morten

Uvær i påska er fullt mulig. Statistisk er det kanskje noe mildere enn i januar / februar, men all slags vær må påregnes.

Jeg, og jeg tror ikke jeg er den eneste, synes definitivt en sti er bedre enn en kjørbar vei, og dessuten - er det vei der, vil det alltid være noen som har nøkkel og kan kjøre. Tiden vil vise hvordan det blir.

http://www.odin.no/md/norsk/tema/friluft/nyheter/022031-070243/dok-bn.html De har gått inn for en kompromissløsning. Snøheim blir stående og DNT får anledning til å overta, men en betingelse er at veien inn dit blir fjernet. Noen som vet hvor øverste parkeringsmulighet blir i fremtiden? Helt nede ved Hjerkinn eller et stykke opp i dagens skytefelt. Synes det er et positivt vedtak. Selv synes jeg nok det mest fasinerende ville vært om hele området hadde blitt tilbakeført, men at det i det hele tatt planlegges et tilbakeføringsprosjekt er supert. Dersom veien trekkes langt nok ut, vil mange av 2000-metertoppene på Dovrefjell bli svært drøye å gjennomføre som dagsturer fra nærmeste parkeringsplass. Larstinden f.eks. blir da en av landets mest utilgjengelige 2k topper!! (Godt jeg allerede har vært der )

Det var jo litt gøy da og treffes på Storivilen og så "treffes" igjen på fjellforum på mandag og oppdage at det er en felles link. Husker det var en med "sveisebriller" der. Hastigheten var ikke så verst opp til fortoppen før Hesthøe, men derfra og inn gikk det i slow-motion. Tilbake gikk jeg dessuten skikkelig dustete. Jeg rundet denne fortoppen ut i sørflanken som var bratt og i realiteten en god omveg, skulle nok heller har rundet i nordflanken. Alt var uansett føyket igjen av den nokså plutselige vinden så det var bare tungt. Fra skaret før Moldulhøe gikk det bare sakte oppover, men lyset som du nevner var jo bare deilig - må oppleves i høyden. Det er ikke det samme i dalene. Vi som er for late og feige til å dra med oss teltet får bare finne oss i at det blir lange nedkjøringer i mørket. PS! Det er mulig et bilde av dere tre i det dere går de siste skrittene mot toppvarden på Storivilen blir med i boka vår, men ta det helt med ro, det er ingen sveisebriller alle annet oppsiktsvekkende å se på bildet.

Selvfølgelig har du rett. Slurv fra min side. Det var selvsagt Coop'n i Skjåk jeg mente

Beitostølen kan du leie ski. Tror ikke det er noen andre steder hvor du kan leie og ta på deg skiene og går rett inn i Jotunheimen. Selv om Jotunheimen er godt utbygd er det nok en villmark i forhold til slike fasiliteter. Pulk tror jeg kan bli vanskelig. Det er ikke mange som leier ut pulk. Det kan hende jeg tar feil, men mitt råd er kjøp deg pulk eller pakk sekken. Dersom du baserer deg på hytte til hytte så blir ikke vekten så enorm. Skal du bære telt, sovepose, mat og brennstoff for mange dager blir det derimot ganske tungt God tur!

Vi gikk nede fra dalen ved Coopen like ved rv 15. Grunnen til at vi valgte å starte så langt nede var å få en lettest mulig vei gjennom skogen. Det går nemlig en traktorvei opp gjennom skogen til like under tregrensa, men det er jo en del høydemeter siden Coopen ligger på ca. 370 moh og Storivilen på 2068 og en del bergogdalbane bortover mot Hesthøe i tillegg. Om noen år sleper du vel stakkar Trym opp der.

Sikkert litt tullete å generalisere som jeg gjorde. Selvsagt bør man gjøre egne vurderinger og ikke bare gå fordi det er spor der. Ville bare påpeke realitetene, at de finnes en del breer i de populære områdene hvor så og si alle går uten tau om våren. Det er realitetene, om det er fornuftig vet jeg ikke. Breulykker i forbindelse med slike turer virker imidlertid ikke å forekomme veldig hyppig. Når det gjelder det med mai Tora. I den høyden som de fleste av Jotunheimens breer ligger (over 1500 moh), er snømengdene størst i mai, avsmeltingen har vært liten og den avsmeltingen som er medfører sikkert at snøbroene styrkes ved at den våte snøen fryser. Jeg er enig med deg at mai kan være skummel når den er på sitt varmeste, i solhellingene hvor snøen kan bli blaut og gjøre snøbruene svake, men en vanlig mai dag etter en frostnatt gir vel breforhold trygge som noen. Det med spor var kanskje litt dumt, det finnes jo folk som går på de rareste stedene, det ville kanskje vært bedre å nevne de vanligste traseene. På f.eks. Leirbreen, Smørstabbreen og Ringsbreen.

Kvart på 3, etter 2-3 timers søvn bråker vekkerklokka. Noe motvillig drar vi oss opp av senga og får pakket bilen. Ute er det en god porsjon minusgrader og tett snødrev, for øvrig veldig mørkt. Fristende vær å legge ut på topptur i Mange timer senere, i Lom, oppdager vi at kartet er gjenglemt. Forsøk på å få tak i kart tidlig en lørdagsmorgen i Lom er fånyttes. Litt forsinket parkerer vi ved Coop'n i Lom, trasker over noen jorder, roter oss opp litt tett skog og finner tilslutt traktorveien vi hadde planlagt å benytte, som snor seg opp fjellsiden. Det er lettskyet, med litt snødrev i lufta - ikke akkurat dette været vi har kjørt 4,5 timer for. Ovenfor traktorveien må vi slite oss opp hundre bratte metre med mye løssnø før det flater ut og skogen tynnes. Vi trasker litt på måfå i retning det vi tror må være Lomseggen. På ca. 1300 moh tar vi en rast. Det er i grunnen ganske kaldt. Sur vind blåser og kuldegradene er garantert for mange til å telles på fingrene. Mens vi sitter der skjer dagens under. I løpet av 5, ja maks. 5 minutter forsvinner alle skyene. Det er omtrent som om det sa poff! Bort var de, med unntak av noen rester i dalene. Det er klart dette gjør mye med motivasjonen. Vi fortsetter jevnt og trutt, men sakte oppover mot Storrivilen. 1700 høydemeter skiller dalbunnen nede vec rv15 og toppen på 2068 moh, en ganske frisk oppoverbakke. Utsikten får oss imidlertid raskt til å glemme slitne ben. Storrivilen er et fjell som ikke er så mye å se til, men heller et fjell å se utover fra. En nydelig utsikt. Fra Hestbrepigger - Lodalskåpe - Tafjordfjell - Romsdalstinder - Dovrefjell - Rondane - Jotunheimen. Mest spennende er kanskje utskten utover Lomseggen med Vågåvatnet malerisk plassert under Rondane-skyline. Ved varden var det faktisk vindstille en stund, og vi kunne nyte utsikten til pigger og tinder i heimen til en varm kopp tomatsuppe. Kos! For å gjøre en lang historie kort. Julia ventet på meg rundt Moldulhøe, mens jeg tasket mot Hesthøe, en drøy tur. Vinden blåste opp fra nord, og snøen drev og la seg 20 cm. dyp. Denne tørre snøen var så slitsom å vasse i at jeg gikk helt tom. På vei opp mot Moldulhøe mens sola la seg var det ikke så morsomt å gå på ski. Sånn går det når viljen er større enn kreftene og man ikke klarer å hindre dehydrering. (Du vet hva jeg mener Kim - Dovrefjell mai 04). Blåtimen etter solnedgang var likevel uforglemmelig. Mørkt ble det raskt og innen vi var nede ved bilen hadde det vært mørkt flere timer og mang en bygdafest var nok godt i gang.

Snakker vi om samme egg Gunnar? Jeg mente ikke eggen mellom Veslsmeden og Storsmeden som Lyngve har postet et bilde av, men eggen som går rett ut mot Kaldbekkbotnen fra Storsmeden. Man ser noe av den fra Storsmeden og ut mot venstre på bildet.

Portpiggen til Torgeir har vi i alle fall inkorperert i boka vår. Vårt lille bidrag Hva blir det til med Lomseggen. Ser at det er det vanlige navnet mange bruker, men kartet har entydig Storrivilen som navn på selve topp 2068 moh???

Når du Svein og gjest sammenligner offentlige riks- og hovedveier med det å gjøre på kryss og tvers ute i naturen synes jeg det blir feil, og jeg synes ikke det er et voldsomt poeng. De få stedene hvor slik kjøring utgjør noen særlig andel av trafikken (den verste trafikken er normal nyttekjøring i form av lastebiler etc) er samtidig steder hvor turistene er gull verd for lokalbefolkningen, f.eks. alle turistene oppover øystre slidre. En vrimmel av ukontrollert støy ute i naturen ønsker vel de færreste, og jeg lurer litt på kjøre gjest, er det helt frislipp på scooterkjøring du ser for deg? Jevnlig sig av scootere i på kryss og tvers vil definitivt være en plage for mange som ønsker å nyte naturen. Jeg har jo fått med meg at Svein er en robust sjel som tar det som det kommer. En snøscooter, en vei, et helikopter. Det er ikke så farlig og det plager ikke han, men undersøkelser viser at veldig mange nordmenn søker rekreasjon og ro i naturen, og frislipp av motorisert tilgang til utmark har potensiale til å ødelegge mye av dette. Jeg har stor forståelse for at det må være digg å suse innover i fjellet på en snøscooter, men faktum er at det plager og ødelegger for andre, ikke fordi disse andre vil være vrange og vonde, men fordi det bare er slik. Det er vel omtrent like enkelt for en snøscooterkjører å forstå plagen han / hun påfører skiløpere som det er for en røyker å forstå plagen han / hun påfører allergikere og andre... Når det gjelder røyking har det jo hele tiden gått mot en innstramming. Noe frislipp for snøscootere blir det neppe. Til det er det en alt for liten minoritet som profiterer på det.

Det jeg lurer på: Det er jo sinnsyke hastigheter dere rapporterer her da, men hvor nøyaktige er speddomterne på sykkel. På biler er det jo en velkjent sak at meteret gjerne viser litt for mye. Hvordan er det med sykkel, bl.a. med tanke på ulike hjulstørrelser etc.???? Kun nysgjerrig, for selv trives jeg ikke over 50 km/h på et så utsatt sted som en sykkel

Torgeir: Det er vel og bra at man i utgangspunktet vær sikret på bre, men hvor mange beveger seg i tau på Ringsbreen i mai? Ikke mange. På fine dager er det dessuten så mye spor på breen at ved å følge disse traséene så er man rimelig trygg. Jeg har vært to ganger i området, begge ganger flotte maidager med stappfullt av folk. Jeg så ikke et eneste taulag eller noen som sikret på noen som helst måte. Jeg vet at det er fy fy å snakke om å gå usikret på bre, men noen ganger, noen steder er realitetene noe helt annet. Du kan jo også ta deg inn til Spiterstulen. Traséen til Galdhøpiggrennet gir deg også bra med høydemetere.

Ikke Krossbu og Dørålseter heller. Et lite apropos: I en rekke diskusjoner skriver folk med potensielt provokative meninger som gjest, ikke med så mye som en navnesignatur en gang. Hvorfor er det så lite ryggmarg i folk at de ikke kan stå for det de mener. Jeg synes det er flott med forskjellige meninger jeg, da blir det jo fort litt debatt og ikke bare ja-amen tråder. Men med gjerne med en signatur.

En liten situasjonsbeskrivelse som ikke er ment å føre til noen ytterligere debatt. Onsdag kveld i skiløypa, minus 19. Pusten går og lungene fylles med iskald luft. Så med ett ut på ei myr kommer jeg inn i ei tåke. Lungene fylles av snøscootereksos. Det er som om jeg kveles. Den bitende kalde luften, fylt av eksos som lungene fylles av. Et kraftig hostenafall. Har ikke hørt noe, men jeg ser sporet. Sikkert en hyggelig fyr og lovlig kjøring og alt det der, men snøscootere forurenser både lyd og luft noe så utrolig, mange snøscootere er så til de grader på etterskudd når det gjelder eksosrensing og støydempning. Disse farkostene kunne sikkert vært minde plagsomme dersom moderne teknologi og miljøkrav ble benyttet. Det er IKKE behagelig å komme inn i en scootereksossky i tørr vinterluft som holder ned mot 20 minusgrader.

Jeg ville kanskje foreslått f.eks. Fondsbu. Beltebil tar dere inn den kjedelige transportetappen. Stedet har aktivitetsleder med aktiviteter for barn slik at foreldre kan få tatt seg litt lenger turer på egen hånd. Vil man på en litt lenger utflukt kan man gå en dag over til Gjendebu som ligger 4-5 voksentimer fra Fondsbu. Gjendesheim tilbyr også det samme opplegget med aktivitetsleder. Totusenmeterne er kanskje litt lenger unna, men på Gjendesheim er det heller ikke så langt til oppkjørte løyper. Anbefaler å ha en fast base. Rondvassbu kan også være et fint alternativ dersom dere vil unngå Jotunheimen. Der kan man dessuten gå en trekant til Dørålseter og Bjørnhollia hvor etappene er rundt 4 voksentimer på ski (noe mindre fra Rondvassbu ned til Dørålseter). Litt mindre utvalg i skitopper, men Veslsmeden er jo en fin vintertur.

Det står, stod i alle fall, skilt både ovenfor Gjendesheim og Memurubu som informerer om slitasjeproblematikken. Tror du de fleste leser dette? Neppe.

Enkel tur: Skinneggen. Fin nedkjøring og flott utsikt. Slettmarkskampen kan også være en fin tur. Men det fineste er vel som allerede nevnt Uranos / Mjølkedalsbreen hvor du kan skli rundt på breflata og plukke med deg topper som Uranostinden, Slingsbytinden, Mjølkedalspiggen og Sagi. Alt avhengig av forhold, egne forutsetninger og til en viss grad utstyr selvsagt.

De fleste som kjører scooter på den måten kommer nok fra bygda, men hvem som har mest rett til å ferdes i naturen av lokalbefolkningen og hyttefolk / turister er en annen debatt. Nå er det en gang slik at det er et generelt forbud mot motorisert fritidskjøring i utmarka med mindre man har løyve disp. og det Ods trolig siktet til er at det her utvilsomt var snakk om ulovlig kjøring (løyve gjelder vel kun for visse typer kjøring). Og gjest: Nå er heller ikke alle lokalt som synes så mye om denne kjøringen. Med mindre det var grunneieren eller en med hans samtykke som kjørte, så kan man heller ikke hevde at det var å ta seg til rette på egen jord. Nå er også politikerne i flere Valdres kommunere svært observant på problemet, siden de er så fordømt avhengig av turistene. Turistene er primært hyttefolk og andre som kommer for å gå på ski og å nyte naturen. Jeg tror den mest realistiske løsningen i store deler av landet er å gi scooterfolket en rekke løyper og arenaer hvor det kan kjøres med disse farkostene, også noen bratte lier hvor de kan teste seg slik som dette. De bør legge litt veloverveid i forhold til turiststeder og merkede skiløyper, og også med en tanke for dyrelivet. På disse stedene bør man kunne kjøre så mye man vil om man har en scooter, og jeg formoder at man da også bør ha noe som heter scootersertifikat (et tillegg til vanlig førerkort?) Utenom disse arenaene bør kjøring uten løyve slås hardt ned på, gjerne med inndraging av snøscooteren som minimum. Dette er nå bare min mening da, og jeg vet det er mange som er uenige. I begge retninger

Mener du 2,5 eller 25 og 3,1 eller 31 km? Førstnevnte klarer vel "alle" med tiden til hjelp. 31 km kan fort bli tung med sekk og full oppakning, spesielt dersom terrenget er litt kronglete i tillegg.

På en måte forstår jeg de som ser en vei og ikke forstår hvorfor man ikke kan kjøre inn dit. Personlig ville jeg helst sett at veien inn dit aldri ville blitt bygget, og den er helt unødvendig. Glitterheim ville fortsatt vært liv laget for turistforeningsdrift (ikke ren kommersiell drift) med litt mer tungvint transport. Hvorfor man ikke kan kjøre inn er enkelt og greit på grunn av lover og forskrifter tilknyttet nasjonalparken. Disse er ganske strenge. Nå kjører det likevel biler jevnlig, men dette er biler tilhørende Glitterheim eller folk de låner ut nøkkelen til. Dersom veien ble åpnet for normal ferdsel ville det for det første kunne bli noe problemer med passerin (smal vei). Det ville trolig blitt et behov for å utvide parkeringsmulighetene inne ved Glitterheim, dvs. det måtte bli gjort ytterligere utbygging, noe som er rimelig uaktelt pr. i dag. For Glitterheim selv ville det heller ikke vært så kult. Glitterheim er i dag et sted man gjerne overnatter på, enten før / etter Glittertinden eller på vei fra hytte til hytte. Ved bilvei inn ville Glitterheim i større grad blitt et start / sluttsted, noe som trolig ville gitt en del tap i antall gjester på hytta. Det er faktisk overnattingsgjester som spiser middag som hytta tjener penger på, og ikke så mye dagsturister som kjøper 2 postkort og en cola. Personlig synes jeg veier som Spranget / Rondvassbu og Storkroken / Glitterheim skjemmer høyfjellsnaturen noe utrolig og legger en demper på naturopplevelsen, selv om man jo på en måte venner seg til det. Veier som Visdalen til Spiterstulen er ikke like ille, da den ligger mer tilbaketrukkent nede i en dal. Dessuten: Er målet korteste vei til Glittertinden er det omvei om Glitterheim. Ta av til høyre like etter elva fra Gråsubrean og følge fjellryggen rett i retning toppen. Tidlige på sommeren (juni) kan dette dessuten være en flott skitur.

Det var jeg som var gjest som skrev dette om høydene (ja det var turen vår Nils). Dersom østtoppen er 2387 (understreker dersom) så tviler jeg sterkt på at vesttoppen er så mye som 2383. Kanskje østtoppen er enda litt høyere Kanskje 2390, men dessverre litt for langt igjen til å kunne bli en 2400 meterstopp... Det hadde vært kult med en fjerde "majestet".

Generalisering som dette fører sjeldent noe riktig med seg. At det er et helt annet publikum her enn på steepstone er vel ikke så rart, og godt er det, men at det ikke finnes folk her som klatrer for klatringens skyld er positivt feil

Det er nok riktig det. Så vidt meg bekjent blir den aldri brøytet før vinterferien. Tror den blir det til vinterferien, i alle fall til påske. I januar er det nok helt riktig observert at den ikke var brøytet. Det var den heller ikke i januar i år.