REs

Hvor vidt en gullfisk har det bedre ute i det fri eller i et akvarium kan nok diskuteres. Noen fiskearter er avlet så langt bort fra sin naturlige form og farge at de sansynligvis hadde blitt spist i løpet av få minutter. Andre arter lever faktisk naturlig i dammer som er langt mindre enn et gjenomsnittlig akvarium i et norsk hjem, men hva har nå dette med pelsdyroppdrett å gjøre? Dyr i bur er en uting uansett synes nå jeg, enten det nå er i pelsdyrfarmer, pappegøyebur eller i dyrehager, men når de først sitter der så må vi i hvert fall forsøke å gjøre forholdene så gode som mulig for dem. Jeg var bare 13 år første gang jeg var i en dyrehage, faktisk i Ålborg. Bildene av våre største og flotteste rovdyr, både katter og hunder, vandrende hvileløst frem og tilbake bak gitteret i sine miniatyrbur sitter enda på netthinna. Jeg forlot parken etter ca. halve besøket og det ble med det ene besøket. Jeg driver både med jakt og fiske og har hatt mesteparten av sommerjobbene mine, mens jeg gikk på skole, på en stor bondegår, men gardsdrift og vanlig husdyrhold er vel noe ganske annet. De fleste husdyra er jo hva vi kaller "domestisert" og ville nok ikke klart seg serlig godt på egenhånd ute i naturen. Spesielt de fleste storferasene ville nok få problemer. Selv har jeg to eksemplarer av arten Felix Domesticus (Vanlig huskatt) og min sønn har to eksemplarer av arten Rattus Norvegicus, eller Hetterotte som den populært kalles. Kattene er greie. De bor i huset mens vi mennesker bare er der for å gi dem mat, åpne dører og klø dem når det måtte passe dem. Rottene er henvist til å leve i bur og alle kan vel forstå hvorfor. De er veldig sosiale og tamme og uten visse husregler så hadde nok min sønn hatt dem med seg over alt og hele døynet. Hvis du går i en dyrebutikk og spør etter bur til slike rotter så anbefaler de lett et bur på ca. 30x50x50 cm og jeg vil tro at flertallet av rotter som ikke er ville i dette landet nok er henvist til å leve i slike små bur. Våre rotter har et hjemmelaget bur på ca. 100x100x100 cm, men lever mye av tiden utenfor dette buret sammen med eieren sin. Det gjør nok ikke pelsdyra i en pelsdyrfarm. For noen år siden kom min kone hjem med en liten hamsterunge. Kjeldyr til barna. Mine protester ble fulstendig overhørt og damen i butikken hadde sakt at buret var passe stort. Hamster er et flokkdyr og de to første døynene satt hamsteren på bakbeina, i sitt lille bur, og ropte på sine artsfrender. Dette skjer med en høyfrekvent lyd som vi mennesker ikke hører, men du kan se på dyret at det sitter og lager lyd. Den fant ingen artsfrender og ble henvist til å leve sitt liv i ensomhet. Hamsteren er et nattaktivt dyr og jeg var den eneste i familien som hadde litt kontakt med dyret. Litt om kvelden like før leggetid og litt om morgenen før jeg gikk på jobb. Jeg vil anta at det finnes tusenvis av små gnagere i dette landet som lider samme sjebne. Er vi ikke da inne på noe av det samme som vi ser i pelsdyrnæringa, bortsett fra at smådyrsklinikkene sikkert tjener mange ganger så mye penger som landbruksveterinærene.

Her er et par linker med forslag og tips til barn på tur. http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=2233 http://hikingwithkids.blogspot.com/

Hvis du avviker for mye fra kursen din, si ca. 2-300 meter sideveis, "avdrift", så risikerer du a bomme på målet med samme distanse., og jo lengre du går med "feil" kurs jo større blir aviket fra målet. Kompasset sikter seg inn mot magnetisk nordpol som ligger et sted oppe i Sibir, og noen hundre meters avvik sideveis vil du nesten ikke merke før du har gått deg bort. Hvis det er dårlig sikt eller dårlig fremkommelighet så kan det være lurt å ta ut en kurs til et sikkert punkt som feks. et tjern, vann eller bekkedele som du er rimelig sikker på å finne. Så når du kommer dit tar du ut en ny kurs til et tilsvarende punkt, osv. osv. Du trenger ikke gå i rett linje, bare du treffe et punkt hvor du er helt sikker på at du vet hvor du er. Hvis du tar ut en kompasskurs fra et sted hvor du tror du er, men i virkeligheten står du et helt annet sted, da risikerer du å få ditt livs lengste geografitime.

Fra sesomgen starter om våren og til frosten kommer bruker jeg bare en vanlig langarmet "bestefarstrøye" av merket Janus under skalljakken. Jeg har en jakke av dermisax og den tynne ulltrøya er faktisk nok i massevis og brukes hele sommeren. Den tykke genseren tas bare på når jeg raster for å holde bedre på varmen. Ikke for å unngå å fryse, men for å unngå at musklaturen blir kald for da tar det ekstra lang tid å få opp dampen når du begynner å gå igjen. Genseren brukes også selvfølgelig når turen er "slutt", når f.eks. teltet skal settes opp og primusen fyres. Jeg har også et par "helsetrøyer" i 100% ull. Disse du vet med "helse i hvert hull". Et fantastikl plagg til å ha underst mår kulla setter inn.

Hva med Børstein-hytta? http://ut.no/hytte/boersteinen Så lenge veien til Lysebotn er åpen så er dette en fin hytte for de små. Turen inn er oppgitt til en halv time, men en voksen går lett inn på litt over halve tia. Hytta er ubetjent, men så nær veien er det ingen sak å bære med seg både god mat og "lørdagsgodt".

Noen av oss husker sikkert tilfeller av at bønder har misshandlet sine dyr. Til og med hele besettninger av storfe og sau har vert vist frem, uten mat og med skitt opp til under buken. Ja til og med dyr som har sultet i hjel på båsen, men hvor mange er det som går inn for å forby husdyr av den grunn?

Stort sett er det vel plagg av angora eller moskusull som regnes for å være varmest. http://www.opdalingen.no/lokale_nyheter/article3495788.ece Mohair er også kjent for å være både varmt og mykt. http://no.wikipedia.org/wiki/Mohair Men det kommer helt an på hva du skal bruke det til. Til undertøy brukes det vel mest merinoull og om du kjøper Janus, Devold, Pierre Robert eller lignende så vil du sansynligvis ikke merke så stor forskjell. http://www.klikk.no/helse/friluft/article307584.ece Når det gjelder ullgensere så har jeg opplevd store forskjeller. Kjøpte meg nettopp en genser fra Bråtens fabrikker as, Eskimo. Den ligger visst et sted i Fredrikstad. Sort og hvit, "islandsmønster". "Villmarksgenser" tror jeg den kalles. Den var overraskende varm i forhold til mye annet jeg har prøvd før. Finner ingen beskrivelse av materialet den er laget av, men til sammenligning kan jeg nevne at jeg har en tilsvarende genser fra Devold, tror den heter "Nansen". 60% ull og 40% Rayon. Devoldgenseren er laget med tykkere garn og løsere strikk og er mye kaldere enn den nye fra Bråten. Hadde også en gang en slik villmarksgenser med påsydd bommullstoff på utsiden av bærestykket. (Over skuldrene og et stykke ned over brystet og ryggen.) Denne var bra helt til den ble våt. Det våte bommullstoffet trakk varmen ut gjennom ullstoffet som ble mye kaldere enn resten av genseren. Ulltøy av 100% ull har nok mindre slitestyrke enn det som er blandet med noe syntetfiber, men så kan du jo køpe det litt for stort og tøve det ned til rett størrelse. Da blir det ekstra varmt. Kjøpte en gang en "Aran genser" på en husflidsbutik i Scotland. Den luktet av sau og var nesten vanntett. Den fikk seg desverre, ved et uhell, en omgang i vaskemaskinen og så var det eventyret slutt. Hvis du er opptatt av vekt så skal du velge Fleece, men det har jo også sine ulemper. Ull holder på varmen selv om det blir litt vått, det gjør ikke flleece. Fleece tørker fort, det gjør ikke ull. Min erfaring er at de mykeste og tetteste ullplaggene er de varmeste. Kjenn på dem og se på strikket. Store åpne masker er kaldere enn små tette masker. Mønster eller ribbestrikk, som på Aran genseren, er varmere enn helt flatt strikk. Bilde1: Devold til venstre. Bilde 2: Aran genser.

Strebus85 skrev: Nå bor jeg i et område som er overvintringsplass for kråker. Ikke bare fra Norge, men fra hele nord og øst Europa. Det er funnet overvintrende kråker her som hører hjemme i Sibir. Da jeg var liten gutt, på slutten av 1960 tallet var bestanden av overvintrende kråker i området mange ganger større enn i dag, og da var faktisk også vintrene kaldere og mer snørike enn i dag. Den gang var det stort sett bare vanlig kråke og kaie som overvintret her, men i dag har vi i tillegg både kornkråke og svartkråke. (Under siste verdenskrig ble det fanget store mengder kråke på Jæren. Disse ble flådd og solgt til butikker og restauranter blant annet i Oslo og de ble da kaldt Jærryper.) Ingen har klart å legge frem tall på at vi har mer kråke i dag enn tidligere, men her hos oss er overnattingsområdene for kråka redusert til et minimum de siste 20 -30 årene og det resulterer i at prsset på de bynære parkområdene blir ekstra stort. Byens pene fruer som går seg en aftenstur klager sin store nød over kråkelarm og kråkeskitt og bøndene henger seg på når vipa og de fleste andre vadefuglene forsvinner, på grunn av at det ikke er våtmarksområder igjen, kråka får skylda og må vekk. Revebestanden, i hvert fall her hos oss, følger gnagerbestanden og blomstrer opp når det er mye smågnagere og så blir den skabbete,svak og dør når det er dårlige tider. I gode år roper mange på mer revejakt siden det er så mye rev, og i magre år roper de samme på mer revejakt siden det er så mye reveskabb og svake dyr. Jeg tror ikke det er mer av verken rev eller kråke nå enn det var før, men matfatet til disse dyra har blitt sterkt redusert og spesielt kråka er en art med stor overlevelsesevne og uballansen har nok en like stor årsak i at andre arter er så sterkt redusert. "Har jeg rett eller har jeg vrangt?" Men tilbake til pelsdyra. Vi har hatt mye pelsdyroppdrett og har fremdeles en god del av dette i vårt område, og da jeg vokste opp var det flere minkfarmer i nabolaget. Jeg har vert innom flere av disse i tidens søp og har aldri sett slike ting som her vises. At dyra var stresset var tydelig, men slike fysiske skader så jeg aldri. Det hendte fra tid til annen at forsvaret hadde lavtflyvning med jagerfly, og midt på 70 tallet var det fremdeles en del Starfighter igjen her, og da ble det ofte rapportert om at mink drepte ungene sine i stor stil. Jeg har også en slektning som lever av å produsere minkpels og heller ikke der har jeg sett slike ting. Du vil selvfølgelig kunne finne noen "rottne eppler i alle kasser", og i dette tilfellet så er bare et tilfelle alt for mye synes nå jeg. Hvis ikke næringa klarer å rydde i eget hus så var det kanskje best av vi avviklet hele næringa. Selv er jeg motstander av å sette dyr i bur enten det nå er for pengenes skyld eller fordi de er så fine å se på, men når de først er der så burde det være en selvfølge at vi steller godt med dem. Disse tingene som nå er kommet frem er nok unntakene, men motstanderne bruker selvfølgelig dette for alt det er verd. Jeg har ingen ting i mot at vi forbyr pelsdyrproduksjon, men resten av verden har nok en lang vei å gå før det samme skjer der. (Se bare på hva som skjer i Kina.) Vi har mye villmink som kan beskattes. Dette er bare rømt oppdrettsmink som har etablert seg her. Dette er amerikansk mink som har fortrengt den europeiske minken og etablert seg her. Europeisk mink finnes i dag bare i øst og nord Europa og her hos oss er den helt borte på grunn av den amerikanske minken. http://www.snl.no/europeisk_mink Det finnes mye fin "juksepels" og i mange tilfeller så må man faktisk være buntmaker for å se forskjell. Heia Devold, mye bedre det!

Flertallet av de som finner en gjenglemt hagle på en rasteplass vil helt sikkert være ærlige mennesker som leverer denne inn til politi eller lensmann. Sjangsen for at den kommer til rette er derfor ganske stor. Men det kan nok ta litt tid for når så denne hagla er innlevert så vil politiet sjekke om den er registrert eller ikke, hvem som eier den, hva slags person er denne eieren, er han registrert i politiets register og hvorfor lå den på en rasteplass. Denne mølla maler ganske sakte, men jeg tror nok at det er gode muligheter for at hagla kommer til rette. Selv var jeg en gang med på å lete etter en person som hadde forsvunnet i forbindelse med en hyttetur midt i januar. Natten da han forsvant kom det snø, og det ble kaldt ut flere tropper med soldater som brukte feltspade og endevendte snøen over et kjempestort område. Personen ble likevel ikke funnet. Under denne aksjonen mistet jeg min 9" samekniv. Dette ble ikke rapportert til andre enn mitt befal. Jeg lette litt, men kniven ble ikke funnet. En stund senere ble kniven funnet av den savnedes foreldre og levert til lensmannen. Navnet mitt stod på slira, men likevel tok det over tre måneder fra kniven ble funnet og innlevert og til jeg fikk den i posten. Hvorfor kan man bare tenke seg. Ingen visste jo hvorfor den savnede var forsvunnet. Den savnede ble funnet av sin far da snøen forsvant.

Har et par lave salomon fjellsko som ble kjøpt for ca. tre år siden. (Grå med litt gul pynt.) Brukte dem på en ukestur med stor sekk, og noe verre har jeg aldri opplevd. Polstringen over ankelen var for tykk hard og jeg endte opp med trykkskade og åpent gnagsår rundt begge beina like over ankelen. Måtte snøre skoen så lavt som mulig, dvs. maks opp til låsehempa, men da mistet jeg også en del av ankelstøtten. Etter dnne turen har skoene stort sett bare blitt brukt til søndagsturer i nærområdet og sålen, som er ganske myk, er snart utslitt. Har nevnt problemet i flere butikker og svaret er alltid det samme. "Fjellsko er ikke noe stort satningsområde hos Salomon." Har ikke noen erfaring med lave tracking sko og joggesko fra Salomon, men hvis det er fjellsko du skal ha så vil jeg anbefale deg å se etter noe annet. P.S. Fargeforskjellen øverst og nederst på skoene kommer av at jeg nesten alltid bruker gamasjer når jeg er på tur.

Var ute en snartur og testet den nye stanga, og etter nøye overveielse var jeg ute i butikken og hentet en stang til. (Det var jo halv pris.) En Shimano BeastMaster BX S.T.C. 240/270. Faktisk likte jeg denne stanga enda bedre. Den første blir nok fin i bekker og små elver eller fra kanoen, men dene nye var rett og slett en fornøyelse å fiske med fra bredden av vannet. (Store Stokkavann, uten fiskekort. ) Synd at det går mot vinter.

Når man går hjemme og sturer, sykemeldt og ille til mote så er det nok ikke uvanlig å starte dagen med avisen og en kopp kaffe. Dette ritualet var godt i gang da jeg kom over en annonse fra MX sport Kvadrat. Klær og fotballsko til redusert pris, og så, der, nede på venstre siden, "Alle fiskestenger og sneller - 50%". Jeg hoppet over frokosten, landet i bilen og er nå den lykkelige eier av en Shimano BeastMaster BX S.T.C. 180/210L og en Mitchell Avocet II G-500ULF. Ja sånn endte denne historien og hadde det ikke vert for forslaget fra "famjsv" og andre her på forumet så er det ikke sikkert at jeg hadde gått og spurt etter akurat denne stanga. Takk for tipset, jeg gleder meg allerede til neste tur.

Da jeg hadde barnehagebarn reparerte jeg noe lett regntøy med denne tapen. Det holdt ca. en sesong. Er litt usikker på hvordan den oppfører seg i kulde, spesielt på klær som er i konstant bevegelse, men det holdt godt på teltet mitt og dette ble brukt en del vinterstid. Uansett om det ikke skulle holde i all evighet så er det jo ganske enkelt å tape på nytt.

I stedet for å slipe ned sålen, noe som sikkert vil komme til å ødelegge siene dine, så ville jeg heller forsøkt å fylle opp mønsteret med slikt plastmateriale som brukes til å reparere skader i sålen på alpinski. Dette er et plastmateriale som smeltes ned i rifter og hakk og som kan slipes og sikles etterpå. Bortsett fra dette støtter jeg forslaget om å selge skiene og kjøpe nye. Det er ikke sikkert du trenger å legge så veldig mye penger imellom, og så er du garantert et godt resultat.

Var innom en sportsforetning på leting etter en god ryggsekk, og mens jeg stod der og pratet med ekspeditøren så kom det inn en annen kunde som hadde revet hull i en dunjakke. Problemet var hvordan lapper man dette på enkleste måte. "Gaffatape" var forslaget fra ekspeditøren, men hvem ønsker vel å gå rundt med en stor sølvfarget tape på en rød eller blå dunjakke som kanskje har kostet det hvite ut av øynene på denne stakkars kunden. Selv fikk jeg en gang en telemarkski inn gjennom teltet, og det er ikke så veldig stor forskjell på teltduk og det stoffet som dunjakker lages av. Jeg har også drevet litt med seiling, og det er ikke uvanlig at seil får en flenge i kampens hete. Det seilet som ligner mest på teltduk er nok spinnakeren. Den er laget av en tynn lett duk og selvfølgelig vet seilerne hvordan man reparerer en spinnaker. Man bruker "SPINNAKERTAPE". Denne tapen fås kjøpt hos de fleste skipshandlere og andre som selger seilerutstyr. Den leveres i flere farger, fester til det meste og tåler ganske mye vann. Spinnakertape fikser lett rifter i telt og klær av tynt syntetisk stoff. Kutt av en passe stor bit, klipp den jevn og rund i endene og legg den over riften som skal repareres. Om mulig tapes riften på begge sider. På telt kan det lønne seg med en dobbel taping. Da lages tape nummer to noe større og legges over den første. På et telt så kan en slik reparasjon holde i flere år.

Var innom en ny butikk i dag, og da var det plutselig Osprey Argon 85L som var den beste. Kanskje fordi det var den han hadde i butikken? Dette er foresten den eneste plassen hvor ekspeditøren har målt ryggen min. Han brukte en spesiell plastskinne med hoftebelte for å finne ut hvilken størrelse sekk som passet. Dette gjorde ikke saken noe lettere for meg. Jeg var også innom XXL og ble faktisk ekspedert. Jeg ba om det beste han hadde og han gikk rett på Norrøna Recon Pack 125L. Kanskje han burde lagt merke til at jeg bare er 172cm høy og veier i underkant av 70kg., og at det faktisk er en del år siden at jeg lånte klær av kongen. Ellers var ekspeditøren både hyggelig og grei, men kanskje litt mer interessert i å prate enn å selge ryggsekk.

Hva med et sammenleggbart drammeglass? Laget av en slags aluminiumslegering og sparer sikkert mye vekt i forhold til de som lages i rustfritt stål og selges i sett på 4 eller 5. Dette ble i sin tid kjøpt på et kjempstort loppemarked et sted i Paris og kostet meg den enorme sum av ca. NOK 30,- En nyttig liten sak, og siden det nesten er umulig å få det til å holde tett så må man ikke somle for lenge med å drikke opp innholdet.

Jeg startet også på dette nivået når jeg skulle ha ny sekk, men gjennomgangsmelodien alle plasser jeg har vert, også her på forumet, er at dette er en helt grei sekk til dagsturer og til f.eks. å bære maten fra bilen og opp til hytta med. Jeg har endt opp her: ARC´TERYX Altra, A. Bora, Osprey Xenon / Argon eller O. Aether og lider valgets kvaler. Jeg har ikke bestemt meg enda. Men her snakker vi en helt annen prisklasse.

Hva er det som gjør Altra til en teknisk dårligere sekk, bortsett fra at stoffet virker noe tynnere? Den er også litt lettere og så virker bæresystemet noe mer gjennomtenkt. Noe mindre festemuligheter på utsiden siden de lange vertikale remsene med hemper er fjernet. Jeg glemte å sjekke om de hadde regntrekk, men det har de sikkert ikke siden ekspeditøren i butikken ikke nevnte dette. Jeg nevnte at jeg alltid brukte en søppelsekk inne i sekken fordi jeg ikke stolte på at den var tett, og han rådet meg til å fortsette med det.

Etter en liten butikkrunde står det nå mellom: ARC´TERYX Altra og A. Bora. Osprey Xenon / Argon og O. Aether. Jeg lider valgets kvaler, men sjangsene for at det blir en ARC´TERYX er ganske stor. Var også innom NORRØNA Svalbard 80L. Ekspeditøren på butikken hadde en sånn, som han hadde brukt et par år, men det var tydelig at han heller ville anbefale en av de andre jeg har nevnt. Jeg er glad i utvendige lommer og muligheter til å feste ting utenpå sekken. Liggeunderlag, telt, fiskestang, snøspade etc., men det er det lite av på ARC´TERYX sine sekker. Norrøna har denne muligheten. I butikken som selger Norrøna får jeg også 15% rabatt, ca. 525,- kroner. Kanskje jeg ikke burde bry meg om dette? Nei, her er det litt å tenke på. Kanskje noen kan bidra litt i forsøket på å gjøre forvirringen total.

Prisen vil selvfølgelig alltid være med beregningen, men hvis vi sammenligner pris og levetid så kan vi f.eks. sammenligne en sekk med en moteriktig dogribukse, sekkens levetid og alkoholforbruket i samme tidsrom, noen kvelder på byen eller f.eks. hva det koster å ha bil. (Jeg har tre.) Dessuten er det snart jul og hvis jeg får kona til å kjøpe en som julepresang så slipper jeg også alt maset om at jeg bruker mye penger på friluftsutstyr.

Bare en? Burde vel merket det hvis den falt av skien?

"Gud velsigne norsk villmark, fjellørret og stillhet rundt bålet. Amen" Jeg vet ikke om dette trenger Guds velsignelse siden dette jo er en velsignelse i seg selv, men ikke så lett tilgjengelig uten en god sekk. I morgen blir det en tur for å sjekke ut ny sekk og en ny lettspinnstang. Nå er det desverre slik at jeg har blitt sykemeldt på ubestemt tid og da har jeg forhåpentligvis god tid til å sjekke ut noen sekker og stenger. Vanligvis er jeg seig som en "vidjespenning" og jeg har stått av mange tøffe stormer før, som oftest med sekk på ryggen, og hvis jeg nå får meg en ny god sekk og en ny lettspinnstang så klarer jeg vel denne også. Hadde liksom ikke tenkt å parkere fjellskoene på en god stund enda. Jeg satser på at legene på dette "radioaktive" sykehuset inne i Oslo klarer å fikse meg litt raskt så jeg kan få testet ut det nye utstyret under virkelige forhold.

Rydder opp i utstyret etter siste tur og må bare konstatere at det har skjedd igjen. Min lettspinnstang, Kinetic Discovery 8´6" - 3 - 12gr, er brukket igjen. Første tuppen brakk etter en uke og ble erstattet av butikken. Så holdt den i et års tid før den knakk igjen, like under toppringen. Denne gangen reparerte jeg den selv. Så gikk det et års tid og i sist uke knakk toppen igjen. Helt uten varsel. Jeg kastet en liten sluk og tuppen fulgte med ut. For ikke å få turen spolert, spjelket jeg den med litt av en binders og sportstape. Dette holdt turen ut. Vel hjemme var den, utrolig nok, brukket igjen, like under toppringen. Dette gidder jeg ikke lenger. Er det noen som har et forslag til en bra stang, 3 eller 4 delt, med slukvekt 2 - 10 eller 2 - 12 gr.? P.S. Kanakje jeg burde kjøpe en tube til å transportere slike stenger i og ikke bare feste dem utenpå sekken.

Import av matvarer til norge kan være like enkelt som å gå på butikken hjemme, ELLER det kan bli et lite H........... å forsøke å finne ut av Norsk regelverk. Alt avhenger av typen mat. http://forbrukerportalen.no/Artikler/forbrukerrapporten/2004/1095838890.87