morten

http://www.planetmountain.com/english/News/shownews1.lasso?l=2&keyid=38124 Har vært oppslag bl.a. på norske nettaviser, men synes linken over gir et litt mer dyptgående bilde. Utrolig lite om ham på nettet, f.eks. wikipedia sammenlignet med en del andre fjellguruer som er langt mer profilerte.

Nydelige bilder fra Tenerife ja, men i grunnen veldig lite av Teide. Var vel bare en scene hvor toppen var tålelig stor og tydelig. Men vanvittig bra kvalitet og veldig moro å se sånn kort tid etter at jeg selv var der for første gang. 99% av de som reiser på charterferie hit går vel glipp av det meste av de man så her.

Jeg ville nok kanskje anslått de dårlige akklimatiseringsmulighetene på denne ruta som mer alvorlig enn farene - det går bare oppover hele tiden, og det ganske raskt. Men hvis jeg har skjønt riktig, skal dere til Mt Kenya først, og da går vel det helst bra, tipper jeg . Det gjorde jeg også, lese masse. Og jeg også har tatt Stedman som utgangspunkt for planleggingen. Jeg kom fram til Lemosho-ruta med kraterovernatting som min drømetur, og det ble det. Et sted underveis ble også Western Breach vurdert, men vi slo det fra oss. Vi var ikke på akklimatisering før og var redd vi kom for raskt opp, samt at vi var usikker på hvordan jeg ville takle de utsatte stedene (da var det den utsatte ruta panda snakket om som var åpen) i den høyden. Ingen sjanser nei, for krater skulle det bli , det var like viktig som toppen for min del ! En annen bok som jeg synes var veldig flott å lese som reiseforberedelse (selv om det var Machame-ruta som var omtalt der), er "Kilimanjaro - mountain at the crossroads" fra Audrey Salkeld: http://www.amazon.com/Kilimanjaro-Mountain-Crossroads-Audrey-Salkeld/dp/B0002X1JJG. Nydelige bilder, spennede beretninger og masse historie rundt fjellet. Et must egentlig for hvert Kilibestiger! Hilsen Julia som ikke skjønte at hun var innlogget som Morten

http://www.outdoorseiten.net/forum/showthread.php?41213-TZ-Kilimanjaro-Lemosho-Route Turrapport fra min tur fra jan/feb i fjor. Hilsen Julia som ikke skjønte at hun var innlogget som Morten

Vanskelig var det strengt tatt ikke noe sted, men nesten enklere ned fra hovedmassivet. Som sagt, det var primært med tanke på utglidning eller utrasing av snø jeg ville has sikring. Det var nesten eklere nå enn i september Sondre, fordi det var mindre snø, og den var løs og ustabil og fuktig, slik at det nesten ikke var råd å få trinnene til å sitte i snø på sva, det bare raste ut. I september var det kaldere og snøen virket å ligge mer fast på svaene.

Fant ingen steder for kamkiler. Ble slynge rundt steinblokk(er). 30m ville vært knapt fra vår standplass, men man kan sikkert bevege seg lenger ned. Mellomforankring ble ikke vurdert, langt fall ned i en forholdsvis mjuk snørenne. Slik jeg vurderte det var hovedgrunnen for sikring å bli hengende igjen dersom snøen skulle finne på å rase nedover renna, siden jeg ikke føler meg såå trygg på vurdering av rasfare. Tror vi brukte 35m av 50m tauet. Andre ville sikkert droppet sikringen der. Som den ene bildeteksten sier; Vi satte igjen skiene på vel 1800 meter, altså litt opp på ryggen. Da begynte det å bli alvorlig glippete med kortfeller. Vi måtte dessuten holde oss veldig langt til venstre på ryggen. Lenger til høyre hadde vinden polert temmelig hard betongisskare mange steder, men ved å holde langt venstre var det helt fint å gå uten stegjern.

Skitur til Semeltinden Etter litt bearbeiding fra Aleksander sin side lot jeg meg overtale til tur denne søndagen. Aleksander garanterte fint vær. Egentlig er det galskap å kjøre rundt via Lillehammer for å komme til Jotunheimen for en dagstur - men så var det denne "Semmelkødden" som jeg ennå ikke hadde vært på da - og dessuten hadde jeg stadig vært "Jotunsjuk" de siste ukene hver gang jeg har speidet oppover på blanke sommerdager. Jeg kom meg av gårde ved 4-tiden. Regn som hadde frosset på bakken gjorde kjøringen litt uggen. Fra Lillehammer satt jeg på med Aleksander videre. På vei opp mot Vågå dukket en blank blå himmel opp idet vi brøt gjennom "tåkemuren". Veien opp til Spiterstulen var et kapittel for seg selv. Talløse bunntælte bekker sendte mengder av is og smeltevann ut i veien, var i grunnen glad Aleks kjørte opp her. Vi kom oss avgårde litt over 9. Visa rant stri oppå isen og den nedre del av Visdalen var preget av bare flekker. Det var 4-5 kuldegrader og hard skare. Et forsøk med blå voks måtte raskt gi tapt til fordel for kortfeller som var det rette hjelpemiddelet i dag. Det gikk jevnt oppover Visdalen og inn Urdadalen nådde vi snøgrensa fra dagen før, med et tynt nysnølag som resultat. Det var knapt en sky å spore og det lette drysset med nysnø gjorde tindene ekstra vakre. Etappen gjennom Urdadalen var definitivt turens høydepunkt sånn skimessig. Kreftene røynet på etter hvert og nordryggen til Semeltinden ble veeldig lang. Etter en kort stopp på toppen, hvor vi bl.a. fikk øye på Jørn & co., ruslet vi videre via Sørtoppen mot denne lille luringen av en tulletopp ut i stupet mot Semelholet. Heldigvis var det ingen store skavler slik at vi kom oss greit ned i siden. For å være helt på den sikre siden i forhold til mulig utglidning av snø, gravde vi en god stund til vi fant et dugelig feste for standplass. Deretter gikk Aleksander først ut og etterpå gikk jeg. Det hadde skyet en del på, men etter den morgenen og formiddagen vi hadde hatt, kunne man ikke klage. Selv om det egentlig litt tullete å sitte flere timer i bil enn man er timer på tur, angrer jeg ikke på turen. Var deilig med en vintertur i hjertet av Jotunheimen. Versjon med bilder her: http://peakbook.org/tour/11685/Skitur+Spiterstulen.html

Essem: Det er vel bare det siste av de to sitatene som stammer fra meg. Men godt jobba lell Jeg tror ikke jeg ville vært med på en lignende flytur en godværssøndag i fellesferien - for øvrig intet å si til mitt forsvar annet enn en noe mer pragmatisk legning med årene...

Jeg var så heldig å få lov til å være med på en flytur over Jotunheimen i dag i det fineste vær man kan tenke seg. Etter all skriving i media om rasfare som har vært den siste tiden, gjorde jeg meg noen tanker etter turen. Vi obersverte ikke hele heimen, men det var ingen ferske ras å se noe sted. Det var heller ingen spor å se etter større ras fra tidligere i vinter. Overalt virket snøen stort sett å sitte fast der den hadde havnet. Det eneste var noen få små rasspor under Andrews Renne der gutta holdt på for en uke siden. Dette kan endre seg raskt ved temperaturendringer, nedbør og vind, men i øybelikket virket det temmelig stabilt i Jotunheimen. Gjennomgående lite snø var det også med veldig mye synlige sprekker på breene. Hvis du har lyst til å se noen bilder fra turen, kan du gå inn på peakbookprofilen min (link i signaturen). Der står turen lenket opp til høyre under "siste turer" enn så lenge. I alle fall en flott opplevelse var det.

Mayhassen: Det vet vi ikke. Vi har en liste lang som et v.... år med funksjoner og utvidelser og i øyeblikket en utviklingspause i alle fall til uti februar en gang. Enten blir det før sommeren, eller så blir det etter sommeren (Vagt svar, jeg vet).

Det er helt og holdent opp til deg. Du kan kun poste en link til turrapporten, men det gir noen mulige ulemper(?): Det ene er at teksten må være av en viss lengde (i peakbookturen) for at det er mulig å automatisk knytte rapporten opp til siden til de toppene man har registrert bestigning av. Lister over siste rapporter (som ikke er ennå, men som kommer snart) på forsiden vil også kun hensynta rapporter i peakbooksystemet. Men hvis ikke disse momentene spiller noen rolle, blir det ett fett hvordan du ev. innarbeider en rapport. Det kommer an på hva du sikter til. Dersom du er inne på en fjelltopp og starter registrering av en ny bestigning, så er det jo identisk med om du starter en ny tur fra scratch via støvelsymbolet. Det er bare to ulike veier å komme til skjemaet for å opprette en tur. Eneste forskjellen er at om du kommer fra en toppside, er toppen allerede ferdig utfylt i feltet for bestigninger. Hvis du tenker på å legge til en ekstern lenke direkte på toppsiden, kan det kun gjøres i wikiartikkel under toppsiden. En slik kan du opprette om du ønsker.

Janyga, la de stå du. Treningsdagbokføring med fancy statistikk blir støttet i fremtiden, også for de som vil føre annet enn toppturer. Det kommer snart en liste over hvilke topper flest medlemmer har besteget, og der vil det bli færre sære utslag. For øvrig håper og tror jeg at Galdhøpiggen igjen vil passere Hausen litt uti 2011

"Fisetur" på Vikerfjell Jeg og Kim hadde snakket om denne turen en stund, og da han plutselig meldte fra om at han tok seg fri fra jobben onsdag, bød muligheten seg. Jeg var også heldig og fikk ordnet fri bane og på tur bar det. Vi møttes ved brua i sørenden av Sperilen, han fra Ringsaker og jeg fra Skrautvål før vi kjørte til enden av veien (bomvei kr. 60) mot Vikerkoia. Dvs. veien gikk litt videre, men var stengt med bom. Vi fulgte derfor veien på ski til den ikke gikk lenger og videre langs trikkeskinner oppover dalen mellom Jøranfisen og Svarttjernkollen. Kim la an i et durabelig tempo, og jeg hadde ikke sjans til å holde følge der han dundret i fiskebein rett opp lia mot "Fisen". God og andpusten kom jeg halsende like etter. Kim er født i Ringerike, men først i dag 3x år senere nådde han kommunens høyeste punkt. Det var litt småkaldt (et tosifret antall minusgrader og litt sno) men for øvrig et fantastisk vær. Så å si skyfritt. Blefjell, Norefjell, Storrustefjellet, Vangsfjell, Jotunheimen og Synnfjellet for å nevne noe. En upåklagelig utsikt. Ned igjen gikk det bokstavelig talt over stokk og stein, via en deilig pause i den skogkledde solhellinga, til smørepause i bunn av bakken. Så var det å ta fatt på en ny liten kneik opp til Svarttjernskollen. Toppen er lavere, men utsikten er nesten like spennende herfra som på Fisen. Nedkjøringen til bilen gikk unna langs et bekkefar ned gjennom skogen og vi traff mer eller mindre akkurat på parkeringen. Takk for en kjempeflott onsdagstur på Vikerfjell!! For kart og bilder fra turen, se her: http://peakbook.org/tour/8508/Fisetur.html

Sikter du til Friluftsliv? Det har i alle fall vært med minst 2 andre mer eller mindre kommersielle aktører som samarbeidspartnere i flere år allerede, så det isolert sett burde ikke bety så mye. Jeg kan godt forstå skepsisen til å gi fra seg materialet sitt når man driver eget nettsted, slik som bl.a. du gjør, men det bunner vel litt ut i motivasjonen for å bl.a. skrive.... Er det å skaffe trafikk til og anarkjennelse for eget nettsted eller er det å få flest mulig til å lese det en skriver og ev. feedback på at noen har likt det? Eller en kombinasjon? For noen spiller kanskje det med kontroll over eget materiale inn. Personlig gjør det meg ingenting å dele teksten på Fjellforum. Det er likefullt et fint medium for å generere trafikk til egne nettsider. Teksten er uansett ikke så veldig spennende uten bilder, illustrasjoner og lignende. Så de som er ordentlig interessert klikker seg videre for å se hele pakka. De som ikke er interessert eller lider av en irrasjonell lenkeangsgt (eller prinsipprytteri) gjør det ikke. .... og sånn går nå dagene

Januartur til Tjønnholstinden Mens planene om en romjulstur til Jotunheimen sklei ut i et eller annet, utkrystalliserte det seg en plan for nyttårstur med Jørn via chat og SMS. Han manglet et par sekundærtopper nordvest for Tjønnholstinden, og jeg ville gjerne på tur. Søndag 2. nyttårsdag ble datoen. Vi var i grunnen litt spente, for veien over Valdresflye hadde vært stengt både nyttårsaften og 1. nyttårsdag pga. vind. Grytidlig søndag morgen var det fortsatt ingen ny oppdatert vegmelding. Jørn dukket opp uforskammet frisk på døren kl. 7, etter halvannen times kjøring fra Gjøvik. Kl. 8 presis ankom vi bommen ved Garli, og det var en lettelse å slippe se en "vegg" av refleksbrikker på bommen, men snarere en åpen vei som forsvant inn i mørket. Et stykke ned i bakken mot Heimdalsmunnen, der veien er på sitt nærmeste i forhold til Heimdalsmunnen parkerte vi, dvs. først måtte en liten parkeringslomme graves frem. Jørn valgte kortfeller, mens jeg holdt meg til min gode venn: blå swix. Skuffende vær og rumlende snø Været var ikke som meldt. Det blåste fra nord-nordvest, en del snøfiller danset gjennom lufta og de høyeste toppene var borte i en mørk skymasse. Men nå var vi her, så det var bare å krysse fingrene. Ved inngangen til Leirungsdalen krysset vi Leirungsåe og fortsatte på andre siden. Her var snøen løs og forholdsvis dyp til vi kom over det verste krattbeltet. Videre var snøsjiktet veldig ustabilt. Jeg gikk først og opplevde hvordan snøen søkk, drønnet og hvordan sprekker strakk seg i alle retninger, til dels ganske langt avgårde. Det var jo ikke noen fare her på grunn av liten helling og små snømengder, men jeg blir i alle fall litt reservert av slik. Det lå i bakhodet hele veien videre ift. veivalg, f.eks. forbi bekkedaler og lignende. Lite snø Vi begynte oppstigningen ganske tidlig. Flanken oppover fra Leirungsdalen var ganske herjet av vinden og ekstremt snøfattig, men vi fant da litt snø til skiene lell. Over dalbrekket fortsatte vi til utløpet av Søre Tjønnholet hvor vi trolig lokaliserte renna hvor Mayhassen hadde ment å gått opp om han skulle vært med. Det var mye blå is som lyste der borte. Sikkert en spennende isklatretur. Surt vær på Tjønnholsoksle Etter en kort matpause fortsatte vi mot Tjønnholsoksle. Vinden hadde dratt på og stod nå på skrått inn i hetteverdenen. Kreftene begynte også å røyne på den siste kneika mot toppen. På Oksle kunne jeg raskt se at Jørn hadde fått en mindre kledelig hvit flekk på ene siden av nesa. Han var rask med å få på ansiktsmaska etter en kjapp opptining. Været begynte dessuten å smile litt til oss. Et kort solstreif gled over toppen vi stod på og vi kunne skimte konturene av toppeggen på Tjønnholstinden. Dette var da fremskritt! Etter en kort fotopause på Oksle skled vi ned på stålskare mot skardet i retning Tjønnholstinden. Merkelige kontraster Vinden stod friskt på også her i skaret. Været var i bedring, men snøfokk og en dugelig porsjon minusgrader fristet lite til pause. Vi hadde begge tenkt det samme inni hettene, så det var ingen diskusjon om fremkomstmiddel videre. Skiene ble satt igjen. Veien videre var både bratt og ganske steinete. Skiene ville helt sikkert bare vært til hodebry for oss. Seigt men greit opp til Tjønnholstinden NV1. En kjapp titt på klokka fortalte oss at tiden går fort når man har det gøy (eller når man begynner å bli bra sliten). Jeg spurte Jørn om han hadde tenkt seg på Tjønnholstinden som tronet kvasst mot himmelranda der i sørøst. Han ristet på hodet og jeg foreslo at han skulle gå alene til NV2 mens jeg skulle gå til Tjønnholstinden, så kunne vi møtes nede ved skiene igjen. Som foreslått, så gjort. Været var nå i riktig godlune en periode. Sola skant gjennom snødrev og skydotter. Opp mot Tjønnholstinden ble det etter hvert tungt. Av en eller annen grunn lå det knedyp puddersnø her på ryggen (og knapt noen andre steder på turen), og på toppen var det til alt overmål vindstille. Vindstille som i å kunne tenne en fyrstikk og la den brenne uforstyrret ned. Nede på Tjønnholsoksle stod snøføyka boligblokkhøyt. Pussig, men det var bare å nyte. Jeg klarte ikke å rive meg løs og ble stånde på toppen noen minutter. Utsikten mot Surtningssue og Besshøe var flott. Det samme mot naboene i Gjendealpene og i retning Valdresflye og Valdres. Ellers var det meste av Jotunheimen pakket inn i skyer. Retur er sjelden noe gøy Nede ved Jørn og skiene, var det å legge på litt blåvoks for å ha å gå på de 150 høydemeterne opp til Oksle. Aldri noe moro med lange motbakker på returen. Nedkjøringen ble også mer en jobb enn glede, men ned kom vi og noen timer senere ankom vi bilen i stummende mørke. Jeg hadde ikke tenkt noe på det egentlig, men nå slo det meg at dette var første gang jeg hadde vært over 2000 moh i januar, den eneste kalendermåneden uten 2k tur. Det var jo litt gøy syntes jeg da. Store barn, små gleder. Bilder og kart fra turen kan ses her: http://peakbook.org/tour/7374/Mins+f%C3%B8rst+2ktur+i+januar.html

I forbindelse med registrering av topper i Bø i Vestrålen i Nordland, kom jeg over to luringer som tilsynelatende har lurt seg unna tidligere lister, både på peakbook. org og wwv Disse er: Spjøten - 130 moh - Bø i Nordland Fuglnyken - 104 moh - Bø i Nordland

Hei og takk for kommentarer Magnus S (her var det flere magnuser ute og gikk gitt) 1) Hver topp er en databaserecord med ulike data. I tillegg er det knyttet en eller flere wikiartikler til toppen (ulike språkversjoner kan det være). Det som står i boksen gjelder selve topp-recorden. Ellers blir det for komplisert. Altså selve beskrivelsen er en løst tilknyttet artikkel. 2) Faktaboksen er det begrenset med redigeringsmuligheter. Bl.a. fordi vi ikke får et historikk / tilbakestillingssystem før tidlist godt uti 2011. Å rette opp vandalisme blir i øyeblikket for tidkrevende. Har man opprettet en topp selv, kan man hele tiden redigere faktaboksen knyttet til denne. Ønsker man å redigere faktaboksen på topper opprettet av andre, trenger man en tilleggsrettighet. En slik rettighet kan gis på forespørsel. 3) Full fleksibilitet i datofeltet fungerte ikke til lansering, det ble for mye bugs. Vi har det på blokka. 4) Ja, enig i det. Vi har i alle fall foreløpig foretatt en indikering ved at det i sprettoppvinduet som kommer når man velger bestigningene til en topp, så står det noen ganger en halv eller hel stjerne i kolonna helt til høyre. Halv stjerne indikerer at det er en "rapport" på under 100 ord, mens hel stjerne indikerer en rapport på minst 100 ord. En rapport med minst 100 ord blir automatisk knyttet opp til toppene som er registrert besteget under turen. De kommer da frem under en egen overskrift på toppens side. Man kan overstyre dette i turskjemaet ved å huke av for "ikke knyt....." Det vil også komme lister på forsiden for siste opprettede turaritkler , sist endrede turartikler. 5) fjelltopper.no=peakbook.org. 2000meter.no=en filtrert utgave av peakbook.org Altså vil alle disse domenene være like aktuelle. 2000meter.no stammer fra en tidlig fase av prosjektet, hvor dagens peakbook.org ikke en gang var på tankestadiet. Når det gjelder fjellforum.net er det et helt uavhengig prosjekt. Eneste reelle overlappen er turrapporter fra (topp)turer. Jeg håper virkelig at fjellforum blomstrer videre, men det trengs nok en modernigsering, men det blir en annen diskusjon. Betaling - jeg følger resonnementet ditt - men å få noen til å betale for informasjon på internett tror jeg er utopisk. I den grad det er mulig, er det nok aktive brukere med et forhold til en side og større eller mindre grad av egen dataoppbevaring som kan tenkes å ha en betalingsvillighet. Det er ikke lett. Kanskje er bildetaket for strengt, men mottoet er at det er lettere å løsne litt på rammene etter hvert enn å stramme inn, så det blir en løpende vurdering. Godt nytt fjellår!!

Hei Magnus 1) Det koster å drifte en slik side og skal vi klare å få videreutviklet den vil også det koste. Dette med betaling har vært diskutert lenger oppe. Blant svært mange er det som å banne å kirka å i det hele tatt nevne det ordet, men vi prøver. Hvis ingen vil betale for de ekstra muligetene, er jo det et greit signa. 2) Dette er ikke wikipedia, det er en sammensatt topp og tur applikasjon hvor wiki er en liten del av den. Du kan grovt dele det opp i to deler. Felles toppdatabase og fjellwiki og egne data. Det er i hovedsak ingen begrensninger på gratis bruk av førstnevnte, mens egne data, er i første rekke dine. 3) Betalingen er relativt symbolsk, så om man har interesse av tilleggsfunksjonene, er det nok en prinsippsap om man velger å avstå. 4) Donasjoner ble vurdert, men det dropper vi, får "ingen" donererer i praksis. Monsternettstedet wikpedia må bruke en massiv kampanje av reklamebannere for i det hele tatt å få det til. Dialog med andre små nettsteder bekrefter også vår mistanke om at donasjoner er i praksis ikkeeksisterende. 5) Vi har på tegnebrettet og vil innføre et system der bidag på den generelle delen (oppretting av topper, og skriving av generelle wikiartikler (ikke egne turrapporter)) vil gi credits som kan brukes på oppgradert konto. 6) Når det gjelder kostnaden, så er det primært lagringsplass for bilder som er en kostnadsfaktor. Entall parallelle samlerlister er til en viss grad cpubelastende. Men grensene er satt også litt med tanke at det skal være noe som er interessant med å oppgradere til en fordelskonto også. 7) Tanken er at man skal kunne bruke det gratis til all vanlig turlogging, toppsamling og lignende. Dvs. du kan registrere så mange turer og bestigninger du lyster, skrive så mange turrapporter du orker. Vil man knytte mange bilder til turrapportene, kan dette gjøres ved å bruke andre bildeoppbevaringstjenester. Hvis man vil sjekke statusen på mer enn 5 samlerlister, kan man raskt veksle hvilke lister man følger. Vi er fullstendig klar over at en del rynker på nesen over alt som lukter betaling på internett, men vi er nødt til å prøve, det er eneste muligheten vi har får å kunne utvikle nettstedet til det vi ønsker det skal kunne bli. Sikkert et dårlig svar, men det er det beste jeg klarer å gi akkurat nå

Hei. Det går ikke. Det som er lagt inn på den linkede turrapporten er gjort manuelt. Vi vurderte en slik funksjon, men har frafalt det, siden det grunnleggende prinsippet er at kun du kan legge til eller endre dine turdata. Men vi vurderer å føye til en funksjon "Jeg var også med på denne turen" dersom noen turkompiser har registrert en tur. Da vil dataene bli kopiert over til en tur hos deg selv, men det kommer senere i tilfelle. Dersom du vil sette inn en annen bruker i en turrapport, gjøres det ved profilknappen i artikkelredigeringsvinduet. Når du har valgt brukeren får du typisk en slik kode satt inn i teksten: [[user]].... Dersom du vil ha et navnet til å vises annerledes, kan du føye på en alternativtekst: [[user]]

Det er vel ikke så mye som gir like mye julestemning som en vassetur blan snøtunge trær på denne tida. I dag var det flott i skogen: http://peakbook.org/tour/6387/Vintereventyr+p%C3%A5+Tons%C3%A5sen.html

PB: Apropos dato. Jeg er enig i det, men fikk det ikke til opprinnelig. Tar tilbakemeldingen videre til Christian. Som en b-løsning går det jo an å skriv f.eks. 01.mm.yyyy eller 01.01.yyyy om man kun husker år eller måned. Må be om litt tid. Vi har tross alt ikke holdt på så lenge med utviklingen. Vi skal fortsette å jobbe for å gjøre det mer fleksibelt og brukervennlig. En forbedring av datofunksjonaliteten, herunder støtte for input i andre datoformat er ønskelig. Takk for tilbakemeldingen. Får vi det ikke til, er nødløsningen å dele opp dd:mm:åååå tt:mm i flere felt. Men jeg tipper vi får det til. Pleier stort sett å få det til. Men nå er det først juleferie.

Ja Lyngve. Selvsagt kommer en slik funksjon. Vi må bare finne ut hvordan vi best praktisk løser det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan peakbagger/summitpost organiserer det, men har ikke de bestigning som nøkkelelement? Vi har turer som kan inneholde x bestigninger. Noen mislykkede og noen vellykkede. I alle fall så fant vi ingen fullfartløsning på dette før lanseringen 6. desember. Men det er i alle fall en funksjon som står høyt oppe på lista, og kommer. Nettopp fordi det noen ganger kan være interessant å knytte rapporter fra turer hvor man ikke kom helt opp til toppen til toppene.

Lyngve: Jeg husker ikke helt hvorfor det ble gjort slik teknisk sett. Men så snart det er opprettet en artikkel (den kan vær tilnærmet blank, bare ikke helt blank) vil det også komme et kommentarfelt. Men det blir jo da en side pr. språkversjon. Mye enklere å lage enspråksløsninger som peakware, summitpost og andre sider lager. Problemet er at dersom kommentarene er knyttet til selve toppen og ikke til artikkelen, blir det ikke mulig å diskutere/kommentere toppen/artikkelen. Skulle man en dag få tid og midler nok, kan man sikkert vurdere å lage en slags integrert forumsløsning hvor hver topp har sin egen diskusjonsside.

Ja jeg har også alltid hørt om Mt. Blanc de Cormayeur som Italias høyeste "topp".

Ikke nå lenger Lyngve Tusen takk!! Dersom det skjuler seg substans bak din "bl.a.", er det kjempeflott om du sier fra om det også !!!