ozzi

Når kommer forresten neste everestbok fra Jon Gangdal?

Jeg vil påstå at det hadde vært mye triveligere uten både DNT og private.

Ulykken skjedde på laveste punktet mellom Råna og Regndalstind. Mannen falt ned på Regndalsbreen.

Er det så fint vær i Spjelkavika da Svein

Det stemmer sikkert Morten, skal ikke diskutere Jotunheimen med deg . Tenkte kanskje det var lettere å gå, og flere folk langs nordsiden siden det går sti fram til Memrubu. Er vel flere folk der enn i Knutsholet og Tjørnholet?

Sannsynligvis er det mange som ser deg, men ingen som kan hjelpe. Hvis du ikke er så heldig at båten passerer da. Hvis det går galt er du garantert førsteside . Neida. Hold deg langs land på nordsiden, så går det nok bra.

Pokker! Skulle akkurat til å svare jeg også. Hvordan får han det til.....???

Er det Rånas nordegg som går opp til venstre?

Går for Velleseteregga eller Brekketind/Geithornet.

Hint på quiz 3 Svein?

Har dere lest hardtesten han hadde i Villmarksliv før i tiden? Han bruker jo utstyret langt utenfor det bruket det er beregnet til. Fx: hoppe ut i tornekratt med klærne, gni rompa mot berget for å teste slitasjeevnen til stoffet i buksa. Knipe på bjørnetenner i 40- med multiverktøy osv. Konklusjonen blei som regel at enten var det for dårlig, eller så var det for dyrt. I canadaboka var det noen spenner i kløvene som gikk heden. Alle ødelegger ett eller annet når de er på langtur, men jeg syntes han gjør litt for stort nummer ut av slike småting. Det neste blir vel en linje om at skolissa ryke . Ok. Det er mulig jeg var litt stygg mot Hr. Monsen. Han er utvilsomt en av de dyktigste friluftsmenn vi noen gang har hatt, og han har selvfølgelig rett i mye av det han sier. Han påpeker også selv at utstyret kan være bra nok i massevis til "vanlige" folk, selv om han ikke ville brukt det på sine turer. Jeg leser også bøkene til Monsen med stor interesse. Han skriver bra, og det er veldig mye å lære av bøkene hans. Men jeg holder på påstanden min om at det er mye syting i alaskaboka.

Monsen klager stort sett på alt. Alaskaboka er en lang orgie i syting og klaging. En mann av hans kaliber burde holde seg for god til slikt.

Tror Svein traff der. Jeg trodde også det kunne være i området ved Dalegubben, men hang meg for mye opp i Lynghalstind og Holmshornet. Fikk det ikke helt til å stemme.

Jeg syntes jeg husker at det lå en link til dette på Strandafjellet.no, men jeg har ikke funnet den igjen. Håper og tror at det ikke blir noe av dette, selv om Frp kommunene Ørsta og Stranda sikkert legger seg flate. Jeg kan ikke helt se hvor kundegrunnlaget skulle komme fra heller, men det kan godt hende at det ville gått. Kundegrunnlaget reduseres betraktelig om Trandalshatten er målet.

Det var fint "gåføre" hele veien fra toppen av heisen, men hadde jeg vært tidligere ute hadde det blitt bløtt den første biten opp til Tuvegga. På toppene var det tørr fokksnø. I Kollskardet var det hard fokksnø hele veien. Det gikk veldig greit å komme seg ned her. Jeg var litt bekymret for dette punktet på forhånd pga. skredfaren, men det var forholdsvis lite snø i skaret.

Var ikke mye snø i Lofoten. Hvor lenge pleier skisesongen å vare der oppe?

Det begynte å bli en stund siden siste tur. Mandag 24.04 blei en strålende dag, og det klødde i beina etter å komme seg til fjells. Jeg råkjørte fra jobb, hentet bikkja og sneik på ferja. Slik blei jeg klar til å gå fra heisstasjonen på Strandafjellet(450) kl. 18.00. Det var 4 timer og ett kvarter til det blei mørkt. Vi la i vei oppover løypene ved Fursettrekket, og stod på toppen av Langedalsegga(974) etter 3 kvarter. Vanligvis er toppturer i forbindelse med skiheiser noe dølle greier, men ettersom jeg ikke hadde mer enn tiden og veien var det ingen annen løsning. Utenfor løypene var det bløtt. Heisen gikk dessuten ikke, så det var ikke så mye som forstyrte. På Langedalsegga stopper heisen, og turen gikk videre ned til toppen av Langedalen og videre opp østsiden av Tuvegga. Heldigvis var det fryst på, så det var like lett å gå her som i løypene. På veien opp passerte jeg på oversiden av et snøskred som ikke kan ha vært mer enn et par dager gammelt. Fra meg og ned i søkket var det kanskje en høydeforskjell på ti meter, men det var enorme snømengder som hadde rast ut. 3-4 meter lenger inn på skavlen var en ny sprekk i ferd med å åpne seg. Noe å tenke på for de som hodeløst setter utfor skavler i skisenteret en kilometer lenger ned. Et godt eksempel på at snøskredfare ikke har noe med kalenderen å gjøre, slik man kan få intrykk av hos mange. Toppen av Tuvegga(1181) blei nådd 19.30. Herifra var utsikten praktfull mot Leirvasshornet og Smørskredtindane. På andre siden av Storfjorden ruvet Grøtet og Skårene. Turen gikk videre ned i Tindeskaret og opp på Tinden(1264). Skia måtte på sekken i bratta før toppen. Fra Tinden måtte jeg 150 meter ned igjen før jeg kunne følge ryggen opp til Dalmannshornet Ø(1308), som var dagens siste topp. Dalmannshornet hadde jeg vært på for fem år siden(før det rablet for meg med dette toppjaget). Dengang tenkte jeg ikke på at jeg måtte oppom denne lille knausen. Turen gikk nå ned Kollskaret mot Tindeskardvatnet. Skjellsorda hagla over bikkja som ikke turde å gå ned Kollskaret. Jeg måtte litt opp å hente den, og så måtte den gå i band ned det bratteste partiet. Vel nede var vi like gode venner som før. For to år siden måtte jeg opp 500 meter i løssnø og tåke for å hente den, så det var jo bare småtterier denne gangen . Etter vann og påskemarsipan i hytteveggen ved Tindeskardvatnet var klokka blitt 9. Vi gikk tilbake over Tuvegga og stod ned Langedalen til toppen av det nederste trekket. Nede ved bilen var klokka blitt 21.58. Forholdsvis godt beregnet for en tur jeg aldri har gått før . I Sykkylven blei det pølse og potetgull til middag. Ved midnatt kunne jeg krype til køys hjemme. Godt fornøyd med kvelden, og klar for resten av arbeidsuka.

Vassdalstind

Har du en link til dette, eller er det bare noe du vet?

Og siden Arnt var i perlehumør i dag godkjenner han det litt upresise svaret mitt . Tusen Takk.

Et eller annet sted på Godøya. Vet egentlig ikke.

Ods: Jeg tror jeg har vært på dette fjellet, men jeg klarer ikke å plassere det. Hint?

Trenger hint her Arnt

Det så herlig ut. Har planer om et par natturer litt seinere på året når skaren blir sterkere. Når blir det lyst for tiden?

Hardangervidda kan være krevende i tett tåke. Følg sikre ledelinjer om du må gå i slikt vær. Følg store vann og elver/bekker. Følg nøye med på kart og kompass. Orienter deg den sikreste veien til nærmeste sti som går i riktig retning. Unngå vann med for mye bukter og odder, da er det fort gjort å miste oversikten. Hvis du har godt utstyr og bra med mat er det ikke noen grunn til å tilkalle redningsmannskap. Beregn et par dager ekstra, slik at du kan ligge på været hvis det skulle bli nødvendig. Ikke avtal å ringe til mamma hver dag. Dekningen er ikke like god alle steder. Det går ann å vade Kvenna helt oppe ved utløpet fra Kvennsjøen. Her deler elva seg i mange små løp. Jeg vadet her ved moderat vannføring, men jeg vil ikke anbefale det veldig sterkt. Lykke til med din første langtur på egenhånd.