morten

If she truly is lost in Jotunheimen and not taken by a strong river or swallowed by a crevasse the chances of her being found, not by the searchparty, but a random tourist is considerable. I think there has been a tremendeous effort raised to find her, and this diasppearance has gained a lot of attention, so with the few leads available I have the impression there's been done an impressive job.

Det stod heldigvis at ruta var uaktuell å merke (selv om Hovigruppenb på Beitostølen helt sikkert gjerne ville merket den). En diskré markering av det ene punktet kan være fornuftig. Det er enkelt å gå feil der. Selve flanken er langt fra umulig å komme seg ned, men ganske uryddig, og vegetasjonen har helt sikkert ikke gått av for mye tråkking der. Men hvis man ikke er veldig bevisst på å følge ruta og eggen (ruta går også litt nedenfor selve ryggen et par steder) er det fort gjort. Tror heller dette tråkket er mer menneskeskapet enn dyreskapt, og det virker virkelig forlokkende når man står der. Jeg gikk ned der en gang, ikke fordi jeg ikke visste at hovedstien fortsatte vider ut ryggen, men fordi det så ut som et velbrukt tråkk. Det ble til slutt et slags Bukkelægeret i utilrettelagt versjon. Langs veien kan de skilte og merke så mye de vil. Stusser også litt over hvem som står bak skiltet rett før Knutshø tar av, der står det Knutshø til høye og Leirungsdalen til venstre. Siden DNT selv har gått inn for å ikke markedsføre / merke Leirungsdalen, hvem er det som står bak skiltingen? Turistnæringen i Vågå? Turistnæringen er på mange måter den urørte naturs største fiende. De vil ikke ha urørt natur, de vil kun ha vakker tilrettelagt natur som kan selges som urørt natur til en fransk bussturist som kun ser den gjennom vindusruta. Penger penger penger. Men for all del, merk det ene punktet.

Tom: Slapp av. Det blir dokumentert, i alle fall delvis i boken og Bygdin,Gjende,Besseggenområdet som kommer forsommeren 2007. For å lage en bok om 1/4 av Jotunheimen må man jo ta med noe litt mer uvanlig terreng i tillegg til det vanlige for å fylle opp plassen. Spesielt siden det blir minimalt med repitisjon av historien som allerede er fortalt i mange bøker.

Knutshø er nokså likegyldig, men i den grad det er noen forskjell er det enklest å gå fra sørøst til nordvest. Men Knutshø har ingen vanskeligheter av betydning. Det er to passasjer, en helt i starten (kan omgåes mot syd) og en opp mot selve toppen som begge er grei klyving, den første mest krevende om det er vått. Knutsholstinden er teknisk enklest opp flanken fra Svartdalen. Det er lit snø i Jotunheimen nå så den burde være realistisk. Man behøver normalt ikke tau på denne ruta. Nord og Sørryggen kan det være kjekt med litt tau, spesielt om det ligger litt snø igjen, noe som kan være tilfellet tidlig i sesongen. Tjønnholstind bør være greit nå. Kanskje litt mye snøvassing i øvre del, men for øvrig ingen problemer. god tur

Well suicide is a theoretical option for anybody, but independant of the person in question. Jotunheimen is not the place you do it. And especially not at that point in time on such an eventful holiday. It might be an option, but probably as unlikely as can be. If she's dead and it occured not too far away from Spiterstulen there's two likely possibilities in my opinion. Either she's fallen into water or a crevasse, or she's gone off the marked trails and experienced an accident in a remote, hard to find spot. Of course there's the possibility that even a young woman can experience heart attack or something like that, but near any of the regular tracks she would have been found by now.

Pyse? Du er jo et råskinn når det gjelder å hamle opp med løse steinurder, dødelige røyser, og andre skumle flanker. Jeg hadde garantert psyket ut et lysår før deg i bratt løse Jotunflanker.

Flere bilder, kan hende, men får ikke tid til å se etter i dag. I forhold til tekniske vanskeligheter kan du slappe helt av. Eneste "utfordring" er løse steinmasser samt et parti som er objektivt sett litt rasutsatt. Det går tydelig tråkk, i alle fall fra der det bratt start. Anbefaler å gå nedenfra. Samtidig virker det som om terrenget her tåler trafikk dårlig. Vegetasjonen er sårbar og det er veldig mye løs grus under den. Vet ikke om tråkket er tydelig helt nedenfra, men der det blir bratt holder man til venstre på rødt fjell etter hvert nesten inntil bekken (litt klyving), så til høyre bortetter bred fjellhylle før man runder bratt skrent i en sving til venstre og opp svært løs masse. Her raser det fra tid til annen og det er ingen steder og hjemme seg. Russisk rulett med gode overlevningsmuligheter. Videre traverseres det på skrå vestover forbi den enorme renna og så ut på ryggen. Det er ikke klyving som overgår Besseggen selv, men det er i motsetning til Besseggen stedvis meget løst, så stor forsiktighet bør utvises.

De gikk opp fra Hellstugubreen opp bratt til Djevlebreen (må være et litt mer tilbakeholdt navn) og så langs vindgryta opp breen i en bue (yttersvinben) og så ut til høyre og opp. Nå har jeg snakket med Coni etterpå, men jeg leste det også slik da jeg leste artikkelen...

Coni og Vivian gikk her for noen uker siden... Se: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5471

Du mener tråden?

I think it is far better to keep the use of foreign language on this board to english. I sincerly believe that all of these elements mentioned here are taken into consideration. Especially since the KRIPOS (national criminal investigation bureau of Norway) are backing up the local police. As far as the entry in the guestbook goes it might be perfectly normal. And whatever was written there, the investigators do ofcourse have access to it. If indeed her day, meaning next stop over and destination was not decided on, it might be completely normal to write a questionmark, just as normal as not writing anything. This I would definately not put too much into.

Enig, men ganske løst og morkent fjell.

This is new: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=120022 All this stuff with the Polish man with whom she hitchhiked to Spiterstulen and ther partly joint venture towards Galdhøpiggen on the 3rd.

That's indeed the big shame yes. Provided nothing criminal has happened though it is very likely that she walked somewhere in Jotunheimen. It's very rare that people walk the road down towards Bøverdalen (you kan hitchhike or take a taxi), and besides it is very unlikely that noone would have noticed a person walking along the road. If she indeed did hitchhike it's very unlikely that the person giving a lift wouldn't have given a sign of life by now if there was nothing extraordinary or criminal involved. Again provided nothing criminal has happened (which to me seems very unlikely in the Spiterstulen area) one of the things that really could have led to a "total disapperance" is the case of a breaking snowbridge or otherwise sliding into a powerful river. I hope there will be possible to establish some clues of the direction after checking out in Spiterstulen, while the way things are now she could have gone in virtually any direction making the search extremely difficult. I can confirm that cellphone coverage is exceptionally bad in the Visdalen area. Unless it has been improved, almost the entire valley is outside the cellphone network.

Er litt uggint mellom V2 og V3 men dette kan omgås mot sørvest om du ikke har noe imot litt løse flanker. Følger du eggen fra V6 er det litt luftig klyving et par steder. I bassenget mellom V6 og V5 ligger det en liten bre som IKKE er tegnet inn på kartet, men med litt forsiktighet kan nok denne islappen (med en eller to sprekker i) passeres trygt. For øvrig best å runde litt mot høyre (ev. rett opp på V5 om du dropper V6) før du tar deg opp på selve ryggen. Ryggen for øvrig er fin. For de spreke er det en fin maratontur (ev. to dagers) å gå rundt hele Austre Memurubrean og alle tindene der.

Det jeg tenker når jeg leser alt dette her, som en nyttig påminnelse til alle oss som går alene i fjellet. Fjellregelen: Si i fra hvor man går. Har selv syndet mot denne, men det kan være gull verdt at noen vet sånn ca. hvor man går.

The post is ok in this forum for as long as it may be of relevance. The story is also already mentioned on another thread on this board: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5602 Where one woman replied having been on Spiterstulen that day, but without any significant observations. On our trip yesterday in Jotunheimen we were overflown by the search-chopper. My sincere symphaty goes to the family and friends and I really hope this case will be solved soon.

Og historien fortsetter Onsdag 14.06 var det atter en gang Gjende som var målet. Svein Arild og jeg kom oss av gårde fra Fagernes litt før halv seks på kvelden og ved syvtiden var vi omsider klare til å legge ut på Gjende. Gjende og Gjendine lå sammen ved kai og klødde sikkert i propellne etter å komme i gang. Sesongen starter til helga. Ute på Gjende skummet det godt på bølgetoppene. Dette skulle bli spennende! Bortsett fra et par riktig store bølger var det veldig greit å padle innover. Vi padlet til det andre neste langs nordbredden og fikk lirket kajakkene (tunge saker med diverse turutstyr oppi) på land og halt dem opp i den steile lyngflanken. Med et par små bjørkebusker som holdere og tre gummistrikk sikret i trær håpet vi at de ikke ville skli ut i vannet mens vi var vekk. For å gjøre en kort historie kort: Nordflanken var skyggelagt hele veien. "Stien" som fører opp til Besseggen herfra er ikke spesielt fin, og deler er meget utsatt for erosjon og ras. Det var ikke noe vanskelig å ta seg opp til Besseggen, men det er knapt en tur jeg vil anbefale. Returen foregikk på et tiltakende blikkstille Gjende fremover mot midnatt. Største overraskelse på turen var en haug med liljekonvall som vi kom over i mer enn 1000 meters høyde. Disse vokser knapt i Valdres fra før av, også over 1000 meter da gitt!!! Besshø var rimelig fotturklar allerede 14.06 (se bilde), i alle fall fra sørøst. Veslefjell så også forholdsvis fotturklart ut. Dvs. Besseggen er klar for fjellvandrerne.

Vi kvaet oss opp fra Gjende til Besseggen i går kveld og da fløy redningshelikopterer et siste sveip over den delen av Heimen før det returnerte sørover til basen sin (Golsfjellet?)

Og jeg er enig med deg om at det ER en fin tur... Få fjelltopper har jeg vært oppom oftere. ....

Hørtes ut som en deilig tur (alt utenom styret med pressekanna, men hver sine lyster ), hadde vært artig med et bilde eller to.

Grunneiere er ikke stort bedre eller verre enn de fleste av oss. Egen vom og lommebok kommer foran en videre tankegang og større hensyn. De som svikter her er regjeringen som ikke eier langsiktighet i det hele tatt. Dette er bare dumt. De kan legge alle landets sildrende bekker i rør om de vil, det vil neppe dekke kraftbehovet på lang sikt likevel. Norge med sin oljeformue har en gylden mulighet til å utrette noe i stedet for å sprute ut hele skiten på å sy puter under armen på et bortskjemt folk. Jammen meg så lite dette landet klarer å utrette. Ingen offensiv forskning på alternativ energi. Ingen vilje til å verdsette miljøet nok i kostnadsanalyser slik at grønne tiltak blir lønnsomme. Ingen vilje til å gi befolkningen trygge allrighte veier. Dette fordi ingen tør å prioritere annerledes, fordi hver gang noen prøver å omfordele noe som måtte gå utover en "svak gruppe" med puter under armene så er det fullt hylekor. Æsj æsj æsj for et land. Det er greit nok om vi ikke hadde ligget langt bak Sverige og andre land på mange områder om det var en grunn, men vi har jo mulighet av dimensjoner - men neida tull og kortsiktighet. Demokratiet, flerpartisystemet og egoismen ødelegger oss som nasjon. Jeg mener ikke at man burde gått av hengslene med investeringer slik som Dubai, men noe visjonært og høytflyvende, fremtidsrettet og langsitkig, ja det kunne man kostet på seg og ikke bare tenkt sykepenger, uføretrygd, støtte, stønad, pensjoner... Det er greit nok med et velferdssystem, men det må ikke ta helt overhånd og overskygge langsiktighet og investeringer i fremtiden. Dagens lille frustrerte utblåsning

Natt til lørdag parkerte vi enkelt og greit. Sesongen begynner ikke før neste fredag, så det er fortsatt ubemannet på Gjendeosen kiosk og parkering. Å parkere dere nede nå er neppe noe problem, men det koster jo penger da - men sånn er det bare. Du kan stå parkert ved Gjendeosen så mye du orker i sommer for samme sum eller mindre enn din siste fartsbot (forutsetter at du har fått fartsbot). Nå er jo Gjendeosen blitt skrekkelig populær, dvs. i høysesongshelger med brukbart vær vil parkeringen være FULL, og da må du uansett et stykke tilbake for å finne parkeringsplass. Mit råd: Har du mulighet, ta med sykkel. Det tar 20-25 minutter før du er tilbake igjen, men da kan du sogar finne en gratis parkeringsplass. Råd nr. 2. Ikke padl alene. Da kan turpartneren passe på jakken mens du parkerer Audi'n. (jeg blir gjerne med).

noen få bilder til...

Etter noen nølende prøveturer på Sebufjorden, Volbufjorden og Strandefjorden her i Valdres som kulminerte med veltetest på Strandefjorden sist torsdag, var vi klare til jomfruturen med kajakk på Gjende. Tidlig opp Atter en gang var det tidlig opp, man skulle nesten tro jeg liker å stå opp, men det er så feil som det kan få blitt. En mental brytekamp med dyna som varte minst et kvarter vant jeg så vidt det var og ved 3 tiden om morran var bilen salet opp med kajakker klar for fjelleventyret Temperaturbergogdalbane Siden vi kjøpte oss ny bil i romjula har vi nå fått en slik "fancy" sak som termometer på instrumentpanelet. Ivrig følger jeg med når jeg er på tur. Vi startet med 9 pluss i Skrautvål før den raskt sank mot 6 oppover mot Heggenes og Heggefjorden. Derfra holdt det seg stabilt nesten opp til Beitostølen før det sank til 4 på Beitostølen. Da tentes også den oransje snøkrystallen på dashbordet (begynner å bli et par uker siden sist jeg så den). Fra Beitostølen var ikke verden lenger normal. Oppover mot Båtskardet steg temperaturen til 6 grader og ned mot Bygdisheim var det 7. 7 grader forble det nesten opp til toppen av Valdresflya hvor den omsider sank til 5. Du trodde kanskje at turen ned til lavlandet på andre siden skulle øke den ytterligere? Neida. Heimdalsmunnen 4. Vargbakken 3. Maurvangen 2. Gjendeosen 1. Speilblank vassflate Kajakkene ble sjøsatt og med stor respekt tok vi våre første padletak på det blikkstille Gjende. Snøtoppene i det fjerne hadde allerede ønsket morgensola velkommen selv om klokka ikke var mer enn 4. Gjendine breiet seg ut ved kai (dvs. de hadde fått sjøsatt den i løpet av den siste uka) men ellers var alt som vanlig ved Gjendeosens bredder. Kamera og kajakk Mange har små praktiske digitalkameraer som får plass i enhver lomme og som enkelt kan fiskes ut ved behov for bilder fra kajakk. Vi sliter derimot dessverre med et kamerasystem som veier sine 3 kg i tillegg til at det kostet mer enn vi liker å tenke på i sin tid. Det skal derfor helst ikke lide noen overlast. For første gang fikk gromkameraet være med på tur. Løsningen var en såkalt vanntett kamerabag festet til dekket med krokstrikk. Med stor forsiktighet gikk det som en drøm å fiske fram kameraet i tide og utide, selv om det tok en del tid. Vi fryktet litt for praktiske problemer rundt fotograferingen, men kan nå lettet slå fast at på stille vann (og det er jo da det er mest aktuelt å ta bilder) går det som en drøm. Fersk is på Gjende Syv grader på nattens kaldeste på Flya javel, men på Gjende hadde det stedvis dannet seg fersk is, opptil en halv cm tykk på det tykkeste. Vi følte oss som de reneste isbrytere der vi skrapet oss gjennom det kalde glasset. Fra respekt til eplekjekk Gjende har jeg hatt stor respekt for og egentlig sett for meg at der holder du deg inntil land Morten. Men det gikk ikke lange tiden før jeg skjønte at Gjende er bare en sjø det også, om enn kaldere enn de fleste andre, og så lenge vannet er flatt går det nok glatt. Nesten inne ved Gjendebu etter å ha hatt Sjogholstindens stolte snøkuppel i fleisen en stund bøyde vi av mot venstre og padlet tvers over Gjende, den bøyde sjø. På den måten kom vi oss ut av Besshøes kalde skyggeflanke og over mot de solfylte liene under Eggen. PPG PPG er et raskt improvisert begrep som står for Pur PadleGlede. Det var nettopp det vi følte der vi seg over det jevne vannspeilet mens gamle venner dukket opp på nytt: Først kom Semeltinden og senere søreggen på Surtningssue. Vi gikk i land på den mest naturlige steinbrygge i verden på på sørbredden, strakk bena og nøt livet. For oss som hadde glemt solbrillene ble returen med heftige lyspæra midt i mot litt slitsom for øynene, men vi kom da fram til Osen omtrent samtidig med at vinden begynte å røre rundt i vannmassene. På forhånd hadde vi vært noe skeptiske til å padle forbi store elveutløp, men vi padlet ganske nær utløpet av Leirungsåe uten at vi merket spesielt mye til skumle strømninger. Alt i alt en herlig opplevelse, og definitivt ikke siste padleturen på Gjende. Legger ved noen bilder fra turen.