knut stabell

Hei ! Har gått Sulis- Staloluokta- Tarraælvshytta-Sulis om sommeren , lettgått og fint med "masse" hytter. Terrenget i Sarek er imidlertid mye brattere og mere alpint med minimalt/ingen tilrettelegging. Det kan f.eks. være et problem ved flomstore elver om dere går der på våren. Snøsmeltinga kan nok komme ganske seint ! Husk at det er begrensa muligheter for kjøp av mat på de selvbetjente svenske hyttene. Flott område ! GOD TUR ! knut

Angående støvler, så er meningene delte, - se denne linken ! http://fjellforum.com/viewtopic.php?t=3541 knut

Hei Undik ! Skal du ha ei lykt som tåler drittvær, så velg ei lykt der du kan beskytte batteripakka. Fuktighet gir lett oksydering på kontakter og batteripoler. Erfaringsmessig er det vanskelig å holde innholdet tørt ved langvarig dårlig vær. Med separat batteripakke får du samtidig ei lykt der du kan holde batteripakka varm når det er kaldt. Alternativt for kulde kan du jo også bygge om batteripakka med et ekstra element for vinterbruk slik at du holder spenningen bedre oppe. Det er imidlertid også normalt enklere med en separat batteripakke. Bruker du oppladbare 1,5 volts elementer i batteripakka, så er dette ekstra aktuelt da spenningen på de oppladbare batteriene gjerne er litt lavere enn på engangsbatterier. Alternativet er at dette kompenseres ved å bruke pærer for lavere spenning, men det kan det være vanskelig å få tak i. Går du opp med spenningen, så husk at levetiden på pære da vil bli noe redusert. Generelt vil jeg for lettere bruk anbefale ei lykt med både halogenpære og dioder. Uansett greit at lykta har holder for reservepære. Skal du bruke den når du jogger på veier med trafikk vil jeg tilrå at diodene kan stilles på blinking. Anbefaler også at du ber om å få mulighet til å prøve lykta i mørket, både til lesing og til tur/jogging (stor forskjell på reflektorene og hvor egna lykta er) GODT LYS !

Har ikke kartet her, men legger ved dagboknotatene mine fra turen, forhåpentlig til inspirasjon ! Smørstabtindan, Storebjørn Sto opp 02:15, starta 03:15. Fin nattekulde med skare. Oppe under Kniven/Geiti 05:15. Fra breen litt bratt, men lett på skare opp i skaret mellom Kniven og Geiti. Litt bratt, men lett til Kniven, så ned i skaret og opp på Geiti i snøbakke øst for eggen. Retur til skiene. Så Saksi via ryggen fra nord. Bratt, litt utsatt, men greit på god skare. Ned skaret mellom toppene, - Søndre er høyest. Fint ned skaret (45 grader) på skare . Her kan det gå både tørre og våte skred. Obs, også skred fra over hamrene langs fjellet. Bregleppa kan her være farlig og brei, nå var det en som hadde gått igjennom ! Ingen hadde gått ryggen, alle over gleppa og opp renna. Ville ikke selv gått den på ettermiddagen dersom mer snø. Videre over Bjørnebreen mellom Saksi og Veslebjørn, - stygg bregleppe til høyre, - hold venstre, men unna våtsnøskredene. Greit opp Bjørnebreen til Storebjørn på skare som begynte å smelte på overflaten. Mye ganske fersk nysnø på Bjørnebreen, var ikke omdannet da den lå nordvendt (feller). Kunne gått lett til Veslebjørn, men valgte å gå den fra skaret mellom Skeii og Veslebjørn. Tilbake i skaret, opp innunder Veslebjørn, over sprekk på snøbru i forlengelsen av fonn, - stedvis litt luftig, men greit opp på Veslebjørn. Ryggen videre mot Skeii, klyving med litt småproblemer, stedvis litt utsatt videre opp mot Skeii. 2064 er garantert ingen topp, se bilder. Smakte litt på snøbakken videre, men vurderte en eventuell utglidning som for risikofylt (berg nedenfor). Likte heller ikke en viss, - meget liten risiko for våtsnøskred i og med at sola hadde stått på noen timer (kl 08:30). Også usikker på mulig bregleppe. Kom inn på en avstikker på snøbakkene, litt ned og opp igjen. Så OK ut, - risikofylt ved ev utglidning. Greit til toppen. Retur, - forstår ikke at de hadde gått snøbakken over steinene, - OK, men en hadde gått igjennom med en fot i bregleppa. I ettertid vurdert som på grensen. Videre på ski innunder og vest for Skeii og opp på begge Kalven-toppene (den østre er høyest). Retur med praktfullt nedrenn på hard skare med litt løsnet overflate, - nydelig glid, skøytet opp til Sognefjellshytta. Tilbake 10:30 7 topper knut

Hei ! Er på ingen måte spesialist i dette, men gjør jo noen erfaringer --- Styrketrening i kombinasjon med balansetrening er utrolig viktig både skadeforebyggende og etter at du har blitt skada. Start litt forsiktig og øk etter hvert. Helst bør du starte minst to måneder før sesongstart, men alt hjelper. Det finnes mange smarte hjelpemidler, eks balansebrett og slynger (eks. terapimaster) men du kommer faktisk ganske langt med litt fantasi også. For balansetrening kan du starte med å stå på ett bein med lett bøy i kneet, lukk deretter øynene. Når du behersker det kan du pusse tennene samtidig og slik kan du fortsette. Tenk gjerne ankler og knær samtidig. Balansetreningen øker styrken, men viktigere er nok at reaksjonshastigheten for muskulaturen reduseres og du mobiliserer muskelgrupper som du ikke bruker til daglig ! PS ! Har du først fått en skade kan skinne eller teiping være helt nødvendig, i allefall i den første perioden. knut

Hei Stein ! Må tenke tilbake på mine egne herlige turer i området i månedsskiftet mai/juni. Tidlig start på gnistrende skareføre, trygge (alt er relativt, men så trygge som en bre kan bli !) breer, morsom variasjon med lett klyving, litt stegjern og en lett breøks og enkle og flotte nedkjøringer. Du kan selv velge hvordan du vil se på det, enten at du bevisst velger å gå glipp av noe, eller at du har noe å se fram til ! knut

Neida, ikke bare nedoverski, snarere tvert i mot ! Etter noen turer i bakken gir det en herlig frihetsfølelse å spenne på seg lett utstyr (helst skøyteski) og gli innover, - eller opp slalombakken for den del. Som utflytta trønder med bosted Sørkedalen er jeg glad i både Bymarka og Oslo-marka. Men, til tross for fine områder blant annet på Glåmene, Krokskogen, og ved Ringkollen, så lengter jeg ofte tilbake til Bymarka. Sørgelig liten, men topp kvalitet ! Både i Estenstadmarka og det meste av Nordmarka blir det ellers for mye skog og for lite hei. Ja Julia jeg forstår godt at du er glad i løypene i Valdres, kunne nok ofte tenke meg å bytte bort Nordmarka med løypene dine ! knut

Husk at breene kan være svært lumske tidlig på vinteren og vær også oppmerksom på at snøskredfaren kan være betydelig, også om det ser ut til å være lite snø. Gjennomslag til stein kan også gi uventa tryning. Mange har også fått et uventa bad der de trodde isen var sikker, men der det viste seg bare å være et snølag over vannet. Generelt er skiturer i høyfjellet på denne tiden mere krevende enn seinere på året. Likevel, måneskinnet, et ofte fantastisk lys, krittvite fjellsider etter uvær og urørt snø, knut

Rein snø er i likhet med reint vann en dårlig leder. Du vil derfor være tryggere på snødekket mark enn på fjell knut

Hei Tom ! Nå var det ikke mine økser, - jeg tror heller ikke noen har stjålet dem, men kanskje noen kan ha tatt vare på dem ! knut

Vi la for flere år siden igjen to breøkser i Lovskar i Hurrungane. Vi vet de lå der lenge etter at vi var der, men ikke da jeg skulle hente dem. Kanskje noen her på forumet har hørt om noen som har funnet dem og tatt vare på dem ? Klassiske breøkser med treskaft. Dusør utloves ! knut

Er det på grunn av manglende deler, så er jo ikke det noe nytt ! Shimano har jo slitt med det de 15 siste åra (minst !) Godt at de ser ut til å få økende konkurranse ! knut

Ingen tvil om at en er svært utsatt i tordenvær på topper og rygger. Det ser en jo blant annet ved at det ofte ser ut som om noen har drevet med sprengningsarbeid der. Det er jo også en viktig grunn til at det i områder med mye tordenvær er svært viktig å starte tidlig slik at en er nede igjen når ettermiddagstordenbygene kommer. Kommer en likevel ut for tordenvær på eller nær toppen, så er det viktig å komme seg ned fra selve topppunktet eller ryggen. Noen titalls meter kan da være avgjørende. Når jeg selv har vært kommet opp i tordenvær på utsatte steder, så har jeg handlet litt ulikt: Rondane, nesten oppe på Rondeslottet, svært utsatt: Stoppet og gikk litt tilbake, satte meg på huk ved det laveste punktet jeg kunne finne, passet på at jeg hadde avstand til fjellet på alle sider, håpet at skosålene var lite ledende. Tilsvarende noe seinere på vei opp til Vinjeronden. På rygg i Jotunheimen, så været komme, la om ruta ned på siden for å unngå ryggen, søkte svanker i terrenget. Ville stoppet og satt meg på huk et egnet sted dersom lynnedslagene hadde kommet nærmere På vei til camp på 5300 meter på Aconcagua. Ikke lynnedslag/torden, men et dramatisk luftelektrisk felt som gjorde at håret reiste seg i anorakkhetta og det spraket som stjernedryss på nyttårsaften. Lukten av sulfat fra bakken virket ikke direkte beroligende, selv om det kanskje skulle gitt håp om at vi var en mindre ettertraktet leder !. Vi gikk videre, men passet på å følge så lavt i terrenget som mulig og holdt oss på snø der det var mulig, sjekket at vi ikke hadde noe ledende som stakk opp av sekken. (rein snø og reint vann er dårlige ledere) knut

Hei Fjellfinn! Har ikke prøvd akkurat den varianten, men har løpt "longa natten" i 10-O-mila noen ganger, 14 km nattetappe, ofte i gansk så rufsete terreng. Helt greit det, - også før halogenlyktenes tid ! Har heldigvis bare en gang opplevd at lykta svikta, heldigvis helt på slutten av etappen, men likevel. Moralen er: lad batteriet godt opp. spar på batteriet når du kan og ta med ei brukbar reservelykt ! PS ! Ved kombinasjonen mørke, snøvær og tåke vil du uansett angre, så sjekk værmeldingene grundig ! GOD TUR ! knut

Jeg synes goretexplagg er fine jeg, - til å raste i, til å gå tur i meg unger i og til å sikre i på ei sur og kald klatrerute. Kan vi egentlig kreve mere ? PS ! er faktisk også en bra, men svindyr løsning i telt. knut

Jeg har hatt det privilegium å få se, - jeg sier bare gled dere ! Og til Julia og Morten : Gratulere !! Imponerende og kjempebra ! :D knut

Har ikke gått den, skavlen på toppen varierer og flere har måttet grave seg igjennom. Ellers mye løst og derfor lite fristende !!! knut

Smart med to underlag, gjerne ett i celleplast med lukka celler, eks Ridgerest (eller hva det nå heter) og ett oppblåsbart. Går du på lavbudsjett, så prøv oppblåsbart + celleplast som brukes til innpakking ! knut

Hei Panda ! Det du skriver om praksis på Kilimanjaro stemmer med det jeg er blitt fortalt. Har også hørt fra flere kilder at 5000 meter ikke er det samme overalt uten at jeg kjenner forklaringen. Jeg har ikke vært der og burde kanskje holde meg unna debatten. Når jeg likevel fant grunn til å skrive innlegget, så er det fordi jeg er kjent med praksisen og har snakket med endel som har vært der. Av dem jeg har snakket med hadde alle opplevd at en eller som regel flere i gruppa hadde fått symptomer på relativt alvorlig høydesyke. Min konklusjon er at det da er noe fundamentalt galt ved opplegget. Min vurdering er at opplegget ikke er forsvarlig med mindre andelen med lette symptomer (eks. lett hodepine) kommer ned mot 10 % og at en ikke avanserer høyere før de lette symptomene har gått over. Å gå fra 4000 meter til toppen kan være greit, - etter mitt syn forutsatt flere akklimatiseringsturer til over 5000. Normalt bør det innebære minimum 3-4 dager på 4000. Da vil du normalt også tåle å måtte overnatte på toppen ! Det er vel ellers ca 5000 meter som regnes som ønskelig grense for overnatting, - lavere etter store belastninger fordi du restituerer bedre, -men valg av høyde for overnatting vil jo alltid også være avhengig av hvor høyt du skal ! knut

Hei ! Litt om akklimatisering Har selv begrensa erfaring i høyden, men har forsøkt å sette meg inn i muligheter og risiko. Støtter dem som anbefaler minst 7 dager. Skal du bruke kortere tid så sørg for noen dagers akklimatisering på minst 2000 meter. Altfor mange sliter med relativt alvorlig høydesyke, ikke minst på guida turer til Kilimansjaro ! Lytt ikke til råd lokalt, - vi fikk i et annet område råd om at vi greit kunne gå til 4200 meter første dag, - vi stoppa på 3300 meter med ubehagelig hodepine og ble en dag ekstra der. 4 dager til 4200 meter var passe for oss ! Lytt til anerkjent ekspertise og start aklimatiseringen på 3000 meter og regn maks 300 meter pr. dag og gjerne en ekstra dag for hver 1000 meter. Da unngår de fleste alvorlig høydesyke. (Vi snakker tross alt om risiko for død og alvorlig hjerneskade) Ja, det er riktig at du kan gå høyt den siste dagen, - forutsatt at du kommer deg ned igjen raskt. Skal du opp mere enn 1000 høydemeter toppdagen, bør du ha hatt akklimatiseringsturer til ca 6-800 meter under toppen,- da vil du normalt tåle et uhell og en høyere overnatting enn forutsatt. Det er viktig å være klar over at om du får høydesyke, så er du ikke automatisk reddet om du kommer deg ned til høyder du er akklimatisert for. Folk har dødd etter at de er frakta ned til i basecamp på 4200 meter på Aconcagua ! Jeg registrerer at mange tygger Diamox for å redusere høydesyken. Er personlig tvilende til denne praksisen. Diamox bør du etter mitt syn ha i reserve om du skulle bli høydesyk til tross for at du har et opplegg med vekt på forsvarlig aklimatisering. For meg betyr tygging av Diamox det samme som å spise opp reserveprovianten som vanlig turmat. Det gjør jeg bare på tur ned den siste turdagen ! En liten historie vi opplevde: En brasiliansk lege tøyde grensene. Trolig brukte han noe sentralstimulerende da det butta i mot. Det hjalp, han kom opp på over 6000 meter, satte seg ned og ba kameraten gå videre, han måtte bare hvile litt. Kort tid etter falt han i koma, væske i lungene som var i ferd med å kvele han. Da han falt over på siden og i koma ble oksygenbehovet redusert og han kom til seg selv igjen. Han må ha forutsatt at dette kunne skje, for han hadde gjort klar en sprøyte som han greide å sette. Deretter greide han å krabbe et par hundre høydemeter nedover, traff folk og fikk hjelp. Han overlevde. Ikke alle gjør det ! Ta høyden på alvor når turen planlegges ! knut

Hei ! Ryggen og hammeren er spennende, - altfor spenende etter min smak ! Heldigvis sjelden en hele tiden må passe på å at all belastning er loddrett og at steinene må holdes fast i steden for at en kan holde seg fast i dem ! Tror ikke det hjelper så mye med sikring her, ikke mange steder å plassere sikringsutstyr som du kunne stole på så løst som det er der ! En gang og aldri mer ! Ura på nordsiden har jeg imidlertid sansen for, ikke så ofte du kan leke deg i ur med steiner i "brakkestørrelse" ! PS ! Ville ikke likt meg der heller om de var dekket av is eller snø ! knut

Fristes til en kommentar til den delen av debatten som gjelder utstyr for rapellering: Lær deg gjerne kroppsrapell, men som nødløsning og for tilfelle der du ikke regner med/planlegger klatring. Da kan du ofte greie deg med en 20-30 meters "taustump" og likevel komme deg ut av en kritisk situasjon. For tinderangling med et par korte rapeller, bruk taubremsen og ha kroppsrapellen eller rapell på karabiner i reserve. For rapell i forbindelse med klatring, bruk åtter og ha bremsen i reserve. Før eller siden mister en utstyr, - selv om det ikke skal skje. knut

På toppturer med utsikt til endel snø var favoritten Crispi Besseggen, men er usikker nå etter at de bytta såle med dårligere mønster, mindre avrunding i helen og gikk over til Goretex membran (sliter videre på tre utslitte par). Begrunnelsen er at de er tilstrekkelig stive (også til ledda stegjern), men samtidig behagelig myke og lette å gå inn. Samt, - det viktigste at de passer på min fot ! Ellers trives jeg best i gamle slitte joggesko, spesielt når sekken er lett og jeg går aleine, - må være Asics som sitter bedre på vått fjell enn det meste annet jeg har prøvd ! Som tidligere O-løper ble en jo bortskjemt med lett fottøy ! Skoene må gjerne ha endel hull slik at vannet renner like fort ut som inn. Ullsokker for å holde varmen og plastposer om det blir endel snøvassing og kaldt. Og etter turen kan skoene gå rett i søpla, -mere enn velbrukte ! knut

Hei Kristina ! Støtter det meste som er skrevet her, dog et men. Har du tidligere mest gått i lettgått terreng, så vil nok turen mellom Trollheimshytta og Gjevilvasshytta føles tung. Tror også jeg vil anbefale turen over Geithetta framfor Trollhetta dersom du ikke føler deg svært pigg den andre dagen. det er en tung tur over Trollhetta! Er derfor også enig i at en bør avslutte med turen Trollheimshytta -Gjevilvasshytta. De fleste vil nok også oppleve at den er mere lettgått fra Trollheimshytta til Gjevilvasshytta. Da får du en tung oppstigning i starten (og en mindre midtveis), men slakt og relativt lettgått terreng på slutten Jeg vil i allefall sterkt anbefale at du pakker lett og at du forsøker å få gått mye i bakker med sekk før turen dersom du ikke allerede er godt trent. Og får du godvær, så er Snota et must, en virkelig flott topp ! ! PS ! Fløy til Trondheim i godvær i går med fin utsikt til Trollheimen, -snøen ligger fortsatt ned til under 800 meter og det er mye av den ! I slutten av juli og i august pleier den jo imidlertid å være fin og fast å gå på ! GOD TUR ! knut

Godt forslag fra Stig. Et alternativ er selvsagt å gå litt lengre øst i Jotunheimen, eks. Fondsbu-Olavsbu-Leirvassbu-Sognefjellshytta, men da blir det bretur over Smørstabbbreen. Alternativt til Skogadalsbøen fra Olavsbu. Fra Nørdstedalsseter har du jo også muligheten av å gå en mere vestlig rute,eks. Arentzbu- Sprongdalshytta-Skridulaupbu-Grotli og videre gjennom Tafjordfjella og komme innpå Stigs rute på Aursjøen. Ønsker du å gå videre fra Trollheimen, har du mulighet til Jøldalshytta, videre mot Berkåk og over Igelgjell mot Støren. Fra Støren mot Samsjøen og Brøttem i vestenden av Selbusjøen. Kjenner imidlertid ikke overnattingsmulighetene i dette området og anbefaler å kontakte TT. Lykke til med planlegginga ! knut