inaktiv

Om sommer'n bruker jeg å gå i to typer klær: paclite goretex og ull i sekken, eller tynn bukse eller shorts, tynn trøye og fleece, med poncho med i sekken. På dagsturer altså. Også har jeg no stormberg-klær jeg bruker til bål og kveldskos, men som blir brukt til å gå i om høst og vår noen ganger. Flerdagstrasking i fjellet uten opppakning har jeg nesten aldri vært med på, men på hytte®tur blir det som regel pacliten og tynn bukse/trøye + tynn ull som blir med. Er veldig fan av bukseseler/selebukse bortsett fra når det er sommer. Man har ikke så mye mellom skulder og buksestropp, så om man går med sekk gnager den innerste stroppen ofte på skuldra. Det er viktig at paclite'n har tilstrekkelig med lufting under armene og vanntett glidelås + snøring og hette i tilfelle uvær. Husk lue Av fottøy er jeg frelst av armystøvelen, vanntett, puster, gir ikke gnagsår når den er gått inn, myk og samtidig kan den strammes på alle hemper for å gi god nok støtte i ura. Bruker å konstant lisse-setting, også er det akkurat slapt nok til at det ikke gir senetrøbbel når den er festet i de tre øverste hempene, men gir god nok støtte når den festes på alle fire. Hvis armystøvler blir for heavy blir det den lave, litt stive merell continuum. Vibram-såle så den er litt stiv, har god friksjon og fornuftig mønster - men blir jo dyrere.. På hyttetur blir også slippers med i sekken. Noen ganger har jeg bare med det jeg går i, andre ganger syns jeg det er digg å bytte sko underveis. Har også noen brestøvler som tar armybootsa sin plass om jeg skal ha på stegjern på turen, KayLand Event om jeg husker rett. Alle skoene mine har såler for å bedre støtte "fotbuen(?)". Får variere med å ha de inne eller ikke, og dersom det utvikler seg liktorner eller andre dumme saker kan man skjære bort et stykke i sålen der det presser mest. Tørker fort når man tar de ut. Beste trikset mitt mot gnagsår er nylonsokk innerst. Ullsokken henger fast i skoen, men ikke i foten og når skoen beveger seg opp og ned følger dermed ikke huden med. Også digg å ha i klatresko når en skal være ute hele dagen. Eskimo-sokkene (de tjukkeste) de selger på armyshop er kjempegreie å ha i armybootsa, også om sommeren. Ellers går det mest i Ullvang-sokker under de igjen. Kan gå overraskende lenge uten å lukte ille! Eller var det bare meg? Hvis du skal ha med staver for å spare knærne, vil jeg anbefale å også ha med langrennhansker til å ha under. Da slipper du blemmer og gangsår fra stroppene når huden blir våt av regn eller svette. Ikke-forede såklart. Uansett greit å ha med hvis man har fallt og skrubbet opp hånda og trenger å klyve videre, eller ønsker å unngå skrubbsår på utsatte partier. Også er det kjekt å ha når det blir kjølig. Lykke til med utvelgingen av utstyr! -RM

Men du vet, på *mine* turer går det så ekstremt fort ned igjen at hvis vi skulle spist lunsj på toppen hadde vi ikke orket middag når vi kom ned vettu Det har sikkert sine fordeler å spise på toppen, verste delen av turen jeg vet om er å gå på ny motbakke rett etter lunsj (det svir i lårene!) Går ikke 7 timer+ uten å spise heller, og har man først satt seg kan en godt snu skien og tørke av den litt. Og grave ut benk, koke vann, ta på mer solkrem osv osv.. Alltid fint på tur

Oops.. tenkte på tvillingtau ja. Er usikker på hva dobbelttau er da. hmm... Men uansett har ikke diameter noe å si altså.

Halvtau på 9.1 mm altså? Mitt heltau er så tjukt.. menneh.. Det skal jo gå bra å bruke halvtau av forskjellig tykkelse, har ikke noe å si. Du plasserer tauet i omtrent annenhver sikring med halvtau, som er genialt hvis det er bredt mellom sikringspunktene (to naturlige baner) eller du ønsker ekstra sikkerhet i å ha to tau dersom du bruker økser/stegjern - eller hvis du er på taulag med 3. Det er dog en forskjell på dobbeltau og halvtau. Dobbeltau er to tau som du behandler som ett - det går gjennom alle sikringene. Hvis du gjør dette med halvtau vil ikke tauet strekke seg nok og dempe rykket; det blir for statisk. Dobbeltau kan ikke brukes for treergrupper med leder på dobbeltau og toere parallellt på hver sin ende av tauet - dette kan du med halvtau. Rappell kan utføres på både doble heltau, halvtau og dobbelttau, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Du kan til og med rapellere på enkelt heltau og bruke halvtau/kjempetynt tau for å trekke ned toppfestet. Tauet du rappellerer på er da festet til seg selv med en karabin, også trekker du karabinen ned med det tynne tauet når du er ferdig med rappellen. Går sikkert å bruke en knute i stedet da karabinen blir fullstendig ubrukelig etter harde støt.

Hun vil da kunne trekke sekken over etter seg, som det har blitt nevnt flere ganger i tråden.

Et alternativ jeg er fan av er kortfell og langfell. Der du vil ha gli bruker du kortfell, og der det er veldig bratt går du over på langfell. Kortfell har naturlig nok mindre areal å la det klabbe på, også har man i hvert fall noe å bytte på. En annen ting jeg liker er å snu skia opp-ned ved lunsj, gni av vannet og la de tørke litt på skia. Hjelper faktisk!

Skuterløype til sverige burde være akseptert på lik linje med rullesti og veg - dette punktet ser jeg ingen grunn til å stå i mot. At 8 kommuner og sverige er med på dette er jo helt supert, håper dere får beholde opplegget. MEN man kommer seg dit med bil, så da er det ingen grunn til at man ikke skal ha tilgjengelig løypenett for å komme seg dit med skuter. Du som kjører skuter 3 km til hytta.. hva gjør du om sommeren? Hørt om pulk forresten? Var på et hyttefelt i Oppdal i vinter, der var det skuter-transport man kunne leie til hytta, og det var tydelig at mange benyttet anledningen til å frakte de virkelig tunge tingene sine til hytta nettop da. Byggematerialer, do, møbler osv. Det er jo mye bedre å gjøre det på snø enn på grusveg/traktorveg. Dessuten er skutere nyttige i hyttefelt da de kan brukes til å lage skileikarenaer, preppe løyper, frakte eldre, være i beredskap for å assistere skadede osv.. Men hva gjør hyttefolket når de vil ha det er natta, og "en eller annen idiot finner på å gå ut for å kjøre gris." Andre Plagsomme Sporter har konsesjonstid, dvs. man får ikke lage lyd før og etter 1 time før og etter borgerlig skumring, eller klokken 10-18 på lørdager eller 12-20 på søndager. Hyttefolka skal altså ha fred fra flydur og bilbanelyder når de er inne, men de skal ha lov til å frese rundt på skuter'n selv. På dette punktet mener jeg at konsesjonstider skal overholdes av samtlige hvis formål er å komme overens. Her har vi da et nytt problem; skuterkjøring er ikke konsesjonsavhengig der det fins løypenett, fordi det ikke er en sport, fordi det ikke fins forbund, klubbdrift i distriktet og miljø rundt dette. Hadde man gått inn for å innføre regler man alle kunne respektere, ville det vært såre enkelt å drive med skuter i Norge, alle visste hvilke regler som gjaldt, og det ville vært enklere å nå frem i den enkelte kommune. Nå vet dere kanskje hva dere skal gjøre? Så var det dette med anlegg, investeringer og det der. Skianlegg koster skjorta, det vet jeg. Det er veldig enkelt å forholde seg til en skiheis og anlegget. Det fins servicebygg, kafeteria, parkeringsplasser, heiser og heispersonale, skuter for å fikse heisen, skiskole, skiutleie, sommerdrift med vegetasjonen i anlegget, konsesjoner, åpningstider, tilkobling til nettet osv. Investeringene er gjort på 25-50 års basis. Alt dette på ett fjell eller to. Her snakker vi alt mellom 8 - 500 sesongarbeidsplasser på et lite område, hvor det meste kunden og omkringliggende hytter er borti blir elektrisk dur samt en og annen skuter - på et begrenset område. Om natta er det som sagt preppemaskiner som kan være til sjenanse, men så langt jeg har sett gjør de bunnen ferdig tidlig på kveld, så trekker de opp der færre hører dem. Skuterturisme kan gi 20 arbeidsplasser kanskje, og det sprer seg over mye større områder. Skutere holder fint 60-70 km/t, og dagsturer vil da ofte kunne gi 4-5 timer kjøretid, altså 240 - 350 km løype kjørt. Hvor store areal skal en legge beslag på for å kunne utføre denne typen turisme? Det må jo bli et område som trondheim-melhus-stjørdal! Det blir jo like mye areal som en hel kommune, bare til skuterturisme. Om dere hadde en vei som gikk noen steds, gjerne langs en bilvei (trenger ikke synes for å være langsetter), så man kunne dra på tur for å komme seg noe sted, så er jeg for. Om dere skal legge beslag på store områder med urørt utmark derimot, blir denne formen for turisme helt urimelig i mine øyne. -RM

Det tauet ser virkelig ikke ut som noe man kan dra hardt i uten hansker! Fra erfaringer innen klatring er 9 mm det minste man greier å trekke seg opp etter, 6 mm er for smalt til at man får grep. Tror nok det eneste du vil kunne bruke tauet ditt til er å trekke sekken over elva dersom du fester tauet i en knute rundt hofteselen (hvis den kan taes av sekken og har fester til pulk f.eks) eller en slynge du kan ta rundt livet. Erfaring fra rafting tilsier at man ikke prøver å holde seg stående dersom man faller uti en elv, fordi beinet kan sette seg fast under steiner og dra deg under. Det jeg ville gjort var å ta soveposen og evt. dunis og luft i en vanntett pose, og ha denne på magen eller i hendene for oppdrift. Legg igjen sekken på andre siden, pakket inn i presenning/pose hvis den ikke er vanntett, også fester du snora i sekkens løftestropp. Hoftestroppen tar du av om mulig, og fester andre enden av snora i denne, eller bruk en bred slynge dersom du ikke kan ta av hoftestroppen. Så vader du over elven med en stokk i ene handa og flyteposen i andre, og hvis du faller uti går du på rompe og løfter hender og føtter. Dette er viktig da du kan kile fast foten under større steiner om du prøver å holde deg oppe, og gjør du det går du rett under og henger fast i beinet. Når du har krysset elva trygt, sleper du sekken over etter slyngen eller hoftestroppen.

jeg slenger meg gjerne på eggepulverbølgen 2 kg til meg hvis det er mulig Leveringsdato spiller ingen rolle egentlig, drar på tur om akkurat en uke, er på tur i 3 uker, så kommer jeg til ski/oslo/drammen en uke før juli.

Jeg bruker jetboil med kaffepresse. Funker dritfett på å varme vann, og det går an å kjøpe kaffepresse som er helt genial. Lett er den, bruker'n som gassbluss for steking på kokesettet mitt, også har jeg sånn army-brikett-holder for å holde ting varmt mens jeg lager andre deler av retten. Enkelt å vaske, lett og veldig energieffektivt! Eneste minuset er at gassen ikke får nok trykk om vinteren alltid.

Du kan absolutt spore egoisme, du kan sikkert ta og føle på den også hvis du prøver hardt nok. Jeg er egoistisk på alle skikjørere og snøskuterkjørere og toppturfolk og heliskiere og fallskjermhoppere sine vegne. Folk får innrette seg etter hvordan arealer disponeres, men over tregrensa og i nasjonalpark skal vi ikke ha noe som høres ut og ser ut som en motorvei. Hvordan i huleste en skuter kjørt på fritiden skaper arbeidsplasser for lokalbefolkningen i distriktene må fuglene vite, men er det for transporten sin del får du vel løyve til å utøve all den skuterkjøring som er inntektsbringende i forbindelse med denne turismen da. Skitrekk og skiskoler tjener fett på turistene som kommer, men det er fremdeles mer stille med en skiheis, og man vet hvor man har den. Du er sikkert begeistret over cruisetrafikken som kommer i kolonner på 40 busser når du skal hjem fra jobb, med trette passasjerer som får se hvor fint og uberørt (bortsett fra kraftlinjene da) det er her i landet, og hvor fint gardene og skogene blir holdt og driftet på den gode gamle måten. Er du glad i kraftlinjer forresten? Flotte å se på, fine å gå under, skaper arbeidsplasser til lokalbefolkningen.. Når det kommer til Svalbard vet jeg at det er helt nødvendig for de fleste å ha snøskuter for å komme seg rundt der. Det fins jo ingen veinett eller biler! Jeg vet hva jeg får om jeg drar til Svalbard, jeg oppsøker det selv og får være en del av det. Dette tjener lokalbefolkningen penger på, for jeg trenger service, har ikke skuter og rifle og slede og får det uansett ikke med meg på flyet. Toppturister som kommer til Norge - de er her, og de kommer i større og større grad, forventer å kunne enten følge merket løype eller leie guide for å være på tur i helt urørt natur uten å sette spor. De leier seg inn på hotell og spiser fint, går ut på kvelden, og er på tur om dagen. Fler og fler leier guide, oppsøker kurs, spenning og prøver nye ting. At du sier dette ikke monner lokalbefolkningen ler jeg av. Jeg har selv jobbet som brefører og skilærer og backcountry-guide og turguide for hotellgrupper såvel som cruiseskipgrupper. Vært bussguide. Jeg har tjent fett på det om sommer'n og når jeg kunne om vinter'n, det har arbeidsgiverene mine og. Turistene strømmer på til et verdens dyreste land å feriere i, mange må legge om planene sine fordi HOTELLENE ER FULLBOOKET! Hoteller i vinterland har salg i 'offseason' - for det meste til utenlandske ferierende. De elsker det, men skulle ønske (mange steder) at det var mer å ta seg til om kveldene. Svømmeanlegg og skutertilbud. Gi dem det. På fjellet hvor tråkkemaskiner uansett kjører hele natta. Tilby også sledeturer med hest og rein og hund i rolige omgivelser. Gi dem toppturguide, skredkurs og isklatrekurs unna allfarveg. Jeg ser personlig ingen fremtid for Norge som destinasjon for masseturisme på snøskuter - med unntak av Finnmark/Svalbard. Amerikanerne har det hjemme, europeere flest vil ikke ha det, og asiatene vil heller oppleve verden som forskjellig på forskjellige steder. Dette er min oppfatning etter 8 år som lokalguide.

over taubremsen må jo prussiken ta all belastningen.. Tror ikke det anbefales å ha prussiken der. Under åttern vil prusikken låse eller kile seg fast i åtteren ved illebefinnende i hvert fall. Sjekk petzl's guide to safe rappell på petzl.com.

I tillegg til taubrems, prusik, karabin, åttetallsknute og tau vil jeg si at det er utrolig greit med en slynge. Denne lager du dobbel eller trippel og fester mellom selen og bremsens karabin (20-30 cm i fra altså) også fester du prusiken i sentral-løkka. Da slipper du at du får deler av prusikken gjennom bremsen, men skal du over en kant blir det straks litt "eklere". Alternativet er jo å feste bremsen vanlig i sentral-løkka og prusikken i benstroppen, men da blir du fort hengende rart hvis du skulle bli bevisstløs og står ennå i fare for å få prusiken opp i bremsen. Hvis det er en nede før deg syns jeg personlig prusik er unødvendig da den nede vil sikre de over. Skulle hastigheten bli stor, vil forrigemann belaste rapelltauet og fire ned den over kontrollert. Forrige tar av bremsen umiddelbart, men binder seg ut av prusikken først når neste er nede på mine rappeller - men tauet skal være ubelastet så lenge den som rappellerer er i kontroll. Er ennå ikke overbevist om at åtter'n er så mye bedre å bruke enn atc. Åtter'n: + Bombesikker så lenge karabinen ikke snur seg - Brukes ikke på sikring oppover - snurrer tauet - treg å få av tauet fort for å hindre kinking ved varm brems ATC + ofte to friksjonsmodus, letteste brukes på rapell + kan brukes på både opptur og nedtur + den snurrer ikke tauet + Kjapp å få av - mindre areal å miste varme fra -RM

Jeg er skiinstruktør og vet unger fra 3-4 års alder blir med på skiskole. Hodene blir store for å si det sånn.. Når det kommer til klatring er jo dette lettere motorisk for dem, og risikoen er nok omtrent lik, på topptau og vertikal vegg. Skulle jeg gjort det selv ville jeg hatt to sikrere, slik at en sikret ungen og en sikret far, som kunne utføre flytt når barnet står fast. Buldring er sikkert mye enklere, og barnet skjønner at desto høyere man er, desto hardere faller man. Barn utforsker sånt, og der er jo topptau omvendt.. Treklatring, trehytte, taustige, selvfiring/rappell med trinsehjul i toppfeste, taubane og pendeltau ut i vannet er tau og klatreaktiviteter barn elsker! Kameratredning og knuter er veldig engasjerende tema, ikke noe feil med å vise dem at med nok trinser kan de løfte pappa! Det eneste "spesielle" jeg ville gjort med en 4-åring var å gjøre øktene kortere men hyppigere over en periode, og å senke "kravene" til det barnet klarer helt fint. Også har barn så høyt tyngdepunkt og "udefinerte" hofter at det er helt nødvendig med kroppssele under 8 til kanskje 13 års alder (syns jeg).

Feteste karabinen jeg har er Petzl Omni. Den tåler tre punkters belastning og er sinnsykt bra til bryst/kroppssele, både innbinding, rappell og sikring. Kroppseler mangler lissom sentralløkka, men med denne karabinen gjør det ikke noe.

trodde pulvere er syntetiske jeg.. Fins sikkert begge deler kanskje? Har aldri prøvd eggepulver, men det høres jo veldig praktisk ut hvis det faktisk er laget av egg.. da blir det vaffelrøre-pulver i stedet for vaffelrøre på flaske! oh joy

flytende nitrogen og vakuumpumpe?

Slenger meg på som ny i debatten, kan jo ikke akkurat la være. Jeg er fan av å stå slalåm både med helikopter, heis, snowcat og det som fins.. Jeg har kjørt skuter noen ganger, og gått på langrenn og i det siste begynt med toppturer. Jeg har hengt en del i vestkanada, alpene og nå Norge. I denne debatten står jeg med føttene dansende mellom alle leirer. Klart jeg ble bedre på slalåm av å ha et heisanlegg nært der jeg bor. Klart det var gøy å komme seg opp helt urørte sider med helikopter og snøkjøretøyer. Klart man får kondis av å drive med langrenn, og at det er nødvendig med preparering av løypene for å kunne ta turen i dobbeldans. Det var selvfølgelig dritstilig å kjøre skuter også, det er jo som å kjøre vannskuter i terrengpark eller hva skal man si.. Det beste var egentlig følelsen man fikk når man kom til Norge og kunne gå opp på tur, og kjøre ned igjen fete sider i urørt pudder. Eneste sporet opp er 30 cm brett og er laget av eget følge. Hyttekulturen har jeg ennå ikke helt forstått eller satt meg inn i, men det virker som at folk går langt for å ha det stille og fredelig på hytta. Derfor ønsker hyttefolket at flyplassen på oppdal skulle vært ulovlig å bruke, i hvert fall i helgene og ferieuker som påsken eller vinterferie. Jaja, så mye for luftsport da. Mange av dem har sikkert hoppet tandem hos oss. Svalbard er et kanonbra sted å kjøre skuter! Det er for stort til å være tilgjengelig på ski overalt for den jevne turgåer tror jeg, og man får ha med gevær, masse mat og varme klær. Perfekt for skuterkjørere. Ingen steder er vel bedre for heli-ski og snowcats enn vestkanada. Lyst å ta gondolen helt opp? -Dra til alpene. Kjøre utfor i skibakken om sommer'n? -Åre, Oppdal osv. er flotte steder for dette. Vi trenger ikke å kopiere noen andre steder eller å ha alt tilgjengelig i vårt lille land. For meg vil alltid fastlandsnorge være et fristed for fotfolket. En av de siste plassene på jorda som ikke har annen infrastruktur til å komme seg opp enn varder og stier. Ha gjerne skutertraseer i lavlandet og på elver/vann som går nære nok husene til bøndene at de ikke bryter loven for å få opp adrenalinet sitt, men kutt for all del alt av skuterkjøring på fjell og vidde, og all form for highmarking i Norge! Bli med i skuterklubber e.l. og få tilgang til alpinanlegg etter stengetid eller hva dere nå vil. Organisering gjør idretten deres ryddigere for alle - også dere selv. Ikke kjør på fjell og vidde: støyen, eksosen, hastigheten, sporet og søppelet dere legger igjen ødelegger hele opplevelsen til alle som går på ski i området helt til neste store snøfall. La nordamerikanerne ha helikopter/motorisert skyss opp kjemepfjell for seg selv, så kan vi besøke dem og oppleve det. La Alpene ha det beste utbygde heisanlegget i verden, som vi kan dra dit ned og sette pris på. La Norge ha urørt natur som vi kan vise våre gjester. La quebec-anerene og svenskene prøve å blande alt sammen og vise verden hvor lite gunstig det er for hver enkelte part. Da kan skuterfolket fra Norge ta med seg skuter'n og den mobile hytta til paradis - kanskje tilogmed parkere det der. Lage feriekolonier som i Spania og leve lykkelige i eksosen sin.. Vårturer er de aller fineste i Norge, for da har snøgrensen gått så høyt at skuterfolket ikke lenger gidder å kjøre. Dette landskapet lar gjestene våre seg imponere av.

Er det ikke bare å ta med egg da? De holder seg ganske lenge inni skallet sitt, i hvert fall en uke. Teltplass pleier å være nært vann, og der får man kjølt eggene om natta.