REs

Forskjellen på et dyrt telt og et billig telt er ofte som på sykkel, mindre vekt - høyere pris. Selvfølgelig er det også noen andre ting som er forskjellig, men som f.eks. på en sykkel så trenger ikke disse tingene bety så mye til å begynne med. For de fleste så betyr det ingen ting om giret på en sykkel heter Deore eller XTR så lenge det virker som det skal, og om teltet veier 1,6 kg eller 2,5 kilo, er laget av dermisax, kerlon eller nylon eller hva det nå heter alt sammen, så trenger ikke dette bety noe så lenge teltet holder vind og vær ute. Jeg ville ikke hatt noen problemer med dette teltet fra Bergans. Selv hadde jeg i mange år et billig telt fra Ellos. Dette teltet ble brukt veldig mye både sommer og vinter, men det var selvfølgelig noe tyngre enn andre dyrere telt i samme klasse. (Det var et sølvfarget iglotelt. Det ligger sikkert et bilde av dette teltet her på forumet et sted, nesten nedsnødd og med meg i Røde Kors klær foran. http://www.fjellforum.no/topic/31951-telt-her/

Men hvorfor refereres det stort sett bare til en tidsepoke på noen hundre år, eller i beste fall tilbake til vikingenes tidsalder, når påstander om naturlige svingninger blir imøtegått? Er det ingen som kan forklare hvorfor vi har hatt så mange istider og så mange varme perioder i jordas historie. Flere av disse varme periodene var faktisk mye varmere enn det vi har i dag .Hvorfor levde det dinosaurer på Svalbard og langt nord i Amerika? Hvorfor var det skog på Grønland for tre mill. år siden, og hvorfor er Gobiørkenen så rik på funn fra den tiden da dinosaurene dominerte jorda. De levde sannsynlig vis ikke av sand. http://forskning.no/klima-naturvitenskap-biologi-biologisk-mangfold-dna-evolusjon/2015/02/istidene-rammet-de-europeiske Det sies at vikingene dyrket korn på Grønland, men på en side fra meteorologisk institutt påstås det at det ikke finnes belegg for en sånn påstand. http://met.no/Myter,+misforst%C3%A5elser+og+fakta+om+klima.9UFRDMZP.ips På en side fra Forskning .no så bekreftes denne påstanden. http://forskning.no/historie/2012/01/vikingene-dyrket-korn-pa-gronland På siden fra Meteorologisk institutt sies det også at sola med sin solflekkaktivitet og jordas bane vil påvirke klimaet på jorda, samtidig påstås det at dette ikke er tilfellet nå. Solas solflekkaktivitet går i sykluser på ca. 11 år og vi har vel opplevd flere slike både topper og bunner i løpet av de årene disse dataene er blitt samlet. Nei hva skal man tro. På nettet finner hvem som helst de svarene han eller hun ønsker uansett hvilken leir man tilhører. Uansett hvem som har rett eller ikke, jeg har sluttet å bruke solfaktor, skjorte er mye bedre.

Reinskinn er bra, men det er tungt å bære, uhamslig å pakke og så må du regne med reinsdyrhår alle plasser, helt fra underbuksa til brødskiva. Men det er bra å ligge på.

Ja, vi har noe med endringene å gjøre, men hvor mye i forhold til det som ville ha vert en naturlig endring. Jeg er enig i at all forurensning er negativt uansett om det er gasser eller annet søppel, og det aller beste er selvfølgelig hvis vi klarte å unngå dette. Jeg er villig til å aksptere en del skremselspropaganda hvis det kan redusere klimautslipp og forsøpling, men da får vi forsøke å være så edruelige at vi sier at vi med våre utslipp påvirker klima, ikke at det er vi som er hovedårsaken til alt og hvis vi får bukt med våre utslipp så vil klimaet være stabilt. Det er det vi får inntrykk av gjennom presse og media.

Nå kan det tenkes at jeg er uten jobb igjen en gang i løpet av uka. Endelig rapport leveres i løpet av denne uka og hvis jeg da skulle være uten ny jobb en stund fremover så hadde det vert fint med en tur i fjellet. Kanskje REJOHN vet noe om føret og isforholdene innover mot Blåfjellenden.

Mener du da at hvis vi ikke hadde hatt de menneskeskapte utslippene så hadde klimaet vert stabilt? Det ville i så fall ha vert første gang i jordens fem milliarder år lange historie.

Jeg er ikke så sikker på om ikke tro spiller en relativt stor rolle her. Enten tror man på de argumentene som blir satt frem eller så gjør man det ikke. De aller færreste av oss har mulighet til selv å sjekke de påstander som blir servert. Det refereres til forskning og forskningsrapporter, men hvem av oss har kvalifikasjoner nok til å sjekke om rapportene har tatt høyde for alle de variable dataene som finnes. Jeg har selv vert med på å gjøre undersøkelser hvor vi ikke hadde tilstrekkelige data tilgjengelig. I dette tilfellet var det en heisekran. Vi foretok da en kartlegging av løft og vær over en kort periode og sa da at dette resultatet var et gjennomsnitt av over tyve års drift. Vi foretok så en simulering av over tyve års drift hvor både vær, vind, temperatur, last og type løft varierte så mye som det var mulig å forestille seg. En kraftig datamaskin jobbet en hel natt før den kom ut med data som kunne gi et bilde av kranens tilstand. Men hvor sikker kan du være på om dette var riktig? Tallenes tale var klar. Krana ville holde i 13 måneder før det ville oppstå svekkelser i konstruksjonen, men den hadde jo vert i bruk i over 20 år uten problemer. Hva eller hvem skulle kunden som eide kranen stole på? Når det gjelder klima så har vi også bare sikre data fra en bitte liten periode i forhold til jordas alder og i de beregninger som blir gjort så er det like mange feilmuligheter som det er variabler. Derfor er det opp til hver enkelt om de vil tro på det som kommer frem eller ikke. Den gang noen begynte å påstå at tobakk var helsefarlig så presenterte tobakksindustrien haugevis av rapporter som viste det motsatte. Når det gjelder vaksiner så er det i hvert fall tre forskjellige typer informasjon mann har å forholde seg til. Produsenten, legen og en eller annen gjerne skuespiller eller hva de nå er alle de lekfolk som uttaler seg. Yrket spiller liten rolle. Vaksiner har vert brukt i veldig mange år og vi vet at alvorlige sykdommer nesten er blitt utryddet på grunn av vaksinene. På den annen side så produseres det i dag vaksiner på rekordtid og de benyttes mot sykdommer som vanligvis ikke er så farlige at det er nødvendig å vaksinere. F.eks. influensa. Dette har pågått lenge nok til at vi har sett bivirkningene og når vi tenker på at det i disse tilfellene er produsentene som i utgangspunktet definerer behovet så kan jeg forstå at mange blir skeptiske. Her er det også et spørsmål om du tror eller ikke tror på den informasjonen som kommer ut. (Når helsepersonell setter opp salgsboder på gaten og inne på kjøpesenteret for å selge vaksine til forbipasserende så må det enten være enormt stor fare for liv og helse eller så er det pengene som styrer hele sirkuset.)

Jeg sverger til Lundhags. De koster en arm og et øye, men de er bare kjempegode hvis de passer til foten din. jeg har slitt ut et par og etter det har jeg hatt to par med andre sko som ikke på noen måte kunne måle seg. Det ene paret var Alfa Hjerkinn pro og det andre paret var et par fra Salomon. Jeg tror ikke at noen av disse kommer til å bli slitt ut. Nå er jeg tilbake på Lundhags syncro high. Men det viktigste er at skoen passer deg.

Selv om du liker en helt annen musikktype enn meg, så har vi i hvert fall en ting til felles, P2. Det er ikke mange kanaler som har et så dårlig utvalg av musikk som NRK P1. Fem plater fra toppen av VG-lista som spilles i hjel i løpet av et par uker før de skiftes ut med de som da ligger øverst. "Til lags åt alle kan ingen jæra", men NRK P1 gir aldri opp å prøve på dette.

Jazz, og særlig blues har så stor variasjon at du nesten vil kunne finne slik musikk som passer til en hver anledning. Du finner både glede og sorg innen denne musikken. F.eks. Hiromi Uehara. pianist og komponist og et lite japansk fyrverkeri. Maken til spilleglede skal du vel lete lenge etter. Men jeg må innrømme at jeg også er litt svak for lyden i et ekte Hammon orgel og da særlig en god gammel B3 eller C3 fra midt på 1950 tallet. Mange kjente orkester fra 1960 og 70 tallet brukte dette instrumentet, men mange har dessverre byttet dette ut med mer moderne elektronikk. F.eks. Deep Purple. Siste live konsert var en stor skuffelse. En god representant for Hammondorgelet er uten tvil den tyske musikkeren Barbara Dennerlein med sin B3, og i likhet med en god bokser, legg merke til det "fotarbeidet". Skru opp litt ekstra på "suben" slik at bassen kommer skikkelig gjennom. Gamle Johan Sebastians Tokata og fuge i d-mol får liksom nytt liv når den spilles på en gammel B3.

Hvorfor feirer vi denne dagen? Ja dert vet vel de aller fleste, men det som er litt spesielt med oss nordmenn er at når andre land feirer nasjonaldagen sin med å vise frem våpen og soldater så viser vi frem barna våre. Mange andre land burde kanskje lære litt av dette.

Hvis du er abonnent på nyhetsbrev fra XXL så selger de nå Fjellheimen Superlight 3 camp for 5499,- Ordinær pris 7499,- http://www.xxl.no/helgekupp?utm_source=communicator&utm_medium=email&utm_content=Untitled17&utm_campaign=Villmarksguiden!+Lundhags+turbukse%3a+599%2c-!+%2bMye+mer!

En artig diskusjon, men jeg vil ikke blande meg inn i diskusjonen om hvor vidt VG er en seriøs kilde eller ikke. men det er en ting som slår meg. Argumentasjonen i denne diskusjonen er langt på vei i samme gate som den som brukes i diskusjonen om religiøs tro. Noen er overbevist og andre sterkt tvilende. Vi har mange eksempler på at en usannhet blir til en sannhet når den bare gjentas lenge nok. At klimaet blir varmere er det vel ingen tvil om, men hva som er årsaken er vel et langt større spørsmål. Det som er et faktum er at vi tidligere i jordens historie har hatt flere varme og kalde perioder. Jordens bane rundt sola varierer fra eliptisk til en nesten rund bane. Jordas vinkel i forhold til sola varierer og rotasjonshastigheten er blitt mindre og mindre siden tidenes motgen. I stedet for å diskutere VG eller ikke VG, er det noen som kan fortelle meg hva som var årsaken til den første stor masseutryddelsen av dyre og planteliv på jorden. Dette førte f.eks. til at dinosaurene ble rådende på jorda i en lengre periode enn noen andre dyregrupper verken før eller etter. Så forsvant "plutselig" dinosaurene. I geologiske termer er "plutselig" faktisk ganske lenge. Den minste geologiske tidsenheten er vel sånn ca. tre hundre tusen år. Det er ting som tyder på at en komet satte et endelig punktum for disse dyrene, men da var allerede jordens atmosfære så syk at storparten av dyre- og plantelivet uansett ville bukket under i løpet av kort tid. Jorden har en gang forandret seg fra tropisk klima til å bli en "snøball" for så å gå tilbake til tropisk klima igjen. Dette er det ikke andre enn Jehovas vidner som benekter. http://geoforskning.no/pdf/Nystuen.pdf http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/45-foredrag/fortidens-klima/811-har-jorda-vaert-en-snoball Hvis vi ser lenger frem i tid så er det også stor enighet om at det i løpet av de siste en mill år har vert åtte istider på den nordlige halvkule. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en periode på ca. tretti tusen år hvor klimaet ble varmere og varmere for så å bli kaldere og kaldere igjen. Nå er det vel i overkant av ti tusen år siden siste istid. Til og med i vår nære fortid har vi hatt perioder som har vert så varme at det var skog på Grønland, mens vi også har hatt kalde perioder, "den lille istid" http://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid hvor det ble avlingssvikt og hungersnød i de landene som ble berørt. Disse til dels store temperatursvingningene som blant annet har skapt våre fjorder og Saharas ørken, hva var det som var årsaken til dette? Og hvorfor skal vi tro at denne variasjonen i temperatur har stoppet opp akkurat nå når vi er i stand til å måle og forstå det meste som skjer her på jorda? Som en liten motvekt til VG, her er en artikkel fra Dagbladet: (Hvis denne avisen på noen måte kan sies å være mer seriøs da.) http://www.dagbladet.no/2010/12/14/nyheter/utenriks/snoballjorda/14713968/

"Takk i lige måde". Nå er flagget heist og bunaden henger klar, men det ser ikke ut som om værgudene er på vår side i år. Kanskje lurest å kle på seg skalljakke og fjellsko og dra til fjells i stedet for å snike seg mellom iskrem- og pølseboder med paraply og hjemlengsel.

Jeg har en Hilleberg Akto og en Helsport Ringstind 2. Ringstind ble anskaffet på grunn av at Akto kun har plass til en person + bagasje. http://www.bekkelund.net/2008/07/07/helsport-ringstind-2/ Men nå skal jeg ikke gjøre som vi pleier her på forumet og kun anbefale det jeg har selv. Jeg skal heller liste opp det jeg mener er viktig med et telt. Sommerstid har du vanligvis nok plass til to i et tomannstelt, men vinterstid vil jeg anbefale min. et tremannstelt til to personer. Stormmatter er nyttig om vinteren, men om sommeren er det like viktig at ytterduken tetter godt mot bakken. Jeg lå en gang i et Fjällräven Scout III tunneltelt hvor ytterteltet gikk i en liten bue oppover mellom hver plugg. Det blåste opp om natten og jeg skal si at jeg merket det inne i teltet. Det ble iskaldt. Ikke dumt med stormmatter også om sommeren. Vekt er viktig, spesielt på lengre turer. En kilo er ikke mye, men en kilo for mye er noe helt annet. Jeg pleier å si at teltet ikke bør veie mer enn ca. en kilo pr. person. Jeg liker også at teltet er laget slik at innertelt og yttertelt kan kobles sammen slik at du kan sette opp hele teltet i en operasjon. Hvis det regner, noe det ofte gjør her, så er det greit at du slipper å slå opp innerteltet først og oppleve at det blir vått før du får opp ytterteltet. På noen telt er stengene festet til innerteltet og så trekker du ytterduken over. Denne løsningen passer ikke meg. Da er det bedre at du setter opp ytterteltet først og henger opp innerteltet inne i ytterteltet. På slike telt kan du ofte feste innerteltet til ytterteltet på forhånd og slå opp / ta ned hele teltet i en operasjon. (Bergans Compact Winter 2 ser ut til å være et bra telt, men det veier Ca. en kilo for mye.) Personlig liker jeg telt med tunnelform og gjerne med plass til litt bagasje i motsatt ende av åpningen. Telt som f.eks. Hilleberg Kaitum er gode og praktiske telt, men de krever en velfylt lommebok. http://www.idetfri.no/2011/09/12/hilleberg-kaitum-3-gt/ Helsport Reinsfjell virker interessant. Jeg har et gammelt iglo telt som ligner litt på dette, men jeg synes det har for liten plass i forteltet. Dovrefjell er mer en form jeg personlig ville sjekket ut litt nærmere hvis jeg skulle ha mer telt. Det ligger mange tester på nettet og her er en fra 2009. Kanskje den er litt gammel? Her er det f.eks. Hilleberg Nammatj 3 GT og Helsport Svalbard High 3 Camp som får seks på terningen. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article465790.ece Tester av telt kan være så mangt, men de kan kanskje gi deg noen tips om hvilke krav du bør stille til et telt og så kan du legge til det du selv mener er viktig, og da burde du komme ganske langt.

Pelsjegere på Svalbard spiste mageinnholdet fra reinsdyr for å unngå skjørbuk. jeg tror ikke at skjørbuk vil være et problem hvis du henter mat fra naturen her på fastlandet. Du blir nok fint nødt til å spise både det grønne, røtter og frukt for å klare deg. He rer det en bok som kanskje kan være nyttig. Den kan også leses på nettet: https://books.google.no/books?id=wCVtGTSCx_sC&pg=PA42&lpg=PA42&dq=friluftsliv+%C3%A5ret+rundt&source=bl&ots=-rRJg6o2rh&sig=WUF4no62BwbM9mtK7TiSHPx1Kog&hl=no&sa=X&ei=V-NWVY2ZN5W1sQTS7oLwCg&ved=0CGYQ6AEwDQ#v=onepage&q=friluftsliv%20%C3%A5ret%20rundt&f=false

Hvis du bare skal campe alene så er et tomannstelt å anbefale vinterstid og hvis forteltet er så stort at du kan grave en solid kuldegrop og stå oppreist når du skal ha vinterklær av og på så er dette en stor fordel. Hvis du har våte klær så legger du bare skistaver eller noen kvister over, setter primusen i bunnen av kuldegropa, og legger de våte klærne over kvistene. Da tørker de ganske fort. Personlig liker jeg best tunneltelt på grunn av plassen i forteltet. Det er visst ikke så mange telt som leveres med stormmatter, men det finnes noen. http://helsportweb22.dev.b.web.a2n.no/no/Infosenter/Produkttester/Test_av_tunneltelt http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=120553

Jeg mener å ha lest et sted at i norsk natur vil du vanligvis bruke mer energi på å skaffe deg mat enn det maten gir. Hvis dette stemmer så er det bare et tidsspørsmål før du er for svak til å ta vare på deg selv og hvis du likevel fortsetter så er det vel game over om ikke så lenge. Jeg var også ute på noen slike øvelser i forsvaret hvor vi ble fratatt all mat ved start. Det var ikke mye mat å finne, selv om sommeren, i områdene rundt Kirkenes. Boka "Overleve på naturens vilkår" kan du kjøpe her. http://bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677

Du skal lage en klatrevegg. Hva slags klatrevegg. En trevegg med påskrudde klatregrep eller en permanent klatrevegg i en bratt fjellside? Bolter i titan er sikkert veldig dyre. Jeg vil tro at bolter i A4-80 kvalitet ville holde, men jeg er ikke klatrer, jeg har bare konstruert stålkonstruksjoner som skal holde i 50 - 100 år ute i Nordsjøen og der er det ofte godt nok med varmgalvaniserte 8.8 bolter. Men de fleste sider på nettet som selger bolter til permanente klatrefester anbefaler titan.

Det har jeg, i lang tid, forsøkt å gjøre i jula, men når mann har gamle foreldre og svigerforeldre som sutrer og lurer på hva de skal finne på i jula hvis vi reiser bort så er det ikke så enkelt. Men det er nok lettere å finne et land som ikke feirer 17 mai enn å finne et land som ikke feirer jul.

Dette er et sentralt spørsmål hjemme hos oss. Med to tenåringer i huse som nekter å delta i noen form for feiring så blir spørsmålet om jeg og min bedre halvdel skal trekke i bunad og bruke noen timer i byen eller kanskje bunaden skal få henge til fordel for fjellsko og nikkers. En fin dag til å gå på tur uten å treffe for mange andre turgåere. Spørsmålet blir da hva andre fjellforum medlemmer gjør på denne dagen.

Foreløpig har vi et så stort kraftoverskudd her i landet at jeg ikke føler grunn til bekymring. Jeg liker heller ikke nye kraftverk og høyspentmaster, men foreløpig er det mange nok som tror på mytene om elbilen til at jeg ikke regner med at det vil bli så mange elbiler at det blir et problem. Industrien og på sikt også oljeinstallasjonene i Nordsjøen vil nok sørge for at strømmen blir brukt opp lenge før elbilene blir storforbrukere av strøm.

@Arcticpeak Den norske misunnelsen er som kjent sterkere enn kjønnsdrifta. Hvordan kan du vite at elbilen kommer i tillegg til bensinbilen og ikke i stedet for. I over 25 år har min fanilie hatt behov for to biler og det er ikke bare noe jeg tror, men jeg vet at dette også gjelder for de aller fleste her i Stavangerområdet. Selv om elbilen skulle komme i tillegg til bensinbilen uten at dette var nødvendig så kan man jo bare kjøre en bil om gangen. I de aller fleste småbarnsfamilier jobber far et sted, mor et annet sted, barna går i barnehage eller skole et tredje og kanskje fjærde sted, og barn skal hentes og bringes både til skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Denne kabalen går skjelden opp uten to biler. Det er veldig enkelt å klare seg uten bil, eller bare med en hvis du er en singel ungom som går i Fjellreven jakke, bor og jobber i oslo, eller nære sentrum i en av våre større byer. Jeg for min del bruker mellom 30 og 45 minutter å sykle til jobben. Bil tar min. 30 minutter og mange ganger enda mer. Det går buss flere ganger i timen fra der jeg bor til der jeg jobber, men det tar mellom 1 og 1.5 timer hver vei. Jeg sykler mye og har derfor to sykler. En til sommebruk og en til vinterbruk. Jeg bygget en gang en elsykkel men den er solgt for lenge siden. Elsykkelbatterier produseres vel på samme måte som bilbatterier? http://www.tu.no/industri/2014/10/14/ny-batteriteknologi-skal-kunne-lade-en-elbil-pa-15-minutter Du kan vri og vrenge på hypotesene dine så mye du vil, men jeg er rimelig sikker på at jeg slipper å spise elbilen min.

Det forbrukes mindre energi og slippes ut mindre forurensning ved produksjon av dagens elbilbatterier enn ved produksjon av bensin / diesel til tilsvarende kjørelengde. Elbilbatteriet i min bil er garantert full ytelse i åtte år. Det blir ganske mye bensin / diesel for tilsvarende kjøring i åtte år. Batterier fra "døde" elbiler kan fremdeles brukes i mange år som energibank til f.eks. solcelleanlegg, selv om de ikke yter like mye lenger, og etterpå kan de gjenvinnes og brukes til å lage nye batterier av. F.eks. hvis du gjenvinner aluminium så bruker du ca. 10% av den energimengden som trengs for å produsere ny aluminium. Hvordan tallene er for andre metaller og kjemikalier vet jeg ikke. Ja, elnettet er felles, men selv om vi i perioder i importerer kraft fra kull- og atomkraftverk så eksporterer vi mer strøm fra vannkraft enn det vi importerer. Vet du forresten hvor mye strøm en oljeplattform bruker og hvordan denne strømmen lages? I dag er det vel bare Valhallfeltet og Gjøa som får strøm fra land. Jeg hadde faktisk en gang en bil med tosylindret motor. En Honda 600. Men selv om bilmotorene blir mindre og mer energigjerrige så blir de mer og mer avanserte både når det gjelder deler og elektronikk. Har mann god tro så kan man gå på vannet heter det og jeg er overbevist om at elbil er riktig både med tanke på miljø, økonomi og kjørekomfort. Men den dagen den økonomiske gevinsten forsvinner så har jeg ingen problemer med å gå over til bensin.

Hvis du klarer å bevise den påstanden så skal jeg spise elbilen min. Jeg har bare en liten ting som du ikke må glemme å ta med i beregningen din. Bensin og diesel blir faktisk ikke til av seg selv inne i bensinpumpa. Oljeindustrien står for ca. en fjerdedel av det totale norske klimautslippene og til sammenligning så er min. 97% av strøm som brukes i Norge fornybar vannkraft. Produksjon av en børsteløs elektromotor krever også mye mindre av både energi og materialer enn produksjon av en bensin / dieselmotor. Bensinmotor og Elektromotor. http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Kilder-til-utslipp-av-klimagasser/Olje--og-gass/ https://www.naf.no/tips-og-rad/elbil/miljo-og-elbil/totalregnskapet/ http://www.elbil.no/nyheter/elbiler/3433-slik-produserer-nissan-elbilbatterier P.S. Jeg er ikke en miljøfanatiker. Jeg kjører elbil hovedsaklig fordi det er mye billigere og så snyter jeg staten for en del avgiftskroner. Det første året jeg hadde elbil så reduserte jeg bensinutgiftene med ca. 10 000,- kroner. Her gikk staten glipp av mange avgiftskroner.