gi

Aahhhhh! Septembersommer i Molladalen er noe av det bedre en kan få med seg. Har hatt noen fantastiske høsthelger der opp gjennom årene. Husker en gang vi hadde shortsvær i slutten av september. Ja, det er H3-nåla vi ser i bildet. Var en laus steinblokk mindre på denne etter at vi klatra den en gang på nittitalet

Apropos bøtter; har noen av dere støtt på Kjempetaket, like nord for toppen av Store Dyrhaugstind, alle bøtters mor ?

Et par bilder fra nedstigninga fra Nesaklsla:

Årets utfordring På den knallfine og varme mandagen før skolestart var tiden kommet for årets langtur for meg og Jonas (snart 9). Jeg hadde sett ut turen over Blånebba fra Vengedalen som en passelig utfordring og introduksjon til klatring m/ tau i fjellet. Turen har i det siste blitt kjent som "Romsdalseggen ekstrem". Etter å ha overnatta i telt ved Vengedalsvatnet, satte mor og lillebror oss av i nordenden av vatnet. De kjørte til Åndalsnes, for seinere å møte oss på Nesaksla (715) i den andre enden av turen. Tung oppstigning Jeg registrerer at dette rutealternativet ikke er inntegna på Romsdalseggens infotavler og at startpunktet heller ikke er skilta. Dette er et rutealternativ der en skal finne fram, eller få hjelp av andre til å finne fram, på egenhånd. Måtte det forbli slik. Økende omtale har allikevel gjort at denne turen nå har økende trafikk, og vi fant tydelig sti i starten av oppstigninga mot skaret mellom Holstind og Blånebba. Der bratta starter passeres til dels løs ur og litt bjørkekratt, før vi fant igjen sti og tråkk på ryggen t.v. høyere oppe. Noen varder viser vei i øvre del. Etter denne forholdvis tunge oppstigninga gjør det godt med ei matpause i skaret. For min egen del vil jeg si at turen hit fra Litlefjellet over Holstind er en finere variant. For det første taes stigninga mer etappevis, det er finere utsikt, og mye av turen er klyving på Holstind. Det skal understrekes at sørsida av Holstind er mer "ruskete" enn Blånebba. Med det menes at fjellet er lausere og mer begrodd, og av den grunn er mer utsatt i enkelte partier. Som et alternativ til den videre veg mot Blånebba kan en fra skaret gå litt ned på vestsida og ta turen opp Sydveggen av Blånebba (Se Romsdalsføreren, Klatring i Romsdal). Ruta har noen taulengder med klatring, med vanskeligste passaje 5- Mot Blånebba, "grensesprenging". Fra skaret går den vanlige ruta mot Blånebba et stykke langs ryggen, før mange dreier ut i renne t.h. Direktevarianten er imidlertid finere for den som liker luftig klyving/lett klatring. Jeg velger sistnevnte variant i dag, både fordi jeg synes den er veldig fin, og for at Jonas skal få prøvd seg på en del tauklatring. Jeg går foran med et 15 meters tau, før jeg setter standplass og tar opp Jonas. Den første delen av eggen er ganske luftig og byr på 3'er passasjer. Vi bruker to taulengder (15 m) for å komme opp her. Klatringa går fint, men Jonas er prega av høyden og luftigheten, som han ikke er vant med fra klatring i lavlandet. Det byr på skikkelig utfordring for oss begge, men ikke værre en at Jonas fra sin standplass observerer en ørn som kretser rundt, og lander på toppen av Holstind. Etter en pause forsetter vi i lettere terreng opp til neste hammer. Starten av denne kan omgåes med lettere og litt mindre eksponert klyving t.h. for eggen. Jeg velger denne for at Jonas skal få roa seg litt ned. Her klyver vi side om side uten tau, til vi kommer ut på eggen igjen. Så følger en litt luftig taulengde til opp til ei romslig lynghylle. Jeg merker at Jonas nå er lettere til sinns igjen. Han er glad for at han overvant frykten i starten og har gjenvunnet kontrollen. Klatrekompiser Etter en kjekspause fortsetter vi videre. Nå følger turens høydepunkt for meg. På klatretur med en sprudlende 9-åring som har kjent på, og flytta sine egne grenser. Vi vurderer sammen hvor vi skal bruke tau eller ikke, og jeg registrerer at han føler trygghet og tillit til tauet. Den obligatoriske og relativt eksponerte hammeren under toppen går som en lek. Småklyving videre til topps avløses av jubel og et smil som går fra øre til øre. Panoramatur Vi tar bilder og diskuterer hvilke av Blånebba-toppene som er høyest, før vi tar en rast på den vestligste. Her blir det bokregistrering og SMS til de andre, før vi tar fatt på transportetappen til Åndalsnes. Første delen er prega av stein, før eggen opp på Mjelvafjellet byr på litt klyving. En passasje med utlagt kjetting er luftig nok. Hele tida har vi nå flott utsikt i alle retninger, og vi snakker om det vi ser. I varmen passer vi på å få i oss regelmessig drikke. Til tider er det så varmt at vi drømmer om et bad i elva nede ved Sogge bru, der vi bada tidligere i ferien. Mot Nesaksla og ned til Åndalsnes Etter Åkesvarden (1140) blir det mindre stein, mer sti, og nedstigninga mot Nesaksla starter. Etterhvert må vi fram med kikkert for å se om vi får øye på de andre. Etterhvert blir de identifisert av Jonas. Når vi nærmer oss blir det utveksla rop, og gjensynsgleden ved hytta på Nesaksla er stor. Vi brukte fem timer til topps på Blånebba, og tre timer fra Blånebba til Nesaksla, så dagen er på hell. I den vakre sommerkvelden gjør det ingenting. Etter litt pause, slår vi følge alle fire den bratte stien ned mot Åndalsnes. En del "kjetting"-passasjer er høydepunkt for de minste, dessuten er det mye blåbær...... Etter drøye ti timer på tur, og med litt slitne bein er vi til slutt nede ved bilen. Det bærer rett til sentrum for å spise middag, og på hjemveien etterpå tar det ikke lang tid før det blir stille i baksetet. En minnerik dag for store og små!

Det stemmer at det er et kort parti mellom Mohns skar og Slingsbys som er mer eksponert enn resten av ruta. Treffer en godt på traversen under Vesle skal det ikke være noe spesielt vanskelig der. Det står en varde ved nedgangen fra østryggen på Vesle. Ang. gradering. Graderingene i Hurrungane ble satt i en tid da skalaen gikk fra I til VI (UIAA), og særlig på de enkle gradene er det stor variasjon på den enkelte rute. Det er ingen tvil om at graderingene satt fra den tida NTK gav ut sine førere for Hurrungane og Innerdalen er atskillig strammere enn nyere førere for fjellklatring, som f.eks. Molladalsføreren.

En av de fineste dagene i Romsdalen denne sommeren. Yr hadde Marstein med 26.8 som varmest i landet den dagen. Tja, om Nordveggen på Hornet byr på finere klatring enn St.Trolltind kan vel diskuteres..... Ellers kan Østeggen på Bispen absolutt anbefales ja. Vesteggen og/eller Drømmediederet på Store Vengetind har fast fjell og fin klatring. Om en liker seg på 5'er- og 6'er-tallet er Sydpillaren på Klauva verdt et besøk. De "enkleste" rutene er Fjellros, Litago og Festivalruta. Den store klassikeren er Draumen om dei kvite hestane

Sondre: Ta den som vårskitur. Mye artigere retur

Spenstig tur dette om inntegna rute stemmer. Holstind er til opplysning toppen helt til venstre i bilde 1. Romsdalseggen ekstrem følger renne/rygg helt opp mot skaret mellom Holstind og Blånebba, før en dreier mot Blånebba.

Har noen tips til hva som er de mest barne-/familievennlige klatrefelt i Bergensområdet? Barn i alderen 5-10 år.

Ravneggen går vel opp bak Leira, såvidt jeg kan huske Anmarsj fra fotballbanen. Hehe, ikke noe veldig konkret. Men har jo alltid en del prosjekt på lager

Hehe, var inne på tanken om å SMS'e deg onsdagskvelden, men det kokte bort.....hadde nok foreslått noe lenger nordover uansett. Mindre bygeaktivitet her i går, og er det utrygt vær kan en være sikker på at det regner i Molladalen. Har uansett klatra hele søregga på Molladalsgubben i yr og småregn før, så føler ikke jeg gikk glipp av noe der Uansett Molladalen er en fin plass å være. Kan anbefale både Sørvestegga (Jønshorn), Clifton og Randersnatten for å nevne noen. Rundturen Holtanna, Sofaruta og Bladet er også verdt å få med seg Håper kompisen kommer seg raskt igjen. Ravneggen ja, kjenner du til innsteget der? Gjelder å treffe rett egg, snakker av erfaring Fin rute forresten.

Beskrivelse av hendelsesforløpet

Ja, det er det nok, men en bør være obs på snøforholda i så bratt terreng, særlig nordvendt. Regner med at nysnøen fra forrige uke løsner relativt lett nå, med sommerlige temperaturer hele døgnet.

Breitinden er også nevnt i rapporten. Det er skiføre fra inngangen til Stigbotn i om lag 900 meters høyde (30-40 min bæring??). Herifra når en Breitinden. Storgrovfjellet er fortsatt mulig, men en del oppstikkende stein nederst. En kan også legge turen mot Trolltindene. Vil også tro det er mulig å gå en fin tur innover mot Skardfjellet fra Skardfjellenden med utgangspunkt Alnesreset. Vet ikke om anleggsveien til Sandgrovbotnen (opp fra Brude øverst i Romsdalen) er snøfri/kjørbar helt inn ennå. Her er sikre muligheter mot Rangåhøgda og Midthøin i såfall. Fossafjellet så også temmelig hvitt ut i går. Kan være det er muligheter bare en kommer opp bakkene til fjellet. Om noen har vært/skal i området nå, legg gjerne ut info

Spørs hvor lenge du klarer å holde deg unna Dag Fantastisk. God helg

Takk for statusrapport. Hvordan så det ut mot Finnan? Dere kom over Geirangerfjellet etter det jeg forstår. Var det skiføre fra veien og sørover ved Djupvasshytta ennå?

Uten at jeg har vært der, vil jeg tippe at det er ganske mye nysnø i toppene (over1000-1200 m) der inne nå. Det kom MYE nedbør fra fredag morgen til lørdag middag.

Skulle visst ha slått følge på Kvitnykja istedet du da. Meget fine forhold. Ut i fra det du så; kan det bli bra forhold i tida framover? Eller er det "kjørt" for i år? Du har vel ikke noen illustrerende bilder ? Også må du huske å rapportere til "Føremeldinga" vet du

Var du på Romedalstinden?

Du var der kanskje 10. juni? Det stemmer bedre med været...

Må være tatt fra Rimpfischhorn dette bildet. Vi er i de sveitsiske alper. Drar kjensel på Monte Rosa - toppene Dufourspitze, Liskamm og Castor i bakgrunnen.

Gjertvassbreen ser også fin ut på ski nå. Er det fortsatt tørrsnø opp i der?

Var på Finnan i dag i tåke, snøbyger og gløtt av sol. Fortsatt bra snødekke helt ned til veien i sida fra Strupen til Alnesreset. Nysnø over 1000 m, på toppen var det full vinter. Alnesdalen er bortimot helt snødekt, og det er fortsatt skiføre fra Slettvikane. Det minker på snøen i skråninga langs elva opp til Stigbotn, men det går greitt på ski der denne helga også.

Nattefrost, som det ser ut til å bli mot helga, vil nok bedre føresituasjonen betraktelig. Ingen som vet om det er skiføre fra veien i Sjodalen (langs bekkedaler) mot Nautgardstindmassivet, ellers såpass kort bæring at traversen kan være noe å tenke på? Blir veien til Spiterstulen stengt i pinsehelga også? Hva med Leirvassbu, åpen vei?

Noen som har oppdatert status på snøforholdene i Jotunheimen/Breheimen? Valdresflya, Sjodalen/Nautgardstindtraversen, Leirvassbu, Sota/Tverrådalskyrkja Snart pinse, det blir vel kanskje pålandsvind, så en må søke litt østover?