gi

Godt skrevet, Svein. Og når naturens krumspring gir oss tørt fjell og varm sol i november, eller en meter puddersnø i mai, da er det artig å leve... Det gjelder bare å være på rett sted til rett tid

På Nordvestlandet tar enkelte sauer seg toppturer i ny og ne. I og med at de slipper å bære med seg mat tar de av og til ryggtraverser. Sauene har forøvrig ofte spektakulære rutevalg. Geir

Snart kommer snøen igjen

Frisk tur, Morten. Solotur over Styggedalsryggen neste ?

At Mjølkedalstind tar seg spesiellt godt ut fra alle kanter er vel å overdrive litt, men her er tinden fra de gode sidene. http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2100/Mjolkedalstind.htm http://www.etojm.com/Galleri/Galleri01_10/G05Jotunheimensognefjellet/Mjolkedalstinden.htm http://www.etojm.com/Galleri/Galleri71_80/G76Sjogholstind/Nordegg.htm Flott tind til Aust-/Midtjotunheimen å være Geir

Kan tilføye Sunnmørsalpane Geir

Når det gjelder Mjølkedalstind kan jeg strekke meg til at det fra rette vinkelen er en av Jotunheimens finere topper, men ikke lenger Når det gjelder velklingende navn synes jeg at Mjølkedalstind kommer veldig høyt på lista. Geir

Nordland har nok også en del morsomme kommunetopper. Geir

Kan i likhet med Svein anbefale Sunnmøre. I tillegg kommer jeg med følgende forslag i Romsdal: 1) Telt i Vengedalen v/ Isfjorden/Åndalsnes. Bilveg helt fram til bra teltplasser. Fint utgangspunkt for turer til Vengetindane, Kvanndalstind/Torshammaren, Romsdalshorn, Blånebba m.fl. 2) Hytte, Svartvassbu. Nåes fra enten Isfjorden eller Eresfjord på 2-3 t Fint utgangspunkt for turer til Nyheitindane/Sjøvdøla, Juratind, Helvetestind m.fl. En del turer her innebærer brekryssing. God tur ! Geir

Du kom meg visst i forkjøpet, Kim. Jeg har imidlertid sjelden mer en 1,5 l vann i sekken. Lav vekt er også viktig Det blir et kompromiss det der. På en klatretur i fjor hadde jeg 1,5 liter med meg på ruta som tok 17 timer. Det var en god sommerdag, men vi var i skyggen de første timene. Da drakk jeg styggmye før turen, og det blei mye pissing på anmarsjen. Siste slurken drakk jeg på utsteget Bekken vi traff på returen var imidlertid kjærkommen Geir

Det er vel få som får i seg så mye væske som de bør i løpet av lange turer. Jeg er i alle fall veldig tørst dagen etter lange turer Jeg drikker ofte veldig mye vann i forkant av turer der en kan forvente stort væskebehov. Ideelt sett bør en nok fylle opp dagen før, men jeg synes det hjelper og drikke masse i løpet av de siste par timene før start. På denne måten kan en kompensere litt for lite væskeinntak i løpet av turen. Veldig aktuellt tema i disse dager, forresten. Aner meg at du var på fjelltur i går, Svein ?

Flott supplement til mitt innlegg, Erling. Tror du har rett i at Harøya er lett blanding av Sunnmøre og Romsdal. Geir

Det er søndag formiddag. Utasundsferja skjærer det blanke havspeilet. Sola varmer på en bar overkropp, og to niser bryter vannflata foran oss. To store og en liten har kurs for Finnøya og Harøya helt ytterst på Romsdalskysten. Vel i land på Finnøya hekter vi sykkeltilhengeren på. Jonas, som blir tre til høsten, tar seg en blund, mens vi triller sørover til Harøya over bru og langs smale asfaltveier. Vi passerer hus godt beskytta av leplanting. Det finnes nok surere dager her ute .I dag står de fem vindmøllene som produserer halve kraftbehovet til Sandøy kommune bom fast. Harøya er ikke lang, og snart nærmer vi oss sørspissen. Her står en bulk opp på den ellers så flate øya. Vi parkerer syklene. Jonas er våkna, og forserer grasbakker og frodige blomsterenger mot Harøyburet akkopagnert av ei eventyrfortellende mor og en fotograferende far. Vel oppe på Sandøy kommunes høyeste punkt kan vi nyte matpakka, og en flott utsikt over Harøya og øyriket rundt. En liten bris gjør bare godt. Noen hundre meter sør for oss ligger Blåhammaren. Vel fornøyde med at Jonas har gjort sin første toppbestigning 100 % for egen maskin dropper vi avstikkeren dit. Et bad frister mer, dessuten er primærfaktoren på snaue 20 meter ikke allverden å skryte av Ei lita sykkeletappe til og veien passerer ei flott sandstrand. Vi rusler de fem minuttene ned til stranda. Jonas er godt fornøyd med at traktoren hans lager fine spor i den passe fuktige sanden. Alle er vi godt fornøyde med å dukke oss i det krystallklare vannet, som etter mange fine dager har kommet på "rette sida" av 20. Vi beregner oss akkurat passe tid på sykkelturen tilbake til ferja, og kan dra hjem etter en dag rik på opplevelser for store og små. Geir

Flott linje ! Er nok litt snø/is der slik forholda er i år, ja. Ruter som er lite klatra kan ofte ha ei gjennomsnittlig og upresis gradering. En bør derfor være forberedt på å møte passasjer/partier som er vanskeligere enn det føreren tilsier. I tillegg har du momentet ved å finne letteste vei. Som eksempel kan nevnes nordryggen på Kvanndalstind i Romsdal. Såvidt jeg husker er graden i føreren 2. Vi klatra en hammer der som i alle fall var 4. Mulig det finnes en annen vei, den så i så fall ikke vi Geir

For mange av oss er friluftsliv en måte å koble av fra en travel hverdag på. Det gjør jeg best når jeg må konsentrere meg om noe annet. For min del er ryggtraverser og klatring derfor ren nytelse. Det går fint an å legge merke til blomster, fugler, dyr og ikke minst utsikt på slike turer også. Sjelden en fanger inn så mange inntrykk som på standplass. Det er klart den typen turer kan representere større stress i forhold til værskiftninger og mørkrets frembrudd, men dette kan reduseres med god planlegging . Slike turer har jeg derfor prøvd å legge til stabilt godvær i den perioden det er lys døgnet rundt Geir

Ser det har gått litt i ball med fjellnavn og fylker her Satser på at det er Øksfjordjøkulen i Finnmark og Jiekkevarre i Troms du er ute etter ruteopplysninger om. Oksskolten ligger som kjent i Nordland. Når det gjelder Jiekkevarre har jeg gått ei rute der, nemlig fra Holmbukt over Holmbukttind, deretter inn på breen og inn til høyeste punkt. Vi gikk der ei påske, og som vårskitur vurderer jeg den som grei å gjøre aleine. En må selvfølgelig også ta hensyn til rasfare. Ruta til Holmbukttind er bratt. Øksfjordjøkulen har jeg ikke kjennskap til. Søk på nettet, så finner du gjerne info i form av beskrivelser og turreferater. Du samler vel tilfeldigvis ikke på "Fylkestoppene" ? Geir

Denne diskusjonen varer så lenge Tom gidder å provosere, og vi andre lar oss provosere. Elektriske forhold rundt topper kan forekomme. Selv har jeg opplevd gnister og piggsveis på Skarstind, og kom meg da ned kjappere enn lynet Norgesguidene har vel ikke nettilgang på jobben, i alle fall ikke slik været er nå for tida. Geir

Er jo håpløst og bli ferdig med denne samlinga. Dere finner jo nye topper hele tida Får holde meg til pf 30, om jeg noen gang blir ferdig. Har ikke vært på en ny 2k sida '94. Bra pensjonistaktivitet tenker jeg Geir

Det er føreren sitt ansvar å vurdere om det er trygt å fortsette. PUNKTUM

Hammeren avsluttes med et opptak på skrånende sva, med ingen/få gode tak. Her vil jeg si det er utsatt uten sikring. Som nevnt kan denne hammeren muligens omgåes til venstre, på sva/torv, kanskje dette er greitt ? Når en kommer opp på østryggen kan en dra rett ned til skaret mot Råna-platået. At det kan være varierende sva-/snøforhold øverst i Nordkopen kjenner du sikkert til. En kan også greitt følge østryggen opp til en varde der ryggen blir til egg. Egga videre til høyeste punkt og til blokka som ligger enda litt lenger bort, har noen luftige punkt, men er relativt lettgått for en erfaren tinderangler. Det er mange flate partier, og noen små opp/ned passasjer (aldri mer enn grad 2). Mellom det jeg vurderte som høyeste punkt og den omtalte blokka er det en passasje, der jeg var veldig glad jeg hadde sikring Har forøvrig lyst til å prøve å traversere denne eggen fra vest (oppgang fra Trandal) en gang. Da blir det antagelig et par taulengder klatring opp "trappetrinnet" fra vest Geir

Jeg har tatt en kikk på kartblad "1517-I Tyin" fra Norge 1:50 000. Ut i fra din beskrivelse tyder det på at den bakerste toppen dere var på er 1518. Mellom 1518 og 1575 ser det ut til å være om lag 1 km. Noen hundremeter NV for 1518 ligger en fortopp. På kartet ser det ut som om stien går på venstre side sett nedenfra. Har selv aldri vært på Skinneggen. Geir

Etter siste ukers turreferater å dømme er det nok du som er blitt råere i bruken Morten Min erfaring er at tinderangling og klatring i et område som Jotunheimen sliter kraftig på støvlene. Jeg har sett det mest på sålene. På ei uke i Hurrungane på 90-tallet sleit jeg ned hele yttersålen framme på tåa på et par randsydde støvler. Disse fikk jeg heldigvis såla om etterpå. Skulle ønske det var lettere å få tak i randsydde støvler. Jeg kjenner ikke Crispi Besseggen, men ting tyder på at du trenger noe mer holdbart nå Geir

Jeg har hatt et par opplevelser som gjør at jeg er litt reservert til denne transportmetoden I høyfjellet er det ikke uvanlig med nysnø i løpet av sommeren. Avhengig av mengde nysnø kan da slike ras skyte fart, bli store og være meget uberegnelige. Så, vær varsom Geir

Ut i fra bildet og kartet å dømme ser det ut til å være ei fin skirute mot 1320 fra Brunstaddalen. At fjellsida over er nordøstvendt, gjør at det er mulig å ferdes der uten alt for stor risiko i gunstige perioder. Denne ruta kan sikkert være bra sommerstid også. Geir

Tilbake til utgangspunktet for tråden Tok ferja på Hjørundfjorden for noen uker sida. Fra fjorden så det ut som om turen gjennom botnen NV for Trandalhatten og på skrå inn i Nesdalen er farbar, i allefall under tørre forhold. Om en har tenkt seg dit kan en jo også betrakte ruta fra ferja til Trandal.... Geir