Bugge

Fikk svar for en stund siden, men glemte å si i fra... Membranen består ikke av porer e.l. som kan tettes opp av partikler som finnes i f.eks saltvann! Anbefalt vedlikehold er impregnering i vask en til fire ganger i året, alt ettersom hvor mye og hard man bruker jakka.

Devold er ikke så dyrt om man sammenligner med mye av det som kommer fra ellers i Europa eller USA! At f.eks Arcteryx' ullgensere kan være hakket vassere kan jeg være med på, men ikke nok til å være fire-fem ganger så dyrt! Jeg har brukt endel "billig" ullundertøy, og enten er det kvaliteten eller så er det passformen, men det holder sjeldent mål. Sist ut var Røros fra Wistex. God kvalitet, men overdelen er så kort at jeg blir mellombar så fort jeg huker meg ned! Devold koster bare en tanke mer, men der sitter både kvalitet og passform etter min erfaring!

-5 og -5.25... Jeg er klar over at det nok ikke blir krummede briller med stort synsfelt, men jeg har ikke noe i mot en mer "konvensjonell" utforming, så lenge passformen og kvaliteten er god nok. Har hørt med forretningene her i Tromsø og fått beskjed om å komme tilbake om ca to uker når de da får inn et større parti med bl.a briller for høysesongen for vintersport. Har mine tvil, men jeg skal nå se hva som dukker opp.

Tjah... En ski på ca 175 med tupp, midje og endemål på 120/125mm - 85/90mm - 110/115mm skulle vel være midt i blinken? Spør etter noe med middels til myk ski, men en for myk ski vil kanskje bli litt slaskete når du først skal i bakken. Er du ny vil Rottefella Cobra R6 være en knall binding om ikke du får noe råere på tilbud fordi det er fjorårets eller noe. Det pleier stort sett bare være snakk om at den nyeste modellen har en litt annen farge eller noe.. Og som folk sier her: prøv skoene! Om du mistenker at folka som skal hjelpe deg ikke er helt habile, så gå til en annen butikk. Sko har veldig mye å si, og det er svært viktig at de sitter rett. Om du skal bestille fra nett, så sørg for å ha prøvd skoene i en butikk først... Jeg har flere ganger latt være å kjøpe fra nett, og betalt noen ekstra kroner fordi jeg har fått profesjonell hjelp i butikker til å glemme det jeg egentlig hadde tenkt meg, og finne noe bedre til min bruk i eksakt størrelse. Det finnes slike butikker som ikke bare er ute etter å ribbe deg for penger.

Randoneé er dyrere i produksjon fordi det er så mye mindre opplag en utfor, telemark etc. For hvert par med randoneé som spyttes ut, kommer det hundre par med carving-ski. Når markedet ikke er stort nok til at man kan ha monsterfabrikker må man ha langt mer ulønnsomme og mindre fabrikker hvis man skal produsere. Slik er det alltid når noe er "nytt" på markedet. Det som er så hyggelig er å se at dedikasjon er der, både hos produsent og kjøper! Randoneé blir stadig billigere og bedre ettersom flere oppdager det, og opplagene øker. EDIT: At det er billigere i Frankrike har sine naturlige årsaker i at de selger mye bedre der, og transporten faller fra. En kjøpekåt nordmann er langt mer villig til å punge ut enn de fleste Europere. Når det er sagt er ikke Frankrike noe "billig" land i Europa. Men det er billig nok til at det er et land som bør undersøkes om man skal kjøpe sportsutstyr, musikkutstyr etc.

Det som gjør randoneé så dyrt er at utstyret produseres i lite opplag. Det er i liten grad selve "teknologien" som fordyrer. Det betyr at randoneé-utstyr som koster ca 10 000,- ikke trenger å være forholdsmessig bedre enn carving-utstyr til 5 000,- Det er også såpass nytt at det fremdeles er relativt store forandringer fra år til år. I effekt blir randoneé ganske så dyrt om du har tenkt å kjøpe deg noe skikkelig! Og hvorfor skulle det være noen god overgang til telemark? Du låser jo hælen fast når du skal kjøre rando, og det er i effekt en carving-ski som er langt snillere å gå med enn de klumpete hælløfterne som du får til vanlige slalombindinger! Gå for telemark du! Jeg brukte nettopp rett oppunder et femsifret beløp på mine første telemarksski og er storfornøyd Er i bakken annenhver dag, og skal på min første topptur til over tusen meter nå til helga!

Selvfølgelig vil én pose bli dedikert matpose! Om den tilfeldigvis er i samme størrelse og farge som noe annet skal det tusjes og merks så det er umulig å i full fart bade vottene i slim eller hive en fisk oppi fleecebuksa

Altså sløyd fisk rett opp i posen? Ikke noe dill med brødposer, handleposer eller noe? Lett å rengjøre? Knall!

Vanntette poser for å holde klær etc. unna vann er det plenty av, men er det noe som er laget for å hindre kjøtt eller fisk fra å forpeste resten av oppakningen? Jeg har ikke lyst å bruke en bråta plastposer for å senere kaste de. Hvordan oppbevarer dere ferskmat som skal transporteres? Det hadde vært kjekt med noe på ca tre-fem liter som jeg kunne bruke til å ta med meg fisken til den skal spises, evt grave den ned eller heise den opp til dagen etterpå. Også selvsagt for å kunne slenge fisk eller kjøtt opp i sekken når jeg skal ha den med meg hjem. Gjelder selvfølgelig ikke f.eks ryper som skal henge..

Om man er svaksynt og bruker briller så er man vant til å legge ut noen store i løpet av et år... Oakley skal noteres og sjekkes! Takker

Begynner å bli lei av å alltid måtte knø med linser eller være nervøs for ødelegge hverdagsbrillene som uansett gjør det vanskelig å beskytte seg mot sterkt lys... Det er de anledningene hvor man har gått med den ene linsa i munnen, og sikter med det éne øyet på jakt etter rent vann å skylle i. Ukult deluxe. Har også opplevd at linsa fryser før jeg får den på... Like ukult. Tips? Soliditet, passform og synsfelt er prioritert i nevnte rekkefølge. De må gjerne være ur-stygge om de bare er solide nok. Og viktigest av alt; de må være mulige å få med styrke i glassene hos en optiker! Jeg har litt skjeve hornhinner, og klarer meg akkurat med bare styrke, men ordentlig korreksjon er å foretrekke. Er det noen spesielle kjeder som har peiling på slikt?

Bah... Du klarer deg lenge! Om jeg skal være misfornøyd med mine R8, så er det bare runkepelleri! Fine bindinger som sitter så kontakt i bakken at jeg ikke bryr meg om at de er litt stive når jeg skal gå! Kos deg med skiene dine du!

Jeg har jakka og er storfornøyd med den! Den er svært, svært lett i forhold til hva man kan bruke den til. Jeg har sendt mail til Helsport med spørsmål om vedlikehold, impregnering, og om membranen er porer som på G-T eller noe annet som Dermizax. Jeg spør fordi jeg også har tenkt å kjøpe meg buksen, men da vil jeg først vite hvordan den reagerer på saltvann. Hvis den må vedlikeholdes ofte, eller mister funksjonen av saltvann skal jeg gå for Bergans Stranda i Dermizax. Problemet med den igjen er at nettingfor er en jævlig dårlig ide om det er såpass kaldt at fryspunktet kommer på innsiden av skallet! Da fryser kondensen fast i nettingen og både tynger deg ned, og gir grunnlag for at kulden kryper videre inn gjennom mellomlaget. Hva slitestyrke angår er det noen som sier at Fenris er OK, men ikke det råeste. Det blir egentlig en smakssak... Noen skal gjennom krattet, andre går rundt. Den er såpass lett at prisen er vel at man må gå litt oftere rundt eller være litt varsom når man aker seg ned et berg. Den tror jeg at jeg forsåvidt kan leve med. Jeg skal kjøpe bukse i løpet av to ukers tid, og jeg kan godt gi litt feedback dersom det blir Fenris!

Svært fornøyd! Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Hele cluet med denne buksa er at den er svært, svært solid og funksjonell! Den puster overraskende bra, og man kan uansett lufte godt om det skulle trengs. Den er tyngre enn Norrøna Lofoten, men det er en tradeoff for soliditet og gode løsninger! De innebygde gamasjene vil med stålgelenkene ikke passe om du har BC-binding, men funker helt fett med Rottefella, og dersom støvlene dine uansett er litt høye er strammingen rundt anklene forseggjorte nok til at de ikke er langt unna like gode som enhver gamasje ellers. Jeg har med begge løsninger på telemark og carving, og så langt har buksa ikke vist tegn til å klatre oppover leggen. Den strammer like godt over de brede nedover-ski-skoene som rundt smalere fjellsko. Jeg vandrer eller klatrer nok ikke i breer, men mitt argument for å kjøpe denne buksa er at jeg jobber litt med ved i skauen om vinteren, drar av og til på tur med hundespann, og at selv om den er dyr, så er det ikke mange årene den skal vare før den har spart inn det man ellers ville brukt på to-tre billigere men mindre solide bukser! Bare så det er sagt, det trenger ikke vind gjennom glidelåsen foran! Mange spør om hvorfor det ikke er vindklaff der, og det er vel fordi snøskjørtet dekker et lite stykke oppover på magen på innsiden. Uansett så er denne løsningen er vindtett, og heller ikke i veien når naturen kaller. Jeg har på mang en hurtig nedfart i bakker og fjell ikke har kjent noe som helst til gjennomtrekk selv med bare et tynt superundertøy under.

Hvordan er lengden inne i teltet? Jeg registrerer at de fleste Bibler/Black Diamond-teltene for 1-2 personer er anbefalt for folk opp mot 175cm..

Grattis Telemark er morro! Bindingene kan følge med til neste par ski vøtt Cobra R8 er fine om ikke kanskje litt stive til toppturen. Går helt greit dog, har sånne selv og er man sta går man gjerne søndagstur med familie og venner bortover og. Bare ikke få noen ideer: det er t-u-n-g-t sammenlignet med å gå på vanlige ski

Bergans Stranda til ca 1800,- får jo mye skryt. Jeg lurer litt på den selv siden jeg trenger noe som kan fylle opp rommet mellom min Mamut Base jump og Klättermusen Freke. Den ser spesielt interessant ut siden Dermizax-membranen uten porer er tåler partikler som f.eks salt i saltvann bedre enn G-T, og at den ikke må impregneres! Man slenger den bare i en tørketrommel eller stryker over den med et strykejern så er den fit for fight. Og ikke minst: jeg tror den er mer enn god nok for det meste... Jeg kjører telemark i Freke, men en kompis som ofte er med holder seg til Stranda uten at det ser ut til å ha vært noe problem for ham. I tillegg bruker broren min en Bergans Dermizax-skibukse hele året, med unntak av når det er vær for shorts! Nevnte jeg at den koster under 2000,- ?... Når det er sagt, så er Mamut Base jump en ulv i fåreklær! I går syklet jeg en mil i minus fem, kavet rundt i snø i to timer for å måke fram ventilene på en seilbåt i vinteropplag, og syklet så hjem. Under hadde jeg et lag med Røros superundertøy i merino fra Wistex, og selv om jeg lå på knær eller satt i snøen ble jeg ikke verken våt eller frøs. Men den er ganske lav, og om man drar en Hale-Bopp på ski eller brett er du garantert å få snø langt ned/opp i baken.

Det står i vedlikeholdsmanualen til Dermizax at du kan stryke for å gjenopprette membranens egenskaper! Jeg tror det skulle være på lin-temperatur, altså ganske høy, men er ikke sikker! Let litt på bergans hjemmesider, men jeg er uansett ganske sikker på at du både kan, og anbefales, å stryke dermizax av og til EDIT: Fant det med en gang, jeg Værsågo!

Skiene kan jeg ikke uttale meg om, men jeg er også rimelig grønn på telemark og ville ha en allround-pakke med vekt på at den ikke skulle være drepen å gå med. Til å begynne med var det snakk om Riva III binding, men det falt på Cobra R8 fordi den skal være såpass mye stivere at du aldri føler at du "går på stylter". Avgjørelsen ble tatt fordi Riva III og en G3-binding kunne bli litt slaskete om man bygget opp for å kjøre litt hard på.

Høyere temperatur frigir CO2, ja, men der kommer kaskadeeffekten inn. Altså at mer CO2 vil igjen gi høyere temperaturer etc. Ingen motsttrider at økt temperatur leder til økt CO2, men ei heller at økt CO2 leder til økt temperatur. Derfor de antatte terskelverdiene for når det er en viss sannsynlighet, på grunnlag av det man vet i dag, for at det kan skjene ut av kontroll. Og 385ppm er veldig veldig høyt sett historisk! 450ppm er sist antatt å ha forekommet, uten å si at det var årsaken, når et sted mellom 70-95% av alt liv døde ut. Visse usikkerheter er omgitt akkurat dette siden man ikke har de relativt sikre isboringene å støtte seg til, men hva geologien forteller. Nå var det "lite" liv den gangen, men uansett, med den atmosfæren vi har i dag er det virkelig høyt. Derfor kan jeg være med på at det er god grunn til å trå forsiktig inntil man vet mer. Og jeg er helt enig i at det er stor verdi i å inkludere framfor å avvise andre felt og. Jeg tror vi har forskjellig innfallsvinkel på omtrent samme oppfatning. Men det er noen ting du mener er usikkert ved klimaforskningen i dag, som vitterlig ikke er basert på så slett arbeid som du skal ha det til! Veldig mye av usikkerhetsmomentene er basert på at dataene vi har er så gamle at forholdene var vilt forskjellige og at vi ikke kan observere de i et klinisk miljø. Alle resultater er "forsøplet" med lassevis av andre variabler som man sliter med å luke ut.

Nå har jeg vitterlig fått med meg av rapporten, at både havets sykluser og solen er tatt med i rapporten!? Hva solen angår er så godt som alle nivåer av stråling vurdert i henhold til oppvarming og refleksjon av lyset, frigjøring av hydrogenmolekyler ved at de blir "slått løs" av lyspartikler etc. Havets sykluser avstår de fra å felle noen dom over bortsett fra å sikte til akselerasjonen i oppvarmingen siden syttitallet. Til begge disse to områdene har NASA vært store bidragsytere med sine målinger, og flere som jobber for NASA er også (uavhengig) inkludert i IPCC. Havet er også en ting, men temperaturen i atmosfæren oppfører seg også på en måte som gjør det vanskelig å si noe sikkert bortsett fra at det skjer fort nok til at det er grunn til å undersøke om vi kan ha noe med det å gjøre. Også kommer seneffekten i havet på toppen av dette - når atmosfærens temperatur flater ut, så kommer havet og gjør alt langt mer komplisert. Men det kan og være naturlig. Uansett så har ikke IPCC trukket noen slutninger om at det er 90-95% sannsynlig at isen på Antarktis kommer til å smelte, men at den også oppfører seg underlig sammenlignet med tidligere data, og at det kan være et forvarsel om uopprettelig skade. Og den mengden data er VELDIG stor! 400 000 år tror jeg? Ang mengden ac CO2: i 1960 var den på ca 318ppm, mens nå er den på 385 og tendensen er at den akselererer. Om 450ppm er en terskel gjenstår å se, men innen 2050 med dagens tempo er vel rettere å si enn fram mot 2100. Det er uansett ekstremt høye verdier, og så langt jeg har sett så har talsmenn for IPCC vært høflige og ærlige nok til å si at de vet ikke, men det virker skummelt. Hva angår handling, så ser jeg ikke noe stort problem ved et lavere forbruk av energi. Har mast om det, men det stemmer uavhengig av klima godt overens med et verdisyn som tar utgangspunkt i vår faktiske sameksistens, og ikke eventyr om at det ene eller andre er hellig. For hva vitenskap angår er det en pine å se at det som muligens er noe vi burde få klarhet i, blir misbrukt av begge parter og bare skaper kaos.

Det jeg ikke ser hos deg er fnugg av kritikk er avholdenhet til tilstrekkelige midler faktisk blir viet til kosmisk stråling f.eks CERN er muligens eksperter på feltet, men man kan også spørre seg om hva de kan om klima! Kan godt hende at et samarbeid med eksperter på atmosfære, biosfære etc gjør at CERN må modifisere like mye! Som sagt har du jo selv referert til artikler hvor opphavsfolkene tar god høyde for at de ikke har "skjønt" alt, men heller vil samarbeide! Det som ordrett ble sagt i intervjuet var at de mente det er "sannsynlig at CO2 er den store synderen", men at det var synd at deres resultater ble avvist! Og hva slags kritikk du bedriver når du omskriver dette til at "de ikke utelukker CO2 som en faktor" - gradforskjellene og insinueringen er betydelig forskjellig. Også når du nevner havets sykluser lar du helt være å nevne andre teorier og forklaringsmodeller! Akkurat dette feltet skulle være et godt eksempel på at noe er minst like usikkert for å konkludere i den ene retningen som den andre. Og er det noe IPCC unngår å felle noen dom over, så er det hva havet kan finne på å gjøre! Seneffekter er også viktige å huske på. Hvis alt går "slik det skal" er vi nå på slutten av en naturlig syklus, men siden syttitallet har oppvarmingen i havet skjedd raskere enn hva man har noe data på fra tidligere. Tiden vil ennå vise, men denne akselerasjonen er uproporsjonal med nedkjølingen og det gjenstår å se om nedkjølingen kan hente dette inn eller ikke. At de levner slingringsmonn for karbonkretsløpet er fordi de ikke har noen god forståelse av hvordan blant annet havet har oppført seg tidligere og hvordan det kommer til å oppføre seg. Men tidslinjen man har fått fram ved å studere isotopene er tydelige nok. Problemet er å si til hva skal nedgang i CO2 akkrediteres, men det forandrer ikke at det faktisk har skjedd innenfor visse rammer. For å si det sånn innrømmer de at det er vanskelig å plassere all data i en sammenheng, men verdien av dataen er ikke så utydelig som du skal ha det til. Sett deg også bedre inn i hva klimarapporten går ut på, for de har brukt mye tid og energi på akkurat solen, om ikke kosmisk stråling! Sakset fra SFTs sider: Bær over at jeg ikke gadd lese gjennom hele den første delrapporten, men det er mer enn at de bare har bestemt seg hvordan solen fungerer. At IPCC ikke har inkludet kosmisk stråling utenom solen er også noe du tydeligvis har prøvd å omskrive til at de heller ikke kan noe om solen - om overlappende, er det allikevel forskjellige felt. Og ingensteder i arbeidet med kosmisk stråling er det noe som motstrider terskelverdier, som forøvrig ikke IPCC har framsatt som endelige, men heller sagt at forbi disse punktene er de helt i det blå fordi de ikke har noe god data. Enkelte av panelet har uavhengig av IPCC sagt hva som skjedde sist gang disse verdiene var så høye, men har levnet alt rom for at de ikke kan si noe sikkert fordi det er mange hundre millioner år siden. Og om flere av IPCC opptrer som polikere, hva gjør så da en ikke akkurat ubetydelig andel av skeptikerne? Og når det er snakk om muligens ganske så store forandringer, hvordan kan det egentlig ikke være politisk? Jeg kan ikke forstå at tvil, rettmessig sant nok, kan brukes mot klimaforskningen som er gjort i sin helhet, men ikke mot muligens langt snevrere forskning? Ja det er grunn til skepsis, men ikke å avfeie! Jeg er og svært skeptisk til IPCC siden det åpenbart er mange huller, men det er irrasjonelt at den skepsisen skal komme til uttrykk ved å spekulere i motiver eller shoppe rundt for å finne motstridende kilder som jeg kan henge meg på! Skepsisen gjør at jeg helst vil se mer og bedre forskning på et bredere grunnlag! At jeg ser på meg selv som klimaforkjemper skyldes heller en vurdering av hvor mye jeg har til overs å bidra eller avstå fra uten det minste problem! Og at jeg har plassert meg på den siden skyldes ikke at jeg har sett noen sannhet i teorier, modeller eller data, men heller så langt jeg kan se, en praktisk vurdering av ressurser, risiko og verdisyn. Innsatsen er også deretter. Det er ingenting som er så klart at jeg ser noen grunn til å leve som huleboere i frykt for at havet skal komme og drukne oss om natta, men jeg ser ingen problemer med å kutte ned på forbruket generelt (også av økonomiske hensyn), og derfor vil jeg gjerne vite hva som gjør helilift så essensielt siden det er det akkurat denne tråden handler om, akkurat som med skutere i den andre tråden. Det blir spurt om hva med SUVer etc. Ja så får vi ta det opp i en annen tråd vel!? Er det snakk om det "store bildet" er helilift ganske så bagatellmessig, men spørsmålet ble nå engang spurt. Og da blir en vurdering som må gjøres også om det kan være en del av et mønster som spiller inn på klimaet.

Du må gjerne rette på meg om jeg tar feil! Men det som ikke kan ha vært så vanskelig å forstå er spørsmålene mine. Jeg vil gjerne vite hva du mener om en del forhold som må bli ganske så problematisk med det standpunktet du har! Jeg kan ikke se at jeg gjort annet enn å følge argumentasjonen din videre uten å engang overdrive! Selvfølgelig det med Tyskerene, men det var nå en gang bare for å sette på spissen at du kunne hatt godt av å bedrive litt kritikk istedenfor å lete etter ting som bekrefter meningen du ønsker å ha. Du må gjerne si jeg skriver sludder, men om du velger å bare proklamere det, for å så la være å komme med eksempler så vi like gjerne kalle hverandre for transvestitter og sjødyrmishandlere. IPCC er forresten ikke en gjeng meteorologer til å begynne med. IPCC er opprettet av World Meteorological Association og UNEP, og består av så godt som alle som man mente var relevant innen for de gitte rammer av ressursene man hadde tilgjengelig. Mange kunne nok være byttet ut, og mange er nok de aller beste på sine felt. 90-95% er ikke sannsynligheten generelt, men sannsynligheten på grunnlaget av det arbeidet de har gjort. De har selv sagt at det gjenstår mye arbeid, og at framtiden er usikker. Det blir virkelig spennende å se hvor mye relevant IPCC har greid å få med seg i vurderingen sin, og mens vi venter har jeg tatt mål av meg å uten noen problemer gjøre en (liten) del i håp om at det kan minske sannsynligheten.

Hastigheten på nedbrytningen av CO2 vet man fordi man kan spore isotoper fra forskjellige kilder til CO2. Mengden isotoper som kommer fra kildene olje og kull stemmer svært bra overens med når vi begynte utvinningen, og rammene for livssyklusene. Det du glemmer av er at det er du som har fremmet en påstand om hva som er rett og galt, ikke jeg. Jeg er ikke, og ser ingen grunn til å forsvare klimahysteri, men å trekke konklusjoner i andre retning er akkurat like fjernt. Du har kanskje kommet med eksempler på felt som ikke er inkludert av IPCC, men hva så? Jeg vil fremdeles vite hvordan du kommer fram til din konklusjon, og hva du gjør med alle de andre områdene som er inkludert av IPCC og som i mange tilfeller tilsynelatende direkte motstrider kritikernes påstander? Jeg sier det er en maksimumshypotese når du trekker en konklusjon fordi all saklig forskning er basert på grundig kritikk, og ikke å lete etter bekreftelser. Når du trekker en konklusjon på grunnlag av forskning som du selv sier burde vært viet mer oppmerksomhet, så blir det fort som å si at tyskere er onde fordi det er en klar sammenheng mellom de og aggressiv krigføring. Det ser forresten også ut til å gå i sykluser, men nå avviker vi! Er det på grunn av temperaturen i havet? Det stemmer jo også overens. Ja det er å sette det på spissen, men allikevel, når det er viet for lite oppmerksomhet til et felt så er det ren spekulasjon at du - med mindre du er ekspert på området selv - bestemmer deg for at IPCC ikke vet hvordan CO2 fungerer, istedenfor å kritisere de for å ikke inkludere andre felt. Ja selvfølgelig har de en agenda, men ikke de alltid like festlige påstandene om konspirasjoner. Der har du en helt ren maksimumshypotese på samme måte som at Elvis var et romvesen. Om du hadde kritisert klimahysterikerne for å være trangsynte hadde jeg ikke hatt noe å utsette. Men når du er så grov i kategoriseringen din at alle, som meg, har tatt et valg basert på en vurdering av hva som er fullstendig akseptable tiltak og overens med ens verdisyn, implisitt er hysterikere, så kan ikke jeg la være å lure på hvordan du selv "vet" hva som er tilfellet. Desto rarere blir det når du først kritiserer den fraværende støtten av andre felt, noe som gjør at de stiller svakere, for å så bruke tvil mot forskningen som stiller sterkest? Altså, mange A som har påvist X vha mye tid og ressurser, og få B har påvist Y vha mindre tid og ressurser. Så kritiserer du rettmessig A for å ikke ville samarbeide med B, men så blir dette et argument for å framstille X og Y som motpoler!? Videre bruker du det du kan finne som A ikke har peiling på som et argument for at de tar feil, men nevner ikke hva B ikke har peiling på!? Eller vil det kunne fungere som et argument til fordel for klimahysterikere å ramse opp hva CERN ikke kan?

Stikkordet er fremdeles "maksimumshypoteser" - det er tvilsomt å trekke noen slutninger på grunnlag av at en håndfull danasker eller noen sier at det kan være en sammenheng mellom fenomener. Og temperaturene som det refereres til på 30- og 40-tallet er fremdeles peaks og ikke snitt. Noen ganges snakkes det om snitt, men levnes ute at det er snakk om lokale snitt og upresise målinger gjort i dalbunner etc. Vi kan si mer om hva det globale snittet var på den gangen, enn hva gammel data kan. Det vi får ut da er at dagens snitt er "betydelige" 0.2-0.3 grader høyere, og øker raskere enn tidligere. Det som gjør C02 til en så viktig faktor, selv om den som du sier, ikke er på langt nær like kraftig som vanndamp er akkumulasjon, kaskadeeffekt og det lange livsløpet. Skyformasjonene er til sammenligning kortlivede og kan gi rekordår, men ikke rekordtiår. Økningen mellom 1920 og 1940 er innenfor hva man kan kalle en "normal", økningen fra 1960 og fram til nå er ikke det. Fordi det var en økning i en periode, gjør ikke perioden som følger til "kald"... Og selvfølgelig, CO2 er ikke den eneste faktoren, men å påvise en sammenheng mellom både solaktivitet, vulkansk aktivitet eller kosmisk stråling forandrer ikke betydningen av C02. Igjen forandrer ikke CO2 betydningen av å i tillegg forstå kosmisk stråling. Du kan jo selv lese litt nøyere i artiklene du linker til? Når de som står for å øke forskningen av kosmisk stråling selv sier ordrett at de også mener CO2 er den store synderen, hvordan kan du da konkludere med at betydningen av CO2 burde vært død og begravet? Havets temperatur forklarer visse svininger, men fremdeles ikke akselerasjonen som har vært trenden gjennom det tjuende århundret. Det er ikke mangel på faktorer som gjør at temperatur og CO2-kurvene skiller lag med jevne mellomrom uten at noen av de er bevis for nettopp annet enn at det er flere faktorer som spiller inn - ikke at CO2 er uten betydning. Og igjen er det et spørsmål om rasjonalitet. IPCC er ikke en bandittgjeng med en agenda, og understreker selv usikkerheten ved sine resultater. Fanatikere finnes, absolutt, men det skulle være unødvendig å si at de finnes på begge sider. Å referer til tidligere resultater som senere er blitt bevist feil, som teorien om at vi var på vei inn i en ny istid, har ingen sammenheng med senere forskning på andre måter at det burde henge på veggen til forskere som en påminnelse om at de skal gjøre jobben sin skikkelig. All god forskning bør være selvkritisk, og artiklene du linker til er jo fine eksempler på dette. Men hvor din konklusjon kommer fra ser jeg ikke ut i fra kildene du oppgir. De er gode nok, men du ser at det er en smal sak å finne tilsvarende som sier det omvendte? Det er jo bare å søke på de domenene hvor artiklene dine ligger, og se hva som dukker opp.