Carl S. Bj

Den som tidde, hadde andre ting å gjøre ...

Å neida, det er ikke tull... Men har jeg noen sinne her i forum påstått at de/vi er annerledes på det punktet, da? Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har. Vennligst fortsett denne delen av debatten i Div OT... (Hvordan kryssposter jeg?)

Det er blitt mange tråder. Ut over originalen, så har vi havnet på viddene - eller, siden vi er i fjellforum er kanskje inni granskauen et bedre uttrykk - med i alle fall to andre diskusjoner, om evolusjon og om vitenskapsteori. (Pluss standarddiskusjonen om hvor dum/lur Tom er, da...) Et forsøk på å komme tilbake til det tråden startet med, og et spm. som ble reist - er det verre med kiting enn vanlig skiferdsel i forhold til rein eller andre dyr? Svaret er nok ja, av følgende grunner: Kiten gjør deg mer synlig og ruvende i terrenget enn på kun ski. Reinen oppdager deg lettere og blir skremt på lenger avstand. Kiten gjør deg raskere, du kommer fortere på reinen enn på ski. Dyr (inkl. folk...) blir lettere skremt av noe som brått dukker opp. Kiten gir deg større aksjonsradius, så du rekker å skremme rein over et større område per tidsenhet med en uten. Med mindre du er ekspert på å krysse, gir kiten deg mindre fleksibilitet i rutevalg enn når du går på ski, og mindre mulighet til å unngå en reinsflokk, om du vil ta hensyn. Manøvreringen av kiten krever oppmerksomhet du ellers kunne brukt på naturen rundt, inkl. evt reinsflokker. Bortsett fra dette er kiten utvilsomt (dog uten å ha prøvd) et artig og naturvennlig tilskudd til måter å komme seg fram i fjellet. Og til trøst for oss som misliker snøscootere: Nyere forsøk tyder på at scooter skremmer rein like mye som skiløpere. Der røyk det argumentet til scooterfolket... Se http://www.dovrefjellradet.no/FLIB/509-Reimers%202003%20-%20frykt%20-%20fluktadferd%20vilrein.PDF - for flere artikler om samme emne http://www.dovrefjellradet.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=269&DGI=125&Head=1

Brage - jeg la ut linken til verneplanens hjemmeside lenger opp i debatten. Hva med å se på den så får du svar på det spørsmålet. Beklager den litt spydige tonen - andre som fortjener den bedre enn deg her, Brage... F. eks Tom for sin kokketering med at han forakter formell kunskap. Og Sveins demonstrasjon av ditto. Det blir så dumt at det nesten er søtt.

Men hvis jeg møter Per og kverker ham fordi jeg er sterkest, er det da helt OK? Den sterkestes rett osv - denne er til Svein, ikke til deg, Tom.

Da bør du holde kjeft i en debatt om evolusjon, du gir f... i å sette deg inn i grunnleggende begreper for debatten. Evousjonbiologi er et fag, Artenes opprinnelse av Charles Darwin er grunnlaget for faget. Til å være skrevet før man hadde peiling på genetikk og cellebiologi, traff han forbløffende bra, selv om mye er endret av senere forskning. Og den er selvsagt ikke slutt. Vitenskap opererer ikke med sannheter, men med modeller som beskriver virkeligheten og som stadig utvikles eller forkastes og avløses av nye. (Har du ikke hørt om boka / forfatteren, mangler du grunnleggende allmenndannelse. Prøv www.wickipedia.com.) Mange er uenige i "synseboka" til Darwin. Vi kaller dem kreasjonister - i alle fall den kristne delen av dem. Svært mange fundamentalister av andre religioner er også enige med dem. Mange av de samme folka tror jorda er flat. Og at sola går rundt jorda. Er det din klubb, Svein?

Med mindre du definerer "sterkest" = "får flest avkom fram i forplantningsdyktig alder", er det stryk i Klassisk eveolusjonsbiologi. Sorry. (Evolusjonsbiologi på cellenivå lar vi ligge foreløpig, det tok dessuten av for alvor etter at jeg var ferdig cand.real i biologi, så der mangler kompetansen). Start med å lese "Artenes opprinnelse" av Charles Darvin. Han bruker ikke begrepet "den sterkeste" eller "den sterkestes rett" - i alle fall ikke i den norske oversettelsen.

Heisan, dette tok jo av. I et rimelig konstruktivt spor. Mange tråder å ta fatt i, vil kommentere noen. - At noen bekymrer seg over at dyr blir forstyrra er å tillegge dem menneskelige behov. Her misforstås det. Dette handler om effektene av forstyrrelsen - ikke at dakkar dyret blir lei seg... For reinen f.eks. er hovedeffekten av forstyrrelse at den stikker av, dette krever energi, som må kompenseres med økt matinntak (som ikke er noe alternativ, fordi den har i seg det den kan når den har sjansen allerede) eller tæring på opplagra fettvev, når det er brukt opp (påsketider) muskulatur. Resultat - dårligere "kondisjon" (betyr noe annet i zoofysiologi enn i treningslære) og redusert overlevelsesevne, mindre kalvevekt, som gir lavere overlevelse på kalvene osv. Videre kan den sky de områdene som bortsett fra forstyrrelse er best egnet osv. (Villreinrapporten for Hallingskarvet oppsummerer dette greit - se http://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?tgid=20161&gid=20177&amid=1037496&g20162=x&g20161=x&g20170=x& (klarer ikke å unngå linjebryting i denne lange adressen) Tilsvarende for andre dyr - mange fugler, ikke minst rovfugler, kan sky reiret etter meget moderat forstyrrelse. Null unger det året. Kongeørn, jaktfalk er typiske. Samtidig har jaktfalk hekkket med suksess i "granatfangerstupet" bak stridsvognskytebanen i et skytefelt - å ligge i ildlinjen har ikke evolusjonen lært den å frykte. Det er ikke alltid de aktivitetene vi selv oppfatter som "snille" som er minst problematiske, dessverre. - Den sterkestes rett - det som ikke tilpasser seg de vilkår vi gir dem, få bare dø ut. Dette er vulgærdarwinisme på sitt verste, som med meget tvilsomt resultat har vært brukt i politisk sammenheng av politiske bevegelser veldig langt videre til høyre for der jeg hypotetisk har plassert Tom... I naturfaglig sammenheng blir det bare veldig feil. For det første - "rettigheter" er ikke noe naturfaglig begrep - det hører hjemme i jusen. For det andre er det ikke "den sterkeste" som "vinner" evolusjonen. Det er den som får overført flest av sine gener videre i senere generasjoner - dvs får flest forplantningsdyktige avkom. Strategiene for dette kan være mangfoldige - å være sterkest benyttes av f.eks. reinsbukker og en del av oss gutta, med vekslende hell - andre strategier kan være mer effektive. Det er ikke en gang sikkert at det er de som tilsynelatende er best tilpasset som er de som får flest avkom. - Julia: Vi skal ta hensyn til naturen og hverandre. Nemlig!!! Om alle var som meg var Kardemommeloven ideell - for meg. Og om alle var som Tom var den ideell - for ham. Men "SV-Carl" og "Frp-Tom" tolker neppe hverken "god og snill" eller "plage andre" likt. Og da står vi der. Så har vi forsøkt å løse dette gjennom valg på en lovgivende forsamling som har vedtatt en naturvernlov med fullmakt til Kongen å opprette verneområder av forskjellig type med forskrifter som sier hva som er lov og ikke i disse, som en bit av interesseavveiingen som er en kontinuerlig del av politikken. Forut for vedtakene går en lang prosess med høringer osv - hvor "demokratisk" kan diskuteres og er avhengig av ståsted. For Hallingskarvet har det altså bl. m. a. endt bl.a. med at det ikke skal være lov å kite i nasjonalparken. Denne verneplanprosessen har forresten sitt eget nettsted - http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?g20162=x&g20161=x&gid=20163&tgid=20161 Ta en titt. I det nyeste oppslaget er henvisning videre til verneplanen, der forskriften inngår som en bit. (PDF, 5 MB..., fikk ikke åpnet akkurat nå) Har også lyst til å kommenteret om mennestet er en del av naturen (ja...!) men n[ er det for seint. Ogs[ ble tastaturet mitt plutselig engelsk!_

Kiting ser innmari gøy ut. Når det ikke er like ønsket over alt, har det sammenheng med hensyn til villreinen, som er en viktig del av verneformålet for Hallingskarvet. Villrein er enten vi liker det eller ei redd folk. Med kite (når man kan det...) øker farten og aksjonsradien stort i forhold til en vanlig skigåer. Lettere å skremme rein, både fordi man dekkker et større område med større sjanse for å treffe rein, og fordi man kommer fortere på eventuelle rein og skremselseffekten derved blir større. Reinens overlevelse bør ha prioritet foran vår utfoldelse for moro skyld. Tyngre interesser enn kiting kan av og til måtte vike: Det er jo faktisk nå mulig for direktoratet for naturforvaltning å stenge RV7 om trafikken er uheldig for rein nær veien. Til nå har de så vidt vites ikke hatt guts til å gjøre det. At egosentriske Frp'ere som Tom driter i sånt er jo en anna sak. Så det må nok settes inn en horde SNO-folk på snøscooter for å fange ham...

Helt typisk jerv, ja. Rovviltkontakten i aktuell kommune blir nok glad for tips med nærmere beskrivelse av tid og sted. Evt fylkesmannen i Hedmark - f.eks Erling Maartmann tlf: 62 55 11 70 - mailto:[email protected] (Det var jo skiføre der, jo!!!!)

"Stundom tener dessverre ikkje media som ein samfunnsspegel, men som ein narrespegel." sier ordfører i Vinje, Arne Vinje i et leserinnlegg i (bl.a.) Nationen: http://www.nationen.no/meninger/Replikk/article1426718.ece Bestyrker vel min tidligere oppfatning av at Nationen, som kjørte ut denne saken først, valgte en vinkling som drepte et forslag som kunne vært nyttig for utvikling i bygde-Norge. Også debatten her har gått på feil premisser. En annen sak er at vi bør slutte å gå i taket over noe vi har lest i avisa, uten å gå til kildene først. Dessverre er erfaringen at pressens omgang med sannheten ofte er temlig lemfeldig. Slår sjelden feil om man har 1. hånds kunnskap...

I dagligvarehandelen har de plastposer (klar PET) med lukke-/åpnemekanisme ("glidelås"). Disse er helt vanntette så lenge de er hele, men tåler selvsagt lite slitasje. Eller bruk vanlige plastposer som du knyter igjen. Fordelen er pris og 0 vekt, ulempen at det lett går hull. Har selv aldri brukt annet enn vanlig plastpose på kameraer og mobiler på tur og trening, aldri hatt problemer. (Så hvorfor sikler jeg da på et Pentax optio WP...?)

Ja, de testene som er linket til fra akam.no er veldig positive. Bl.a. en tester som hadde hat det med på padle- og regnskogsferie i Venezuela, inkl. kajakkvelt og skybrudd. Men WP som kommer i april virker jo ennå et hakk hvassere. Bl.a. med det objektivdekselet jeg savnet på WR. Og mindre, og 5 i stedet for 4 M brikke. De har dyttet inn en linse til i objektivet. Og 1 M dyrere også...

Fyrte mye med bensin den gang jeg lå i telt om vinteren. Tror ikke jeg har tatt skade. Bedre en parafin ang. osing. Vær obs på mer osing når flammen tregffer kalde overfl. (Snøsmelting) Men fyr opp ute. Gjorde det i forteltet en gang og fikk bow-out. Stikkflammen slo ut lufteluka og tok med seg myggnettingen. Resten av teltet vr like helt. Norrøna satte i ny myggnetting gratis. Men jeg lurer på om jeg må levere teltet som spesialavfall pga høyt innhold av bromerte flammehemmere...

Ellers ser jo også denne Pentaxen interesssant ut: Optio WP http://www.pentaximaging.com/products/product_details?reqID=6442215&subsection=optio Ikke i Norge ennå? Bare Pentax som har satset på denne nisjen? Dvs (nesten helt) vanntette og solide kameraer? Har dessverre litt dårlig erf. med akkurat det merket - dvs deres state-of-art modell kompaktkamera rundt 1990 - zoom 90 var det vel. Ja, ACDsee har jeg brukt som standard bildesepåprogram i 5-6 år. Har også enkel bildebehandling, - beskjæring, endre kontrast / lyshet / fargebalanse, rotere m.m. Meget kjekt prog - også bra arkivfunksjon.

Ser ut som bortimot det optimale turkamra for "knipsebilder". Se http://produkt.akam.no/vis_produkt.php?product_id=17175 og linker videre derfra. Kunne selvsagt ønsket mer zoom og mer oppløsning. Litt skeptisk til at ytterlinsa på objektivet alltid er eksponert. Noen som kjenner alternativer?

Prøvd å følge litt med i denne debatten. I avisene... Og forsåvidt her også. Men hold deg unna psykiatrien med din psykopatdefinisjon, Tom. Tror du har mer peil på ortopedi - god bedring (med kneet - ja kneet, ønsket er uten åpen eller skjult ironi. Knær er no dritt når de krangler.) Dette var vel et forslag som takket være et nokså talentløst utspill fra en av politikerene bak det og at Nationen begjærlig grep høvet til en kreativ vinkling, nå er lagt politisk dødt for lang tid. Slik jeg leser det, har de tenkt i retning av det som i tysktalende land kalles Kurtaxe. Altså en skatt som lokale myndigheter kan kreve inn på de som besøker et turistssted, f.eks. i form av en overnattingsavgift. (Betegnelsen kommer av at turismen i disse landene i utg.pkt var Kurturismus - altså folk som dro ut i skogen og opp i fjella for helsens skyld - mange av disse stedene kaller seg fortsatt Kurorten. Avgiften øremerkes tiltak for turismen. Jeg besøkte for noen år siden Zwiesel ( http://www.zwiesel.de ) for å se på nasjonalparkforvaltning og turisme i Nationalpark Bayerische Wald. Her brukes Kurtaxe'n til diverse tiltak ( http://www.zwiesel-tourismus.de/kurkarte.html ) som fri bybuss, gratis guiding, gratis velkomstmøte med tyristsjef og ordfører m/ gratis schnaps i fri mengde (kunne de trygt gjøre, smaken av Bärwurzerel var ikke helt topp... ) etc. Fornuften i dette er at slik jeg kjenner de fleste norske turiststeder er det helt umulig å få med hele reiselivsnæringa på en frivillig avgift til finansiering av fellestiltak for gjestene - Kurtaxe ville løst dette. Problemet er som påpekt her i tråden at blårussen i finansdept. har funnet ut at vi ikke skal ha øremerka avgifter, de skal rett i felleskassa og så ut igen etter behov. Ren og skjær religion fra samfunsøkonomene, spør du meg... (Anektote med en viss relevans: En kompis av brodern ringte MD og sa at nå hadde han kjøpt olje med miljøavgift til båten, og siden det ikke var etablert motakssystem for spillolje fra båter for miljøavgiften regnet han med det var OK han tømte den i sjøen, siden miljøavgiftenvar betalt... Det ble taust i andre enden.) Mot en Kurtaxe taler at det er litt søkt at f.eks. Vinje komune (der jeg f.ø. har hytta) som er dratt fram som et litt sytende eksempel på de grusomme prepareringsutgiftene har gode direkte og indirekte skatteinntekter på turistene, slik at det er ikke urimlig at kommunekassa dekker løypeoppkjøringen. Men så er det jo også slik at en kommune med gode skatteintekter får mindre tilskudd fra Staten, så dermmed må også skatten fra turistene gå til aldersheimen... Et annet moment fra Tyskland var at det var forbudt ved lov (fikk ikke med om det var Bundesgesetz eller bayerishe Gesetz) for nasjonalparken å ha inntekter av driften. En administrasjon på 100 personer + masse infrastruktur var fullfinansiert av staten. Det eneste de fikk ta betaling for var parkeringen og boksalg. Tyskland har en allemannsrett som i utgangspunktet ikke er ulik vår. Et tankekors for Norge, hvor MD tror det går an å drive informasjonssentre som kommersielle virksomheter. O hellige enfold! Det er frustrasjon over slike ting som bl.a. ligger bak det nåkså tåplige utspillet som er utgangspunkt for denne tråden. Fortsatt synes jeg en hjemmel i skatteloven for en lokal Kurtaxe, øremerket reiselivstiltak og friluftstiltak, kunne verd verd å se nærmere på. Konkrete bruksavgifter på natur bør være utelukket.

Sierra Nevada de Santa Marta er verdens høyeste kystfjell. Den høyeste toppen, Pico Cristóbal Cólon (Columbustoppen) er 5776 m og ligger ca 40 km fra kysten. Herfra skal man altså kunne se 23 mil til havs (avst. til kysten fratrukket) med ods' formel. Da skal sikten være god for å se horisonten... (Når den nest høyeste toppen heter Pico Bolívar, bør det være lett å finne rett verdensdel.) Burde være en spennende tur - For de som er ferdig med 2000-metersam.inga - se http://www.peakbagger.com

Vær også obs på at det kan være snøfelt som frister til glissade på nedtur. Bør gi ungene beskjed om ikke å gjøre dette - det er bratt nok til å miste kontrollen, i alle fall uten øks å bremse med. Ungene bør være fjellvante, i stand til å konsentrere seg og ha prøvd seg på kliving før. Å ha med et tau som foreslått vil ikke være så dumt. Og ja, det er Innerdalstårnet og Tårnfjellet som figurerer som Blåfjell. Om turen høres tøff ut, så kan dere jo ta turen og se på det. Både fra Renndølsetra / Innerdalshytta og oppe i Giklingdalen kjenner man "Blåfjell" meget godt igjen.

Hallo Knut! (Hallo - "Hei Knut!" blir litt sangtittel fra 70-tallet - Ballade - sikkert aldri hørt morsomheten før...) Regner med tallene fra GRID Arendal er nogenlunde oppdatert. Har i hvertfall ikke noen bedre kilder med mindre du kan henvise. GWP er selvsagt beregninger, ut fra absorbsjonsspekter, reaktivitet, forventet distribusjon i atmosfæren m.m. De to første kan vi måle, det siste blir teori et stykke på vei, så GWP-angivelsene vil variere over tid etterhvert som man raffinerer modellene. Nå kan jo metan ha høyt GWP100 også om det etter utslipp til atmosfæren er totalt nedbrutt på 50 år. Har det høy absorbsjon i rett (eller feil...) del av spekteret (IR) så kan det virke så effektivt de første 10 - 20 årene at selv om det er borte etter 50 år kan GWP100 likevel være høy. GWP100 er jo en verdi integrert over 100 år... Det kan selvsagt diskuteres om GWP100 for metan på 23 er mye eller ei. Andre drivhusgasser, f.eks perfluormetan og perfluoretan som naboen nede i dalen slapp ut mye av inntil de la ned Søderberganlegget i fjor har GWP100 på hhv 5700 og 11900. Nyanlegget med prebakeanoder har eliminert disse utslippene . Derved kan de nå produsere over dobbelt så mye aluminium som for et par år siden, uten at drivhuseffekten ved produksjonen totalt har økt. Karbondioksydutslippet har økt proposjonalt med produksjonen, men de er så å si helt kvitt de andre utslippene av mer potente drivhusgasser. (GWP100 for metan på 23 betyr at over et århundre har et mol metanlike stor oppvarmingseffekt på klimaet som 11900 mol karbondioksyd.)

GWP for metan er nok omtrent som jeg anga, selv om den kan være justert - det tallet var noen år gml. Men mer vanlig enn å oppgi 20-års verdier er å bruke 100-års verdier. Da er GWP for metan 23 ca. Kilde: http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/130.htm At GWP20 er vesentlig høyere enn GWP100 for metan betyr at den fjernes raskere fra atmosfæren enn CO2. Se også http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.html#8 - og hele den ABCen dette er en del av.

Skal ikke bestride dette, i Norge kommer jeg i farten på to svært tragiske tilfelle siste 10 år. Men samtidig er dette unntakstilfelle. Vil fortsatt påstå det er veldig få hunder her i landet som er farlige for folk med mindre de er presset. Men man skal selvsagt ha respekt for et dyr med skarpe tenner, en vekt på 20 - 50 kg, styrke pr kg som langt overgår din og en kjappere reaksjonsevne... Tror kanskje det høye tallet skyldes at i store deler av verden er forvillede hunder vanlige. Vet at f.eks. Abruzzo NP i Italia har de hatt problemer med ulvebestanden pga. at villhundene er vel så tøffe... Ville hunder som hamler opp med ulver, uten ulvens nedarvede frykt for folk høres ikke helt bra ut. Uttrykket "gå i hundene" og mange andre kulturers negative syn på hunder har nok også en årsak. Men hunder med normal oppdragelse vil jeg fortsatt hevde ikke er farlige. Ellers har jeg hørt hevdet at det farligste husdyret et katten - fordi folk snubler i dem og skader seg. Og som kjent drepes det fler i hjemmeulykker enn i trafikken. For en katteeier høres snubleteorien rimelig sannsynlig ut...

Kan du maile en fungerende e-postadresse? Min er som før. Har du fortsatt samme mobil?

Problemet med kyr og andre drøvtyggere er at det er anaerobe forhold i vommen og resten av tarmen deres. Karbonet i graset de eter omdannes til en viss grad til metan i tarmen, i stedet for til CO2 som det hadde blitt til om gresset fikk bli brutt ned på bakken. Og dagens menneskapte grasproduksjon og husdyrbestand er atskillig større enn den noensinne før har vært, og mye større enn grasprod. og drøvtyggerbestand i de opprinnelige økosystemene, f.eks. N-Amerikas prærier, som nå i praksis ikke eksisterer. Oppsummert: Mye mer drøvtyggerfis med metan enn før. Og metan har et GWP på rundt 60 ved 20 års horisont (avtar ved lengre tidshorisont). Altså - Karbon som metan er 60 ganger mer drivhuseffektivt enn samme karbon som CO2. Derfor kan fisende (og rapende...) kuer faktisk ha betydning for klimaet. Og jeg som hadde besteforeldre som i 30-åra reiste rundt for landbrukets sentralforbund for å lære ungene å drikke melk... For at bøndene skulle kunne ha fler kyr å tjene penger på...

Den autoinnlogginga... Meg som skrev forrige, glemte å føye til at Trondhjems TF har utgitt og sikkert også selger den siste boka.