REs

Hvordan været var i dette området søndag formiddag kan jeg bare jette på, siden jeg var hjemme i stavanger, men her blåste det ikke opp før ut på kvelden. Hvis været i fjellet har vert tilsvarende så er det nok riktig at mange ville ha ønsket dem god tur. Det er ikke langt til Sorevatn, og terrenget er rimelig lett å gå. Hvis de omkomne har bestemt seg for å gå videre til Kringlevatn, som er ganske mye lenger nord, så vil de nok ha brukt en god del lengre tid og muligheten for å få uvær er nok større. Hvorfor de da har snudd og gått mot Taumevatn vet jeg ikke. Det ville vel være mer naturlig å gå sørover og tilbake til Heibergtunet ved Storevatn enn vestover og ned til Grønaplasset og tilbake forbi Endefiske. Det var jo like ved Endefiske at to av dem ble funnet. Mener også å ha lest at det lå folk på Endefiske som hadde planer om å gå ned til Ådneram på søndag ettermiddag, men som ble værende på grunn av været. Hvis dette er riktig så tyder det på at været kan ha vert veldig dårlig. Det kan også tenkes at vært har vert bedre nede i Flatstøldalen søndag ettermiddag. Denne dalen ligger jo en del lavere og noe lenger sør. Uværet kan kanskje ha nådd ned hit noe seinere på dagen. Men de endelige svarene vil vi nok desverre aldri få. Det hadde selvfølgelig vert fint å få fasiten, for vi kan lære mye av å studere andres feil.

Det første jeg vil råde deg til er at du ikke kjøper såkalt "allround utstyr". "Til lags åt alle kan ingen gjæra". Hvis du skal gå lange fotturer så er det sansynligvis ørret og andre ferskvannsfisk du beregner å fiske. De fleste av disse, untagen jedde, krever ikke særlig kraftig utstyr. En lettspinn stang med en passende snelle. Slukvekt 2 - 15 gr eller deromkring med ca. o.20 snøre vil være tilstrekkelig. Teleskopstenger er ofte litt stive, men lette og transportere. Jeg vil heller anbefale en tredelt stang med en hylse for transport. Skal du på tur i jeddevann, så kan du gå for det de kaller "utstyr for sjøørretfiske". Bruk vanlige ørretsluker og spinnere. Blanke sluker hvis vannet er klart og mørkere sluker som kobber, grønt og blått hvis vannet er mørkt. På høyfjellet kan det ofte være lurt å forsøke kombinasjoner av gult og sort. Jedda tar stort sett alt. Gjerne litt store blanke sluker. Du kan også bruke en dupp i kombinasjon med flue. Fest duppen i enden på snøre og heng flua i en kort opphenger, 1 til 1,5 meter forran duppen. Dette fisker ganske bra. Vanlige sorte og brune våtfluer pleier å være bra. Fluestang krever en del trening før du vil få fullt utbytte av den, men fluefiske er nok det som er mest spennende hvis du bare skal fiske, ikke bare få fisk.

Saken har allerede vert diskutert i Dagsnytt 18 på NRK2. Da mellom formannen i buejegerforbundet og formannen / kvinne i NOAS. Alle kan vel tenke seg hvordan dette gikk. Buejakt har ver lovlig i Danmark i flere år og i USA har de drevet med dette nesten siden de utryddet indianerne. Det største problemet er vel at til storviltjakt så må prosjektilet som dyret felles med ha en viss anslagsenergi, og dette er det vel vanskelig å oppnå med pil og bue. De pilen mangler i anslagsenergi blir vel her ofte erstattet av at pilespissen er sylskarp og skjærer seg inn i byttets indre organer. Et slikt skudd kan sikkert være like dødelig, men på grunn av lavere anslagsenergi så ødelegger det sikkert ikke like mye kjøtt rundt treffstedet. "Når skuddet avfyres er jakta slutt". Det som er viktig er at avliving av dyret skjer så raskt og effektivt som mulig. Det er det å spore opp dyret og å komme på riktig skuddhold som er jakt, og dette er jo langt vanskeligere med pil og bue siden man da må mye nermere for å kunne foreta en sikker avliving. På storvilt ca. 30m.

I tillegg til rett årelengde så er det like viktig viktig å lære seg riktig padleteknikk. Jeg har nevnt dette før noen andre steder på dette forumet, men det er ikke mindre viktig av den grunn. Det er faktisk ikke bare å stikke åra i vannet og skyve fra hvis man ønsker litt god fremdrift, retningsstabilitet og å unngå en masse vannsøl fra åra og inn i kanoen.

Det står ingen ting om kvaliteten på søkestanga, men bare husk at hvis det er litt gammel kompakt snø så kan disse stengene få ganske mye juling når de brukes. Aluminium er ganske mykt. Husk også at du bør lære å bruke en slik søkestang. Det er ikke bare å stikke den ned i snøen og tro at du får beskjed hvis du treffer kammeraten din. Det er flere eksempler på at sredtatte som blir funnet etter lang tids leting, særlig med utrente letemanskaper, er blitt gjennomboret av søkestenger opp til flere ganger. En søkestang skal være så tung at du ideelt sett skal kunne ta den mellom tommel og pekefinger, løfte den opp og slippe den ned. Vekta av stanga skal da sende stanga ned i snøen med kraft nok til å registrere et funn. I fastere snø må du nok hjelpe den noe mer, men du må aldri bruke makt for å få den ned. Så er det også viktig at du lytter til lyden i stanga når den treffer noe. Du hører tydelig forskjell på om den treffer snø, stein eller noe mykt. Hvis du så har mistanke om funn, så lar du stanga stå og så graver du deg ned til spissen av stanga for å sjekke hva du har truffet. I organiserte leteaksjoner blir stanga med mistanke om funn stående. Brukeren får en ny stang og fortsetter søk mens egne gravemanskaper graver frem funnstedet. Søkestangen brukes også til å lokalisere funn i forbindelse med bruk av elektronisk søke - sende utstyr.

Her ville jeg vert skeptisk til brukt utstyr fra forsvaret. Ofte middelmådig kvalitet og så sparer du veldig lite penger. Ullvotten inni bør være myk og varm, og overtrekksvotten bør være lang og lett å få på. Gjerne med strikk eller snor som kan strammes rundt håndleddet og rundt enden av votten. Jeg har en relativt rimelig vindvott, men den har vert veldig god. Denne er i bommuldstoff, men det finnes sikkert en del fine modeller i andre mer modærne stoffer. F.eks. denne: http://www.bergans.no/produkter/default.asp?liste=bekledning_liste&MenyID=32000&page=bekledning_detalje&ID=882&ml1=5&ml2=&t=Finse Mitten Her er et bilde av min løsning. Den fungerer veldig bra. Har lagt ut dette bildet en gang før på dette forumet, men her er det igjen.

Nå er en gang det norske språket så genialt at hvis det skulle dukke opp noe vi ikke har ord for så trenger vi ikke å lage et nytt ord, vi setter bare sammen eksisterende ord som beskriver det vi står overfor og så er problemet løst. Enten blir dette et ord eller så blir det to til tre ord som beskriver fenomenet. Eks. fokksnø, våt snø, grovkornrt snø o.s.v., men vi har jo også en del lokale ord som bekriver snø som ikke nødvendigvis har ordet snnø i seg. F.eks. Slaps, rennedrev, sørpe etc.

Litt mer info. http://www.yr.no/paske/1.4828116

Har du vert på fjellet vinterstid med vind 20 - 22m/s? http://no.wikipedia.org/wiki/Beauforts_skala Jeg har opplevd en liten til stiv kuling, 13 - 14m/s, og da måtte vi finne et område som lå litt i le for å ha muligheter for å slå opp telt. Vi brukte faktisk et par timer på å få opp teltet og bygge en akseptabel levegg for å hindre at teltet snødde ned. Fokksnø kan legge et telt flatt på noen få timer hvis ikke alt blir gjort ordentlig. Jeg tror mer på nedkjøling og at de ikke visste sikkert hvor de var. I følge avisene så ble to av de omkomne funnet ikke lenger fra en liten gjeterhytte enn at de, ved normale forhold, ville ha sett denne. Tredjemann ble funnet noe lenger sør. Denne ville sansynligvis, under normale forhold, ha sett Statskogs hytte Oselega. Istemann er ikke funnet enda og en av teoriene er at han kan ha bommet på og gått forbi Taumevannshytta. Med de værforholdene som rådet har de sansynligvis hatt en effektiv temperatur på ned mot -50 grader og fullstendig "whiteout". http://en.wikipedia.org/wiki/Whiteout_(weather) I en slik situasjon skal du være mer enn en erfaren turgåer for å klare deg.

Dette lager du selv. Til fluestanga kan du kjøpe et vanlig plast avløpsrør på biltema, eller et annet tynnvegget plastrør, og til lettspinnstanga er det bare å kappe ut et lite stykke i røret for å få plass til ringene. Skal du ha plass til flere stenger kan et plast takrennerør være bra. (Ikke kjøp avløpsrør hos rørlrggren. De er tunge og veldig dyre.) Skulle du velge å feste stanga på utsiden av sekken bare med stofftrekket på uten stivt futeral, kan det være lurt å feste den til en pinne som er litt lengre enn stanga. En bambus brøytestikke eller lignende. Denne vil beskytte stanga en del hvis du faller over ende i terrenget. Litt trist å komme frem, etter kanskje timer på tur, med brukket stang. Det er ofte tuppen som ryker.

Du kan jo ta en titt på Lars Monsens tur på Femunden. Kanskje du kan få noen tips her. http://komplettfritid.no/product/pa-tur-med-lars-monsen-dvd1 Jeg har hørt at det skal gå greit å padle fra Femundtraktene og inn i Sverige, men har ikke prøvd dette selv.

Ingen tvil, gjør som gremlin. Ullvotter inni, gjerne godt tova, og en god lang vindvott over. Vindvotten bør gå et godt stykke opp på underarmen, gjerne nesten opp til albuen og være slik at du får på den siste med vott på den første handa. Denne kombinasjonen har jeg brukt siden midt på 1970 tallet og kommer aldri til å prøve noe annet. Det du bør unngå er slike "polvotter" av syntetisk stoff fóret med nylonpels. Husk også at noe av det våteste du gjør i fjellet, utenom å gå gjennom isen, er å grave snøhule. Lett regntøy til gravingen kan være en fordel.

Jeg vet ikke sikkert hvordan mobildekningen er på Taumevann, sansynligvis dårlig til ingen, men på denne hytta er det en såkaldt "Nødradio". Trykker du på knappen så får du kontakt med AMK. I tvilstilfeller så er det ingen problem å ta kontakt å få siste værmelding eller gode råd på et forståelig språk. Dette er ofte mye bedre enn at resultatet blir som nå. En annen ting er utstyr. Du kan kjøpe deg utstyr, men du kan ikke kjøpe deg kunskap. Å vite hvordan du oppfører deg i en nødsituasjon, og når det er på tide å innse at du er i nød, er noe som du må lære og trene på. Det er ikke nok med en spade hvis du må lage en nødbiuak. Du må også ha kunskaper, og det er det mange utlendinger som ikke har. Eks. For noen år siden gikk jeg sørover fra Haukeliseter med retning Lysebotn. Når jeg nermet meg det første skaret, ca. en god times gange, hvor det også lå en del snø, så jeg en person på vei opp. Jeg reagerte på veivalget hans, men tenkte ikke noe mer på det før jeg kom på toppen. Da fant jeg mannen, velutstyrt med stor sekk, utmattet og fortvilet i ly av en stor stein. Han var hollender, hadde trent i over et år for denne turen som skulle vare en uke, og var totalt utmattet etter første motbakken. Det eneste han tenkte på var å finne en teltplass. Forskjellen i terrenget fra flate Holland til kuperte Norge var nok til å knekke ham.

Kom plutselig til å tenke på en strofe fra en sang som den lokale trubaduren Svein Tang Va en gang ang. Jeg tror sangen het "Ongane". (Lokal dialekt for Barna hvis noen skulle ha problemer.) "Når naruren slår i fra seg vill det alltid gjera vont, men verst av alt i verden e når mennesket slår mennesket sont." Sikkert lett å være enig i.

Er ikke sikker på hvilken bukse som er bra, men hvis du skal he en skibukse til å bruke på tur så er min mening at den bør være vindtett, gjerne med enkelt fór og ikke for varm, rommelig i livet (bruk seler, ikke belte) og unngå disse seleboksene som stort sett er beregnet på alpinanlegg og seiling. Forsøk å få til en "skorsteinseffekt" for utlufting av varme og svette. Klærne bør være så åpne som mulig fra beina og opp til halsen, altså som en skorstein. Så regulerer du ventilasjonen øverst oppe. Jeg personlig er glad i nikkers, http://www.sportsdeal.no/index.php?main_page=product_info&cPath=10518_10528_10530&products_id=7525 men dette er jo en smakssak, og så har jeg alltid med en vindbukse som er til å trekke utenpå hvis været surner til. Denne bør være så rommelig i beine, gjerne med glidelås, at du får den på uten å ta av skoene. Men du kan også bruke en vanlig vindbukse som skibukse. Ikke optimalt etter min mening, men fullt brukbart. http://www.xxl.no/ProductPage.aspx?ProductId=17337&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Swix%20Classic%20vindbukse,%20herre

Hva turistforeningen mener og ikke mener i denne saken vet jeg lite om, men jeg er godt kjent i området Taumevatn - Storevatn og det er riktig at dette er relativt lett turterreng, men det er høyfjellsterreng de luxe. De siste trærne forsvinner ved Taumevatn og etterpå er det stort sett bare snaufjell. Uten å vite mer enn det som står i avisene vil jeg jette på at de har gått ut fra Taumevatn på søndagen. Både lørdag og søndag var værmeldingen for mandag og tirsdag vind, 20 - 22m/s på kysten fra Kristiansand og halveis nord til Bergen. Vindøkningen var vel meldt allerede fra søndag kveld hvis jeg ikke husker feil. Vinden kom fra øst syd øst og fulgte kystlinja nordover. Her i Stavanger begynte vinden å øke kraftig søndag ettermiddag og det er rimelig å tro at Sirdalsheiene, som ligger et par timers bilkjøring lenger øst fikk denne vinden noen timer tidligere. I dette området ville dette resultere i at de som var på vei mot Heibergtunet ved Sorevatn ville få uværet "rett i tryne". Hvis disse turgåerne f.eks. var kommet noe over halvveis så ville de sansynligvis være vest eller nord for Taumevassknuten og på vei opp mot turens høyeste punkt. I dette område er det ikke noen som bremser vinden. Terrenget faller fra Storevann og ostover mot Grønaplasset og videre sørover over Taumevatn og danner nesten en tunnell som vinden følger. Det er umulig å gå på ski i storm. Er du godt trent så klarer du kanskje en liten til stiv kuling, men det er max. Jeg vil jette på at de forulykkede har innsett hvor dette bar og snudd. På vei tilbake til hytta, som ligger i sørenden av Taumevatn, har de fulgt løypa over isen, men snøføyka og vinden kan ha vært årsaken til at de verken har sett hytta eller løypemerkene. (Hvis løypa er blitt kvistet, det vet jeg ikke noe om.) Det er to andre hytter langs Taumevatn. Oselega og en liten jakt / jeterhytte i nordenden ov vannet som de må passere hvis de har fulgt løypa. Hvorfor de ikke har tatt seg inn i en av disse kan vi bare lure på, men de var vel ikke særlig godt kjent i området. Å stå midt ute på et vann i snøstorm og ikke vite hvor du er, er vel ikke særlig hyggelig og jeg kan godt tenke meg at de, etter muligens å ha konstatert at de ikke visste hvor de var, har forsøkt å berge seg så godt de kunne. Men å sette opp et telt under slike forhold er ikke enkelt, kanskje heller bort i mot umulig. Å grave seg ned ute på vannet er heller ikke særlig enkelt med de snømengdene vi har. Vinden i disse områdene kan lett bli så kraftig at den blåser bort alt som står i dens vei og som ikke er ordentlig festet. F.eks. på Storsteinen, som ligger noe lenger nord, blåste sikringsbua til pinneved første vinteren etter at den var bygget. Trett og sliten og uten erfaring med å takle slike værforhold. De fleste andre, enten de er nordmenn eller noe annet, med gjennomsnittlig turerfaring ville nok sansynligvis endt opp på samme måte. Trist, men slik er det enå en gang. Naturen gjør ikke forskjell på folk. Etter å ha vert aktivt med i Røde Kors Hjelpekorps en halv mannsalder, laget kurs og undervist folk i hvordan man oppfører seg i fjellet både sommer og vinter, så er det veldig trist å se at slikt skjer. Men slik kunnskap går desverre ikke i arv. Den må læres. http://ut.no/hytte/taumevatn http://ut.no/map/page/maptool/392d3447-7801-44f4-b485-0c44646f1787/

Det kan jeg være enig i. Jeg trives best med beina trykt plantet på bakken. Jeg har stått på toppen av overrennet i den gamle Holmenkollbakken, og trangen til å sette utfor var ikke særlig stor. Jeg har også stått på toppen av Kjerag, 1000m rett ned, og merkelig nok var heller ikke trangen til å sette utfor her særlig stor.

Når jeg pakker sekken sommerstid så beregner jeg en ekstra av det jeg har på meg. (Greit å kunne skifte når du faller i bekken). Men bare en jakke, et pår sko og et par gamasjer. Litt ekstra sokker, en lue, et par hansker eller votter, en ekstra tykk genser og noen ganger en stillongs. Jeg bruker bare ull underst. Så et par lårings, en vindsekk eller lett telt, avhengig av type tur, litt utstyr til rep av utstyr som ryker. Enkle sysaker, tape, litt tau / snor, ståltråd (blomstertråd eller militær snubletråd), noen plastposer / brødposer og førstehjelpssaker (sportstape og noen gaskompresser, melolinkompresser er bra + en enkeltmannspakke for større blødninger). Du trenger ikke førstehjelpsutstyr som i en akuttambulanse. Hvis du ikke stoler på at sekken er vanntett så kan du pakke i en søppelsekk, men dette hindrer deg i å komme inn i sekken fra eventuelle sideåpninger. Et par søppelsekker veier lite og kan lett brukes til å improvisere både skallbekledning, regntrekk på sekken og soveposetrekk i en nødsituasjon. Mat og kokeutstyr. Jeg bruker en kjele + en lett stekepanne. Jeg bærer ikke vann til fjells, men en tom halvliters brusflaske kan være greit i tilfelle lange strekk uten vann. En liten lykt + kart og kompass bør selvfølgelig også være med. Til overnattingsturer må du selvfølgelig ha med telt, sovepose og liggeunderlag. Turistforeningen anbefaler lett sekk, "du finner jo det du trenger på hyttene", hvis du kommer frem da. Det finnes mange kjekke duppeditter å få kjøpt, men husk at alt veier. Et kilo ekstra i sekken høres kanskje ikke så mye ut, men et kilo overvekt er ganske tungt når turen blir lang. Ha alltid med deg så mye at du klarer minst en ufrivillig natt ute. Og så det viktigste av alt, Fiskestanga. Da kan du velge om du vil fiske eller ikke. Uten stang så har du ingen valg.

Hvis du beregner å bruke teltet på vinteren så er det lurt å velge den modellen med betegnelsen "Camp" fremfor "Pro". Det har en ekstra stang og bedre plass i forteltet. Det trenger du da.

Håvard: Nei så konsekvent er jeg nok ikke, men jeg liker bedre å ha sex selv enn å se på at andre har det. Bjarnehs: Du har nok ikke tatt helt feil. Tenk bare hvor bra fotballen er for de menneskene som selv aldri klarer å prestere noe verken på idrettsbanen, på jobben eller ellers i livet. De kan jo da sole seg i glansen til de som presterer noe på fotballbanen. Drikke sin øl, brøle sitt primalskrik og etterpå står de frem og forteller at "VI VANT", "VI KNUSTE DEM", uten å ha løftet en finger for at så skulle skje. Hvor hadde disse vert uten fotballen? I rennesteinen, på en institusjon eller .........? Akurat som gladiatorkampene i det gamle Rom, hvor gladiatorens eier tok hele æren for en seier han ikke hadde gjort noe som helst for å vinne.

Når det gjelder telt så kan du gjøre gode kjøp på finn.no eller på eBay hvis du er litt tålmodig. Jeg fikk en nesten ny Hilleberg akto på eBay for kr. 1700,- ferdig levert.

Det er det som er så fint med oss "normale " friluftsfolk, folk får være som de er. Men er det noen som kan tenke seg hva som ville skjedd om jeg stod opp blant fotballfans, og helst de som selv aldri har sparket en ball, og hevdet at fotball ikke var noe annet enn glimrende behandlingsterapi for psykisk utviklingshemmede? R.I.P. Tannløs eller i verste fall død i løpet av få sekunder.

For mange år siden gikk jeg på et skiinstruktørkurs som ble arrangert av skiforeningen. Jeg stillte opp i nikkers og fjellanorakk, mens en del andre hadde siste skrik med årets snitt og farger. Dette ble kommentert slik av en av deltakerne. "Hvis du er veldig flink til å stå på ski så kan du ha slike u-trendi klær, men hvis du ikke er så flink så må du ha siste skrik for å bli skseptert i bakken". Ikke kjøp deg til fant med en gang. Det kommer stadig nye finere og dyrere klær som du kan kjøpe senere.

Så har han i alle fall bakkerekorden i den nye bakken så lenge det varer. Personlig liker jeg bedre å gjøre ting selv fremfor å se på at andre gjør det, og når det gjelder sport og idrett, og ikke for å snakke om football (som jeg alltid har trodd var den engelske betegnelsen på klumpfot) så er vel dette en av de aktivitetene i samfunnet som bidrar minst til "bygging av landet". Gode eller dårlige resultater, tap eller seier har verken innvirkning på rentenivå, kronekurs, arbeidsmarked, strømpriser, råvarepriser, aktiekurser, oljepriser, eksport - import etc. etc. Det er jo bare ren underholdning i likhet med opera, teater og en vilken som helst "såpeopera" på tv. Nei da er det bedre med "ut i skogen, opp i trærne".

Ser ikke ut til at jeg får den til å virke, men hvis du Googler lårings så finner du sikkert frem. Eller kanskje denne virker. http://www.xxl.no/villmarksliv/telt-lavvu/poncho/laarings-large-1001058