Skogens Stønn

Kanskje AI i fremtiden vil løse dette, altså at klokka skjønner at det nå er alvor. Besvimer man blir man jo liggende stille en stund. Det gjør også klokka når den ligger i bukselomma og blir slengt bort i lyngen fordi du tok den av deg for å bade. Men hvis den merker puls vet den jo at den sitter på armen, og hvis den da ikke beveger seg, så er det i hvert fall ikke fordi den ligger i bukselomma borte i lyngen. Garmin-klokka vet jo også om du sover, så hvorfor ikke også at nå har du besvimt? Jeg har ikke noe sånt på min fenix 5x (så vidt jeg vet), men på en GPS jeg bruker når jeg kjører MC er det en sånn funksjon. Jeg har ikke villet aktivere den fordi jeg ikke vet hva som skal til for å aktivere den. Vil den for eksempel bli aktivert hvis sykker'n står parkert og sidestøtta synker ned i bakken så sykker'n velter mens jeg er ute og går?

Men så er det bøying av stengene som knekker dem da, så det skal ikke være enkelt. Hvis man lar teltet legge seg ned vil det før eller siden (med økende vindstyrke) oppstå en kraftig bøy ett eller annet sted fra toppen og nedover lesiden, ellers får ikke teltet lagt seg ned (stanga kan også bøye seg noe på langs av teltet også, så dette påvirker også hvor kraftig bøy man får). Jo mindre radius det er i bøyen og jo mer vinkel stanga bøyes i, jo mer sannsynlig er det at den brister. I motsatt fall, altså hvis teltet ikke legger seg ned vil man ikke få noen bøy med liten radius. Kreftene (selv om de er større) tas opp av andre ting som barduner og bardunfester. Og har man bardunfeste i stanga/stangkanalen (de fleste telt har vel det?) og bardunene er veldig rigid rigget (mer horisontal bardun og bardun rett mot vinden = mer rigid) vil jeg anta at det kan oppstå en kraftig "knekk-kraft" akkurat ved bardunfestet fordi stanga fra bakken og opp til bardunfestet "nekter" å legge seg ned mens stanga over bardunfestet fremdeles kan bøyes og legge seg ned. Her vil det i så fall har stor betydning hvor høyt oppe på stanga bardunen er festet. Jo lavere ned, jo større krefter. Det er mange parametre som til slutt avgjør hva som er best for akkurat det teltet man bruker. Så skulle jeg ut på en tur der vind er en reell risikofaktor å ta hensyn til ville jeg satset på testing ved å sette opp teltet med varierende bardunering og dytte på stengene for å se hva som skjer, eventuelt sette det opp i kraftig vind med varierende bardunering (innvendig og utvendig) og gjøre meg opp min egne mening for akkurat det teltet som skal brukes. Enkle modeller fungerer ofte bra for enkle situasjoner, men gir sjelden gode svar for ekstreme situasjoner. Det er i hvert fall min erfaring på mange plan i livet.

Du vil antakelig oppnå mye det samme som den skrå snora (at buen på le-siden ikke bøyer utover) i tillegg til at du motvirker at buen på lo-siden bøyer seg ved at du kan forspenne bardunen på utsida mye mer (i teorien inntil like før bardunen eller bardunfestene ryker minus kraften fra vinden). Dermed vil stanga i større grad beholde formen sin. I praksis har du en mye lavere vindpåvirkbar bue, nemlig bare den som er over den horisontale snora. Lange barduner for å få den mest horisontal er muligens i tillegg gunstig. Nå har vi to kandidater som kan testes mot hverandre (egentlig tre der den tredje er uten innvendige barduner). Nå gjenstår bare å finne en storm...

To fra hvert hjørne kan kanskje også fungere, altså felles feste for to barduner nede i hvert hjørne til to steder på buen på motsatte side, i stedet for bare en bardun. Poenget her er egentlig å lage et slags "fagverk" der tauene tar belastningen av de kreftene som bøying av stengene ellers vil måtte ta. Det som gjør det hele litt uoversiktlig er at stanga fremdeles vil kunne bøye seg, men da på et annet sted og i en annen form enn uten disse bardunene. Det vil for eksempel kunne gjøre bøyingen krappere siden det er kortere lengder som skal ta opp eventuell bøying. Det kan også ha noe å si hvor på buen en utvendig bardun er festet og hvor man så fester den innvendige bardunen i forhold til dette. Man kan jo prøve å regne på det, men det er ikke helt trivielt og man må gjette/finne en del data på stengene (stivhet, hvor mye de tåler av bøyning i forhold til bøyeradius m.m.). Det enkleste er nok å bare sette opp teltet og prøve å skyve på stengene og se hva som skjer og vurdere om man synes det utgjør en forbedring eller en forverring - eller ingen av delene. Å gjette seg til resultatet er ikke enkelt her synes jeg. Hva Ousland oppnådde med å "sy" teltet fast til bakken på denne måten er ikke enkelt å skjønne, men muligens er det for å unngå at alt løsnet og fløy av gårde. Det kan også tenkes at det motvirket "flyvingevinge-effekten" som vil gi teltet et kraftig løft oppover hvis vinden står inn fra siden.

Tenker du her på å koble den mot meldingstjenesten eller mot SOS-funksjonen? Jeg vil tippe at det er mange som vil ha innvendinger mot å koble det til SOS-funksjonen. Motforestillingene mot å koble dette til meldingstjenestene vil eventuelt bare komme fra de som vil få meldingen om at du har snublet da, så det ville jo bare være å avtale med disse personene.

Nei, enig i det. inReachene kan brukes helt stand-alone og det er slik jeg bruker den. Det eneste måtte være hvis du får behov for å bruke inReachen din, men har havnet i en situasjon der du ikke får tak i den, men klarer å betjene klokka på armen din. Kanskje du ligger fastklemt under snøskuteren/motorsykkelen, eller har ramlet utfor en skrent og skadet deg så mye at du ikke får tak i den, eller den falt ned i ura når du ramlet eller lignende. Men inReachen må da være påslått i utgangspunktet for at du skal få koblet deg til den, og ikke for langt unna (har ikke testet hvor langt, men andre Ant+ enheter rekker i hvertfall ti+ meter)

Du kan betjene det viktigste fra klokka: betjene SOS-knappen, lese og sende meldinger (både skrive nye meldinger, velge hurtig-meldinger og også de tre gratis forhåndsdefinerte meldingene), og starte/stoppe tracking uten å måtte finne frem enheten (som gjerne er festet på toppen av sekken for min del). Dette gjelder inReach Mini. Om det er mer tilgjengelig på mini 2 aner jeg ikke. Med en nyere fenix med berøringsskjerm vil jeg anta at det er mye enklere å skrive meldinger med klokka enn med selve enheten siden du kan bruke fingeren og rulle mellom bokstavene i stedet for knappene på inReachen. Det ligger noen videoer på youtube som viser hva man kan gjøre.

Mye sånn, men det er nok ikke dette systemet du er på jakt etter. Kan ikke anbefales på det varmeste.

Jeg vil vel også si at en sånn praksis ikke akkurat inviterer til at man reparerer, men heller kaster og kjøper nytt. Høyere terskel for å reparere betyr lavere terskel for å kaste. Og det er kanskje ikke alle som er like komfortable med å kontakte den europeiske hoveddistributøren på telefon eller e-post, hvis de i det hele tatt finner tak i dem. En god kundeservice hadde gjort akkurat dette for deg - mener nå jeg. Og selv bare én enkelt dårlig erfaring med kundeservice inviterer til å velge en annen butikk for framtiden - for meg. Når det er sagt, så hadde jeg personlig bare positive erfaringer med kundeservice på fjellsport når jeg reklamerte på et produkt for en måned siden.

Kanskje XXL mener at omtaler som ikke skryter det de selger opp i skyene "ikke passer seg på nett" ? 😉

Lyd er viktig, kanskje vel så viktig som syn. Ikke sjelden tar jeg med meg en av lydopptakerne mine med et par gode mikrofoner eller parabolen pluss ørepropper for å forsterke lydene i naturen. Ofte kan man da høre lyder man (jeg) ikke hører uten, for eksempel et rådyr som bjeffer langt borte, ei spurveugle som roper høstropet, surret fra en natteravn langt inne på åsen. Siden man må kjøre høy forsterkning kreves det utstyr med lite støy (først og fremst mikrofonene og mikrofonforsterkerne, dessverre som regel dyrt). Det blir litt som å bruke kikkert/teleskop, men for lyd.

Det fungerer fint på Kovea-brennere. Den største fordelen er at man får tømt slangen for bensin, så det blir null søl.

Du finner neppe én løsning (altså et par ski) som passer til enhver tur. Å gå milevis på Hardangervidda med tung pulk og splitboard som ski høres feil ut for meg, men jeg har ikke prøvd. 😁

Jeg aktiverer kun de jeg bruker. Om det spiller særlig rolle ytelsesmessig vet jeg ikke, men det kan ha betydning når gps-en skal beregne ruter. Det er vel kun fargene som skiller de to forskjellige variantene av kartene, så det blir en smakssak. Jeg selv bruker topo summer 2. Være klar over at disse kartene stedvis kan inneholde feil. For eksempel har jeg sett at små tjern har manglet, eller ei lita myr. Høydekoter og stier/veier har jeg imidlertid ikke funnet feil på. Stier du finner i terrenget kan mangle på kartet, men generelt har jeg ikke sett andre kart som har vært like bra som disse på akkurat stier. De er ført riktig i terrenget og er det en sti på kartet er det også en sti der i virkeligheten, noe som ikke alltid er tilfelle med andre kart som for eksempel garmin sine og kartmannen sine (det kan se ut som de to sistnevnte har samme stier som norgeskart.no som også har sånne feil). Jeg har også lagt inn overlay trail fra frikart for å kunne vise stier mer riktig når jeg bruker garmins og kartmannens kart. 😁 😉

3D ja, den knappen har bare utrolig nok gått meg hus forbi (eller kanskje det ikke er så utrolig, jeg begynner jo å dra på åra 👴). Nå steg jo norgeibilder.no veldig høyt opp på skalaen da. På en skala fra 1 til 10 vil jeg nok gi det rundt 18 nå med den knappen der (19 hvis 3D-modellen fysisk hadde stått ut av skjermen og 20 hvis jeg hadde blitt teleportert til stedet for å gjøre egne observasjoner, men det er vel litt for mye å forlange vel, i hvert fall i løpet av de neste 10 årene 🤔). Det der ble jo bare absolutt veldig bra!

Har ikke merket noe til dette selv, men det kan sikkert variere fra person til person. Leveren lager ketonlegemer som fungerer som erstatning for glukose, så hjernen virker akkurat like godt som ellers (i hvert fall for meg). Les litt om faste og ketose, så ser du at det faktisk er mange som spiser ingen ting og allikevel fungerer normalt i hverdagen. For noen kan det ta et par dager før ketosen er i gang. Dette tror jeg kan være veldig individuelt. Jeg kan godt tenke meg at man kan venne kroppen sin til å starte ketose rimelig raskt. Frokosten min for siste tur (8 dager) var på 200 gram granola og 1 liter melk. Dette gikk jeg glatt 2-3 mil (6-9 timer) på før jeg tok lunsj, og da uten å spise noe som helst i mellomtiden (og på kalde dager drakk jeg knapt vann frem til lunsj fordi jeg fikk mye væske i meg til frokost).

Kanskje blande og ha på tube? Men et viktig poeng med turkaka er den gode smaken. Det gir "energi" til psyken.

For meg er 7,5 dl veldig mye å ha i seg av grøt. Jeg vet ikke helt om jeg klarer det faktisk. Jeg pleier selv å lage av en halv liter væske (2 dl havregryn) når jeg har grøt til middag, og da er jeg godt mett. Å spise 3 dl gryn med passe melk går derimot lett ned. Jeg lar det ikke svelle på forhånd. I praksis betyr det at jeg kan spise enda mer gryn (ha i meg mere energi og dermed gå lengre uten å spise mer) hvis jeg ikke koker grøt av gryna først. Metthet har ingen ting å si for hvor mye energi kroppen får. Jeg bryr meg stort sett bare om å få i meg nok energi, ikke å bli mett. Å bli så mett at jeg føler meg mett lenge synes jeg ofte kan være ubehagelig hvis jeg skal yte fysisk. Det finnes to typer sult, nemlig "mangel på energi" og "lyst på mat". Det siste er det mest vanlige og er omtrent som å få lyst på en sjokolade når du går forbi godtedisken. Kroppen reagerer umiddelbart med å fortelle deg at du bør røske med deg en sånn en. Hvis du har matmangel blir du derimot slapp og utmattet og møter etter hvert den berømte "veggen", noe som skjer svært sjelden for min del (kan faktisk i farta ikke huske når det skjedde sist, så det er nok årevis siden, antakelig fordi jeg har mye fett å ta av). En gang kjørte vi et eksperiment der vi skulle klare oss på veldig lite. Det var en padletur på ei uke der dagsrasjonen besto av kun noen få hundre kCal, under 1000 i hvert fall. Det var en liten boks honning og en halv pakke knekkebrød om dagen (eller var det ei hel pakke, husker ikke helt i farta). Vi ble faktisk ikke særlig sulten på den turen. Men lyst på mat hadde vi, spesielt fordi det var to som var med som ikke kjørte dette løpet og som stekte pøklser og flesk over bålet og prøvde å få oss til å knekke sammen. Det klarte de ikke. Dette er også et kjent fenomen innenfor slankemetoden som de kaller ketose (eller riktigere: keto-dietten). Da faster man med formål å få kroppen over på ketose, altså ren fettforbrenning der fett omgjøres til ketonlegemer som erstatter funksjonen til glukose. Fasten tømmer leveren for glukose og kroppen blir nødt til å danne ketonlegemer for at du skal overleve. Fett forbrennes og du slanker deg. De som gjør dette hevder at man overhode ikke føler seg sulten etter et par dager, selv om de altså ikke spiser noen ting eller i hvert fall ingen karbohydrater. Så sult og sult er for meg to helt forskjellige ting, og egentlig ikke noe jeg tar særlig hensyn til når jeg planlegger turmat. Da er det energi som gjelder (hvis turen er så lang at jeg må tenke på vekta på sekken)

Det er jeg litt usikker på. Jeg tipper det er omtrent det samme om du spiser havregrynene slik de er eller om du koker grøt. Lettkokte havregryn er dessuten som navnet tilsier - lett kokte. Det jeg imidlertid er sikker på ut i fra erfaring er at det er lettere å få i seg en gitt energimengde fra havregryn om du spiser den uten å lage grøt (havregryn og melk, gjerne med litt frukt eller søtt i) enn som grøt. Koker du grøt av samme mengde havregryn ender du fort opp med en svær "kittklump" du må trøkke i deg... 😝 Det er i hvert fall min erfaring.

14-dager går like bra som ei uke. Tre uker også tenker jeg. For de fleste som har litt fett på kroppen altså. Har man mye fett på kroppen går det bra enda lengre også. Du kan regne med at du bærer på omtrent 7000 kCal pr kg kroppsfett du har å tære på. Så hvis man for eksempel veier 10 kg for mye, så kan man antakelig gå på bare dette fettet i 14-dager+ uten noe annet (bare man tar det litt med ro, for det er ikke særlig "kos" med bare kroppsfett som energi, særlig hvis du begynner å løpe opp på topper). Greit å vite om man skulle gå seg bort. Ikke like greit å planlegge med 14 dager der energien kun skal være kropsfett.

Store bliokker vil nok komme fra ja. Kanskje veldig grov ur også. Enig i at kartene er veldig nyttige som tillegg til andre kilder. Når jeg ser på områder jeg kjenner godt ser jeg at de gir gode indikasjoner på områder man bør vurdere å unngå.

Ja, men jeg vet ikke om urer er merket av i mapant. Det ser mest ut som skrenter spør du meg, men jeg vet ikke. Kanskje det varierer fra område til område også. Jeg tror disse kartene er laget automatisk ut i fra laser-scan. Men disse kartene gir gode indikasjoner på utfordringer man kan møte. Ser man masse svart, så er det garantert nokså "stygt" terreng, det jeg kaller "hamrete" og "kløftete", skrenter og mindre og større stup (for den vanlige turgåer som meg i hvert fall).

Hvis du ser på mapants-kartet jeg lenket til, så kan det se ut som du kan får utfordringer med å komme opp på 1305-toppen mot slutten. Det kan til og med hende at du møter første utfordringen allerede når du skal opp langs den bekken, for der er det bratt. Selv på kartet med 20 m ekvidistanse ser man at det er bratt. Er det rimelig slett burde det kanskje kunne gå, men er det hamrete og kløftete som det ofte kan være langs sånne bekker, så kan det være temmelig utfordrende. Er det snøfelt eller ur kan det også være i bratteste laget, i hvert fall for min del. Og har det vært snøfelt der i tusenvis av år som så har ting i løet av de siste årene og avdekket ur, så kan det være direkte farlig, særlig hvis det er grov ur. Bratt løs ur er ikke førstevalget mitt i hvert fall. Og ingen ting av dette kan du se av et kart. Jeg ville nok gått fra syd-øst og ikke gått nedenom det vannet i det hele tatt hvis jeg skulle prøve meg opp på 1305-toppen (1310?) uten mer info enn et kart uten rutebeskrivelse, i hvert fall med et kart med 20 m ekvidistanse. Det samme fremgår av bratthetskartet til kartmannen, kanskje enda tydeligere egentlig. Men nå er vi vel (som så ofte) nokså ute på viddene, eller oppe i fjellskråningene kanskje, for spørsmålet gjaldt vel ur, ikke bratte fjell. Selv om det kan være bratt der det er ur, så kan det være ur der det er flatt også, og det kan være bratt uten at det er ur, så man kan ikke studere bratthetskart for å finne ut om det er ur eller ikke.

Ja, er det løst og bratt blir det fort krevende. Og farlig hvis det er stor stein. Det forekommer vel nesten hvert år at noen får en diger stein over seg og dør i løs ur. Det er spesielt viktig å passe på nå som mange gamle snøfelt forsvinner og ura under kommer fram. Dette er ur som snøen har holdt på plass og som fort kan være livsfarlig å bevege seg i fordi steinene ikke har fått satt seg i tusenvis av år som i andre urer. Ofte kan man se slike urer fordi steinene ikke har fått det vanlige laget av lav på seg. De framstår ofte som lysere enn andre urer. Min feil. Jeg antok nok mer enn det var rom for. Du gikk selvfølgelig en avstikker opp til toppen og lot sekken ligge i mellomtiden. (og skulle jeg ha misforstått dette også, så la det ligge, det var ikke meningen å gjøre et poeng av hva du nå skulle oppi der å gjøre ) Ja, bratt nok til å bli sliten der ja. Særlig hvis man bærer 25 kg på ryggen, så jeg skjønner at sekken ble igjen der nede.

Og neste gang kan du sjekke dette kartet: https://mapant.no/#9/67.4333/16.0900 Skjønner godt at dere snudde. 😄