Kikut

Mitt junibidrag: Idyll ved Torsvatn, Drangedal (Pentax K-x - Pentax 16-45 @ 34mm. 1/160, f11, ISO 200.)

Jeg har travet heiene på Gautefall i Nissedal/Drangedal siden jeg var liten, hovedsakelig takket være besteforeldre som satt opp hytte der på 60-tallet. De siste årene har det vært massiv hytteutbygging på heia, men da mer i «hyttebyer» nær vei hvor vann og avløp er selvsagt. I tillegg har Gautefall turisthotell (som nå er nedlagt) anlagt en kunstig dam ved siden av den splitter nye skiskytterstadionen. Logisk, det holder jo ikke med de 1800 øvrige vann og tjern som moder natur selv har stelt i stand... Uansett! Traver man et par timer innover heiene, være seg sørover eller nordover fra veien mellom turisthotellet og Treungen, finner man etter hvert et mekka av fiskevann og vakker natur. Spesielt i områdene sør er jeg godt kjent og har flere fine opplevelser. Klimaet er godt og sesongen er lang. Det har vært en enorm kultiveringsinnsats av lokale fiskelag og grunneiere de siste par tiår. Nå hadde jeg to dager til rådighet og ville utforske områdene nord for hotellet et par dager. Kyrkjebygdheia og Jørundskårheia kalles heiområdene som ligger øst for innsjøen Nisser. Var her sist med mitt faderlige opphav i 2006. Gode minner og mye fisk, men flest i 150-300 grams gebetet. Spesielt et vann som heter Steintjønne en 4 timers gange fra veien gir gode minner med fiskestørrelse opp mot kilosgrensa. Kommer ikke så langt inn i terrenget denne gangen, men fine vann dukker opp bare en kilometer fra hotellet. Er innom MX-sport i Treungen. Har glemt fjellstøvler og kjøper likegodt et par jaktstøvler siden dette uansett var planlagt kjøp før jaktstart. Hyggelige prosenter (får dere andre også alltid prosentrabatt hos MX-sport? Å er detta for no lurendreieri? ) og hyggelig prat. Ingen fiskekort i områdene nord for veien. Grunneier har gitt opp kultivering og det er tusenbrødre i mange vann. Jaja, uansett blir det en fin tur i fint vær. Målet for leirplass er Steintjønn (ikke det samme vannet som tidligere nevnt) rett vest for Grønlivarden. Her er merket med fiskeikon på det nye turkartet over området. På veien passerer jeg Gautefall turlags nye Gapahuk, «Tjukken». Virkelig et fint lafteverk som ligger idyllisk til ved dei store tjønnane. Vel fremme ved Steintjønn finner jeg en OK leirplass mtp liggekomfort, men fint er det. Bruker et par timer på kvelden til å fiske meg rundt vannet som kanskje er 200 meter langt og 20 meter på sitt bredeste. Ikke et vak, ikke et napp. Her er fisketomt. Rusler ned til Heimre Torsvatn ca 200 meter sør for leiren. Flott vann med flere viker og nes! I østenden mellom Heimre og Austre Torsvatn ligger en nyoppusset hytte (!) helt fantastisk til. Her har noen funnet sitt paradis, sannsynligvis grunneier. Får opp 2 stekefisk på kort tid, ca 200 gram, noe som sikkert tilsvarer snittvekta her i vannet. Fine og røde i kjøttet var de også, noe som ikke er så vanlig på heia hvor insekter er hovedføden. Neste morgen pakkes dagstursekken og jeg beveger meg vestover over Heitjønnfjell mot Sigridtjønn. Terrenget her er tungt å gå i, men vakkert. Mye vegetasjon og kupert lende. Elgtråkk er det mye av, og jeg hører et par ganger «tunge» lyder i kratt mens jeg går. Ved Sigridtjønn er det fint. Mye vakende fisk. Tusenbrødre, som lovet. Reven får den eneste jeg tar opp før jeg går videre. Turens høydepunkt blir Austre Hakjorsvatnet. Her er det usedvanlig vakkert. Grønnkledde lier, glatte nes, fuglekvitter og vakende storfisk. Sola steiker og det er en sødmefylt, «varm», duft i lufta. En paradis-dal, rett og slett. Her føler man seg mutters aleine i herligheten. Og det er helt greit. Hadde jeg hatt tid skulle jeg gått opp forbi og til Steintjønn vest for Hakjorsvatnet. Det får bli neste gang, jeg må hjemover i kveld. Rusler deretter opp til Krossvasstjønna. Igjen, tusenbrødre. Snur sør-øst og går forbi Dugurdstjønn og Grandalstjønnane. I sistnevnte var det fin fisk sist gang jeg var der. En fin leirplass var det også i østenden av den ene tjønna. Tilbake til camp. Pakke sekken og rusle heimover. Tar ikke samme rute hjem, det er alltid litt kjedelig. Legger kursen forbi Torsvatna igjen, ned til Holmevatn, et vann med artig topografi. Ned forbi Øytjønn hvor det er et vakkert nes som helt sikkert er fast tilholdssted for teltturister. Etter en liten stund rusler jeg rundt nyoppsatte hytter ved Gamatun hyttefelt. Det ble egentlig mer rusling enn fisking på denne turen. Det er litt typisk meg. Gautefall kan anbefales. Her er spennende og urørt villmark lett tilgjengelig. Møter du folk hører dette med til unntakene. Det er tungt og kupert terreng å gå i, tidvis myrete. Orienteringen er mer krevende enn f.eks. på Hardangervidda. Men det er vel bare gøy?

Jeg forstår meg ikke på IQ-trolla som klarer å bære med seg en full og tung ølboks INN, men ikke en lett og tom ølboks UT.

Jeg er allergiker. Skal jeg kreve at alle vinduer holdes lukket på våren slik at jeg slipper å nyse mens andre kan få heteslag? Kan jeg kreve at Plantasjen pakker blomstene sine i folie når jeg skal dit og kjøpe grill? Skal jeg kreve at hestene som daglig rir forbi huset mitt skal ta en annen rute? Skal jeg kreve forbud for hund på bussen? Eller skal jeg kanskje forsøke å være tolerant? Slik jeg er tolerant for barn som ofte bråker særs mer enn hunder. Slik jeg er tolerant for han som ikke vasket opp koppen sin. Ikke fordi han spekulerte i det og tvinnet mustasjen, men fordi han helt ærlig glemte det. Slik jeg er tolerant mot han som snorker, fordi han helt sikkert ikke gjør det med vilje(?). Slik jeg er tolerant mot de som ikke vil byssanlulle når jeg vil. Toleranse er som kjent det fine honnørordet som de siste årene er blitt skiftet ut med motpolen "null"-toleranse. Et ord det ser ut som visse lokallag i DNT har tatt til sitt hjerte. Nulltoleranse for ditt og nulltoleranse for datt. "Reglene er der og jeg er firkanta som en eske. Basta.". Er du ute etter alenetid og er lite rund i kantene så beklager jeg å måtte si at en turisthytte er skivebom i så måte. Det er jo også det som gjør det så hyggelig på disse hyttene mener nå jeg; menneskene, historiene og den (generelt) gode stemningen. Min erfaring med hundeeiere og øvrige hyttebesøkende er gjennomgående god, og de lytter og tar hensyn. De roer ned gitarspillinga når du spør pent. Folk med andre opplevelser bør kanskje ta sin egen "diplomatiske" fremgangsmåte til revurdering? Denne diskusjonen er kremeksempelet på storm i vannglass.

Vi var på toppturhelg i Sognefjellet i mai. Var meldt århundrets nedbør og 2 stk meldte avbud rett før turen grunnet dette. Vi kom alle hjem solbrente og glade... Stol aldri på langtidsvarselet. Hvertfall ikke i fjellet. Det gir en pekepinn, that's it.

Mange fine innspill her! Var visst et tema som engasjerte .

Tusen takk Nikke for supert innspill! Det som du sier monotonien og kjedsomheten som gjør at man begynner å "lengte hjem". Man må ha aktiviteter. For meg blir det i all hovedsak fiske. De gode samtalene rundt bålet og felles opplevelser er nok mye av grunnen til at jeg er ute i naturen. Nå handler det kanskje som du sier om å modnes, å finne gleden i å faktisk være mutters alene og hvilken luksus det faktisk er i vår verden. Ipaden blir nok hjemme ja..men film og bilder blir det!

Interresant...greia med meg er at jeg elsker mitt eget selskap under andre omstendigheter. Har et stort behov for å være alene etter hektiske dager på jobb etc..så sånn sett tror jeg at jeg er en miks av begge.

Det er ikke alltid fetteren, fattern eller kompisen kan på tur når du kan. Neste uke er et sånt tilfelle. Jeg skal alene på fisketur noen dager. Gleder meg veldig, men tenker litt på noe jeg vet kommer til å skje når jeg er på tur alene: Jeg vil kjede meg etterhvert. Ja, jeg vet det. Naturen, med sine mektige inntrykk og mangfold. Vakende ørret, storlommen, solnedganger. Jeg elsker det. Men jeg tror at mye av gleden her er nettopp at den _deles_ med en turkompis. Som når jeg får kilosørreten på andre siden av vannet og gleder meg til å mobbe kompisen på andre sida som kun vant småfisk-konkurransen. Joda, Monsen snakker om det å "kjenne på den store ensomheten". Det er en luksus. Men noen kan oppleve denne som negativ, selv om man ikke ønsker det. Jeg er en av dem. Mye filosofi på torsdagskvelden, men spørsmålet er enkelt. Hva gjør jeg for å snu dette? Har dere noen triks til hvordan man skal klare å glede seg over å være på tur alene?

Jepp, en skal ha en god porsjon flaks både mtp kort og etter det å i det hele tatt se dyr! Ser du dyr skal du komme på skuddhold også...i fjor hadde jeg griseflaks på Raulandsallmenningen. Søndag ettermiddag på vei hjemover gikk vi rett på en flokk, skøyt dyret 100 m fra allmenningsgrensa..Like mye flaks i år?

Takk begge to! Mogen er jo en gave...problemet er at jeg ikke kan velge helg jeg kan jakte, og det kræsjer med jobb hos både meg og kompisen...vi får se hvordan jeg får sjonglert!

I mangel av "innenbygds"-status og kontakter, søkte jeg i hytt og gevær på epost til privatpersoner, fjellstyrer og Inatur til reinsjakta i år. Det har resultert i et luksusproblem som kanskje øvrige her på forumet vil irritere seg over : -Jeg har blitt tilbudt jakt i Øyer statsallmenning http://oyer-fjellstyre.org/index.php/kart -Jeg har blitt tilbudt jakt i Ullensvang statsallmenning, attpåtil 2 dyr til god pris. Flott terreng, men det tar jo 6-8 timers gange bare å komme inn i det. Dessuten har vel reinsdyr på vestvidda vært et rimelig sjeldent fenomen de siste årene. -Jeg blir sannsynligvis også tilbudt kort i Tinn i Telemark av en grunneier, i områdene nord for Mogen. Noen her på forumet med preferanser/erfaringer til hvor de hadde valgt å bruke fridagene sine?

høhø

Man vil alltid ha dem som drar til Svalbard med hovedmål å få det ultimate profilbildet til facebook..Dem om det. Jeg tror guidede turer er positivt i den grad at den gemene hop får større forståelse for hvorfor natur bør ivaretas og vernes. Problemet er jo om dette utvikler seg til en "masseturisme". Selv planlegger jeg tur til Kilimanjaro, der er det naturlig for meg å bli med på guidet tur.

Fløy med Widerøe fra Skien til Bergen i helga. Det artige var at jeg kjente meg igjen hele veien og så ut som en real turist der nesa var klistra mot kabinvinduet. Jeg kan fortelle at det er plenty av snø hvertfall i Ryfylkeheiene og sørover, med samtlige vann over 1000m islagte. Tror dette gjelder enda lenger sør mot Rosskrepp etc også da....men jeg kan jo ta feil!

Noen som aner hvordan snøforholdene er på Gaustatoppen nå? Noe vits i å ta med seg skia en tur i pinsa?

Takker for svar! Tolker det nesten dit at jeg var heldig som opplevde sol der i fjor, og at fisket er "så dær". Da er kanskje Hardangervidda et bedre valg...men vi får se, alltid spennende med nye områder!

Sommerens fisketur er under planlegging. Hadde egentlig tenkt meg Nord på vidda, gå sørvestover og traske ned mot Kinsarvik. Hørt det er en mektig opplevelse å gå fossenes dal! Imidlertid var jeg på reinsjakt i Njardarheim vest for Valle i fjor. På veien over suleskar møtte jeg på flere fiskere som kom både nordfra og sørfra. Terrenget er irrgrønt og vakkert, og en fisketur her frister mye! Imidlertid vet jeg fint lite og ingenting om området, ei heller hvordan fisket er. Er det noen som er kjent i disse områdene rundt Setesdal vesthei og som har tips rundt rutevalg, fiske, etc.?

Utrolig hyggelig å være del av et forum hvor man får så stor respons på et spørsmål om rutevalg med bil! Tusen takk skal dere ha alle sammen! Jeg kjørte over Tyin og Tindevegen. Bar og fin vei, mektig naturopplevelse! Helgen ble toppet med Storebjørn og Loftet med, tro det eller ei, pudderføre!

I følge Tindevegen.no skal den være åpen!

Takker for super respons alle sammen! Er ikke tindevegen raskere enn valdresflya? Og dumt spm, men er Valdresflya RV51? Satser da på å kjøre E16 nordover, evt over Gol og Hemsedal? Jeg har faktisk rimelig god tid og tar det som en tur, men orker selvfølgelig ikke betydelige omveier. RAS: Er veien forbi Hemsedal OK å kjøre, eller betydelig tregere enn E16?

Takk begge to! Jeg tror ikke E6 lønner seg altså...kanskje om jeg hadde startet i Oslo, men jeg starter jo i Skien.

Jeg la tråden under dette temaet, fant liksom ikke noe som passet bedre Skal kjøre fra Skien i Telemark til Sognefjellet. Tindevegen er åpen skal være. Alternativene er: Enten E16 oppover hele veien, så over Tindevegen. Evt: Veiene parallelt med E16 gjennom KOngsberg eller Hokksund, forbi Noresund, Nesbyen, Gol. Dette er korteste geografisk, men veiene er kanskje dårlige? Evt: E6 gjennom Gudbrandsdalen (rimelig kjedelig vei da men).. Noen tanker om hva som er raskest og enklest? Takker for svar!

Takk skal dere ha begge to! Ja, jeg klarte heller ikke se logikken i dette. Også fått avkreftet det fra flere hold nå...jaktrapport er sendt . God helg!

Som ivrig reinjeger ble jeg litt forfjamset når jeg hørte fra en garvet lokal jeger at alle som skal jakte villrein i år må ha bestått skyteprøva før 1. juni. Kan dette stemme?? I så fall, hva i all verden er incentivet for slikt?