Gå til innhold

gjest

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    55
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. gjest

    Lundhags Professional High

    Har Scout selv og bruker silikonfritt fett som impregnering (f.eks. bivoks) på læret. Bruker to par sokker i støvelen, et tykkere innerst og et tynnere ytterst, hjelper kanskje litt på å redusere friksjonen mot huden, friksjon mellom sokkene i stedet. Inngåing er bare gåing.
  2. gjest

    Den klassiske fjellanorakken

    Helt feil. Har brukt både vindbukse, vindvotter og lue i godt med vind og kulde, samtidig med Norrønna bomull fjellanorakk. Stormberg produktene er vindtette og ser ut til å være solide. Norrønna-anorakken i bomull er ikke like vindtett, men vindtett nok, og puster til gjengjeld bedre (kan testes ved å suge luft igjennom stoffet med munnen).
  3. Jeg har hatt dette teltet et par år og brukt det en håndfull overnattinger, bl.a. i kraftig regnvær, og middels vind. Teltet virker solid og har gode sømmer. Slitestyrke/holdbarhet kan jeg ikke si noe sikkert om. Både bunnduk og ytterduk har holdt tett. Jeg tror teltet vil tåle en god del vind, konstruksjonen med kryssende stenger virker stabil. Stengene er av glassfiber. Forteltet er lite, og fungerer ikke godt som oppholdsrom, men man kan sitte inne i teltet og koke i forteltet med stormkjøkken. Teltet veier gram 5550 gram, av dette utgjør stenger 1800 gram. Ville ikke nølt med å bruke teltet på fjellet sommerstid. Synes det gir meget god valuta for pengene.
  4. gjest

    Bruk av to soveposer samtidig

    Tror det halvvill påpeker er god beskrivelse av fysikken i dette. Kondenseringen vil finne sted inne i isolasjonen i posen, eller i/på soveposetrekket (eller begge deler), på det punkt der temperaturen synker under 0C. På den annen side: dersom man tenker seg en veldig varmesterk (menneske)kropp inne i en tynn sovepose i mange minusgrader, ville ikke varmen fra kroppen greie å drive fuktigheten ut av posen slik at den kondenserer utenfor posen? Finnes det et "balansepunkt" der varmeproduksjonen fra kroppen, fuktighetsproduksjonen fra kroppen, soveposematerialets evne til fuktighetstransport, soveposematerialets isolasjonsevne møtes i en perfekt soveposeløsning? I praksis så er nok daglig tørking underveis viktig for å får dette til å fungere.
  5. Som kjiver og UtPåTurOgAldriSUr nevner i denne tråden, så kan det noen ganger være interessant å bruke flere soveposer. Her er en erfaring: I påsken brukte jeg to poser, en dunpose (700 cuin, 1,4kg, ekstremtemp -10) innerst, og en billig syntetpose (ca 2kg, ekstremtemp -8?) ytterst. Hadde fire overnattinger på fjellet. Nattetemperaturen var på det laveste -12 grader, litt høyere i teltet antagelig. Jeg var god og varm alle fire netter, men ville antagelig ikke vært det i fire netter til: Allerede første morgen oppdaget jeg at det var et tynt islag utenpå ytterste sovepose (syntetposen). Etter natt nummer to kjente jeg at det også hadde dannet seg små isbiter innenfor yttertrekket på syntetposen. I løpet av natt nummer tre og fire ble ismengden både utenpå og innefor yttertrekket på syntetposen, større. Etter siste natt hadde fuktigheten i fotenden av syntetposen trengt igjennom syntetposen og ville antagelig begynt å gjøre dunposen fuktig etter ytterligre en natt eller to. Antagelig ville jeg begynt å fryse etterhvert. Grunnen til dette tror jeg er at fuktighetstransporten innenfra og ut var for dårlig. Fuktighet fra kroppen kondenserte og frøs til is inne i syntetposen fordi varmeproduksjonen i kroppen ikke var stor nok til å drive fuktigheten helt ut. En mulig konklusjon er at den ytterste posen var for tykk. Hadde jeg valgt en litt tynnere syntetpose ytterst, så ville kanskje fuktigheten blitt drevet helt ut? Varmetapet ville blitt litt større, men ville jeg frosset? Dette er en interessant problemstilling, fordi den også burde gjelde for enkeltsoveposer, altså ved bruk av en enkelt, tykk vintersovepose. Er det sånn at en sovepose kan være for tykk og bli våt og miste isolasjonsevnen etterhvert? Ikke våt fordi man svetter, men fordi varmeproduksjonen i kroppen er for liten til at fuktigheten drives ut, slik at fuktigheten fryser i posen? Som tallene over viser, så ble dette alt i alt en ganske tung sovepose (ikke minst ettersom syntetposen etterhvert inneholdt endel is). Og volumet av posene var stort, pakket i denne. Dersom man ikke bærer på rygg, men pakker i pulk, så kan det likevel gå greit.
  6. gjest

    Primus vs stormkjøkken

    var i påsken på hardangervidda med telt. Kammeraten hadde med en multifuelbrenner som viste seg ikke å virke. Jeg hadde med med trangiasettet for sikkerhets skyld. Vi var veldig glade for å få få varmmat de to første kveldene av turen. Multifulen ble renset og vi fikk start på den etterhvert. Som det heter i eventyret: Det enkleste er noen ganger det beste. Spritkjøkkenet varmer ikke teltet nevneverdig, og det tar vinterstid noen minutter før brenneren blir varm og effekten blir på det normale. Men spritbrenneren virker alltid og for alle, derfor har den sin misjon.
  7. gjest

    Modifisert Ringstind1?

    Like viktig er takhøyden, som er full sittehøye for lange personer, i Ringstind. Det er ikke tilfellet med gamle Stetind.
  8. gjest

    Fjellski til en bra pris???

    Kjøpte amundsen med rottefella supertelemark og feller og montering for på xxl for 2800kr for tre uker siden. Sportslageret har bra utvalg men høye priser...
  9. Takk for det. Vi har 4,5 dager til rådighet, med pulk. Det kan vel gå bra, selv om vi ikke kan regne med skareføre i februar. Men mye løssnø og motvind kan redusere farten mye, vil jeg tro.
  10. Planlegger en skitur Ustaoset-Rjukan (eller omvendt -avhengig av hva som er meldt av sterk vind), med telt. Hvor lang tid omtrent, kan dette ta for to voksne i god form, med pulk. Avhenger selvf. av føret og andre ting, men har noen et estimat å komme med?
  11. godt tiltak! .doc er ikke egnet på web. Lag webside!
  12. gjest

    Spørsmål om feller

    Takk for det. Enda et spml: Da jeg testet fellene (i isete løyper) så synes jeg at det lugget/hang ganske kraftig i fellene, og jeg ser at fellene strekker seg ca 5cm bak midten av helplaten/helen på støvelen. Bør de kuttes til midt under helplaten? Skiene er 201cm, selv veier jeg 75kg.
  13. gjest

    Spørsmål om feller

    Takk for svar. Ut ifra det som skrives, så kan kanskje en fremgangsmåte for å få fellene til å sitte bedre, være: - rubbe festesonen under fellene med sandpapir (finhet 180?) i fartsretningen - vaske med renset bensin - feste fellene på nytt ? På telttur over flere dager skal jeg vel ikke måtte fjerne/tørke fellene hver kveld? De bør vel kunne holde seg på skiene?
  14. gjest

    Spørsmål om feller

    Har kjøpt Åsnes Amundsen med kortfeller, og har et par spml: Jeg festet fellene på en helt upreparert ski og testet en tur i isete, preparerte løyper. Resultatet var at det festet seg små "klumper" av skismøring i fellene. 1) Kan fellene renses for skismøring, og hvordan? Blir smøringen på fellene slitt vekk på skikkelig fjell-føre? Nå har skiene stått noen dager uten å bli brukt, og jeg ser at fellene løsner fra skien, av seg selv. Fellene ruller seg 5-10 cm opp bakfra, og løsner også litt på siden. 2) Er det vanlig at fellene løsner fra skiene når de lagres? Skal fellene fjernes fra skiene når skiene lagres?
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.