og forhold på fjellet(risiko for skred/steinsprang etc)? Eller har det kanskje mer med mennesketypen å gjøre? Noen vil presse sine egne grenser, mens andre er fornøyd med stabilt nivå på sine fjellturer. For meg fungerer i alle fall slike historier som en vekker - og får meg til å reflektere og tenke gjennom egne vurderinger.

Det nevnes at han på et eller annet vis har klart å skade seg på vei inn hytta, men det skal ikke ha vært en alvorlig skade.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=282380 "En mann i 60-årene er funnet død på en turisthytte i Jotunheimen. Mannen ble funnet på den populære turisthytta Fanarokken i Luster kommune." I lørdagens papirutgave av Sogn Avis står det mer. Mannen var en 58 år gammel danske, som hadde gått fra Turtagrø søndag morgen. Da han nådde hytta, sannsynligvis søndag kveld, måtte han grave seg inn i hytta. Vel inne har han etter all sannsynlighet forsøkt å få fyr på gassblusset - men ikke vært klar over sikkerhetsventilen på tilkoblingen til gassen. Resultatet fra obduksjonen viser at mannen døde av nedkjøling. Tragisk og trist.

Et lite innspill; Er det slik at du som regel drar på tur alene, Rune? Du nevner et par tur-partnere som har gitt seg pga manglende motivasjon. Føler selv at motivasjonen fort kan styrkes om man er flere om både planlegging og gjennomføring av slike turer. Dessuten har du den åpenbare sosiale gevinsten ved det, og muligheten for å dele på lange kjøreturer(bor selv i Oslo, og vet det kan bli langt å kjøre).

Noen som har kjøpt den nye føreren for Jotunheimen? Er det store endringer fra den gamle? Fint om noen som har kjøpt den kunne gi en liten anmeldelse.... http://www.steepstone.com/Nyheter/NyhetDet.asp?Art_id=424

Synes du skriver veldig godt og engasjert, eaa. Fine bilder var det og... Keep up the good work!

Det bildet er nordveggen på Grande Casse, som er beskrevet i føreren som vedvarende 50 grader.

Har selv vært der to ganger - og kan trygt anbefale Nepal. Siden du spør her så antar jeg du primært er interessert i fjellturer. Har selv vært i Annapurna og Khumbu-regionen(Everest). Det helt klart enkleste (og billigste) er å gå på tur der det finnes såkalte "lodges". På den måten slipper du enten å arrangere din egen "ekspedisjon" eller bli med på opplegget til en turoperatør. Turer i Khumbu starter som regel med en flytur fra Kathmandu til Lukla - Denne flyturen er spesiell. Som regel starter du tidlig om morgenen mens det fortsatt er klart - og utsikten kan være utrolig. Flyvningen foregår med gamle Twin Otter maskiner - og ved oppstart utdeles et sukkertøy og øreplugger av en flyvertinne(!), som er med på turen. På vårt fly var det forøvrig ikke mulig å lukke døra til kabinen. Landingsbanen i Lukla er kort, sterkt hellende, starter i en loddrett fjellvegg og ender i et stup - og det hele blir ikke bedre av at det ligger et flyvrak ved siden av banen. Fra Lukla går så den vanligste trekkingruta inn til Everest basecamp - her er det MYE folk i sesongen. Både vanlige turister og ekspedisjoner på vei opp og ned. Når jeg gikk rundt Annapurna tok jeg bussen som går mellom Kathmandu og Pokhara og gikk av i et høl kalt Dumre(som består av 90 prosent gjørme og tre forfalne skur). Herfra går det en lokal buss til BesiSahar - denne bussturen var også ganske nervepirrende - det fantes nemlig ingen vei(!) Denne var under bygging - så forhåpentligvis er den ferdig nå. Selve turen rundt Annapurna er utrolig fin - brukte selv 19 dager. Det finnes variasjoner av disse turene hvor man bruker kortere tid. Jeg ville gått for følgende opplegg - fly inn til Kathmandu. Bli der noen dager og få med deg det mest spennende - Durbar, The Rum Doodle, freak street, Pashputinath, Boudhantah etc. Så kan du reise med buss til Chitwan eller eventuelt kjøpe en "safari-pakke" i Kathmandu - 2/3 dager holder. Etter det kan du reise til Pokhara med buss og enten ta turen rundt Annapurna(cirka 20 dager) eller Annapurna Sanctuary(cirka 14 dager). Med hensyn til maoist-opprøret er ikke det noe nytt, men situasjonen er kanskje hakket mer spent nå. Tror uansett du vil få en fin tur om du velger å dra.

Gratulerer til gutta - og spesielt til Jon Gangdal.

Her smaker det ironi lang vei, men jeg vil bare påpeke at mellomeuropeere svært sjelden drikker seg fulle. Det er vel her roten til problemet ligger - vår manglende drikkekultur.

En liten oversikt over nordmenn som er, eller skal, ut på tur i det store utland. Kom gjerne med tilføyelser. Everest 2005, men Gangdal & Co fra sørsiden http://www.everest2005.no/ Jarle Traa - alene på nordsiden http://www.jarletraa.no/ Den profilerte K2-ekspedisjonen med bla Cecilie Skog http://www.k2005.no/ Klatrekommunistene - planer om Gasherbrum 1, Pakistan og Noshaq, Afghanistan http://www.expedition.no/ Greit å ha noe å drømme seg bort med når "kontor-syken" blir som verst...

Det fremkom kanskje ikke helt klart, men det var det jeg mente med at prisen er en kombinasjon av de faktiske kostnader og den avanse man beregner seg. Det blir en kalkyle av pris per solgt enhet versus antall solgte enheter - for produsentene er poenget å hente inn mest mulig avanse - totalt sett. Det jeg ville frem til var at pris ikke isolert sett er noen god indikator på kvalitet.

Merkelig spørsmålsstilling. Hvorfor er Arc'teryx dyrere enn Norrøna igjen? Prisen er en kombinasjon av de faktiske kostnadene ved å produsere plagget - design, materialer, markedsføring etc, og den avanse produsent og andre ledd beregner seg. Så alt i alt bunner det ut i at både produsent og marked(vi som faktisk er villige til å betale mer) mener Norrøna er verdt mer enn Bergans.

Morsomt bilde - sånn umiddelbart tenkte jeg at det var den avskyelige snømannen/Yetien som hadde forvillet seg ned i bekkefaret der

Mulig det. Vi møtte tre jenter som satt og solte seg der ryggen begynner. Så støtte vi på tre skikjørere like før vesttoppen. De kjørte ned den nordvendte renna mot Berdalsbreen - ganske heftig skikjøring vil jeg tro. Etter vesttoppen hadde det ikke vært noen andre enn oss nylig, for her var det ingen spor. Så kanskje var det oss han hadde sett

Kan skrive under på at det er mye snø i Hurrungane. Vi gjorde et forsøk på Store Austabotntind på fredag, men måtte snu på grunn av mye snø og is. Det er likevel gøy/utfordrende å kunne prøve denne turen under såpass "vinterlige forhold" med behagelig temperatur. For de som vil prøve seg anbefales det å beregne god tid(les: start tidlig!) og ha med nok utstyr - spes snøbolter og ankre. Dagen etter var vi på Store og midtre Ringstind. På grunn av High Camp/Fri Flyt-opplegg var fjellet tettpakket. Fra Midtre så Store Ringstind ut som en maurtue, med cirka 150 personer i saktegående kø på vei opp. Men på en så fin dag med upåklagelig vær var det likevel ingenting å klage på. I går kom "godværet", og jeg er glad jeg valgte å dra hjemover da jeg ser at RV55 er stengt i dag.

Spennende lesning og fine bilder. Reiser oppover til Turtagrø i morgen og gleder meg som en unge

Bare lurte på om det er noen andre herfra som skal oppover til helgen... http://www.turtagro.no/go.cfm?id=50210&type=text〈=nno&path=0i302i49657i50210

Vi gikk i begynnelsen av august. Klippepartiet er enkelt, 2-3 klatring maks, 1-2 taulengder. Det som kan være kinkig, avhengig av forholdene, er å komme seg fra breen og inn på klippen. Når vi gikk var det ikke mye sprekker på breen, og jeg tviler på at det er en bre som typisk vil få noe særlig sprekker. Kjempefin tur, anbefales!

Slutter meg til Coni her. Har gått opp nordøstflanken på Midtre Dyrhaugstind - regner med at det er dette som beskrives som "fra Dyrhaugsryggen mot Bandet ". Jeg ville definitivt ikke kjørt på ski her om jeg ikke var 100 % sikker på at ferdighetene mine vs oppgaven. Et fall her vil ganske sikkert ikke være noe hyggelig opplevelse, og kan veldig lett ende fatalt. Dessuten må man ha med utstyr for å rappellere den siste delen av flanken. Men jeg vet at den er kjørt på ski flere ganger.