MH

Hei, hvilken hytte var dette? Lurer selv på å dra på hytte på nyttårsaften men vil helst slippe unna fyllebråk. På ut.no så jeg at Hallingskeid var åpen. Noen med erfaring fra denne?

Nei, tror ikke du får forsvarets utenpå scooterskoene. De er etter min erfaring litt trange å få på støvler. (Bruker dem bare med kartanker, til den bruken kan man for øvrig bruke sin "vanlige" størrelse.) Høres uansett ut som du har en varm løsning for føttene!

Hei, jeg har erfaring med Anna-buksen du linker til. Den er god og varm og man merker betraktelig forskjell når man tar den på. Den er også veldig lett. Jeg tviler på at den er noe tess i fuktig vær da det sikkert bare er vanlig vatt eller noe i buksa men da er den jo heller ikke nødvendig å ha... Merk at den må brukes sammen med skallbukse da den er åpen i siden og bare har noen enkle knapper for å ta av og på. Den varmer godt da og den kan også tas under en romslig selebukse og varmer jo definitivt godt da også. Siden den også kun koster 80 kroner så vinner den nok "mest for pengene" med god margin. Mine to andre alternativer som jeg også bruker er en hjemmestrikket ullbukse og en Mountain Hardwear Primaloft-bukse. Også gode alternativer. Men må også spørre: Hva har du på føttene? Her er det veldig mye å hente i komfort for en isfisker med enkle grep. F.eks. forsvarets fotposer med tykke ullkartanker og innleggsåle.

Om det er lang vei inn i hulen og kuldelåsen er laget kraftig og hindrer en del sirkulasjon er det vanlig å lage et luftehull med skistaven i taket på hulen(staven lar du bli hengende i hullet for å enkelt kunne røske litt i den og åpne opp hullet igjen om det begynner å snø). Om du legger hulen mer i plan med inngangen og ikke så langt unna åpningen vil det bli lufting nok men da blir det også kaldere i hulen. Personlig liker jeg bedre den sistnevnte løsningen i mange situasjoner. En snøhule med skikkelig kuldelås kan etter min smak fungere litt for bra varmemessig og blir da fort litt fuktig. Vil heller som regel ha det litt kaldere og slippe dryppingen fra taket(selv om det problemet kan løses til en viss grad med nøye utforming av taket) samt litt fuktighet. Graden av lufting kan jo selvfølgelig tilpasses forholdene. Angående flatmarksgropene som REs beskriver er jeg usikker på om jeg er enig i betegnelsen "fryseboks". En vil jo ikke dra nytte av kuldelåsprinsippet for å få det varmere men om det er -10 i luften ellers tviler jeg på at det blir så veldig mye kaldere nede i gropa? Og med tanke på effekten man får av å komme seg ut av vinden/trekken og isolasjonen rundt som snøen gir(snø isolerer jo) så vil jeg tro at en kommer definitivt fordelaktig ut ved å grave seg ned slik kontra å sette seg ned på "toppen". Det fordrer jo da at en får på plass et tak slik at ikke (den definitivt lille) varmen forsvinner rett ut. (Mulig det var dette du mente REs og at jeg nå bare pirker på formuleringer, du får i så fall ha meg unnskyldt )

Hvorfor ikke da gå for en større sekk? Dagens sekker er ikke laget for dette så du vil ikke få det optimale ut av den om alt festes på utsiden. Som Kjellis vil jeg ikke anbefale å pakke annet enn skumunderlag og fiskestang på utsiden om du kan unngå det.

Det stemmer nok. Prinsippet om at kald luft synker er et faktum. Dermed vil det alltid være varmere øverst i et lukket rom enn lengre nede.

Nei, de tilsvarer nok ikke t-lim. Jeg har en Lamina 0 (Fahrenheit) og den er merket både etter mountain hardwears metode og EN(ant ikke testet men angitt i henhold til) I celsius ligger komforttemp fra mh på -18 og angitt en t-lim på -12. T-lim er altså ikke like lavt som oppgitt komforttemp. (Ellers synes jeg den angitte t-lim merkingen er god på Laminaen etter min erfaring.)

Har også deltatt i heftige diskusjoner om dette I mitt hode blir effekten av en kuldegrop veldig hypotetisk. Om en sitter inne i et lukket rom(f.eks. telt) og har en viss temperatur så finner jeg det noe merkelig at denne temperaturen skulle øke fordi en graver et hull og utvider dette romarealet. For det første er det jo en kjent sak at mindre rom er enklere å varme opp(Hvorfor soveposens størrelse er viktig!) og en må da nødvendigvis trenge mer energi for å varme opp rommet om en graver et hull og utvider dette. For det andre så tenker jeg jo på hvor luften skulle komme som skal fylle hullet opp? Tanken er jo at kald luft fra resten av rommet skal falle ned i hullet og varm luft stige opp. Men hvor varm er luften som opprinnelig er i hullet? Når hullet/gropen lages må det jo nødvendigvis tilføres mer luft for å fylle dette rommet. Denne luften vil jo antagelig komme utenifra og holde en temperatur som neppe er veldig varm(i forhold til hva en hadde i teltet/rommet fra før. Det spruter jo ikke ut varm luft fra hullet man graver? Dette er kun mine tanker rundt dette og baserer seg definitivt ikke på noen faglig kompetanse så om noen her har greie på dette hører jeg gjerne fra dere! Ang snøhule og lignende har jeg forresten heller tenkt at det er varmelåsen og ikke kuldegropen/gangen som er det avgjørende da snøen isolerer så bra at den varme luften en får ikke så lett forsvinner gjennom snøveggene og ved å legge liggeplassen høyere enn inngangen vil den ikke forsvinne ut ettersom den ikke synker ned og byttes ut med kald luft.

Nei, enig i det, som sagt. Jeg tenkte på målene på ytterteltet

Joda, enig i det. Innerteltets mål er jo greit å sjekke. Poenget var at også oppsetting kan variere plassen. Min eget inntrykk er at det er noen cm variasjon i bredden på et telt etter hvor mye det er strammet. Om buen strammes inn og blir høyere må jo også nødvendigvis avstanden mellom endene langs bakken avta noe. Også linen under bunnnen som du nevner kan ha innvirkning.

Målene vil variere jo tross alt variere noe etter hvor mye du strammer teltbuen med justeringen ved stangkoppholderne...

På bål bruker jeg enten en MSR kjele med lokk og bålhåndtak eller en litt stor Trangia kaffekjele(type uten gummi på håndtaket). Trangiaen blir brukt mest. Alt på bål blir jo sotete men om en ikke synes det er sjarm(kaffekjelen må jo være svart! ) kan en pusse det av med stålull. Inni har jeg i blant sett at enkelte av mer stållignende utseende (som MSR-gryta) kan bli litt misfarget på innsiden men ingen ting farlig...

Jeg vil ikke anbefale å satse på å gå med teltet på utsiden. Om du har et knøttlite telt kan du nok gjøre dette uten at det går utover bærekomforten men ting som telt og sovepose festes kun på utsiden om du er nødt pga dårlig plass. Mer stabilt å ha tng på innsiden(liggeunderlag er såpass lett at det gjerne festes på utsiden). En annen ting er jo at teltet blir mer beskyttet av å ligge på innsiden. Og hvor liten sekk du kan klare deg med? Tja... Kommer jo litt(mye) an på teltet Du kan jo alltids spørre i butikken om du kan prøve å legge teltet ditt oppi. Da er det nok enklere å se om du tror resten av plassen er nok til det andre du skal ha med.

Noen med mer peiling på metallurgi får forklare deg nærmere og mer presist om stål men kan jo komme med noen tips: Først: Om den kniven du har er rusten bør du gjøre noe med det så fort som mulig. Om det bare er litt overflaterust kan du fjerne det med litt stålull fra kjøkkenskuffen. For å hindre rust under lagring og slikt kan du sette den inn med litt syrefri olje som f.eks. symaskinolje eller våpenolje. Om den er riktig sløv kan du prøve å ta kniven med til noen med slipestein som kan dette. Om du ikke får til det eller den er bare sånn passe sløv så gå til innkjøp av en eller flere brynestener. Kjøp gjerne en liten lett utgave som er lett å ta med i sekken framfor noe stort og tungt som kun er egnet til å brukes i snekkerboden. Hvordan du går frem for å bryne den vil jeg heller anbefale at du finner en bok om på biblioteket(finnes mange om kniver og knivlaging) eller googler deg frem til så du får med bilder av hvordan dette gjøres. Enklere slik. Husk også at det tar litt tid å bryne en allerede sløv kniv og at det tar litt trening for å få bra til. Ikke gi opp med en gang. Et tips angående selve utførelsen: Tren og vær nøye på å holde samme vinkel mellom kniv og bryne under slipingen. Det er mye av "trikset". Når den først er blitt skarp vil jeg anbefale å gjøre det jevnlig når kniven har vært litt i bruk og den har tapt seg litt. Da har du alltid skarp kniv og det tar kortere tid å få den ordentlig skarp hver gang. Gjennomgående tange betyr at bladet smis med et tynt skaft som går igjennom hele skaftet, mer solid på den måten. At den er klinket betyr vel at den er klinket i bakkant(der metall"skaftet" kommer ut igjen). Helle og Brusletto er de to største merkene som "masseproduserer"(de settes sammen for hånd, as far as i know) norske tollekniver for butikkmarkedet i Norge. Fine kniver som er mye brukt. Den kniven jeg antagelig har brukt mest er en Helle Fjellmann som jeg kjøpte da jeg var 11. Angående rustfritt eller ikke så er det visst mange som mener at dette ikke er noe særlig til stål og på meg virker det som at det stemmer ut i fra mine erfaringer. Det holder eggen dårligere er min erfaring. Det er for så vidt også helt logisk siden det skal være et mykere stål. Fordelen med et mykere stål er at det er seigere. Heller produserer i tre-lags-stål. Dvs atde bretter et stykke mykt/seigt rustfritt stål rundt en kjerne av hardere knivstål for å få en kniv som holder eggen men som ikke er veldig sprø. Se illustrasjon på helle.no. Tror også Brusletto begynte med dette. Kjøp den kniven du synes ligger godt i hånden og som passer til din bruk og gjerne som du også liker utseendemessig. Den skal tross alt følge deg på mange turer og det er kjedelig å irritere seg over et design du synes er direkte stygt... Kortere blad er bedre til småarbeid og spikking mens lange blad gjerne sies å være bedre til matlaging ol. Selv liker jeg litt halvlange blad på ca 8-11 cm. Altså en mellomting. Håper det var til hjelp. Lykke til med valget

Får du det til å fungere bra? Hadde også tanken om at bruksanvisningens anvisning om å bruke kun MSR-flasker var mer markedsføring og egen sikkerhet(mot søksmål fra folk som kjøper dårlig kvalitet på flaske). Mener jo at det også står det samme i Primus sin anvisning... Har allikevel ikke brukt annet enn MSR sine da en kjenning av meg hadde opplevd lekkasje på den måten. Jeg gjorde også en liten test selv og fikk også lekkasje.

Hei, jeg har en Primus Omnifuel (2008 mod. om det skulle være av interesse, den er blitt litt forandret i utseende) og jeg har brukt flasker fra Laken, Optimus og Primus på den. Har ikke hatt noen problemer med dette. Jeg kjøpte den da jeg selv jobbet i sportsbutikk der vi solgte optimus, trangia og primus og for en god periode hadde vi bare inne flaskene fra optimus. Disse flaskene skulle gå om hverandre allikevel. Faktisk så er det flasker fra Laken og Optimus jeg har brukt mest da dette var det jeg har hatt enklest tilgjengelig MSR-flasker kan derimot ikke brukes på disse andre brennerene og MSR sin avvikende gjengestandard er vel noe som de i blant har fått litt kritikk for når det kommer til brukervennlighet. (Akkurat det var litt irriterende da jeg også kjøpte Whisperlite Int. og måtte kjøpe flere flasker. Hadde så det holdt med andre flasker...) I hvert fall: Så vidt jeg vet og har erfart skulle det ikke være noe problem å blande fuelflasker fra Optimus og Primus og regner vel med at Trangia også da fungerer. Sigg går vel også? En annen ting jeg kom på: Fikk en gang et tips fra en kar i en annen sportsbutikk(Super-G, Storgata) om å ligge unna Rast sine flasker da gjengene der bare var limt. Laken sine skullle derimot være loddet på.

Ja, har liggende en ti år gammel Tyin Vinter. (Samme serie. Den gangen var det Vinter som hadde komforttemperatur på -20. Endret seg da de begynte med EN-merkingen som er strengere.) Den er litt tung men en solid pose som holder til det meste av vinterturer. Den har vært med meg på turer med temperaturer også langt under hva den skal tåle og det var selvfølgelig kjølig men berget meg nå da gjennom nettene. Du går ikke feil med en Tyin-pose. Eneste ulempe er tyngden men de er til gjengjeld solide og rimelige i innkjøp.

Har den ruta blitt foreslått? Husk at selv om det er nevnt scooter så betyr ikke det at en må dra den klassiske ruta til Fredheim. Den er ikke en offisiell scooteløype og en er ikke bundet av scooterløyper på Svalbard;-) Forvaltningsmessig opereres det med diverse soneinndeling.

Den står der

Kom nettopp tilbake fra en uke i Rondane. Det vekslet mye i været og det lå snø fra i hvert fall 1300 meter men dette varierte en del. Opplevde også snø og sludd i Illmanndalen som ikke ligger så langt opp. Det gikk greit å gå til fots alle steder. På solsidene smeltet ofte snøen bort men i skyggesidene(nord) var den gjerne liggende igjen. Om det også var lesiden begynte det å samle seg en del men fremdeles ikke noe problem til fots. Følg med på været. Om det ikke kommer noe særlig nedbør burde det gå greit. Kortere sagt: I dalene var det bart, i sidene lå det et tynt lag snø. Isen hadde forresten så vidt begynt å danne seg på vannene noen steder.

Som sikkerhet på en hytte til hytte-tur vill jeg tatt med omtrent det samme som på en dagstur. Dvs: Spade Liggeunderlag Foret jervenduk eller lett sovepose og vindsekk(soveposen kan og fungere på hytta) Kart og kompass(evt gps i tillegg) Litt ekstra mat(ikke frysetørket turmat, da dette krever tilberedning) Varm ullgenser eller tilsvarende Termos med vann og drikkeflaske(dette er også til underveis) Ekstra votter el vanter+vindvotter(ikke mye ekstra vekt og det å miste en vott er kritisk. det er heller ikke veldig vanskelig i sterk vind) Tørre sokker Søkestang og evt skredsøker(litt terrengavhengig naturlig nok) Lite førstehjelpssett(på flere dagers tur også litt enkelt rep. utstyr til binding o.l.) Kniv og fyrstikker(er jo uansett med men det kan nevnes på sikkerhetslista også) Jeg bruker også gjerne å ha med en ullhals, den funker jo også som reservelue. Liggeunderlaget er med både fordi det er kjekt i pauser og fordi det er mulig å ligge på. Særlig da om en er flere i følge er dette et poeng da en person som skader seg ikke nødvendigvis er i stand til å sitte og det er som tidligere nevnt i tråden uhyre viktig å hindre nedkjøling. Dette er også en av grunnene til at jeg tar med sovepose el fjellduk med for. Helst skal vindsekken/fjellduken også være i liggelengde etter min mening. Den andre grunnen til å ta med dette er selvfølgelig overnatting ute om noe skulle skje. En lettvektsovepose ser jeg da på som et bedre alternativ enn for eksempel stor dunjakke og bukse da soveposen lett pakkes rundt en skadet, jeg kan sove i den på hytta og den varmen hele kroppen ved nødovernatting med "skorsteinsprinsippet". Tørre sokker tas med da dette vil hjelpe mye for føttene som jo vil være nokså utsatt for frysing om man må bli sittende ute natta over. Ved hytte-tur er jo dette gjerne uansett med også sammen med en tørr trøye. Primus har jeg i blant hatt med men dette blir en vurdering jeg gjør avhengig av hvor jeg drar. De fleste turer vil jeg nøye meg med termosen. Om jeg forventer at det skal kunne bli kaldt ville jeg også vurdert et lett varmefottøy sammen med sokkene. Skaller eller soveposesokker kan lett rulles sammen og forsvinne mer eller mindre umerkelig ned i et hjørne i bunn av sekken. (Om jeg har tatt med skaller, har jeg droppet sennagress/ullkartanker da dette ville fort blitt litt mere volum. Til den bruken holder det lenge med tørre sokker oppi. Det er mest for å komme ut av kalde og kanskje våte skisko.)

Tror det skulle gå greit med den. Men dette vet du egentlig best selv;-) Jeg går ut fra at du har vært på mer lokale fjellturer allerede og skaffet deg erfaring med utstyret fra før av? Om du har erfart at jakka er god nok til f.eks. Hardangervidda el Jotunheimen vinterstid så holder den i Finnmark også. Kraftig vind bør du være forberedt på om du er her eller der, verre er det ikke

Tror ikke Morgedal er for pinglete. Har selv Norrøna Arktis og den er romsligere og muligens et hakk mer vindtett men mener å huske at du får snørt hetta godt igjen på Morgedal så det skulle ikke være noe problem om det er ytterplagget han har. Kjenner folk som har brukt den på skiturer lengre nord enn Finnmark. Så lenge jakka er vindtett og dekker godt nok til er det ikke noen grunn til å kjøpe noe nytt sånn jeg ser det.

Bomull er vindtett nok. Det kommer jo dog litt an på hvilken modell du har... Den ene de har(ved navn Nordmarka?) er jo f.eks. ikke ment for høyfjellsbruk midtvinters. De to andre jeg vet om skulle ikke by på noe problem angående vindtetthet.

For pulk høres det interessant ut. For sekk blir det for tung med 300 ekstra gram. Samt at jeg ser for meg at det blir for mye volum.