Skogens Stønn

Jeg har ikke en 111T, men den skal kunne brukes til rødsprit hvis man skifter til alkoholdyse og setter i et struperør. Har du sjekket at struperøret ikke står i og at dysa som står i ikke er den som er beregnet for alkohol? Jeg kan godt tenke meg at det kan gi en sånn oppførsel hvis det er tilfellet, men kan jo ikke teste det siden jeg ikke har denne brenneren. Bruksanvisninga burde gi deg nok info om hvordan du sjekker dette. Der står det også at dysa for alkohol ikke må brukes for parafin og bensin. Bare noen strøtanker til du får et mer fornuftig svar.

Men akkurat dette vil jo også gjelde et hvilket som helst annet land. Kompetanse i produksjon følger som regel med de som produserer. Det er vanskelig å se for seg at det skal sitte noen her hjemme og lese ei bok om hvordan bli god å sy et telt uten å faktisk være i tett kontakt med de som faktisk utfører arbeidet. Så hvordan opparbeider vi oss denne kompetansen her i Norge? Det er jo ikke noe som følger genene...

Er det noen gode eksempler som understøtter påstanden? Jeg spør ikke fordi jeg ikke tror på påstanden, men jeg kommer ikke på noen selv. Skaller kanskje, og Nesna-lobben, samekofte, bundad, jørn-kangaen kanskje...annet? Sparkstøtting? (men i dag strøs det jo over alt, så vanskelig å finne et sted å bruke den). Jeg har vanskelig for å se noe mer alment utstyr. Det er nok fordi det er veldig lite friluftslivspesifikke aktiviteter som er særnorske. Ally-kanoen var kanskje en gang et godt eksempel, men den ble de første årene mest brukt av nordmenn som skulle til Canada eller Alaska for å padle tror jeg. Allyen var eneste alternativ som enkelt kunne fraktes med flyet du reiste med, og var også lett å få med på bushfly. Jeg har selv hatt med Ally til både Yukon og Chukotka. I dag har vel pack-rafter overtatt veldig mye av allyens marked da de er både lettere og mindre volumiøse når de er pakket sammen. På langturer til nordamerika vil nok fremdeles allyen være et veldig godt alternativ for nordmenn. Har ikke sett noen gode konkurrenter i dette segmentet hvis man vil ha en kanoe som jo er mer lettpadlet enn en pacraft og derfor også mer egnet til langturer der det kan blåse mye motvind og/eller blir dagevis og ukevis med flattvann. Jeg kjøpte forøvrig min første ally på 80-tallet en gang så vidt jeg husker. Det var en 13-foter beregnet for elv (det som i dag heter DR, før fantes ikke de slakede utgavene) som ikke produseres lenger. Den 13,5-foteren man fremdeles kan få taki her og der er en helt annen båt. Synd egentlig, for det var den aller beste kanoene for solopadling som jeg har vært borte i, spesielt i elv og stryk. Norge er nok for lite marked til at det er vanskelig å lage noe som er lønsomt. Ja, ja, bare noen ytterligere tanker, sånn 19 år etter starten av tråden... Tilbake til Jo Nesbø-boka (Blodmåne) jeg fikk i bursdagsgave. Den er på norsk, og det er i hvert fall et høyst særnorsk fenomen.

Hmmm...den var vrien. En del av medlemsmassen har blitt skiftet ut? Venter i spenning på svar...

Det kan ha sammenheng med at det er lettere for nordmenn å bli sponset av norske firma og også at det nok er lettere for nordmenn å få gjort de endringer man vil ha på norske merkevarer. Men hvor mye av de norske merkevarene er egentlig produsert i Norge? Jeg tror det er ytterst minimalt. De påberoper seg selvsagt å ha designet produktet, og i mange tilfeller er det nok riktig også, i hvert fall for klær og telt. Men produsert i Norge? At det er designet i Norge kan selvsagt ha en del å si når det skal brukes i Norge (eller av nordmenn) fordi det er lettere for dem å fange opp brukerkravene fra folk her hjemme, men ut over det er det vel svært lite om noe av materialet (duker, tråd, lim, coating, ...) som er laget i Norge. Det meste er nok laget i land med billig arbeidskraft og tilgang til billig råstoff med mindre det er spesialprodukter som for eksempel Tyvek. Hillebergtelt blir vel ikke sydd i Sverige, blir de det da? Tror ikke det. Hva med Barents outdoor? Norøna? Helsport? Jeg tipper også at for eksempel amerikanske, kinesiske, australske, spanske, polske, japanske, you-name-who deltakere på ekspediturer (som jeg mener er mer beskrivende en ekspedisjon) bruker andre merker enn de nordiske (Hilleberg er vel kanskje mest kjent av de nordiske ute i den store verden?) Jeg går som regel ut i fra at et produkt ikke er laget i Norge hvis det ikke eksplisitt står made in Norway eller laget i Norge. Samme for andre I-land. Norge er jo først og fremst et råstoff-land der veldig lite foredles til produkter. Vi leverer først og fremst fisk, råolje og naturgass. Min hypotese er at hovedgrunnen til at Norge ikke ble et U-land der ressursene blir stjålet fra folket (altså at folket ikke nyter godt av dem, slik som for eksempel i en del afrikanske land) er at Norge er et velutviklet demokrati, og var det før olja ble funnet på norsk sokkel høsten 1969. Fiskeressursene ble forresten "stjålet" fra folket i historiske tid, blant annet under monopoltiden. Ja, ja. Bare noen tanker herfra på nyåret! Godt nytt frilufts-år!

Når man spiser wasabi (på sushi for min del) må man huske å ikke gnikke seg i øya. 😂

Et regnestykke for å indikere nedre kostnad for inReach. Si at du velger billigste abonnement (med binding) og bruker den på tur i gjennomsnitt ei uke pr måned der du sporer deg selv en gang i timen i 10 timer hver dag på tur. Da koster det pr måned 129,99 + 7*10*1,10 = 206,99 pr måned, eller 12*206,99 = 2483,88 pr år. Har du abonnement uten binding og har det aktivt halve året der du går en ukes tur med 10 timer sporing (ett punkt pr time) hver av disse månedene koster det deg 164,99 + 7*10*1,10 = 241,99 pr måned som i 6 måneder gir totalt 6 * 241,99 = 1451,94 pr år. Du kan jo også velge å bare ha den aktivert en måned i året som gir totalt 241,99 pr år med en ukes sporing hver time i 10 timer hver dag. Det trenger ikke å bli veldig dyrt med andre ord, hvis man ikke bruker den mye (jeg har den aktivert hele tiden, men så jeg har ikke en satellittelefon da)

Abonnement uten binding på Garmin inReach er noe dyrere, men kan deaktiveres og reaktiveres på månedsbasis etter behov. Det er kanskje løsningen for deg. Billigste (Safety) blir da 165 kr/mnd + 1,10 kr pr sporingspunkg (jeg pleier å sette den opp til å sende posisjon hver halvtime, men dette kan settes til hver 4. time). Hvis man vil sende mange sporingspunkter blir det fort billigere med Recreation abonnement med ubegrensede sporingspunkter og 380 kr pr måned. Jeg har dette med bindingstid og da koster det meg 275 kr/mnd, men da kan jeg ikke deaktivere/reaktivere på månedsbasis, så hvis man bare skal ha det i sommerferien (faktisk opp til 8 måneder) blir uten bindingstid billigere. https://www.garmin.com/nb-NO/p/837461

Hvis det var inReachen du mente, så ja, veldig krøkkete å skrive. Men kobler du den til en mobiltelefon (blue tooth) vil det være akkurat som å skrive vanlige SMS-meldinger.

inReach koster en del i abonnement. PLB trenger ikke (og har heller ikke) noe abonnement. Ja, det er jo en mulig plan det også. Det finnes andre muligheter, for eksempel bivy stick og zoleo. Jeg har ikke studert dem, så hvordan de kommer ut prismessig og hvordan sporingsfunksjonaliteten er aner jeg ikke.

InReach kan brukes helt separat. Du kan koble til en mobiltelefon for å få et bedre tastatur til å skrive meldinger, til å se sporet ditt på et kart osv. Men du trenger ikke en mobil. Du kan skrive meldingene på selve enheten (men ganske krøkkete siden du bare har 5 knapper og derfor må velge bokstav for bokstav fra en meny). Du kan også ha et antall (mener det var 20) ferdigskrevne meldinger som du bare velger fra ei liste og sender til de kontaktene du velger. MEldingene kan følges av din posisjon og en lenke som går til et kart med markering av hvor du var når meldinga ble sendt. Personlig tror jeg ikke du trenger noe mer enn en satellitttelefon for å påkalle nødhjelp, men jeg hadde vel tatt med meg en PLB hvis jeg gikk alene i tilfelle jeg skulle være ute av stand til å snakke. Kommer litt an på hvordan den SOS-funksjonen virker. Går de (eller minst en av de) til venner/familie kan man jo avtale på forhånd hva de skal gjøre hvis det dukker opp en sånn melding til dem, og det kan jo for eksempel være å kontakte politi, 113 eller whatever med beskjed om at du er i nød, trenger hjelp med en gang og er ute av stand til å kommunisere. Det gir antakelig vel så kort varslingstid, antakelig raskere enn inReach som jo går via IERCC i Montgomery i Texas. Bare noen tanker på den første dagen i året! Godt nytt friluftsliv-år!

Ikke liv og død, men fare for liv eller helse, altså når man ikke lenger har kontroll på utfallet. Dette gjelder generelt ved trussel på liv og helse. Mange har dødd, for eksempel av hjerteinfarkt eller hjerneslag fordi de ville vente og se hvordan det går i stedet for å påkalle hjelp når man skjønte at ting kunne gå veldig galt. Det er i en del situasjoner veldig mye enklere å hjelpe deg før situasjonen blir kritisk. Terskelen vil nok være litt høyere hvis man ikke har noe annet enn enn en nødknapp å trykke på, men mitt klare råd er å ikke vente til situasjonen er kritisk. Be om hjelp når du ikke lenger vet utfallet, altså at det er like sannsynlig at du dør/skades for livet som at du overlever gitt det du vet der og da i situasjonen du er i. Det er bedre med 10 meldinger som kunne vært unngått enn 10 som døde fordi de ikke ville plage myndighetene. Du kan trygt utløse en nødpeilesender hvis du ville ha ringt 113 (112 på mobil) med telefonen for å få hjelp hvis du hadde hatt dekning. Med en satellittelefon 8eller mobil og dekning) eller en inReach kan du hjelpe redningsmannskapet til å gjøre riktige valg, så det er en stor fordel med toveiskommunikasjon.

Ja, PLB er full utrykning. Jeg ser det som en stor fordel å kunne kommunisere med hjelpemannskapet etter at nødmelding er sendt. I tillegg er det jo også mulig å i stedet påkalle venner og familie for hjelp hvis det egentlig ikke er en nødsituasjon, men man trenger hjelp allikevel, for eksempel til å bli hentet fordi man avbrøt turen eller fordi man trenger nye sko fordi såla røyk på de du har, eller andre ting. Men dette dekkes minst like bra av en satellittelefon som en inReach, hvis ikke bedre. Da kan man jo snakke med personen i stedet for bare å skrive korte tekstmeldinger. Når det gjelder nødnummer og satellittelefon er det en tråd om dette her inne. Det står en del nyttig for deg der tror jeg:

Ja, men det var vel PLB jeg foreslo i tillegg. Det er ingen abonnement på PLB, kun en årlig avgift til Staten NKOM, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Hvordan virker den SOS-funksjonen? Hva er det de 3 numrene mottar? Og er det tre numre du kan bestemme og endre som du selv vil?

Jeg bruker ikke briller når jeg går og har ikke hund heller, men jeg velter allikevel. Jeg slipper å lete etter briller da. Grått hår har jeg men det er steingammalt. Godt nytt år!

https://norskluftambulanse.no/john-erik-sundby-sin-vei-tilbake/

Nei, dette er jeg veldig uenig i. Du skal ikke vente til det står om livet. Du skal kalle på hjelp i det øyeblikket du tror liv/helse er i fare, altså at du ikke lenger er rimelig sikker på at utfallet av situasjonen blir akseptabelt (at du ikke dør eller blir skadet for livet). For å sette det på spissen: Hvis du er i en båt som er i ferd med å synke, men du ser land så skal du ikke vente til båten har sunket og du ligger i vannet og etter hvert skjønner at du ikke klarer å svømme helt til land før du utløser nødpeilesenderen. Du utløser alarmed i det du skjønner at dette kan gå veldig galt, mens du enda sitter tørt og trygt i båten som lekker. Jeg mener satelittelefoner ikke kan brukes til å ringe 110/112/113. Du må derfor passe på å ha med deg telefonnummer til HRS nord eller sør, politi eller lignende og også slå 047 foran. Det blir som å ringe fra utlandet. Men det vet du sikkert allerede. Jeg vet ikke hva du mener med en maritim nødpeilesender, men en PLB (personal locator beacon, personlig nødpeilesender) bruker de samme frekvensene og utløses manuelt. Det koster 480 kr året (2022) i såkalt sektoravgift til NKOM og er vel dermed det billigste alternativet av alle. Ulempen er at den ikke har mulighet for kommunikasjon (annet enn en enveis SOS). Det kan kanskje være et godt tillegg til satellittelefonen om du trenger hjelp uten å kunne snakke i telefonen. Dette er et eksempel på en sånn, og denne har en tilleggskostnad hvert 7. år fordi den må sendes inn for å bytte batteri: https://seatronic.no/ocean-signal-plb-rescueme-personlig-nodpeilesender Bare for å ta akkurat dette med a kunne snakke i telefon: Jeg leste om en ulykke der en mann snublet i en skråning i fjellet og knuste kjeven mot en stein. Han kunne knapt puste på grunn av skaden og alt blodet. Kan klarte å stavre seg de par kilometerne tilbake til hytta hvor resten av gjengen befant seg og kunne påkalle hjelp. Det var på håret at han ikke døde der oppe i fjellet.

Og så fant jeg plutselig denne på samme sted:

Hvor finner du info om dette? Er det produsenten av brenneren? Det eneste jeg finner spesifikasjon på er disse her som kan brukes i området -40 til 150 grader celsius og som har arbeidstrykk 20 bar (sprekker ved 60 bar): https://cnparshun.en.made-in-china.com/product/bZvaAyrjAhpY/China-Stainless-Steel-Braided-Flexible-Rubber-Gas-Hose-for-Outdoor-Camping-Stove.html Edit: Fant nå en på backpackinglight.com som sier at det er PTFE som anbefales brukt. Dette er det samme som teflon så vidt jeg vet og har en smeltetemperatur på 327 grader C. Smeltepunktet til polyetylen (HDPE) som trangiaflasken er laget av ligger typisk på 130 grader C, men begynner å mykne ved 120 grader C (begynner å deformeres ved 72 grader hvis trykksatt til 5 bar), så en god del lavere temperaturer enn disse slangene (men så er den jo også lenger unna). Kanskje litt for lavt til denne bruken for å ha en god margin å gå på. Så ja, bruk metall, så er man på den sikre siden alltid. Aluminium smelter ikke før ved 660 grader C. (men jeg har også klart å brenne opp en hel kaffekjele i aluminium på bål uten å merke det, den tørrkokte, bare hankene igjen, de var av jern )

Vindtetthet er jo et godt poeng. Hvis vannet gjør vottene vindtette vil det nok bidra en god del til å holde på varmen i hendene. For en fisker blir sikkert vottene våte uansett, og er de da ikke vindtette vil det fort bli veldig kaldt hvis det blåser. Interessant!

Ja, tråden handler jo om helt andre ting. Beklager avsporingen. Og godt nytt friluftsår!

Det er lov å bruke hue. Nå er det ikke min hensikt å promotere bruk av plastflasker som brennstofflasker, men jeg synes personlig det blir vel mye overdramatisering av og til. Bruker man plastflaske og snur bunnen mot flammene får man vel kanskje bare ta konsekvensen av sine valg. Og du skal vel ha ei rimelig stor panne før den står over brennstofflaska. På mine brennere snakker man da om steikepanner på godt over halvmeteren i diameter i hvert fall. Men vanlige turpanner er vel typisk under 20 cm i diameter. Typiske steikepanner for hjemmebruk på komfyr er vel 28 cm i diameter. Men har man ei gigantisk steikepanne, eller en brenner med veldig kort slange, eller vil ha brennstofflaska nær brenneren må man jo ta konsekvensen av det selvsagt - hvis man vil bruke plastflaske eller dirvstofflaske med plastdetaljer på. Testene med brusflasker viser at plastflasker med plastkorker tåler veldig høyt trykk, ikke at de tåler bensin. Jeg har heller ikke påstått at det er greit å bruke bensin i de. I innlegget står det som en kommentar til skepsisen til om gjengene på plastflaske tåler trykk. Drivstoffet vi bruker leveres forøvrig i plastflasker/plastdunker og lagres også i plastflasker/-dunker under transport. Varierende temperaturer vil gjøre at trykket kan bli ganske høyt til tider. Selv har jeg bensinkanne i plast i bagasjerommet i bilen. Av og til blir det nokså høyt trykk inni der på grunn av varme, men uten at det blir bensindamp i bilen for ikke å snakke om at korken spretter av. Når det gjelder trykk har jeg selv gjort en test for å se hvor mye trykk det faktisk blir i ei drivstofflaske. Jeg pumpet over 300 pumpeslag på ei tom ¾ l drivstofflaske. Det gav 3 bar. Da var det relativt tungt å trykke ned stemplet mot slutten, mye tyngre enn det pleier å være under normal bruk (for meg i alle fall). På 111-ern stopper det å komme luft inn i tanken før jeg får pumpet så hardt. Jeg regnet på det og kom fram til at når du må trykke 10 kg på pumpa har du 6,4 bar trykk (egentlig mindre fordi du må overkomme presset i fjæra i tilbakeslagsventilen også). Pumpestemplet har en diameter på 14 mm som jeg også tror det er på 111'ren. 10 kg vil si at du kan sette ei 10-liters bøtte full av vann på stemplet og det vil akkurat ikke klare å holde igjen bøtta. Litt høyere trykk og bøtta vil ikke klare å trykke ned stemplet. Colaflasker tåler altså mye høyere trykk. (og når jeg da leser påstander om ulykker med parafinbrennere fordi husmor har pumpet opp så høyt trykk i tanken at tanken revner, så får jeg bare hakeslepp, saken er vel heller at det har vært en eksplosjon i tanken). Som nevnt tidligere skal petromaxlampa mi ha under 2 bar, og med ei pumpe som omtrent tilsvarer den som finnes i 111'en er det faktisk litt av en jobb å få pumpet inn såpass høyt trykk. Det går noe lettere på koveaflaska, antakelig fordi pumpeslaget er mye lengere slik at man klarer å bygge opp nok trykk før stemplet når bunnen. Luft er veldig kompresibelt. At trykk skal være noe problem med de trykkene vi arbeider med på kokeapparatene har jeg derfor vanskelig for å tro. Når det gjelder teflon-"gummi" pleier det å tåle temperaturer opp til mellom 250-300 grader som vel egentlig ikke er svært høyt i denne sammenhengen. Min anbefaling er å holde slangen så godt vekk fra varmen som mulig. Dette er et veldig godt poeng. Passer ikke ting ordentlig sammen vil det kunne stille seg helt annerledes.

Du kan alltid gi ekstra informasjon i et eget felt på nettsida. Der kan du skrive alt som du mener kan være av interesse, for eksempel at det er dine foreldre, at de ikke kan engelsk og at de heller ikke vil være spesielt informert (hvis du låner bort enheten til noen andre kan du også skrive det her, men pass da på å endre nødkontaktene til noen som passer, den ene bør kanskje være deg) Jeg ville vurdert to venner i stedet som kunne engelsk og som kunne svare på telefonen. Jeg har vanskelig for å tro at de vil kansellere en SOS bare fordi nødkontaktene ikke vet hvor du er eller hva du gjør. Men de kan kanskje bidra med nyttig informasjon. De kan jo også kontakte dine foreldre for å si i fra at du har utløst SOS hvis det er slik at du ønsker dette. Hvorvidt det hjelper å ringe 112 er jeg usikker på. Spørsmålet er om de har nok informasjon til at de kan respondere hvis du bare kan fortelle dem om at du har fått en telefon fra USA om at noen du kjenner har utløst en SOS på en inReach i Norge ett eller annet sted på Hardangervidda. Kanskje hvis du har posisjon og vet at eieren er på tur der akkurat da. Hvis du har kontakt med den nødstedte via meldinger stiller det seg selvsagt litt annerledes. Da kan du jo si at du har kontakt og at de ber deg ringe 112 for å melde i fra.

På brenneren som i at du monterer brenneren på toppen av flaska? Det høres utrygt ut ja. Men for meg blir aldri brennstofflaska varm. Jeg legger den jo aldri inntil brenneren. Gummislangen inni den vevde metallstrømpen som fører brennstoffet fram til brenneren er mye mer utsatt enn flaska. Og gjengene som skrus inn i flaska er av et plaststoff på mine pumper.

Jeg skal ikke påstå å vite noe, men når jeg ser videoer som denne har jeg vanskelig for å tro at gjengene ikke skal tåle de lave trykkene vi har i ei brennstofflaske. (men enhver må gjøre seg opp sin egen mening). 250 psi ~17 bar (som igjen er lik omtrent 17 atmosfærer). Korken vil fort sprette av bare man klemmer litt hardt på den eller tråkker på den i så fall... (trykket i brennstofflasker pumpes jo for hånd) Er det forresten ikke noen sånne pumpeflasker som har gjenger i plastikk? (koveaene min for eksempel)