REs

Komfortemperaturen bør minst være 0 grader. Jeg har en pose fra Hel sport som har komfortemperatur +4 og ekstremtemp. 0 grader og det er for lite for telt. Det går greit hvis du har ulltøy å ta på deg, men det kan bli litt for kalt uten. Soveposen fra XXL så jo fin ut, men så var den også ganske mye dyrere enn min. Dun er bra så lenge det er tørt, men det tørker seint hvis den blir våt.

De fleste bakterier tåler godt å bli dypfrosset, men varme er bedre enn kulde hvis du skal drepe bakterier. Bakteriene begynner å dø når temperaturen passerer 40 - 45 grader, men noen tåler 80 - 90 grader. Men om du dreper bakteriene så har du fremdeles det materialet som bakteriene lever av og da er det bare en ny tur og så er festen i gang igjen. Grønnsåpevann høres fornuftig ut. Da fjerner du en del av "maten" som bakteriene lever av og da blir det nok ikke like ille igjen før du har brukt skoene en stund.

Vi har to Hasle kanoer som har vert flittig brukt i over 15 år. Fantastisk slitestyrke og god stabilitet. Litt tunge hvis du må løfte dem opp på biltaket eller om du må transportere dem over land. Jeg tror den veier rundt 40kg + - . Aluminium er lettere, men er du alene i en aluminiumskano bør det ikke være noe særlig med vind hvis du skal klare å holde kursen. Glassfiber fungerer også , men tåler mye mindre dunking og skraping mot steiner og svaberg. Her er et par tester av forskjellieg kanoer: http://www.klikk.no/helse/trening/article479832.ece http://nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6755558 Temaet har vert diskutert før, og siden en god ting ikke kan sies for ofte så sier jeg det igjen: Skal du padle kano så lær deg riktig padleteknikk. Det er nemlig ikke bare å stikke åra i vannet og så går resten av seg selv. Da får du mye mer glede av farkosten. Hvis du har anledning til det så kan jeg anbefale et kurs, ellers så finnes det sikkert en del literatur som forklarer de forskjellige padleteknikkene. Det finnes riktig måte og det finnes feil måte å padle på. Begge måter virker, men langt fra like bra.

Når man tenker på ordtaket "Om svunne tiders gleder bringer tomme flasker bud", så skulle man jo tro at det er like interessant å ta tomme bokser med hjem som det er å ta fulle bokser med ut. Eller kanskje er panten alt for lav. Ref. engangsgrill.

Siden du skal ha en sykkel til å trille langsetter landeveien med så er sikkert den sykkelen du viser til helt ok. Det som kan være et problem er at noen hybridsykkler er giret som en offroad sykkel og det blir etter min mening mye for lavt. Jeg har skrevet litt om dette i et par tilsvarende innlegg på dette forumet før. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21200

Nå må jeg desverre kvitte meg med mine gamle Adidas tursko. Det er faktisk ikke noe igjen av dem. Jeg trenger en lett sko til søndagsturen og har lurt på å prøve Viking Anaconda eller Viking Boa, men det finnes forskjellige varianter av hver type og jeg har ikke klart å finne ut hva som er forskjellen på de forskjellige. Anakonda har f.eks. en som heter GTX og Boa har både Parrot Boa GTX, Rattler Boa GTX og Suburban. Er det bare fargen eller er det forskjell i oppbyggingen av skoen. Har også funnet prisforskjeller f.eks mellom Parrot Boa og Rattler Boa GTX. Det stod en omtale av Viking Boa Suburban i siste nummer av Friluftsliv, men denne modellen finner jeg verken i butikkene eller på nettet. Er det noen som kjenner til eller har erfaring med disse skoene.

Hvis du skal kjøpe sekk så ta med deg 10 - 15 kilo sukker eller lignende og lemp i sekken før du prøver den. Å prøve en tom sekk er som å kjøpe sko på internett. Alle sekker kjennes like ut. Det viktigste er at sekken har rett høyde. Hvis du er lang i ryggen så betyr det ikke så mye, men hvis du har litt kort rygg så kommer hoftebeltet for lavt og vill hemme blodsirkulasjonen over hoftene. Du vil da sansynligvis oppleve at du dovner vekk i en eller begge hoftene og nedover i låret. Mens du går så glir hoftebeltet ned og du må drive og løfte det opp, justere og stramme hele tiden. Fyll god vekt i sekken og ta den på i butikken. La selgeren hjelpe deg med tilpassing og innstilling. Hvis de ikke kan dette så går du bare til en annen butikk. Hvis ikke betjeningen kan stille inn en sekk så har de ikke fagkunskap nok til å hjelpe deg med å finne den rette sekken.

Vipebestanden på Jæren er i sterk tilbakegang og en del mer eller mindre, gjerne mindre, kunskapsrike personer tar til orde for at kråka har skylda og bør reduseres kraftig. Dette uten at de tenker på at de aller fleste vadefuglene på Jæren sliter og det som følge av en enorm oppdyrking og utbygging av hekke og foringsområder. Modærne landbruksmaskiner og metoder tar lite hensyn til dyre, fugle og planteliv. Et godt eksempel er Åkerriksa som landbruket nesten klarte å utrydde på Jæren og sikkert også andre steder. Hvorfor et det alltid den som er "minst" eller har dårligst evne til å forsvare seg som skal få skylda. Er det ikke andre enn meg som ser sammenhengen. Hommeren så ut til å forsvinne på 1970 tallet. Sportsdykkerne ble syndebukken. Ingen så ut til å tenke på hvor mye hummer som ble tatt opp av fiskerne. De så bare at fangstene ble mindre og mindre. Kystfisken forsvionner. Tyske fisketurister får skylda. Ingen ser ut til å bry seg om at havet fiskes tomt for tobis, lodde og kolmule, fisk som er basisføde for nesten alt som finnes av fisk og sjøfugler. Rødnebb og makrellternene forsvinner. Kråka og Svartbaken får skylda for å spise kyllingene. Ingen ser ut til å bry seg om at terneunger sulter i hjel i redene ved siden av fisken som foreldrene har fanget. Dette er fisk som kyllingene ikke kan spise, men det er den eneste fisken foreldrene klarer å finne. Vipene , Jærens nasjonalfugl er i sterk tilbakegang og kråka får skylda. Men er det mer kråke i dag enn dat var da det også var fullt med vadefugler på Jæren? Kråkeplagen er stor, blant annet i Mosvannsparken vinterstid, og pene byfruer på aftenstur klager sin store nød i avisene. Men hvor kommer alle disse kråkene fra. Jo fra store deler av øst- og nordeuropa og de kommer hit for å overvintre. De vanlige overnattingsplassene er i ferd med å bli borte på grunn av en ekstremt aggersiv boligbygging, og så ender kråkene opp på steder som f.eks. Mosvannsparken. Når våren kommer reiser de hjem igjen og nå er det ikke mye kråke å se. Det er lite småfugler også, og her står også kråka langt fremme i køen for syndebukker. Sist vinter var unormalt streng i vårt område, og mange trær, f.eks. i Sørmarka, veltet eller fikk greiner eller stamme brukket. Når våren kommer rykker kommunens folk pluss en flokk ivrige pensjonister ut for å rydde opp. Nå skal det bli ryddig og fint for menn med gåstaver og damer med rullator. Men hvor skal så småfuglene bygge reir og hvor skal de finne mat. Det som skulle besørget dette blir jo fjernet. Hvorfor er det bare kråka som skal legges for hat. Hakkespetten spiser også fugleunger. Noe skal jo også den leve av når det ikke lenger finnes døde og råttnende trær som den kan finne mat i. Jeg synes kråka er en koselig fugl når den kommer innom og hilser på. Når du har satt deg ned med matpakken kommer den, titter litt på skrå opp mot dette rare mennesket og lurer på om det kanskje er noe mat å hale. Selvfølgelig deler jeg litt og kråka kommer tilbake. Kanskje litt pjuskete og lite spennende i fargene, men en dyktig renovatør og veldig flink til å gjennomsøke bondens stubbåker etter biller og andre, for bonden uønskede skadedyr. La kråka være i fred og angrip heller de virkelige årsakene til at naturen vår "går åt helvete." Sansynligvis vil synderen være både større og sterkere og sikkert også en viktig økonomisk melkeku for våre myndigheter, men sikkert sjyldig like vel.

Nå er vind fra nord et veldig dårlig vær for fiske, men slik er det av og til. Noen ganger biter fisken og noen ganger er det helt dødt. I slike tilfeller har jeg til og med forsøkt å fiske med dyre sluker og la prislappen sitte på, men det hjalp heller ikke.

Har ikke sett Brynje i slike billigbutikker, men Sparkjøp selger ullundertøy til en akseptabel pris. Jeg mener merket er Janus. Topp kvalitet til gunstig pris. http://www.janus.no/seo/ullundertoy.html

Coleman-teltene fra xxl. Virker litt dyre i forhold til hva du kan få for halve prisen andre steder. Til bil og campingplasser så trenger man sikkert ikke betale så mye for å få noe som holder mål. Dessuten har jeg et par 6 manns telt med utbygg fra tidlig på1960 tallet. Hustelt, orange med blått eller grønt tak. Av datidens lette campingmodell som bare trenger tre bærere. har vurdert å selge hvis det skulle finnes en entusiast, kanskje med bil fra samme periode.

Jeg bruker skjellden stormkjøkken og det er fordi at etter at jeg kjøpte multifuelbrenner så ble koking ute noe helt annet. Problem 1. Volum. Stormkjøkkenet har mye større volum og vekt enn min multifuel. Mf. pakkes sammen inne i en grute og drivstof flasken er den samme enten den inneholder rødsprit eller parafin. Noen ganger har jeg med en stekepanne, men den er så tynn at den glir ned langs kanten på innsiden av sekken. Problem 2. Påfylling av sprit. Ja, det går å fylle brenneren når den er varm, men jeg har opplevd noen ganske ubehagelige situasjoner med svidde øyenbryn når brenneren skulle tennes etter varm påfylling. Desuten har jeg aldri nok med en påfylling om vinteren når man må smelte snø for å lage mat, og når da helst brenneren bør bli litt kald før fylling så blir også gryta tilsvarende kald. Jeg har også en gassbrenner til min Trangia, men denne brukes bare på korte turer sommerstid.

Tørka kjøtt er det vel ikke noe galt med, men hermetikk derimot. Personlig synes jeg at den veier for mye og min bruk av hermetikk strekker seg stort sett til å ta med en boks sardiner i tomat fra en Turistforeningshytte for å ha litt ekstra til maten senere på dagen. Ellers er jeg helt enig når det gjelder rått kjøtt. Tar jeg kjøtt med på tur så er det enten tørket, kokt eller stekt hvis det da ikke skal spises i løpet av det første døynet. Men nå var da en gang utgangsspørsmålet for denne tråden oppbevaring av rått kjøtt, og vi vet jo at "når utgangspunktet er som galest blir somregel resultatet originalest".

Jeg tror også at vekta på Lindesnes i hvert fall ikke vil være høyere enn 77kg, men for konkurransens skyld kan jeg godt tippe 78 kg. Det kommer jo litt an på hva slags mat som er beregnet på turen. En bekjent av meg er også i ferd med å gjennomføre en "koselig" sykkeltur. Sjekk denne: http://gibraltarstavanger2010.blogg.no/1276285192_gibraltar_stavanger_2.html

Jeg hadde noen måneder som grensevakt på grensen mot Russland, på OP Grenseberg, med blant annet utsikt til treriksrøysa mellom Norge - Finnland - Russland. I desember måned mens russiske soldater gikk vakt på en lang kraftverksdemning hele natten for så om morgenen å klatre opp i et utkikkståprn. Når de var på plass i tårnet fikk de norske soldatene som skulle stå opp beskjed om at nå var alt klart og så startet morgenens mobbing. Vi "hoppet" ut av sengene, stakk beina i feltstøvlene og gikk ut for å slå lens. Noen ganger i temperaturer nede i -40. Vi sto da og slo lens i bare underbuksa mens det dampet av kroppen kun for å mobbe de som stod på andre siden og så på oss. De hadde gått ute og frosset i flere timer mens vi lå i en varm seng. Poenget er at selv om det er bitende kalt når du står opp så tar det faktisk litt tid før du merker kulden, og enten du står opp fra en snøhule eller et telt så tar det litt tid før du begynner å fryse. Denne tiden benytter du til å kle på deg og så er alt i sin sjønneste orden. Vinterenn er en fin tid å sove ute, bare prøv så skal du se.

Hvis brnneren ikke lenger brenner og boksen høres tom ut så kan du regne med at den er tom. Start med å lage et hull i boksen med en kniv eller en spiss stein. Eventuelle gassrester vil da lekke ut. Sånn helt for sikkerhets skyld. Ikke gjør dette i nærheten av åpen flamme så unngår du ubehagelige overraskelser. Når boksen er punktert kan du uten problemer klemme den flat og ta den med hjem.

Jeg har også laget en del "grytebrød", men problemet har ofte vert at de blir brent i bunnen og rå på toppen. For en tid tilbake fikk jeg faktisk tid til å tenke litt over dette problemet og like etterpå var jeg på tur med noen småspeidere. Da prøvde vi ut min idé. Vi la ca. en tomme med sand eller grus i bunnen på gryta og så laget vi muffens. Det virket veldig bra på bål, men på primusen gikk det litt for sent.

Det blir kanskje som å banne i kjerka, men jeg vil likevel anbefale og sjekke ut noen billigbutikker som f.eks. Jysk. Jeg kjøpte et telt hos Jysk i Danmark for noen år siden på grunn av at jeg trengte et sted å sove for meg og familien, en ettermiddag da det ikke var mulig å få hotellplass. Teltet var billig men har fungert kjempebra. Ikke et telt for å dra på fjellet med, men til bilferie var det helt perfekt. http://www.jysk.no/165/388/418/ag/catalog/

Problemet med noen av de tipsene som er gitt her er at de inneholder litt lite langsiktig energi i forhold til hva du trenger når du går i fjellet med sekk. Ris eller risgrøt inneholder mye karbohydrater (sukker) og noe mindre fett og proteiner. Karbohydrater forbrennes veldig fort og når du går tom så er du tom. Det er viktig med en god frokost, og da kan det være lurt å f.eks. supplere med f.eks. egg og bacon. Fett er viktig, men ikke sammen med for mye karbohydrater. Da brennes bare karbohydratene og fettet lagres i kroppen. Litt enkelt kan man si at proteiner bygger og vedlikeholder musklene, og fett er energi som varer lenger. Karbohydrater er fint som "startgass" og som litt eksstra fres i de siste motbakkene. Jeg liker havregrøt, men hvis jeg bruker havregrøt til frokost så spiser jeg en hel pakke. Jeg liker den fra Toro med eple og kanel. (Se bilde.) I tillegg går det lett med en pakke oppskåret bacon eller 2 - 3 egg. Rå, kolt eller stekt gjør samme nytten. En boks makrell i tomat er også bra, men smaker ikke så godt sammen med havregrøt. Til lunsj varierer det litt hva jeg spiser. På korte turer har jeg ofte med brød, og på lengre turer når brød ikke er så praktisk å ha med så er det greit med noe varmt. Fisk eller noe annet som kan varmes i stekepanna. Matrester, pytt i panne eller lignende. Forsvarets RSP er bra, men litt tung å dra på. En pakke eller boks med nudler fra Mr. Lee sammen med matpakken er veldig bra midt på dagen, og så drikker jeg ofte sjokolade eller te med honning i. Knekkebrød, favoritten er Vasa sport med brunost. Knekkebrød inneholder stort sett bare fiber og gir lite energi. Kraftig middag. Mye fisk eller kjøtt. Jeg foretrekker pasta forran ris og potetmos. Pasta inneholder mer prorteiner. Potetmos, hurtigris eller "boil in bag" ris inneholder nesten ingen ting, bare litt karbo. Stort sett bare vomfyll. Noen av rettene fra Real turmat synes jeg også er bra. Som "mulepose" bruker jeg nøtteblandinger med tørket frukt. Helst de uten salt. Virker bra når du nermer deg målet for dagen og trenger litt ekstra før de siste bakkene. Litt enkelt kan man si at du bør forsøke å få i deg rikelig med fett og proteiner. det gir energi som varer lenger. Karbohydrater gir rask energi men varer lite. Du kan sjekke energiinnholdet for de forskjellige matvarene her: http://www.næringsinnhold.no/kornvarer/gryn_ris_pasta_raavare/ Men ikke heng deg for mye opp i kaloriene.(Kcal - Kilokalorier) Som nevnt ovnfor: Hvis energien kommer fra karbohydrater (sukker) så blir du veldug sprek i starten, men går fort bensinlens hvis du ikke har nok fett å tære på.

Hørte nettopp et radioprogram som tok for seg en del råd og uråd mot diverse sommerplager, og hvitløk mot flått fikk stort sett negativ omtale. Flåtten går ikke etter lukt slik som f.eks. myggen. Mygg, lopper etc. navigerer etter CO2 konsentrasonen i lufta, men flåtten sitter bare og venter til du er nær nok til at den kan henge seg på. Men jeg mener å ha hørt et sted at det finnes en plante som virker slik at flåtten styrer unna. Den skal visst virke både frisk og tørket. Hvis en flått har bitt seg fast så skal det være nok å legge et blad over i 4 - 5 minutter og så slipper den. Jeg husker ikke hvor jeg har informasjonen fra eller hvilken plante dette var, men jeg tror jeg så det på tv. Men selv om det er vist på tv så betyr ikke det at jeg nødvendig vis tror at det er sant.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%A5tter Flåtten, eller hantik som noen her vest kaller den sitter i gresset og venter på at noen skal komme forbi. Når så noen kommer forbi slipper den seg ned og blir hengende på klærne eller i pelsen. Den kryper så oppover, eller på dyr mot pelsen til den finner et passende sted med tynn hud. På menneske er steder som knehasene (på baksiden av knærne), lysken, armhulene, navlen etc. vanlige steder. Den begynner da å suge blod og vis den har TBE eller borreliasmitte så må den sitte på i minst 24 timer før smitten overføres. Dette er på grunn av at snitte sitter i flåttens mage og den er derfor avhengig av å begynne å fordøye blod før smitten / bakteriene sprer seg i kroppen dens og videre inn i kroppen på vertsdyret. Jeg kjenner ikke så mye til TBE, men borreliabakterier skal visst komme fra fugl og da er det visst nok mindre fare for smitte i områder der flåtten i hovedsak kommer fra hjortedyr og husdyr. Er du på tur så er det bare å ta en sjekk hver kveld og fjerne de som måtte ha funnet veien inn på huden. De fjernes lettest med en liten pinsett. Jeg pleier å rense bittstedet før og etter fjerning med litt rødsprit. vet ikke om dette har noen effekt, men så får jeg i hvert fall ikke andre bakterier i såret. Hvis ikke sårt gror til som et hvilket som helst annet stikk fra en torn eller en flis, så er det lurt å ta kontakt med lege og få seg en antibiotikakur. Symtomer på smitte/infeksjon kan variere ganske mye og det er bedre å oppsøke lege en gang for mye enn en gang for lite. http://www.vl.no/samfunn/article5846.zrm

Min bestefar fortalte meg at da han var guttunge så gikk de på bekken om høsten og la opp steiner i en V form med den smaleste enden nederst i bekken og så satte de en stor lyngkvast i åpningen nederst. Så jaget en gutt fisk nedover mot steinene mens en annen stod og tok dem når de gikk inn i lyngkvasten for å gjemme seg. jeg har ikke prøvd dette, men det høres ganske effektivt ut. Vi brukte en nettingpose med tau i (Kjipe). Det var veldig effektivt. Min bestefar sa også at hvis du skal ta fisk med nevene så må du ikke forsøke å være rask og bruke brå bevegelser. Fisken er alltid raskere. En forsiktig strykende bevegelse opp langs siden på fisken får fisken til å tro at det er en annen fisk, og når du er oppe med gjellene så klemmer du til. Ikke vet jeg, jeg liker best stanga, men det er jo bare å prøve.

Mye prat om snøre og kroker, men jeg kan jo f.eks. mene noe om utstyret. Abu Cardinal 140 var en gang en bra snelle og den fungerer sikkert bra fremdeles siden det kan se ut som om den er lite brukt. (Prislappen sitter fremdeles på.) Disse snellene selges nå til samlere for opp til ca. kr. 500,- http://www.anglersrendezvous.co.uk/usedfishingreels.php?filter=1&orderby=Item%20A-Z Abumatic: disse snellene fungerte bra så lenge de ble godt vedlikeholdt, men denne vil jeg anbefale deg å sette på hylla. Når du er på fisketur så er det vel for å fiske, ikke for å mekke snelle eller bruke tiden på å vase opp "kråkereir" på snøret. Noen av disse snellene hadde et stort tannhjul av plast eller nylon som var festet til sveiven, og de ble ganske fort utslitt. Stengene kjenner leg lite til, men hvis det er glassfiberstenger og med den slukstørrelsen som du oppgir så er de sikkert nesten like gode som da de var nye. Kanskje litt stive til den minste slukstørrelsen, men fult brukbare til lett ørretfiske. Slike stenger hadde ofte en aksjon som satt i toppen. Dvs. at nedre delen av stanga var litt stiv mens øvre del var litt myk. I dag har du ofte en aksjon som fordeler seg jevnt langs hele stanga. Dette sjekker du let ved å ta tak i tuppen på stanga og bøye den. Da ser du hvordan den bøyer seg. Som en jevt økende bue fra handtaket til tuppen(Klotoide), eller at den bøyer mest i toppen og virker nesten rett i nedre delen. (Parabel) Hvis du fisker med lette sluker så kan ofte sistnevnte være like bra, men stenger med jevn aksjon er ofte bedre til å kjøre storfisken med. Disse forskjellene betyr i grunnen mest for fluestenger. "Skyt ikke spurv med kanon." Det er mye kjekkere å fiske ørret med spinkelt utstyr enn med grovt utstyr.

Rått kjøtt som pakkes i plastpose holder seg mye mindre enn kjøtt som f.eks. henger luftig. Ha kjøttet i en tøypose og heng det utenpå sekken, da holder det mye lenger enn i en plastpose. Hva gjorde de i gamle dager, og hva gjør slakteren? Kjøtt henger og modner. Selvfølgelig virker temperaturen inn på tiden, det er er noe med antall grader ganger antall døyn, men dette vet sikkert de som jakter bedre enn meg. Det begynner å bli noen år siden jeg gikk på jakt. Ellers holder både kokt og stekt kjøtt seg mye lenger enn rått kjøtt.