Nils

Jeg kjente fort igjen Tron (1666) helt til høyre i bildet. Men så var det hvor i huleste du står hen… Vannet nede til høyre ser ut til å være vesl Marsjøen, og da er bildet tatt fra nordvest. I så fall står du kanskje på Marsjøfjellet (1523) og knipser, nordvest for Savalen. Fjellet litt til venstre for midten skulle være Rødalshøa (1435).

Den veien er asfaltert, og er en veldig fin vei å kjøre. Du må for all del ta deg en tur over der når veien åpner igjen til sommeren ”televims”. På den første bratte biten opp fra Øvre Årdal får du bruk for rattet, og god svingradius. Der er veien smal og hårnålsvingene ligger tett! Ellers er det noen svinger her og der, noe som ikke er så uvanlig med veier i sånt terreng. Men veien er blitt utbedret de siste årene, og er nå i langt bedre stand enn da vi kjørte over der tidlig på 90-tallet. Veien har egen side på nettet: http://www.tindevegen.no/ Det står litt om veien der, og klikker du på fotoapparatene på kartet øverst, får du noen utsiktsbilder, samt bilde av veien hvis du velger det lengst til høyre. Flere bilder finner du i bildearkivet også.

Du er nok øverst i Leirungsdalen El Gringo, og fjellet vi ser mot er vestre Leirungstind.

Veien til Spiterstulen trenger du ikke bekymre deg så veldig for, så sant du ikke kommer med en rånebil eller sportsbil som er senket med en bakkeklaring på 3 cm. Alle gangene jeg har kjørt der på sommerstid har veien vært relativt jevn og fin. Det var noe vaskebrett i de første svingene i bakkene opp fra Bøverdalen tidligere, men sist jeg kjørte der (2005) var dette partiet asfaltert. Eneste perioden du kan risikere å legge igjen eksosanlegget der, er i vårløsninga. Veien er riktignok stengt de 3 første ukene i mai nettopp pga vårløsninga, men du kan nok oppleve litt gjørmete tilstander i april dersom varmen er der. Vi slet litt engang rundt 1. mai, som var siste dagen veien var oppe før vårstenginga. Inn til Leirvassbu er det oljegrusdekke/grov asfalt, som bærer preg av å ligge høyt til fjells. Stort sett grei nederst, men øverste halvdel har noen kuler og søkk i veibanen som gjør at du må/bør bremse opp. Mine støtdempere har fått litt juling et par ganger der... Grusveien mot Glitterheim er helt grei på flatene inn mot bommen ved nasjonalparkgrensa. Marerittet er imidlertid ofte partiet opp fra skogen til snaufjellet i starten. Her kan vaskebrettene være hinsides all fornuft, så hold godt på kaffekoppen opp der. Jeg har kjørt der 4-5 ganger, og hver gang har jeg vært sjeleglad over å komme forbi disse svingene og opp på flata. Mulig det er noe bedre tidlig på sommeren? Er det én vei du kanskje bør bruke ”konebilen” på, så er det anleggsveien inn mot Morka- Koldedalen fra grusveien til Eidsbugarden. Selve grusveien til Eidsbugarden er ikke noe problem, men svinger du av mot nevnte dal, ja da må du kjøre pent. Vi sneglet oss inn dit med en Opel Corsa i 1997, og tok ikke nedi noe sted, men så gikk det smått også. Har ikke kjørt der siden, men tviler på at den har blitt vedlikeholdt nevneverdig siden?

Allikevel holdt du hodet kaldt og gjettet riktig El Gringo! Ikke verst!

Da brenner jeg av en ny "nøtt", som mange garantert har sett en eller flere ganger: Hvilke topper er dette?

Hehe, morsom du! Er et par høer rundt omkring som ser slik ut... Må bare fyre løs her, mot det første som slo meg: Lyngkampen/1187 på vidda mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen??? ....så får vi se om det var rødfis jeg brukte.

Enig med ”ajg”, og som hun skriver, er stavene spesielt en fordel om du sliter med et kne eller to. De gir avlastning både oppover og nedover. Oppover får du jo også trent overkroppen litt hvis du tar i litt med stavene. Selv slet jeg litt med et kranglete høyrekne etter 3-4 år med fjellturer, og invisterte i staver for å se om det kunne hjelpe. Og det gjorde det definitivt! Merket aldri eller sjelden noe mer til smertene i høyrekneet. Etter noen turer var jeg også vant til å bruke de, og merker nå nesten ikke at de er med. Ja, stavene hekter seg av og til fast mellom steiner eller i viukjerr, men for min del ikke mer enn at nytteverdien går i pluss. Det er klart, har du ingen kneproblemer trenger du ikke å drasse på disse ekstra pinnene. Tror ikke jeg hadde skaffet meg vandrestaver om ikke det ene kneet hadde vært så sinna. Men, iløpet av årene har de også vært til stor nytte ved f.eks vassing av strie elver, ved steingåing av elver med litt sleipe og glatte steiner og kryssing av bratte og halvskumle snøfonner. En gang mistet vi en sko ned mellom noen steiner, og gjett om stavene var gode å ha da! Hadde blitt slitsomt å hinke ned igjen … Dette var selvsagt et uhell de fleste blir spart for. Isøks har jeg kun hatt glede av ved breturer og når vi har lagt opp til turer og ruter hvor faren har vært stor for at vi har måttet krysse bratte og harde snøfonner. Ofte har vi i stedet funnet en vei utenom. Gikk 10 år (vår, sommer og høst) på turer til bl.a 2000-metertopper uten å eie eller savne isøks. Når det etterhvert ble aktuelt med breturer, måtte jeg nesten skaffe meg en.

Det var kanskje den nyttårshelga jeg husker også? Var bare 8 år da, men husker en nyttårsaften for mange år siden (har hele tiden ment tidlig 80-tallet ) hvor det var kjapt ut for å få unna rakettene, så inn igjen å tine seg opp. Var minus noen og 40 i Elverum den nyttårsaftenen. Lurer på om det var samme nyttårshelgen en kollega har fortalt om hvor han var på hytta i Femund-traktene. Han og familien var der i en uke, og i flere dager i strekk var ikke kvikksølvet ute av kula nederst på termometeret, som hadde -50 som nederste strek! Å starte bilen var ikke bare å vri om nøkkelen...

For ikke å snakke om 15-20 minus i Oslo sentrum (eller annet kystnært sted). Syntes 20 blå i Oslo var surere enn 30-40 minus i Elverum, som jo ofte ga en forsmak på hva som ventet en hvis man skulle videre oppover Østerdalen mot Røros, eller mot Drevsjø-traktene. Legg deg til på Aker Brygge du Etsvends når/hvis det kommer en kuldeperiode til vinteren...

Det der så jo virkelig himmelsk ut Fjellfinn! Fint bilde, som minner meg om mange turer i Valdres og områdene rundt Yddin, hvor det har blitt en del skiloffing rundt tregrensa, med utsikt til høyere fjell i horisonten. Alltid litt spennende nedover i bjørkelier, når man nærmer seg et bøyd/knekt tre som står med toppen begravd i snøen sånn som den nærmest midt i bildet til Fjellfinn. Noen ganger ble det tunell, andre ganger feiget man ut.

Ser ut som du står litt ovenfor Rondvassbu, opp mot Storronden. Bekkedraget til høyre vil isåfall være Kaldbekken, hvor Jutulhogget ved Rondvassbu så vidt er synlig. Langt der bak, litt til høyre for deg, sees Heidalsmuen godt, og laaangt bak til høyre jotuntinder.

Eaa, ozzi skrev dette på onsdag :

Alek, det er fullstendig rett det du skriver! Fjellet stemmer, og jaggu har du beskrevet ruta vår til punkt og prikke også! Det var forøvrig nokså rufsete forhold på toppen, til tross for "høysommer" i slutten av juli. Sur vind, tåke og snøvær gjorde oppholdet ved toppvarden til en kort affære. Men din skrivemåte av navnet på fjellet er ny for meg. Er det skrivefeil, eller blir navnet skrevet Shogholstind noe sted? Sjogholstind og Snøholstind er variantene jeg er vant med, og på Norgesglasset ser jeg at fjellet nå heter Snøhøltinden. Det må være et veldig kjært fjell dette med alle navnene.

Og vanligvis blir ruta til Glittertind fra Spiterstulen tidligere bar da man her vandrer i vesthelling. Østhellinger, som opp til Galdhøpiggen, er mer utsatt for snøfonner siden vestaværet normalt er dominerende. Det er nok sikrest å vente til midten av juli, men Glittertind kan man fint gå til fots på i slutten av juni enkelte år med lite snø. Broren min og jeg gikk fra Spiterstulen til Glittertind 29.06.1993, og hadde ingen problem med råtten snø. Toppkrona var da helt snødekt, ellers lite eller ingen snøfonner å snakke om der stien går. 17. juli samme år tok vi Galdhøpiggen fra Spiterstulen, og vandret mer på snø der! 5-6 timer t/r Glittertind fra Spiterstulen? Det er relativt fort uten særlige foto- og spisepauser! Fra Spiterstulen er det smådrøyt (10-11 km en vei), og du bør nok heller beregne 8-9 timer t/r på denne turen hvis det er ønskelig med spasertur. Vi brukte nesten 4 timer opp i 1993, men da gikk vi først over Glitter-Rundhø som jo blir en liten ekstra sving. Og vi gikk nok noe fortere enn vanlig ”rusletempo” dengang.

Mens folket grubler over eaa's siste bilde , prøver jeg en ny som bør være noe mer vrien. Litt ihvertfall. Noen som kjenner igjen fjellet som dominerer bakgrunnen her?

Gaustatoppen tar i underkant av 2 timer å bestige fra parkeringen ved Stavsrohytta, og gir 700 høydemeter. Stoor og tydelig sti. Men det skal vel litt til at det ikke er snø oppover der også nå? Webkamera fra Gaustablikk viser at snøen så vidt ligger nedenfor skoggrensa (det er vel ikke kunstsnø alt sammen ): http://www.gaustablikk.no/index.jsp?c=27574 Snødybdekart ( www.senorge.no ) over Rjukan-området viser at det ligger langt mer snø på snaufjellet der.

Ahh, det er vestre Leirungstind/2250 sett fra skaret mot østre Leirungstind! Denne var vrien. Det virket så Hurrungane-aktig, men med ditt siste hint om høyde mellom 2200 og 2300 moh falt mange av toppene der ut. Da kom jeg fort på vestre Leirungstind og dens utseende fra østlig retning.

På hjemmesiden til Lyngve er det en liten rapport fra hans tur til Matterhorn: http://distantpeak.com/web/mountains/europe/matterhorn På bildeserien fra denne turen er det litt info ang. vanskeligheter og lignende (klikk på hvert enkelt bilde, og du får litt mer info til bildene ): NY BILDE-LINK: http://distantpeak.com/simpleviewer/index.php?set=72157594381877717 Vet ikke om du får så mye hjelp der, men litt vedrørende ruta opp skulle det vel være.

Stemmer det ozzi: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=14225&highlight=kong+tom#14225 Så bare tilfeldig er det ikke at denne tråden sklir over i snakk om konger...

Så absolutt! Egger og topper er sannsynligvis bedre å ta til fots, men store deler av turene er man ganske avhengig av ski på den tiden. Tror en fottur kan bli ganske slitsom utpå dagen når sola har stått på, som Svein nevner.

Dumhø er også rett ods! Bildet er tatt 20.08.1995, etter at vi hadde vært på Skardstind via vesteggen.

Ja denne eggen er det noe kjent med. Bilde 2 er fra eggen mellom Hestbrepiggen/2160 og 2131. Bildet taes nok fra toppen av 2131.

Da byr jeg på en ny nøtt, som definitivt ikke er Hedmarksvidda. Vel, nøtt og nøtt, mange her inne har vært i dette lende. Hvilken udramatisk topp (bortsett fra østsiden da) er det vi har til venstre her?

Et par bruer til, den ene kort og enkel, den andre lang og gyngende: