REs

Jeg har en sønn på 11 år som fikk ny sekk for 2 -3 år siden. Da kjøpte jeg en "Vaude Snow Walker 35" størrelse M. Denne sekken finnes visst i flere utgaver og jeg tror det er den som heter "Snowshoeing". Mine erfaringer med denne er veldig gode. Litt smal og liten kanskje hvis du skal ha med sovepose, men ellers har den stort sett det du trenger. God bærekomfort, stor lomme i lokket og gode muligheter for å feste ting på utsiden. Vår sekk er svart og grå, men på bildet ser du den jeg fant som ligner mest.

Dett skulle kanskje stått under emnet fiske, men siden det ikke nødvendigvis er dette det handler om så blir det her. De fleste vet sikkert like godt som meg at amerikanerne er mestere i å sensurere film og media for ting de ikke liker, enten det nå er bannskap eller nakenhet, men at de skulle sensurere fluefiske finner jeg litt uforståelig. Hvis mine antagelser nå er riktige da. Saken er den at i 1992 ble det laget en film som heter "A river runs through it". Jeg så denne filmen på kino da den kom ut og har aldri glemt den. Den gangen var nok naturen og fluefisket mer interessant enn handlingen, men like vel. En fantastisk film som både fikk Oskar og massevis med positiv omtale. For en tid tilbake kjøpte jeg filmen på DVD fra USA og fikk da se den igjen. Joda, fremdeles like bra, men var det ikke noe som manglet? Nå sitter jeg her med brukket fot og etter å ha vert gjennom en del DVDer med Lars Monsen fant jeg igjen frem fluefiskerne fra Montana. Igjen kom spørsmålet opp. Er det ikke noe som mangler her? Jo, etter min mening har de klippet bort et av høydepunktene i filmen, og nå lurer jeg på om det er noen av dere her på forumet som har sett denne filmen på norsk kino. I en av de siste fiskesenene, hvor to brødre og deres far er ute og fisker, er det selvfølgelig den yngste av brødrene som ikke får fisk, noe han tar seg svært nær av. Han beveger seg derfor lenger ut i elva for å klare å kaste inn i en spesiell bakevje hvor det kan stå fisk. Jeg mener også et det et sted i filmen ble nevnt at dette var stedet som var bort i mot umulig å nå. For å klare dette benytter han seg av noe de kaller et rullekast. Et kast som får snøret til å gå i en spiral, som en korketrekker, utover vannet. Jeg husker spesielt denne senen, filmingen og hvordan dette ble vist i "slow motion". På den filmen jeg har kjøpt fra USA er dette borte. Det vises bare et relativt normalt kast, i slow motion, som resulterer i fast fisk med påfølgende kaving ute i elvas strie strøm hvorpå "helten" dukker opp, gjennomvåt og uten hatt, men med et prakteksemplar av en regnbueørret. Nå lurer jeg på om det bare er meg som husker så feil, eller om det er noen andre som kan ha sett denne filmen og som kanskje husker denne senen.

Jeg har en tursag som alltid ligger i sekken. http://www.sportogfiske.no/index.php?nr=90&case=4&id=493&idkategori=141 Denne er jeg veldig godt fornøyd med. Ellers har øksa for lengst tatt plassen fra samekniven. Den er litt tyngre, men et langt bedre verktøy synes nå jeg da. Det finnes flere modeller av økser, men det viktigste for meg er at den er lett, har fin ballanse og litt langt skaft. http://www.tentipi.no/?ItemID=1171 Det har vert noen diskusjoner om dette emnet tidligere, men jeg husker ikke under hvilket emne.

Ellers har du jo denne http://komplettfritid.no/product/helios-stormtenner Har ikke prøvd den selv, men min nye nabo dro den frem på nyttårsaften da sterk vind gjorde det nesten umulig å få fyr på noe som helst. Sønnen min på 11 år fikk låne den og da var det ingen sak å få brent opp fyrverkeriet.

Har tenkt litt videre på problemet ditt, og ikke for å skremme, men hvis du får sterk hodepine og du ikke ser andre årsaker enn fysisk anstrengelse så ville jeg tatt en prat med en "fagmann". (Lege) Du sier ingen ting om alder eller kjønn, men dette er ikke så veldig uvanlig etter en fødsel eller i forbindelse med amming. Da har det som regel sin årsak i musklaturen i ryggen eller nakken. Virker ikke som dette er tilfellet i din situasjon, men med utgangspunkt i min erfaring med slike ting så tror jeg nok det hadde vert lurt av deg å få en liten fagprat. Jeg hadde noen år som hobbybirøkter, og en av mine beste rådgivere opplevde å få gjentagende hodepine uten noen naturlig årsak. Trass mange råd og anbefalinger ventet han alt for lenge før han gikk til lege, og som jeg sa i starten, ikke for å skremme, men han hadde en svulst oppe i hode som desverre ble hans bane. Det advares også i visse kretser mot stråling fra mobiltelefiner som kan ha en negativ effekt på slike ting. Forhøyet trykk i blodårene i hodet kan også gi hodepine, og dette kan i noen tilfeller komme av innsnevringer eller blokkeringer i en åre et eller annet sted. Disse tingene er det veldig enkelt å sjekke. En liten time i en magnettomograf, MR, så får du et veldig nøyaktig bilde av hodet og de verste misstankene kan forhåpentligvis elimineres. En MR undersøkelse er så "ubehagelig" at mange sovner hvis det tar for lang tid. Eller for å si det på en annen måte. Det er bare litt kjedelig. Ingen stråling, ingen smerte, ingen ubehag, litt støy, men ingen ting å være bekymret for.

Treriksrøyse mellom Norge , Finnland og Russland var nok den første varden jeg fotograferte. Det ble gjort for så mange år siden at "Kaptein Sabeltann" ikke hadde mobiltelefon og kamera lagret bildene på noe som hette film i stedet for megapixsler. Dette er derfor ikke det bildet jeg tok, men det er veldig likt. Jeg har også et bilde av meg selv på toppen av Ben Nevis, men det fant jeg ikke i farten. Håper ikke jeg blir hengt for ikke å bruke egne bilder.

Det kommer litt an på hva slags hodepine du har. Sitter det som et stramt bånd over pannen, sitter det i bihulene, like over øynene eller fra pannen/ øyet på ene siden og sprer seg utover på siden av hodet. Hodepine som ikke er symetrisk, dvs. den sitter på ene siden av panne og hode kan enten være en form for migrene eller så kan det være en slags spenningsverk. Spenningsverk har ofte sitt utspring i musklaturen i nakke og eller skuldre. En fysioterapaut vil sansynligvis vite mye om dette. Hvis du får et anfall så forsøk å finne punkter på hodet som du kan trykke på som gjør ekstra vont og hvor smerten stråler ut til de områdene der hodeverken sitter. Dette er ofte muskel- og senefester bak og nederst på skallen, mellom nakke og hode. Let langs en horisontal linje rundt bakhodet fra øreflipp til øreflipp. Finner du slike punkter så er det ofte musklene som er festet her som gir deg hodeverk. Dette er veldig vanlig blant skoleelever og folk som sitter mye forran en PC. Ellers kan stort kaffekonsum gi hodepine. Dvs. kofein abstinens. Noen hodepinetabletter som inneholder kofein kan også gi slike symtomer. Høyt kofeininntak over lang tid gir en slags avhengighet som du merker som hodepine når du ikke får kofein. For lite væske kan gi symtomer som, og hodepine som minner om fyllesyke. Det er faktisk ofte væskemangel som er årsaken til fyllesyke. Kroppen bruker mye energi og dermed også mye væske for å bryte ned alkoholen og da kan man lett få for lite væske i kroppen. Ellers finnes det noen som får en kraftig hodepine når de endelig slapper av etter en travel og stressende uke. Jeg har hatt en slik periode hvor jeg fikk hodepine enten fredag kveld eller lørdag morgen. Symtomene kan sammenlignes med migrene og er ofte stressrelatert. Jeg fikk god hjelp av akupunktur og fotsoneterapi, og så måtte jeg begynne å tenke litt mer på meg selv enn på jobben.

Vær forsiktig med silikon på skinn! Spesielt på sko. Hvis ikke produsenten har spesifisert at skinnet tåler silikon eller impregnering som inneholder silikon så kan du risikere at skinnet blir fulstendig ødelgt i løpet av kort tid. En venn av meg impregnerte en gang et par nye telemarkstøvler med slikon og det tok bare noen få uker så var skinnet like tett som en tesil. Det virket som om skinnet gikk i oppløsning, og ingen garanti dekket dette.

Det første du bør gjøre er nok å kutte ut betegnelsen "joggesko." I de fleste butikker er dette ensbetydende med jogging på vei og sti, og slike sko sitter dårlig i utmark og fjell. Se heller etter en god tursko eller kanskje sko for terrengløp. Eller så kan du se på orienteringssko. De har ofte litt mindre demping, tynne, ikke vanntette og med kraftige knotter. (Prinsippet er at hvis vann kommer lett inn så går det også lett ut igjen.) VJ Integrator orienteringssko Eller f.eks. en av disse turskoene: Viking: Rattler Boa Gtx Merrell Intercept GTX Haglöfs Crag GT GTX Merrell: Siren Sport Gtx Jeg har selv en Merrell Waterpro modell og er veldig godt fornøyd med den, men jeg løper ikke i fjellet, jeg går for det meste med sekk.

Har sjekket litt rundt hengeren på det øverste bildet og funnet ut at den skal være mye lettere enn en barnehenger. Den er smalere, ikke breiere enn sykkelstyret, og laster faktisk nesten 50 kg. (Hvis man orker å dra på så mye da.) Den har en egenvekt på under ti kilo og siden det bare er et hjul så er rullemotstanden halvert i forhold til en barnehenger. Ved parkering så kan man sette henger og sykkel i 90 graders vinkel og så fungerer hengeren som støtte. Rullemotstanden er også avhengig av dekktypen. Jeg bruker hybridsykkel med store smale hjul (28") siden jeg stort sett bare sykkler på vei eller god sti. Med riktig lufttrykk så triller disse veldig lett. Selvfølgelig er det både enklere og lettere å pakke på sykkelen, men på tur med små barn så trenger man ofte litt mer plass. Ikke alle barn klarer å ta sin egen bagasje. (En bekjent av meg sykklet fra Giberaltar til Stavanger uten henger.) Og dessuten så koster denne hengeren nesten 5000,- så det er ikke akurat noe "kjekt å ha" produkt. Det bør nok foreligge et reelt behov før man kjøper en sånn.

Jeg har to Hasle kanoer. Ser ut som om kanoen på bildet er samme type. Disse har jeg brukt i over ti år, både med og uten barn og velting har aldri vert vurdert som en mulighet. Da snakker vi ikke om elvepadling. Brukte en gang slike kanoer på et kanokurs for speidere og da viste det seg at det faktisk var ganske vanskelig å få veltet disse. Derfor kan jeg ikke helt se behovet for en utrigger på denne kanoen, men det som jeg finner mer interessant er hvordan du fester denne utriggeren til kanoen. Jeg konstruerte en gang et terrenggående hjulsystem for kano og i den forbindelse trenger jeg noen innputt til diverse festemetoder. Så hvis du har et bilde av dette så er jeg veldig interessert. Jeg har også jobbet litt med et enkelt system for å få en litt for tung kano opp og ned fra biltaket, men dette ligger litt på is for tiden. Prinsippet er klart, men det mangler noen detaljer.

Selv om rømme er et syrna melkeprodukt og holder seg ganske lenge så er muggsopp den verste fienden. Har du hatt mugg på brød eller lignende en gang på kjøkkenet ditt så har du disse sporene i rommet for evig tid. Sporer fra muggsopp og gjærsopp (villgjær) finner du stort sett over alt. F.eks. hvis du kjøper blå druer så har ofte disse et tynt grått støvlag utenpå seg. Mye av dette er sporer fra villgjær. Derfor er det lurt å la være å åpne rømmeboksen før du drar. La den være forsegla og legg den i en litt mer solid boks av plast eller metall så unngår du rømme i hele sekken. Før åpning holder rømmen seg ganske lege. Flere dager og gjerne en uke + uten problemer. Hvis rømmen har begynt å skille seg etter en tid så kan du bare røre litt i den og så er den like fin.

Nå er det en gang slik i naturen at ingen ting vil dø. Et friskt hode vil normalt prøve å overleve uansett og da er kanskje ikke en fastklemt arm på et menneske mer verd enn en fot på en hare i en felle. Det er utrolig hva vi kan klare hvis vi må, men i dag er det vel ferre og ferre som vet hva det vil si å være nødt til noe.

Jeg skulle rundt Lifjell. Startet på Dale og planen var å gå opp til Dalevatnet og videre til Lifjell og tilbake lang sjøen. En grei liten søndagstur, men slik gikk det altså ikke. Dette må vel være den eneste gangen jeg har vert på tur alene og håpet på å treffe andre turgåere, men akurat i dag var det ingen å se. Hadde jo vert greit med litt hjelp.

Jada Dag G - Evje, det er alltid noen som har det verre. Men som jeg pleier å si: Ingen blir mette av at andre sulter ihjel i Afrika. Jeg får si som min mor en gang sa etter å ha blitt enke for andre gang. "Det er visst noe eller noen som vil meg til livs, men de skal faenmeg ikke klare det." Jeg får pusse fjellskoene, tørke litt søle av sekken og tenke fremover. Det kommer nok en ny anledning. Prøvde foresten å sette på en DVD med Lars Monsen. Kanskje noen har hørt om ham? Det var fint til å begynne med, men så ble jeg plutselig klar over min egen situasjon og da passet det greit å ta en liten pause. Nei gutter og jenter. Pass på helsa. Ingen ting er verre enn å ufrivillig sitte i vinduet og se på fjellene som ligger der og roper mens fjellskoen sparker i veggen av utolmodighet inne i tørkerommet. Det vet jeg, jeg ser halve Ryfylke og fjellene inn mot Ryfylkeheiene fra stuevinduet mitt. Ta tiden til hjelp. Tid er jo, i følge Nordamerikanske indianere, noe som kommer, ikke noe som går.

Hva var det han sa gamle skipper Worse i samtale med den svært religiøse madam Torvestad. "Unskyld at jeg banner, men det må til, ja det må til." Det gjorde også jeg i går ettermiddag. Situasjonen er den at jeg i disse dager går å venter på en innleggelse på Radiumhospitalet. Humøret er ikke så bra, men så fikk jeg ny ryggsekk til jul. Arcteryx Bora 85L. Nå hadde jeg gått og sett på denne sekken siden jul og i går var det nok. Sekken ble pakket med diverse nyttige og unyttige ting som f.eks. fire tokilos pakker hvetemel, primus, optimus 111, et telt, øks, sag etc. og litt mat for dagen. Totalvekt sekk 18kg. Nå skulle dagen brukes til å teste ut sekken. Kjørte ut til et brukbart turområde i nærheten og salet opp. Den første bratte stigningen tok ca. 15 minutter og svetteperlene var akurat kommet frem på pannen. Forholdene var bra, men noe is lå enda igjen her og der etter den siste snøen. På toppen av den første kneika flatet stien ut og ble jevn og fin. Farten ble litt høyere og jeg hadde akuratt begynt å tenke på hvor god sekken var å bære da jeg tråkket på en issvull som bar dekket av vissent gress. Kropp og sekk roterte rundt, høyre fot stod stille og det hørtes en lyd som om man knekker en treblyant. Smerten i ankelen var ikke til å ta feil av. Jeg bannet så den lille snøen som var igjen smeltet rundt meg. "Det var bare dette som manglet." Jeg fant frem sag og øks og med en improvisert krykke tok det en og en halv time å komme meg tilbake til bilen. Så nå sitter jeg her med gipset fot, to krykker og et fint spiralbrudd nederst i høyre leggbein. Ja verden er virkelig urettferdig.

Det er et fenomen som jeg ofte har opplevd. Psykologer kan sikkert forklare det med "menneskets frykt for å bli forlatt" eller noe slikt. Fenomenet er at mange mennesker har en enorm trang til å lage støy når de er ute på tur i naturen. Enten med stemmen eller med noe annet. Opplevde det samme i Thailand hvor de brukte tomme kolabokser med småstein i for å lage lyd når vi var ute i skogen. Du finner det samme både hos speidere og andre grupper som er på tur. Samlet rundt bålet eller i andre sammenhenger så må det på død og liv synges eller spilles på et eller annet instrument. Resultatet er at de kan være på tur i dagevis uten å se tegn til verken fugler eller dyr, og det kan vi jo godt forstå. Hva er vitsen med å dra på tur hvis vi ikke skal lytte til naturens lyder, eller som jeg pleier å si: "Opplev naturen med alle sanser og innhaler den med fulle lunger." Enten det nå er naturens lyder og lukter eller naturens stillhet så er det jo musikk for sjelen og valium for sinnet. Jeg hadde en gang en onkel som ikke fikk sove de første nettene på hytta vår siden det var for stille. Han mente at han kunne høre stillheten og at det holdt ham våken. (De eneste lydene vi hørte nattestid var vindens rasling i eikeløv, en fjern snekke eller påhengsmotor eller av og til en hubro eller en kattugle som ropte langt borte.) Jeg synes det er fantastik å være på tur alene eller bare sammen med meg selv, men så er jeg, sikkert i likhet med de fleste andre, omgitt av mennesker på alle kanter hele døynet ellers. Jeg har også noen turer som turleder for Turistforeningen hver sommer, og det kan ofte være stress det i forhold til en alenetur.

Jeg har god erfaring med Komplett fritid. Kjøpte nettopp en skalljakke fra dem og de hadde både gode priser og en kjempefin service. http://komplettfritid.no/ http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=23510

Jeg har ikke så god erfaring med Devold. Tradisjonelt så har de mange gode produkter som både brukes av brannvesenet og av de som jobber utendørs på oljeplattformer i Nordsjøen, men gensere ser det ikke ut til at de har helt taket på hvis man skal gå ut fra min erfaring. Se tidligere innlegg om varme ullplagg. http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=20219 Leste også nylig en test av ullundertøy, og der kom de heller ikke helt opp.

Du har kanskje lest denne testen, men likevel, her er den. http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000041.pdf

Ja spark er jo både fornuftig, effektivt og miljøvennlig og så er den jo så grei å frakte flatskjermer på.

I stedet for den tradisjonelle roterende pinnen, "ildbor", kan man lage et avlangt spor i et trestykke, 4 - 6 cm langt, og "kjøre" pinnen frem og tilbake som i ei lita renne. Ved å legge trykk på pinnen øker friksjonen og varmen kommer raskere. Denne metoden er kanskje ikke så effektiv, men den er lettere å improvisere ute i skogen.

Du sier midtnorge, og nevner Femunden, men det er jo mange muligheter i dette området, og spesielt nord for Femunden. Ellers er det mange fine muligheter hvis du tar deg lengre østover og inn i Sverige. Juni måned burde vel gå bra hvis du ikke drar for høyt til fjells.

Vandrefanten foreslår Steinkobbe. Fornuftig tenkt hvis det hadde vert i en av fjordene innenfor Stavanger eller i Ryfylebasenget, men denne lå på "utsiden", faktisk syd for Obrestad. Den var også for stor til å være en steinkobbe, noe som ikke er så lett å se på bildet. Nei, det var nok en Havert, eller gråsel som den også kalles. Vi har jo en liten bestand av disse dyrene ute på Håstein og Tjør. Har faktisk opplevd å få besøk av en slik havert, nede i vannet under et dykk ute ved Håstein. Da virket den ganske mye større enn man skulle tro når de liger på land.

Fugler slår seg vel ikke i hjel om de faller til bakken. De er for lette og har for stor luftmotstand når de faller ukontrollert, dvs. fall fra relativt stør høyde vil ikke generere nok energi til at de slår seg i hjel. Dette vet alle som har jaktet fugl og sett skadene etter at fugl er blitt vingeskutt. Slike fugler har faktisk ingen andre skader enn skuddskadene.