REs

Rotehodet skrev. Ja, poppnagletang er veldig kjekt å ha, men pass deg så du ikke blir avhengig. Du husker sikkert hvordan det gikk med Knutsen og Ludvigsen da en konduktør falt av toget inne i tunellen deres. Han var tydeligvis blitt avhengig og klippet hull i alt han fant med bilettklippetanga si. "Solen skinner ikke her, men vi spaserer likevel. Vi har ingen søndagsklær. Dem klippet konduktøren hull I helt av seg selv." Så nå kan kanskje poppnagler poppe opp over alt hjemme hos Rotehodet.

Ja selvfølgelig, hvordan kunne jeg bomme slik, jeg som alltid har sett slik opp til junior og fulgt med på det meste av det som han har foretatt seg.

Jeg vet ikke om produsenten finnes lenger, men en liten bedrift, jeg tror den heter Vassdal industrisøm eller noe slikt, laget noen fotposer som jeg brukte mye mens jeg var aktiv i Røde Kors. De gikk over kneet og rundt skoen var de laget av tykk ullfilt. De kunne ikke brukes mens du gikk på ski, men vi tok dem på når vi tok skiene av. Veldig varme og gode. Ellers husker jeg fra min tjeneste på grensa mellom Norge og Russland at russiske soldater hadde tykke overtrekkssko utenpå de knehøye militærstøvlene. Kanskje dette er noe det går å få tak i. De har jo solgt ut både uniformer og andre effekter etter den kalde krigen.

Det er også en del firma og organisasjoner som har rabattordninger med utleiefirmaene. Sjekk om det er noe å hente enten gjennom jobben din eller organisasjoner som NAF, Norges Røde Kors, Turistforeningen etc. etc. Jeg holder på med samme sak som deg, og det var interessant å lese at det var prisforskjeller mellom engelske og islandske sider. Det kan være veldig dyrt å leie bil på Island hvis du ikke ser deg for og sjekker litt rundt. Jeg har også opplevd dette i Italia. Kanskje en fordel for meg, siden jeg har en bekjent på Island (Akureyri) som jeg skal besøke. Det kan ofte være en fordel å snakke språket.

Når du bruker slike nagler er det viktig at de er lange nok. På en pulk som sikkert er laget av glassfiber eller lignende må du ha noe på baksiden av det som skal festes. En plate eller som tidligere beskrevet, en skive av et eller annet slag. Det beste er en plate, hvis det ikke allerede er en slik plate på pulken. En plate fordeler kreftene som festet blir utsatt for over et større område og du unngår at glassfiberen sprekker når du er halvveis på turen. Det finnes flere typer nagler. http://tbentsen.no/images/stories/PDFer/emhart_pop.pdf#page=3 Velg den du synes passer best for det du skal feste. De fleste som selger disse naglene vil kunne gi deg råd. (Sansynligvis ikke en selvfølge på Biltema.) Så er det materialet naglene er laget av. De leveres i flere materialer. http://tbentsen.no/images/stories/PDFer/emhart_pop.pdf#page=4 Det vanligste er aluminium og rustfritt stål. Aluminium går stort sett over alt, men er litt svakere enn stålnagler. Vær oppmerksom på at ikke alle materialer bør kombineres da du lett kan få rust eller annen korrosjon ved å kombinere feil materialer. (Galvanisk korosjon.) http://www.tingstad.no/default.asp?menu=820 Både rustfritt og Aluminium går mot de fleste høyvardige materialer, men bør ikke brukes mot materialer som ruster. Aluminium er vanligvis mest anvendelig i tilfeller hvor du er i tvil. Det finnes flere typer rustfritt stål, og ofte så oppgis det bare at materialet er rustfritt. Mye av det som betegnes som rustfritt er laget av urene legeringer, som f.eks. spisebestikk fra Kina. Dette ruster lett hvis det kommer i kontakt med f.eks. 18/8 eller 18/10 stål som ofte brukes i gryter eg kjøkkenvasker. Ellers har du 3/16 som f.eks. brukes til klokker etc. Crom vanadium og crom molybden er kvaliteter som brukes til verktøy etc. Til rør brukes ofte 3/16 eller super duplex, men sistnevnte blir i dag ofte erstattet av titanrør. Betegnelsen "Spesialstål" forekommer stort sett bare i postordrekataloger og kan være hva som helst. Sikkert ikke så viktig for deg, men kanskje du plukket opp noe som kan komme til nytte en gang. Når du nagler noe sammen bør du bruke en tvinge eller en klemme for å klemme de enkelte delene sammen før du setter naglen i. (Litt egnet lim mellom kan ofte være en fordel) Så setter du naglen i og passer på at den står godt mot underlaget på den siden hvor du brukre nagletanga. Naglen trekker delene litt sammen, men ofte så lite at du kan risikerer slark hvis du ikke bruker en tvinge eller en klemme. Hvis delen ikke sitter godt sammen vil det ikke gå lenge før det hele faller fra hverandre. Spesielt i områder med bevegelse. Sjekk gjennom sidene jeg refererer til. Den kan inneholde nyttig informasjon hvis du ikke har erfaring med slike ting fra før. Se også: http://www.batmagasinet.no/baatweb/innhold.nsf/tips042_popnagler.pdf

Du ønsker et sitat fra Arne Ness. Jeg antar at det er filosofen Arne Ness du tenker på og ikke hans sønn, min store helt, Arne Ness Jr. som vel er mer kjent for sine klatrebragder enn for sine uttalelser.

Kanskje bra jeg kjøpte Arc'Teryx Bora i stedet for Osprey så slipper jeg dette. Vel, om det var så mye lurere vet jeg nå ikke? Jeg brakk jo foten første gang jeg var ute og prøvde den, så kanskje denne sekken burde hatt en stor rød lapp med advarsel til brukeren.

Her er et bilde av forsvarets "Atombørste". Nå ser jeg at den også finnes i flere farger, kanskje på grunn av at det er kommet en del nye våpen siden jeg var i forsvaret. Disse gir sikkert forskjellig nedfall og derfor forskjellige børster. Kanskje den hvite er til hvitt fosfor og den gule for DIME raketter. Dens inert metal explosive. http://no.wikipedia.org/wiki/Dense_Inert_Metal_Explosive Siden DIME raketter stort sett bare rammer personell fra beltestedet og ned kan det kanskje være bra å ha en børste til å fjerne rester av smeltet Wolframstøv fra de resterende kroppsdelene. Disse våpnene ble flittig brukt under det Israelske angrepet på Gaza i desember 2008 og rammet i hovedsak sivilbefolkningen. http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4432884 Kanskje det derfor også hadde vert et marked for en sivil utgave av disse børstene.

Jeg har alltid bare brukt forsvarets "Atombørste". En vanlig enkel skobørste laget av tre med blå bust. Det fantastiske navnet fikk den siden vi ble opplært til å bruke den til å børste radioaktivt støv av uniformen etter et atomangrep, og hvis den duger til dette så burde den vel ikke ha noen problemer med litt snø.

Thord skrev: Men hvorfor ikke bruke Kvede. Disse plantene brukes ofte som lav hekk i hager og i i offentlige anlegg. De blomstrer med sterkt orange blomster og om høsten kommer det noen gule, harde, sure eplelignende frukter. Mange tror disse eplene er giftige og de blir ofte hengende til de rotner. Men det er bare tull. De er fantastisk gode til å lage gele av. Plukk dem når de er mørk gule og gjerne nermer seg orange i fargen. Det går med en del sukker, men resultatet blir etter min mening mye bedre enn både rognebærgele og tyttebærsyltetøy. Passer godt som tilbehør til både kjøttkaker og vilt. Fant en oppskrift her: http://hobbyvenn.blogspot.com/2008/11/kvede-gel.html Jeg har også fått anbefalt "Paradis prydeple", en prydbusk eller rettere sakt et tre, til å lage gele av, men denne har jeg ikke forsøkt.

Jeg var en gang medlem av snøskredgruppa til Rogaland Røde Kors. Den gangen brukte vi bare den gamle, gule, solide Barryvoxen. Den måtte vi lære oss å bruke, og vi hadde gjevnlige treningsturer for å være sikkre på at vi kunne bruke den hvis det skulle bli nødvendig. Vi testet også den gangen en av de første modellene til Ortovox, men den fikk ganske raskt tommelen ned. Mye vann har rent i havet siden den gangen og enda mer har skjedd i utviklingen av disse "sende - søke" apparatene. Det viktigste må etter min mening være brukervennligheten. I en ekstremt stresset situasjon skal du være 110% sikker på at du kan bruke den riktig. Søk etter en skredtatt kan sammenlignes med søk etter en som er druknet. Minutter og sekunder teller. Er personen i live når skredet stanser så er det veldig viktig at han blir funnet så raskt som mulig. Du puster like dårlig inne i et snøskred som i vann. Ikke fordi det er lufttett, men fordi du må regne med å ligge fulstendig fastklemt og ikke klarer å bevege en eneste muskel. Ikke en gang brystkassen eller magen for å puste. Ved lokalisering av en skredtatt med elektronisk søkeapparat, bruk søkestanga forsiktig for å lokalisere den skredtatte, og ved mistanke om funn lar du stanga stå. Så graver du ned langs stanga til du kommer til enden av den. Hvis du da har et positivt funn så avdekk så fort som mulig ansikt og brystkassen slik at personen får puste. Husk at en skredtatt som har vert transportert med skredet kan være like skadet som etter en trafikkulykke. Har personen ligget lenge under snøen når han blir funnet så vent på profesjonelle redningsmanskaper og la disse ta seg av videre utgraving og transport. En bevistløs person kan ha både puls og pust uten at du klarer å registrere dette. Ikke beveg en slik passient mer enn høyst nødvendig. Dekk gjerne over de delene av kroppen som er gravd ut, men som ikke er nødvendige for at personen skal kunne puste. Også hodet. Gjerne med klær, tepper eller snø. En nedkjølt (hypoterm) skredtatt kan fryse i hjel eller dø av andre årsaker på relativt kort tid hvis han blir tatt ut av snøen av ukyndige personer og må vente på videre hjelp. Vi kjenner til tilfeller hvor redningsmannskaper har snakket med den skedtatte under utgravingen, men når han ble tatt ut og lagt på båre så døde han i løpet av få minutter. Og husk, all verdens elektroniske dippedutter hindrer ikke at du blir tatt av skred. Det kan du bare gjøre selv. Hvis du kjøper et slikt sende - søke apparat så skaff deg så mye kunskap som mulig om skred og skredredning og håp at du aldri trenger å bruke kunskapen din.

Når du først begynner å se på telt er det som å komme inn i en jungel. Det er mange fine telt som ser veldig like ut, og ved første øyekast er det bare prisen som varierer. Mitt råd til deg er at du først setter opp en liste over hva du skal bruke teltet til, hva du forventer / forlanger av teltet og hvor mye du er villig til å betale. F.eks. Hvor mange skal bo i teltet, skal du ha det på ryggen - vekt (en tommelfingerregel kan feks. være max 1 kg pr. person), sommer- og eller vinterbruk, stormmatter, Plassbehov i innerteltet (beregn en ekstra om vinteren), plassbehov i forteltet (Bagasjeplass) og pris. Du vet selv best hva du trenger eller ønsker og når du har lista klar så kan du begynne å sortere. For et par år siden kjøpte jeg en Hilleberg Akto. Et enmannstelt som skulle være så lett som mulig. Du aner ikke hvor mange telt jeg var innom og hvor mye tid jeg brukte før jeg bestemte meg. (En nordmann bruker gjennomsnittlig 10 til 20 minutter på å bestemme seg for et huskjøp, men kan lett bruke en måned på et fotoapparat.) Jeg endte opp med å kjøpe teltet brukt fra UK. (eBay) og det ble levert på døren min for 1700,- Nok. (Det var så lite brukt at alle bardunene ikke var surret ut en gang.) Der sparte jeg ganske mye penger, men jeg tør ikke tenke på timebetalingen for alle undersøkelsene og vurderingene jeg gjorde.

Har ikke fulgt med på denne diskusjonen før jeg skummet gjennom den akurat nå, og jeg forstår at valget er tatt. Håper du blir fornøyd Nilshermann, telting i snøen er helt topp. Men like vel, jeg har brukt et iglo telt vinterstid i mange år, og har alltid savnet mer plass i forteltet. Ellers må du alltid beregne plass til en ekstra på vinteren. Du drar mye mer bagasje og klær inn i teltet vinterstid enn på sommeren. Det ligger et bilde av mitt iglotelt her, eller i hvert fall noe av det. http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=23847&postdays=0&postorder=asc&start=0 Har sett litt på de teltene som er anbefalt i løpet av diskusjonen, og uten å ha sjekket ut vekt eller vurdert andre fordeler og ulemper så må jeg innrømme at jeg falt litt for Hillebergs Keron gt. Dette burde etter min mening være et bra vintertelt. Fimax sier: Ja visst er folk forskjellige, men det er mange ting og gjøremål som med fordel kan være i forteltet. Hvis dette er stort nok og det er snø nok så kan du grave en solid "kuldegrop" i forteltet. Her kan du stå når du kler av og på deg, du kan lage kokeplass og legger du noen skistaver over og setter primusen i bunnen av gropa så kan du tørke klær. Inne i soveteltet blir det alltid nok "rabe"* uansett, og i hvert fall hvis du ikke er alene. * Rabe: Jærsk for rusk og rask, gjerne ting som skulle vert kastet.

Det burde jo gå fint å sy sitt eget telt. Mine foreldre sydde et telt til sykkeltur i Danmark tidlig på 1950 tallet. (En del for tidlig til at jeg var innvolvert i prosjektet.) Et hvitt spisstelt med stanga i åpnongen. Teltet ble tilpasset to voksne og et barn. Min far var konstruktør og brukte stuegulvet som tegnebord. Min mor var skredder og teltet bla laget med bunn, noe som ikke var helt vanlig på den tiden. Teltet lever fremdeles, men blir stort sett bare satt opp for fremvisning når det er fint vær.

Har ikke hørt at parafin går ut på dato, men diesel skal vist være mer utsatt for forringelse over tid. Har sett diesel, en slant som hadde stått lenge på en tønne, som var nesten hvit. Mener det var utfelling av voks eller fett eller noe i den duren. Bilen som fikk smake suppa, en eldre mersedes, hadde nok ikke tilfredsstilt dagens utslippskrav.

Var innom en butikk i dag som solgte fritidsparafin på 4 liters kanner til kr. 69,- Ekspeditøren kunne fortelle at det var et restparti og at det nå skulle bli slutt på salg av parafin på kanner. Bare en liters spesialflasker hvis du ikke hadde egen tank og fikk tankbil hjem for å fylle. Jeg brenner en del parafin siden varmeapparatet i elbilen min går på parafin. Er det andre som har hørt om dette?

Leste nettop en test av primus og kokekar, tror det var i bladet friluftsliv, og konklusjonen der var at et rent kokekar på en brenner hvor flammen ikke går utenfor bunnen på kokekaret ga best effekt. Det som reduserte effekten mest var vind og det viste seg også at brenneren varmet best når den ikke gikk på full effekt, men like under.

Det teltet som jeg har brukt mest i snøen har et innertelt som er laget av en relativt åpen duk. Vinnen ville sansynligvis blåse rett gjennom. Kanskje derfor jeg ikke har vert plaget med kondens på innerteltet, men jeg kan være enig i at dugg på innerduken sikkert også kan forekomme. Å grave seg litt ned kan også være med på å redusere høyden på og dermed også arbeidet med å bygge levegg, men det pleier ikke å være noe problem, Men å lage en god snøhule synes jeg ofte tar mye lengre tid, du blir våt og så er du aldri garantert snøforhold som tilsier at du uten videre bare kan lage en hule. Erfaringene er vel kanskje forskjellige alt etter hvilket telt og hvilke forhold man er vandt til. Jeg har stort sett mine erfaringer fra Ryfylkeheiene i tiden januar - februar - mars og da har jeg opplevd alt fra plussgrader og regn til 20 kalde og liten kuling. Her er et godt minne fra noen år tilbake. (Faktisk fra før digitalkameraets tid.)

Lompa. Ja det heter presenning, men ikke si det så høyt, det høres så enkelt og alminnelig ut. Mye tøffere og sikkert mye dyrere med Tarpaulin.

Hvis du rømmer til USA og gjerne til sydstatene for å unnga arktisk kulde og sosialisme så har du nok truffet blink, men bare så lenge du er rik og frisk. Hvis du mot formodning skulle bli arbeidsløs, fattig og syk, så kan du like gjerne sette deg under et tre på Serengeti. Enten du blir spist av løver eller råttner i en amerikansk rennestein, resultatet blir vel det samme. Og så består vel USA av nesten 100% innvandrere. (Ok, kanskje en og annen urinvåner hvis du leter godt.) Men fra spøk til revolver. Hvis du skal gå på fottur i syden, så har du kanskje valgt litt feil sted. Hva med Kanariøyene. Kjøp denne boken og velg reisemål ut fra det som frister mest. http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?at=1&cid=177430

Kanskje du ikke er så vandt til å bruke telt på vinteren? Beste måten å beskytte deg mot drivsnø, eller fokksnø som vi kaller det, er å bygge en levegg av snø på lo side av teltet. Denne må være minst like høy og lang som teltet og stå minimum så langt fra teltet som den er høy. Uansett hvilket telt du har kan du risikere at det snør ned, og spesielt stor er faren når det blåser. Snø bygger seg sakte men sikkert opp over teltet på lesiden og trykker det sammen. Dette kan skje i løpet av få timer, og gjerne mens du sover. Så kondens. Er det vinter og frost får du kondens så det holder inne i teltet. Har du et dobbelt telt så sitter kondensen på innsiden av ytterduken, men har du et enkelt telt så får du all kondens på innsiden av den enkle duken. Det blir ganske mye kondens, det kan jeg love deg, men fordelen med vinteren er at kondensen fryser til is og du kan riste den av når du river teltet. Det regner ikke fra taket når du kommer bort i duken, men det faller "snø", eller frossen kondens. Har du dobbel duk så drysser snøen ned på innerduken og videre ned på sidene av teltet, men har du enkel duk så faller den ned på det som er inne i teltet. Er det kalt nok så kan du riste denne snøen av klær og sovepose som sand eller støv, men fyrer du primus i teltet så smelter kondensen og da blir det vått. Når det gjelder valg av duk hvis ikke vanntetthet er det viktigste. Hva med å bruke slik duk som brukes til å sy spinnakere til seilbåter av. De tynneste dukene er veldig lette og de tåler i hvert fall mye vind. Snakk med en seilmaker om hvordan du lager sterke festepunkter for plugger og barduner. http://www.lorentzen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=53:fleetwing-075-oz-spinnakerduk&catid=9:challenge-sailcloth&Itemid=6

Har sett et pat stykker på magasinet.no Har noen noe å si om disse. En tarp er jo ganske anvendelig. F.eks.

Er på jakt eter en enkel og grei Tarpaulin, eller Tarp som det vel oftest blir kalt. Har sjekket litt rundt i diverse butikker, men synes stort sett at det jeg finner enten er for tungt eller for dyrt. Jeg trenger bare et ca. 10kvm stort seil til å spenne opp utenfor min Hilleberg Akto for å få litt tørr uteplass eller i noen tilfeller til å sove under i fine sommernetter. Trenger ikke en mase stenger og tilbehør, bare en tynn lett duk med festepunkter for barduner. Selvfølgelig går det å sy en selv, men det er jo mye enklere å kjøpe noe ferdig. http://www.backpacking.net/makegear/cat-tarp/index.html Er det noen som har et tips?

Kanskje det kan ha noe med at jeg har denne utgaven? Men jeg synes likevel det virker rart. Det jeg tidligere har sett eksempler på er at hvis en film har grove sener som amerikanerne finner upassende, Ikke sener med volld, dreping og blod, men sener med f.eks. mennesker som er velsig glade i hverandre og gjerne i en seng uten for mye klær og sengetøy, så klipper de bort senen og erstatter den med en annen ubetydelig sene fra filmen. Gjerne en natursene eller lignende, for ikke å påvirke filmens spilletid. Hvordan en fluefiskesene kan komme inn under denne kategorien forstår jeg ikke.

Har sjekket litt mer og jeg mener det må være denne, bare i sort og grå farge.