Bugge

Har akkurat kjøpt meg Åsnes Ingstad og er spent på å prøve ut kortfellesystemet.

Akkurat gått til anskaffelse av Åsnes Ingstad, Crispi Sydpolen og Rottefella Chili. Rapport følger!

Har ikke sagt noe negativt om forvaltning? Det er langt mellom skuterkjøring og forvaltning. Nå skal det også sies at uansett hvordan du vrir og vender på det så er sivilisasjon en del av naturen. Natur er ganske enkelt ALT! Vi kan utrydde mesteparten av liv på jorda, oss selv inkludert, "naturen" bryr seg ikke. Forvaltning og bruk for en mest mulig stabil tilværelse er noe helt annet. Fortsett å driv skogen. Bare ikke fall i den fella at fordi dine forferde drev skogen godt så skal du ha rett til å drive skogen altfor hardt. Hvis forfedre betyr noe for noen så gjør man i så tilfelle grov skam på de. Å "eie" et stykke skog forandrer ingenting. Fordi jeg eier noe gir meg ikke rett til å gjøre hva jeg vil med det. Lovverket vi har i dag er her fordi at gang på gang har folk vist seg å være så rablende dumme at de aldri tar inn over seg det at hver rett også krever en symmetrisk mengde ansvar. Folk sier "dette er et fritt land", så tar de seg til rette og ødelegger. Landet er fritt, ikke som i øl men som i tale - og det er nesten å regne som en naturlov at du tar hele og fulle ansvar. Å trekke på skuldrene når du har gjort deg selv til et argument for å stadig rykke litt og litt lenger inn med litt og litt mer, er ikke ansvar. For å si det veldig enkelt: folk er såpass lite oppvakte at dersom alle trodde at det å eie skog betydde at man kunne gjøre hva man ville med den og i den, så ville vi ganske kjapt - og med rette - mistet muligheten til å eie skog. Tillitt og ansvar er det absolutt mest grunnleggende ved demokrati og gjøres det skam på dette så har man forspilt sine sjangser. Ang båtbruk. To feil gir ikke rett, og lystbåtbruken er også gått helt av skaftet. En gang i tiden var det å drive med båt noe som kun skjedde i de miljøene hvor man hadde båt fordi man drev på med fiske. I dag er båt og skuter noe man skaffer seg fordi man har nok penger. Med på lasset kommer det altfor mye ansvarsløshet og idioti. Gjerne les innleggene mine over nøyere.

Altså skal jeg være praktisk så kan jeg godt tenke meg at løypenettet blir forbedret, at det blir opprettet baner for de som vil drive cross men også at sertifiseringen skjerpes betraktelig. Muligens like streng som for motorsykkel. Altså vil ganske unge kunne kjøre cross på sorte skilt, men at de ikke får ta leketøyene sine med seg ut i skauen. Hva jeg personlig skulle sett... Vel. Ja det skulle ikke være vanskelig å skjønne ut fra hva jeg har sagt tidligere. Som sagt er jeg ekstremt lite begeistra for trenden at man hele tia gir etter. Litt etter litt. Skal det bli sånn at vi fungerer så latterlig dårlig i urørt natur at alt må kultiveres og tilrettelegges i tv-dinner porsjoner sånn at naturen ender opp med å være akkurat den romantiske vrangforestillingen av ei bakgrunn for å brenne pølser i? Skuterkjøringen i seg selv er ikke så stor at det er noen forurensning å snakke om. Men også her er det frustrerende å se at man gir etter litt etter litt. At man kommer trekkende med båtkulturen ser for meg ut som et godt argument for å gå løs på den med hard hånd og.

Se innleggene mine over. Det skulle være klart at jeg har et sted mellom ekstremt lite til absolutt ingenting til overs for å fjase rundt i påska på grunn av et forkvaklet behov for å holde i live en illusjon om nordmenn som så forbanna glade i natur. Det er sklidd helt av skaftet når man alltid gir etter - litt etter litt - flere hytter, veier, hotell, stier, skianlegg og så videre fordi man er så glad i natur!? Nei bli da for faen hjemme og pin deg selv så lenge at du vil lærer å være sjeleglad selv for å traske rundt i gummistøvler rett utenfor bygrensa. Trenden er forferdelig stygg. Hyttene skal være mer komfortable, mer tilrettelagt, veiene sniker seg alltid litt og litt nærmere og folk blir surere og surere hvis de må gå. Jeg håper at i allefall noen av oss er villige til å være i opposisjon til denne trenden. Muligens det er strenge krav, men hvis det å ferdes i natur ikke automatisk også betyr at man stadig stille sterkere krav til seg selv så har ikke jeg mye sympati for problemstillingen. Utemannen: Du har på sett og vis misforstått meg rett. Jeg vil ikke se snurten av folk i fjellet hvis de ikke også vet å sette pris på løvetannen i grøfta. På den måten gjør jeg en klar vurdering. Men det handler mer om hvilke forutsetninger folk har til å vite hva natur er - ikke verdien i naturen i seg selv. Natur er overalt, og den er ikke "verdt" mer langt inne i skogen eller på fjellet enn den er rett utenfor bygrensa. Hvis man vil ferdes der og ta vare på naturen i seg selv og ikke bare som en bakgrunn for kvikklunsj og appelsin så må man være klokkeklar på hva som er naturens egne premisser. Det er selvfølgelig ingen som hindrer deg i å stille egne premisser som bryter med naturens men hva slags opplevelse sitter du igjen med da? Har du opplevd natur eller har du gått med skylapper og opplevd natur som er delt opp og servert i unaturlige porsjoner som passer deg? Det er å redusere naturen til noe tragisk lite og ubetydelig hvis det beste man har å si om det er at den er "pen". Min egen oppfatning, som jeg ikke skal sette som standard for andre, er at det virker som det er et tegn på en mer "genuin" forståelse av naturen at man blir litt likegyldig til størrelse og av stand. At man kan pirke i strå med samme fascinasjon som om man skulle stå i en enorm skog. Og skuteren kan jeg ikke se at noen slik opplevelse er tilstede. Man turer avgårde for å komme til et "pent" sted og tenker ikke for et øyeblikk over alle de små men minst like viktige stedene man passerer på veien. LarsD: Apropos lokaldemokratiet. I mitt lokalsamfunn har jeg null tillit til at folk har noen som helst kompetanse til å kunne ta en fornuftig avgjørelse med tanke på sitt eget behov for å ferdes i utmark! Jeg har ingen problemer med å forestille meg hva deres avgjørelse vil være men hvor velvurdert den vil være er jeg i sterk tvil til!

Pussig du skulle nevne det. Min familie har alltid hatt nettopp en slik primitiv hytte noen mil unna. Usilert liten jaktbu fra før krigen. Vi har alltid - alltid - fraktet alt dit med pulk eller kløv. Gjerne med småbarn på slep på et eller annet vis. Nei dette skjedde heller ikke en gang på femtitallet men helt fram til i dag. Jeg er nå i midten av tjueårene så hva andre har opplevd som gjør at dette virker absurd vet jeg ikke - men fy faen det er en personlig tragedie det er for de som syns det høres uoverkommelig ut!

Det er minst like forkvaklet å kjøre timesvis i bil for å komme seg til hytta som det er å kjøre skuter. Hvis jeg får rette litt på det jeg har sagt tidligere så er det ikke nødvendigvis "galt" å kjøre til hytta eller ut i naturen. Men det er så absolutt ikke det samme som å dra INN i naturen. Det jeg stiller spørsmålstegn ved er hvilken opplevelse man egentlig tror man har hatt når man har kjørt langt inn på fjellet med skuter? Jeg er sjeleglad for at jeg er vokst opp uten skuter eller hytte som krever at man kjører i timesvis. Å gjøre seg selv til en "turist" ved å skulle dra til nye områder for å gape og måpe til fjell - som om fjell var "konstruert" for å imponere en - har jeg aldri forstått. Jeg er også en erkesta skroting som er kjent for å bare akseptere å gå i skuterspor så lenge det er merket skuterløype. Hvis det ikke skulle vært skuterspor der så tråkker jeg ut og går heller parallelt med det i løssnøen. Området som for de fleste er tilgjengelig i umiddelbar nærhet vil være stort nok til at man kan trå rundt der et helt liv uten at øyet blir mett. For å komme spørsmålet i forkjøpet: om man bor i by uten umiddelbar tilgang på natur så er jeg i tvil på om man egentlig vet hva man vil ha. Vil man ut fordi man genuint vil inn i naturen eller fordi man har en romantisk vrangforestilling av hva man burde gjøre fordi man er norsk? Jeg tror nok det er like greit at man bruker noen timer i de store stiene rundt byene for å tenke litt etter hva det egentlig er man vil med naturen. Så hva i all verden er poenget med å ødelegge hele begrepet om hva natur er ved å rase avgårde? Hva er det som er mer spesielt med skogen eller fjellet fem mil unna enn det å faktisk komme seg dit? Er det som er langt unna vakrere fordi det ligger langt unna? Eller er det fordi man gir det verdi ved å ferdes dit? Jeg er klar på det siste og vil da vite hvilken verdi noe får ved å kjøre dit. Gode opplevelser kan man gi seg selv hvor som helst. Er man ute av stand til å gjøre enklere opplevelser vakre så vet jeg ikke helt om jeg engang syns kravet om "større" opplevelser er noe som er verdt å hefte seg ved så mye som å bare overse. EDIT: Det som jeg syns er et ekstremt lite sympatisk trekk i denne diskusjonen er hvordan man ser ut til å gradere opplevelser i natur fra gode til dårlige. Hvis man tenker på en sånn måte at opplevelser blir "dårligere" hvis forutsetningene skulle forandre seg - hvis man skulle bli nektet å bruke skuter, bil, miste en fot, bli blind eller lignende, da har en et alvorlig problem.

Paclite er langt mindre slitesterkt enn trelags. Trelags betyr at det er tre lag i laminaten, paclite har bare to lag hvorav det innerste gummiaktige er selve GT membranen.

Jeg er totalt uenig i at det er "fint" at man kan komme seg lettere til mer øde steder med skuter enn til fots. For meg høres det ut som man da har en lett romantisk vrangforestilling av naturen som en vakker bakgrunn, enn som det store alt det egentlig er. For å si det med litt høytflyvende ord så kommer du ikke like langt inn i naturen om du kjører tre mil på skuter som om du har gått dit på ski. Med risiko for å høres elitistisk ut så er jeg like uenig i at alle har like mye å gjøre i naturen. Enkelt og greit er det en del av poenget med naturen at den eter deg opp om du ikke vet hva du driver på med. Naturen stiller klare krav. Hvis den skal tilrettelegges og strømlinjeformes så forsvinner poenget. De eneste som vil ha noe å hente der er de som er så bløte i hodet at de tror bjørner angriper mennesker fordi de er onde. Jeg kan like lite forstå hvor utilpass man må være med sine egen begrensninger for å sette seg på en skuter, som man må være utilpass med sin hverdag for å bruke narkotika. Nå skal jeg understreke at det er en alvorlig gradforskjell på disse to tingene, men prinsippet er det samme. At skuter kan være morsomt er det ingen tvil om, men enn så lenge har jeg til gode å ha en eneste opplevelse på skuter som på noen måte hadde vært dårligere enn tilsvarende på ski eller til fots.

Jeg skal ikke protestere på erfaringene dine men om jeg husker min fysikk rett så tror jeg plastposer har mer for seg. Problemet med fukt er ikke fuktigheten i seg selv, det er de varmeledende egenskapene som gjør at man fryser. Hvis vi tenker oss at fra huden til yttersiden av fottøyet er en viss distanse, la oss si 1cm for enkelhets skyld, så vil du fryse minst hvis du stopper fuktigheten etter 1mm. Hvis den stopper på 5mm vil man fryse lettere og blir man våt tvers igjennom så vil det jo være svært så kaldt. Jeg tror jeg holder en knapp på posene rett og slett fordi det stopper fukten nærmest mulig foten! Hvis fukten stopper rett under læret så er mye av poenget borte. Jeg har vært borti folk som mente at fuktsperre bare var tull - de hadde posene utenpå alle sokkene. Og som nevnt tidligere så føles ikke foten våt ut i det hele tatt, selv om man har skikkelige rosinføtter når man tar av seg på bena.

Mange koier med forskjellige eiere. Du kan ta inn for en billig penge eller gratis. På den måten får du det lunt og godt når det er kaldt ute. Kommer fra Sør-Varanger, men såvidt jeg vet så er de harde kuldeperiodene ikke normalen lengre. På slutten av nittitallet falt det gjerne ned mot førti i februar, men i løpet av de siste ti så har det stoppa på rundt tjue. Bare gi opp skuterspor... Det kryr av sløve kniver som lider av retningsforvirring, skutersporene fører sjelden noensteds du er på vei til. Vær sikker på kartbruken. Ha gjerne GPS også. Området er stort og det er lett å gå seg vill. Men ikke la det bli noen hindring. Pasvik er ikke eksepsjonell så i måte.

Hiver meg på her. Ingen som har erfaring med Storetind? Det står mellom Åsnes Storetind og Åsnes Ingstad. Jeg er svært glad i å kjøre, men vil ha en ski som duger på lengre turer. Skiene kommer aldri til å bli brukt i spor, til det har jeg eget utstyr. Uansett ski skal jeg ha Rottefella Chili med hælløfter. Skiene skal tåle toppturer, men når det er kjøring som står i høysetet så har jeg allerede et kogger med kjøreski å ta av.

Feller i full bredde minus stålkanter er viktig hvis man blir gående mye langsetter bratte områder. Hvis det bare er snakk om å gå bortover og de å komme seg opp og ned de enkleste bakkene, så går det fint med litt smalere feller. Noe midt i mellom tror jeg ikke blir verken det ene eller andre. De vil enten være så breie at de blir slitsomme å gå på tur med, eller så blir de for smale til å funke i bratte områder med litt hardere snø.

Er nå vel en kofte, selv om den ikke er like fargesprakende som finstasen man "ser på TV".

Vel, ikke direkte, men "jr" ga meg inntrykk av at det var snakk om nevøen Arne Næss jr.

500fjell: Arne Næss jr. var Arne Næss' nevø og ikke hans sønn. Arne Næss mistet sønnen sin i en bilulykke for lenge sia. På sekstitallet tror jeg det var?

Selv om lineren på innsiden av fuktsperra kan vrenges så føles ikke våt i det hele tatt.

Både ja og nei. Vi trenger flere folk som ham fordi filosofien ikke tas alvorlig men ofte ender opp som kuriosa forbeholdt "intellektuelle" eller noe man kommer trekkende med bare når man vil insistere på at man er et friluftsmenneske. Næss sto for en filosofi for hvermannsen som burde i allefall vært vurdert nok av de fleste til at man nettopp ikke trengte flere som ham. Det er ganske grunnleggende hvor viktig tanken og helheten er, og hvor "lite" det/den enkelte individ/person betyr. Arne er gått over fjellet og det er slik det fungerer. Litt trist er det jo, men ingenting å heftes ved.

Syns seal skins høres unødvendig komplisert ut. Poser fungerer helt upåklagelig. Den store fordelen er at væsken befinner seg i et veldig tynt lag som er lett å håndtere. Dessuten skal du bruke Seal skins leeenge før de har betalt seg, sammenlignet med prisen for to plastposer. Man har selvfølgelig uansett med seg ekstra linere, ullsokker og plastposer. Siden det som regel bare er lineren som skal tørkes så er det aldri et problem. Jeg bruker fuktsperre hele vinteren og har funnet noen småtriks for å effektivisere. Viktigheten av fotpleie er nevnt. Det er dessuten overraskende lett å skylle av og tørke et par linere i felten. Omså bare gni de godt inn med snø. De tørker veldig raskt hvis du legger de på overkroppen mellom undertøy og isolasjonslag. Jeg har sydd små strikk på tvers av bukseselene mine som jeg også kan bruke for å tørke linere både til hender og føtter. En mikrofiberklut og et lite såpestykke er alt som skal til for å vaske føttene ganske godt. Pga avfall har jeg ikke vært noen tilhenger av våtservietter. Noen mikrofiberkluter til diverse veier ingenting og tørker på et blunk. Med fuktsperre skjønte jeg hvor viktig det er med god blodsirkulasjon. Nå er det nesten det eneste som kan få meg til å fryse på bena om vinteren. Husk på å smøre skoene dine godt. Hvis snø smelter og trekker inn fra utsiden så spiller fuktsperra liten rolle.

Jaja. Hadet da Arne. Håper ikke dypøkologien gikk i dass nå.

Okei, knall Lykke til!

Prøv skoene før du kjøper de! Ikke finn på å kjøp klatresko du ikke har prøvd på foten! Størrelsene kan variere enormt, fra det ene merket til det andre har jeg trengt alt fra str 48 til 43. I tillegg er passformet vidt forskjellig. Noen er ulidelig vonde selv i rett størrelse. Mens den jeg endte opp med sist (La Sportiva Miura) er komfortabel nok til at jeg kunne kjøpe den rimelig trang. I det minste så bør du finne en butikk som har de vurderer inne og så få prøvd de der før du kjøper de på nett. Til klatring inne og ute kan du egentlig bruke hva som helst. Skal du bruke de inne så skal de være passe uten sokk. Det er ingenting galt i å bruke de samme skoene om sommeren, men det sier seg selv at du trenger noe annet når det blir så kaldt at du fryser mer på beina enn du klarer. Eh... Forresten. Jeg har ikke klatra en meter ute, men deler hva jeg har blitt fortalt. Høres meningsfullt ut.

Jeg sliter litt med å finne mer detaljert info og guider i Dolomittene. Om ikke noen her vet om noe helt konkret så kanskje noen har tips om hvor jeg kan henvende meg? Har sendt mail til NKF.

Er det ingen som har lest artiklene det linkes til? For det første: to uavhengige hendelser har ingenting med hverandre å gjøre. Hva noen måtte tro for noen hundre år siden har ingen ting overhodet å gjøre med andre hendelser. Og nei, jeg argumenterer ikke med dette hverken for eller noe som helst. Men det skulle være unødvendig å forklare. Lompa: helt enig i at som prinsipp for å ta politiske beslutninger så er evolusjonen for komplisert. Men så er det samtidig sånn at det er et av grunnprinsippene av forvaltning. Hvis du leser artikkelen vil du se at det er et poeng som gjøres at vi i Norge ER bevisste på hva jakt kan ha å si for en bestands utvikling og at vi det HAR gitt resultater - positive sådanne. Det står også om hvordan trofejakt kan ha påvirket en arts utvikling i negativ grad. Det trekkes ingen slutninger her dog. Den eneste oppfordringen som gjøres er at en forsker ber jegere tenke på hvordan det å jakte på dyr med store gevir logisk nok gjør at dyr med store gevir blir sjeldnere - ikke bare fordi de skytes, men fordi de ikke reproduserer seg.

Jakt for matauk kan vel skje på forsvarlig måte. Det er vel heller trofejakt som skaper problemer. Så er spørsmålet om det skjer i stor nok skala. Kanskje man burde dempe kjøttforbruket? Det er jo ganske energikrevende å drive med fe eller lignende. Dersom alle skulle skutt det kjøttet de spiste så ville det jo gå katastrofalt hardt ut over viltbestanden. Og utsikten til energi i framtiden er jo ikke så rosenrød... På mange måter har jordbruk og dyrehold "reddet" vilt i den forstand at vi nettopp avler eget kjøtt istedenfor å tære hardere på viltet enn hva det ville tålt. Så hva gjør man for å bevare viltet når dyrehold ikke lenger er lønnsomt? Men nå er det ikke slik at det er bare syke dyr som bukker under i naturen. Friske og sterke dyr blir også tatt av andre eller bukker under for sykdom e.l. Sjangsen er sevlfølgelig mindre, men det er et frafall der og. Så er bare spørsmålet om jakt representerer en unormalt stor inngripen i andelen friske og sterke dyr. Nei jeg vet'ke helt jeg... Interessant problemstilling