morten

Jeg har ikke brukt det selv, men har gjort meg noen tanker rundt det. Tror ikke det er så veldig mange som bruker det ekstensivt, rett og slett fordi det fort blir plundrete. Den enkleste solosikringen er nedfiringen / rapellen. Der blir det liten forskjell om man er alene eller flere. Siden det jevnt over er lettere å komme seg opp enn ned, vil det normalt bety at tau og utstyr for rapellering utvider antall ruter / topper som kan gås. Andre tenkelige varianter er slynger, evt i kombinasjon med kiler og karabinsett. får man slenge slynga over en nubb et stykke ovenfor så vil man på en tryggere måte komme seg opp ved å ha noe å dra i. Får man satt en kile med en slynge i kan man lage et god fotfeste. Disse festene kan jo også sikres i selen, men det er ikke alltid like enkelt å få med seg sikringstøyet etterpå. For øvrig medfører solosikring ofte at man må legge igjen sikringsmidlene dersom man ikke skal samme vei tilbake igjen. For eksempel kan det tenkes å være innbundet to ganger i tauet og at tauet i mellom føres gjennom et eller flere sikringspunkter. Det blir mye plunder med utføring av tau gjennom taubrems og hver gang du evt. skal sette sikring. Sikringene blir værende i fjellet med mindre du går samme vei tilbake. I det hele tatt virker solosikring ganske tungvint og mindre sikkert enn kameratsikring. Hadde vært interessant dersom noen brukte noen smarte metoder som jeg ikke klarer å se for meg ennå

Paalv: Jeg forstår prinsippene du henviser til, men 1. 1:Det byråktatiske prinsipprytteri kan i enkelte tilfeller bli for dumt. Da kan det være veldig sunt dersom man kan bruke sunn fornuft. 2:Du henviser til stadighet til prinsippet om lokal navnebruk i den kommunen fjellet hører hjemme i. Men er jo gjort unntak, bl.a. som påpekt av Espen med Falketind, eller med Smørstabbtinder navngitt av Hall hvis jeg har lest riktig. Dette er sikkert topper som tildels er omtalt annerledes av lokalbefolkningen tidligere. Ergo er prinsippet her allerede frafalt. 3:Du nevner Storen. Jeg kommer nå med antakelser. Jeg antar at Storen ikke var navnet Slingsby brukte om toppen. Jeg antar at Storen ikke var et navn på toppen før den tid? Ergo mener du at prinsippet her skal kunne fravikes fordi en gruppe brukere har kalt toppen for dette. Som om fjellet er mer deres enn alle andre som har skuet mot fjellet nede fra dalene. Den store majoriteten av brukere av Galdhøpiggen har dette som foretrukket navn på toppen. For øvrig er Piggen det opprinnelige navnet? Det høres mer ut som et kallenavn blant brukere i Visdalen og Juvass. Piggen er jo bare for dumt. Nesten like dumt som å kalle norges høyeste fjell for toppen. 4: Jeg respekterer at du har stor interesse for dette temaet, men tror det er marginalt ute blant folk. Betydningen og opphavet til navnet tror jeg folk er mye mer interessert i en dialektisk flisespikking om hvilken dialektisk uttale som er akseptert. Ryggjehøe blir uansett ikke riktig så lenge ikke man får Lomsbetoningen på det Enda større interesse tror jeg folk har for den fysiske historien. Hvordan folk brukte fjellet, hva de gjorde og alle historiene om personligheter som Jo Gjende, Gjendine, Slingsby, Vinje osv. 5: Til sist, helt utenfor debatt og allfarvei. Når man tenker på Tyin og Bygdin ville det vært finest synes jeg om Gjende het Gjendin. De tre sjøene utgjør jo et naturlig trekløver uavhengig av hvor tidligere tiders myndigheter har satt grensene For øvrig enig i at navn er komplisert, nesten for komplisert. Mange navn er jo allerede i den lokale uttalen du henviser til en videreutvikling / endring av den opprinnelige betydningen - burde vi ikke gå lenger tilbake i historien da, dersom man skal være så utrolig prisnipiell? Det var en som nevnte gammelnorsk Prinsippene blir jo uansett preget av litt synsing dersom det skal være helt variabelt hvilken epoke og hvilke brukere som skal legges til grunn for endelig navnesetting. Jeg ønsker bare å påpeke at det kan virke som om disse prinsippene som fremheves så sterkt, kan ha noen prinsipielle svakheter. PS! Det er for øvrig flere pigger i Jotunheimen, derfor bør heller ikke piggen være navnet. Skal man ha et døpenavn på toppen som er beskrivende så må det vel være Galepiggen

En som klatrer Storen som annenmann uten hjelp av taudrag og en som klatrer Storen solo uten sikring har gjort akkurat den samme fysiske jobben. Det er kun risikoen / den psykiske belastningen som er større. Derfor blir det helt å skyte over mål å blande inn helikopterlandinger. Å lede er fysisk litt mer slitsomt siden du til stadighet må fomle inn mellomforankringer. Å dra seg opp etter tauet o.l. er selvfølgelig en reduksjon av den klatretekniske prestasjonen. Men for at alt dette tullet skal ha noe å bety, bør man nesten definere seg som (sports)klatrer først. For den vanlige turbestiger håper jeg slikt jåleri med lett sinn overses. Og for alle del, og med all respekt - for dem som definerer seg som klatrere og er opptatt av det sportslige og tekniske aspektet, respekterer jeg at en bestigning er anses som mindre verd dess enklere den foregikk. Ville likevel anse at å gå f.eks. en krevende veggrute på Storen som annenmann er en større prestasjon enn å gå Heftyes på led. Men det blir jo en annen diskusjon Uinlogget Morten

Jeg savner ikke Gjendin, fordi det alltid har hett Gjende for meg. Uavhengig av om sjøen ligger i Vågå eller hvor. Jeg bare ønsker å påpeke at det er mange som mener at et navns innarbeidethet er et agrument som burde tell, ikke bare rigide prinsipper. Når det gjelder Austre / østre så er jeg av den formening om at himmelretningen er bare en språklig tilleggsledd som uttales i den dialekten vedkommende snakker. Jeg vil derfor aldri gå med på å skrive Austre, Nørdre etc. jeg skriver Nordre, Søre, Østre og Vestre - det er det som kommer etter Nordre, Søre, Østre og Vestre som ikke er så lett. I mine øyne er det Torfinnstinden som er navnet og himmelretningen er mindre avhengig av å ha et fast navn. Østre Riingstinden Østre Rauddalstinden Østre Torfinnstinden Nordre Skagastølstinden Jeg prøver ikke i å motsi deg hvilke prinsipper som er lagt til grunn for de siste kartene. Det er ikke prinsippene vi diskuterer, men hva vi, som også er brukere av fjellet mener. Jeg regner med at disse prinsippene som ligger til grunn for navnsettin på de nyeste kartene er såpass greie at det ikke er noe å diskutere. Det forhindrer likevel ikke at det må være lov til å diskutere hvorvidt disse prinsippene er / var de beste, og hvofor kunne de ikke kommet med disse prinsippene litt tidligere - etter at hundrevis av bøker, kart, guider, fortellinger og artikler har formet oss alle. Hva hvis disse prinsippene bare fører til full forvirring og et enda større navnevrimmel??

Opplistinger og generelle bøker / artikler har den ulempen at de ikke bare henvender seg til Ole78. Min erfaring (har vært på topptur med temmelig mange forskjellige mennesker både tøffere og mer pysete enn meg selv) er at for majoriteten av tinderanglere og toppturelsker (ikke reinspikka klatrere) er det nødvendig med sikring på de fleste toppene ut fra et helhetsperspektiv. Det forhindrer ikke at det finnes en god del som ikke føler dette behovet. Men flertallet. For å sette det enda mer på spissen. Det finnes folk som ikke føler behov for sikring på steder hvor både du og Torgeir ville fått symaskinbein og pustebesvær, men ved mer generelle opplistinger BØR lista legges litt mer mot det majoriteten føler, som jeg er temmelig sikker på at innebærer et følt sikringsbehov. I stedet for å "irritere" seg over det, vær heller glad og fornøyd over at du er så sterk i slike omgivelser at du ikke føler et slikt behov. Og skulle du ha uflaks en gang så....

Paalv: Et veldig innarbeidet navn, som det ikke finnes noen sterkere argumenter mot enn det du har nevnt her, synes jeg er et godt navn. Personlig synes jeg Galdhøpiggen er et godt navn. Et navn som står i alle skolebøker. Det litt forskjell på hva man skal kalle parken i Lom sentrum og hva man skal kalle et fjell i kommunens ytterkant som ligger nærmere bosetninger i andre kommuner, ergo synes jeg Viken i Bergen blir et tullete eksempel. Jeg tenkte i dette konkrete tilfelle mer på hva Årdøler, Lustringer, Vangsgjeldinger og Øystre Slidringer har kalt disse fjellene. Spesielt i slike tilfeller hvor det er 3-4 dialektiske retninger som alle har hatt navn på samme fjell synes jeg en kommunegrense, som uansett ligger langt unna sentra i de forskjellige kommunene, blir kunstig. I slike tilfeller mener jeg det er vel så naturlig å se på styrken til et navn, les hvor godt innarbeidet det er, vel så mye som en kommunegrense. Nå er jeg mer i kategorien byefolk enn bygdefolket, men vi som bor i Øystre Slidre glaner i mange tilfeller bort på Besshøe fra stueglaset. Du ser stort sett ikke Besshøi fra Lom. Hadde hele fjellregionen hatt det samme navnet på fjellet hadde jeg syntes det var enklere å være enig med deg. Du representerer en tilnærming. Hvis disse dialektnavnene ble brukt i hele fjellregionen, og hadde en større aksept blant dagens brukere av fjellet, så ville det stilt seg annerledes. Du referer også ofte til 1800 tallets brukere av fjellet. De er jo også relativt ferske brukere av fjellet i historisk sammenheng. Folk har sikkert hatt navn på steinhaugene lenge før det. I dag er byfolk en sterk gruppe brukere av fjellet, som det blir litt feil å feie helt av banen. Den gjennomsnittlige innbygger i Lom vet jo uansett ikke hvordan Leirhøe, eller var det Leirhøi / hø / høa / høen / høgden, ser ut.

Storen og Piggen. Ærlig talt, for meg virker det mer som slæng, enn som ordentlige navn. Jeg har ikke hatt gleden av å konversere meget med Sulheim familien, ei heller så mange andre fra Lom kommune, men spør 10.000 Galdhøpiggen bestigere hva toppen de var på heter. Hva står det på kartene? Hva står det i litteraturen. Jeg synes, som mange andre her, at det blir bakstreversk å skulle tvinge om innarbeidede navn. Det betyr ikke at navnehistorie ikke er interessant, men det forandrer ikke at mange historiske navn er endret, litt eller radikalt. Laurvig - Larvik Nidaros - Trondheim Scheen - Skien Porsgrund - Porsgrunn Det er da ikke bare Lom folk som har ferdes i fjellet. Det har da Sogninger og jegere fra Valdres óg. At kommunegrenser til syvende skal bli avgjørende for hva toppen skal hete virker også litt kunstig.

Vet ikke om han lyver, men han har i alle fall ikke evnen til å fremstå sympatisk. En person med slike ferdigheter uttaler seg litt annerledes hvis han ikke ønsker å fremstå som blærete, blasert og arrogant. Jeg synes i alle fall en slik uttalelse virker ganske blærete. Sikkert ikke slik det var ment, og det er sikkert en allright fyr hvis man kjenner ham. Men Ole78 på samme måte som du tolket tonen i Kims svar negativt, vil jeg påstå at mange (meg inkludert) synes den tonen i ditt innlegg virker nokså usympatisk. Ikke spørsmålet om sikring i seg selv, men rett og slett tonen

Den ene gangen du bommer, mister konsentrasjonen etc. så hadde det jo vært kjekt å hatt sikring, ellers blir du bare et kors i margen. Det er mange som har soloert de vanskeligste toppene ad letteste vei. For folk som er fortrolig med bratt, eksponert terreng, noe som virker å være tilfelle for deg. Men den store majoriteten føler en stor grad av trygghet ved tausikring, selv om ruta ikke er for vanskelig. Om tausikring er nødvendig er et alt for dumt spørsmål å stille generelt. Det er en personlig avveining, men det er ingen tvil om at det gir en viss reduksjon av sikkerhetsnivået. Men det samme gjør et å sløyfe hjelmen i f.eks. glatt, våt og bratt steinur, men hvem går vel med hjelm der? Der opplest og vedtatt at på Storen sikrer man, og enkelte tar den helt ut og sikrer nesten sammenhengende fra svaet og opp til toppen selv om det er godvær. Jeg er imidlertid enig med deg Ole78, at dersom klatringen opp til Storen er såpass (du skal være klar over at en god del mindre drevne har mer enn nok utfordring opp Heftyes med sekk på ryggen) langt under det nivået du befinner deg på, og forholdene ellers (ikke snø, is eller vått) tilsier at fjellet er pålitelig, så går det jo bra med nesten like stor grad av sannsynlighet som kjøreturen fra Oslo til Turtagrø. Men skulle du få en ørliten blackout (ja det forekommer), så er tausikringen en billig forsikring.. Men man tar sjanser hele livet, og litt risiko er en personlig sak. Vet bl.a. om et par her på forum som har, eller skal gå alle, eller de fleste av de krevende 2000 m toppene uten sikring. Personlig foretrekker jeg å sikre en gang for mye heller enn en gang for lite. Det er mine preferanser, og jeg føler ikke at mine turer er mindre verd enn turene til de som er så tøffe at de går uten sikring.

Erik: Det er klart det er mer sus å være nr. 1 samme hva det gjelder. Det er da himmelforskjell på Amundsen og alle Ouslander, Kagger og vet ikke hva som har tuslet etterpå. Hvis ditt bidrag er at du ikke vil diskutere, så er det bare å la være. For øvrig får Tormod tåle såpass når han lager hjemmeside og forteller om turene sine, som ikke akkurat er noen rusle tusle turer. Og jeg syntes ekspedisjoner og fortsatt forholdsvis høye prestasjoner er interessant og diskuterer det svært gjerne. Enig i at det var litt useriøst å komme med en stikksetning om NTK bare på bakgrunn av ting man har kommet med. Men litt useriøs kan man av og til være også NTK tar seg av seriøsiteten. Jeg har for øvrig full respekt for at NTK har sine regler og ikke ønsker å tilpasse seg en verden i endring. Selv DNT er jo en mester i endring i forhold. Men som sagt, det er NTKs sak, og selv om jeg aldri vil kvalifisere til medlemsskap gjør meg gjerne opp en mening om en mening om en myteomspunnet klubb som opererer bl.a. i den fjellheimen jeg interesserer meg så veldig for Og jeg synes det Tormod driver med er dritkult, selv om det kanskje er på kanten. Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvangs prestasjoner blir I MINE ØYNE bare babyfór i forhold, og ja - jeg er kanskje vanvittig barnslig, men jeg synes det er kjempekult om Norge fostrer personligheter innen min favorittsport: Fjellsport. Fotball, Curling og Sprangridning gir jeg ellers mer eller mindre f. i.

Ja men det bygges for mye i utkantstrøk, mens veien på østlandet er en katastrofe. I enkelte deler av landet kan man jo kjøre på milliardveier uten å møte en bil, mens på østlandet stamper man på svingete veier, og dukker det opp en sjanse for å komme forbi bestefar med hatt, så er det garantert tre trailere i motgående felt. Så helt enig med deg i det Tom at det bygges / forbedres for lite veier i Norge. Men problemet er ikke akkurat ut i lofoten eller opp i fjellheimen. Der folkegrunnlaget er alt for tynt får man i værste fall gi litt tilskudd, og der behovet er skapt på grunnlag av menneskelig rekreasjon og ikke nødvendig nyttekjøring får folk også klare seg med de veiene som her.

Uberørt villmark er egentlig bare attraktivt i spennende bøker og for enkelte få særinger. Nettopp derfor må den som regel vike dersom det er andre sterke interesser. Jeg er glad for at vi tross alt i Norge har vernemyndigheter som opptrer litt mer konservativt enn de mer kortsiktige penge- utviklings og utbyggingsinteressene. Naturen er det utlendingene gjerne kommer til norge for. Ikke villmarken, men naturen. De vil se og oppleve flott og mye natur. De vil gjerne at den skal virke uberørt, men de vil samtidig at den skal være lett tilgjengelig. Ekte villmark vil aldri ha noe stort turistpotensial, eller veldig mange brukere. Det ligger jo helt klart i kortene. Den er rett og slett unyttig for oss mennesker. Villmarken har best kår i de få omrdåene hvor det ikke (foreløpig) er hensikstmessig med inngrep. Men på samme måte som man blir nostalgisk over andre storslagne ting som forsvinner, blir jeg også nostalgisk over svunnen villmark. Villmark kan ikke være tumleplass for mange mennesker. Da er den ikke lenger det. Ergo gjør den seg best som underholdning på tv, i bøker osv. hvor vi bedagelige kan lese om den STORE VILLE MARKEN. Det er riktig at verneinteresser stadig vekk blir vektlagt av politikerne, men samtidig er det kontinuerlig press. Det er ikke en gang sikkert at et vedtak om varig vern ikke blir prøvet igjen seinere. Det jeg synes man kunne blitt enda flinkere til i Norge er å slette en del monumenter over velstanden. Eksempler, anleggsveier til steder som Koldedalen og Gravdalen i Jotunheimen. De kunne blitt fjernet når annlegget var forbi. Veien ned Gravdalen er jo til de grader med på å endre totalinntrykket av denne vakre dalen. Annlegget er der. Vedlikehold kan skje på vinteren eller pr. helikopter. Det er vel uansett tilnærmet vedlikeholdsfrie anlegg det er snakk om.

Ja selvsagt! Da kan jeg jo rive den. Det er forskjell på å overta en og å ha bygd huset.

Var så vidt inne på nettstedet www.tormodgranheim.com og ble litt imponert over prestasjonene til denne karen, bl.a. en 3000 meters solobestigning av et fjell på over 7100 moh. Han er nå i Cho Oyo området og skal varme opp med denne foran mer spenstige skiturer. Har han gitt ut noen bøker? Er det skrevet noe om ham? Har fått med meg at han angivelig skulle være uønsket i NTK, en klubb, som så vidt jeg forstår stadig er på jakt etter nye medlemmer for å unngå forgubbing. Men hans bestigninger var visst ikke god stil??? Alle nasjoner trykker nasjonalhelter til sitt bryst og ønsker dem velkommen. Er dette en mann med potensiale til å bli en nasjonalhelt, med internasjonal anerkjennelse? Til tross for flotte prestasjoner, Cecilie Skog mfl. dette. Dette fordi prestasjonene ikke ruver nok internasjonalt.

Jeg forstår de fleste dansker, men jeg må ofte benytte meg av replay knappen demmes for å få med meg alt

Ehm, nå har jeg også lest artikkelen. Han fikk jo avslag. What's the worry? Hvis han i en alder av 60 år ikke orker å gå inn, så kan han selge hytta (jeg kjøpe) og for alle pengene han får kjøpe seg hytte i en av randsonene. Kanskje kjøpe seg et vindseil og en pulk og time vinden, så går det jo nesten like fort som med scooter I alle fall godt å se at avslag gis og reglene følges (puste lettet ut)

Litt mer støyete og litt mer brodert av snøscooterspor, som for de fleste er langt mindre "romantisk" enn et skispor som krysser verden. Ikke noe værre enn det. Jeg kommer til å synes det er tragisk, men vi kan da alltids sette fyr på hytta til mannen da dersom vi vil gå drastisk til verks - ehm, men på den annen side, så er vi vel lovlydige borgere som ikke gir slik, men dispensasjonsmyndigheter altså

Uh, skal du reise til strøk av verden hvor temperaturer på 20 grader egentlig er kjølig, så burde du unngå Gore Tex. Litt avhengig av hvor du EGENTLIG skal gå, ville jeg kjøpt noen solide joggesko. Men det er klart - de blir våte (og tørker igjen.) Kombinerer du et par solide joggesko som er lettere, puster bedre og ofte mer komfortabelt, med et par behagelige "trekkingsandaler", så har du to par fottøy som veier det samme som et par litt tyngre trekkingstøvler, og du kan bytte litt på for å redusere lukta som etterhvert uunngåelig setter seg i dem. (Var 5 uker i Australia med ETT par fjellstøvler for å spare vekt. De var på hele tiden. Å traske rundt i Melbournes bygater i 34 grader med tykke fjellstøvler var jo en selsom opplevelse det, men det gikk... Det meste går )

Den lange vinteren er en del av det vidunderlige livet her nord. Jeg gleder meg også allerede. Mer til å snøre langrenns- og fjellski på føttene siden telemarksevnene er sterkt begrensede. Men det å kjenne myk, kald snø som lager en deilig lyd i det skiene glir over er bare supert! Andre som klager over vinteren, får heller flytte til andre himmelstrøk. Det er tross alt bare en liten del av verden som er så vinterlig. Skiene står linet opp på loftet. Fra de mest oppsrkapede til "gullskiene". Jeg gleder meg. Håper på skisesongstart på Valdresflya eller lignende i Oktober i år også. Tom: Du som stadig vekk skifter fokus, skulle forsøkt en høstdag på ski på Valdresflya i godvær. Det er en spesiell stemning der og da, noe helt annet enn Yddin midtvinters. Skal ta deg med jeg, så endrer du nok sikkert mening

Panda: Du hadde nå i alle fall ikke fått jobb i Norges Turistråd nei. Hvis noen nybegyndende danske fjeldvenner har fått Norge i kikkerten, hva gjør du da Sender dem ned til tjukkeste, overbelastede Europa, hvor de ikke engang forstår dansk (ok, det er ikke alle nordmenn som forstår alle dansker heller da, men sjansene er større).

Jeg og Julia kjøpte oss Arch Wall jakker med stretch panel i fjor, og passformmessig er de geniale. Vet ikke om jeg er for røff med de, men sømmene går opp både her og der, og glidelåsen min er ikke god lenger, så alt i alt er jeg vel ikke 100% fornøyd. Ei slik jakke bør holde i alle fall halvannen sesong før den går i stykker. Den koster jo tross alt langt over 5000.- villedende. Kjøp den guloransje! Den gjør seg dritkult på bilder. Selv Kim er så begeistret at han, når vi er på tur, tar nesten flere bilder av Julia enn av Trine ....

Snakket så vidt med Nils i går, og spurt ham hva han kalte toppen innunder Leirhø: Svaret var Veobrehesten. Sikkert mange som sier dette. Deretter spurte jeg ham hva han kalte toppen vest for Jervfonni, og da ble svaret Storbreatinden. Forvirrende. Det er rart med ting som har satt seg? Man begynner liksom ikke å si Eggje om Eggi bare fordi noen finner på at det er det det skal hete, og hvem sier virkelig: Ryggjehøe?? Bare lurer.

Enig med deg der - ang. telling av topper, mener jeg - Men det er du selv som har fremhevet antallet ved tidligere anledninger, både ved å nevne antallet topper du har vært på som agrumentasjonsvekt samt å utrrykke en drømmende lengsel rundt tallet 200. Selverklærte vinnere uten målbare kriterier er som regel både desillusjonerte og fulle av komplekser med stort selvhevdelsesbehov Og med det ønsker jeg deg mange flotte debatter videre, og lar deg leve i den tro du måtte ha. Jeg lar meg gjerne overraske over at dette blir siste ord i denne utvekslingen, men jeg tviler vel på det - det ville vært litt ulikt deg Tom

Nytteløst ikke, men det er nok litt lettere i en muntlig debatt. Internettdebatter har den ulempen at de er alt for utmattende, og at det er alt for lett å sno seg unna, vri vinkelen. Øyeblikkets målløshet får man liksom ikke til. Egentlig kan to kamphaner på internett krangle så busta fyker til verdens ende med begge to som selvutnvente seierherrer. En debatt trenger dessuten ikke alltid å ha en vinner og en taper. Her har man det med konkurransemomentet igjen da Skal man konkurrere i debatt trenger man et publikum eller en jury eller noe lignende som kan avsi en dom. Har du sett boksekamper Tom? I så og si alle boksekamper som ikke ender i knock-out hever begge bokserne hendene i været for å uttrykke at der har vunnet Jeg trodde oppriktig at du hadde som mål å komme på alle toppene til Røyne, spesielt med tanke på ditt, formodentlig oppriktige, innlegg i turfølge forum om hjelp til å komme på de mer vanskelige toppene. PS! Det er fortsatt ingen sak å runde 200 topper i år, dersom du skulle få ånden over deg

Tom: Av ditt siste innlegg trekker jeg slutningen at du har lagt vekk din Røyneliste og nå bare koser deg på tur? Husker godt et innlegg fra deg i fjor hvor du håpet å runde 2000 Røynetopper i 2004 og at det ville være et stort øyeblikk i livet ditt som du ønsket å feire skikkelig. Det er i alle fall ikke forbudt å skifte syn, mening og oppfatning