Bjarne Lindholdt

Jeg kan bare si meg heilt enig. Hyttene er som oaser i fjellet, og det mange koselige folk man treffer der, flere er blitt til varig vennskap. Jeg liker heller ikke å drasse på 20kg, og ikke ha noe å dele opplevelsen med.

Dèr jeg forsøkte meg var det en markant varde, men kan hende jeg ikke har hatt nok tålmodighet i søken min, og det bilde i Thommessens 'Bygdin-Gjende' bok på side 59 har jeg også vanskelighet ved å kjenne igjen! Jeg har kansje ikke hatt tålmodighet nok, og var vel litt i tidspress. Vil forsøke igjen til neste år fra Gjendebu, hvor det er kortere vei.

Noen av oss som ikke er bosatt i Norge, og ikke har bil, er jo nok så avhengig av turisthytter. Jeg har da også stort sett bra erfaringa med hyttene, men komforten koster kassa!

Viss jeg hadde hatt mulighet for å låne en lang arm av noe, var også jeg kommet ned siste delen av stubbet. Problemet med det loddrette riss var at det er glatt og uten tak! Nå var det sånn at jeg gikk over Slettmarkkampen på vei fra Fondsbu til Gjendebu; opp fra Oksdalen, og ned mot nord Det var akkurat jeg rekk 2. bordsetning på Gjendebu, så jeg var kansje litt stresset på tida? Dér jeg gikk ned fra norlig del av Slettmarkkampen vil jeg ikke anbefale noe å gå

Torsdag forsøkte jeg meg (alene) på Slettmarkpiggen, men måtte gi meg i stupet ned fra Sletmarkkampen Stupet er ca. 30m høgt, og jeg klarte å klatre 28m ned, men de siste 2m av det stupbratte sva, med et loddrett riss av ca. 12cm bredde klarte jeg ikke. Ned kunne jeg nok komme, men var redd for ikke å greie å komme opp igjen. Sjønnte der skulle en størrelse 4 friends til, og det hadde ikke jeg. Hadde ikke ventet så store vansker; er jeg gått feil av veien? Jeg begynte nedgangen dér det er markert med en varde, og etter å ha snuet undersøkte jeg for andre veier ned, men fant ikke noen.

Jeg har hatt mulighet for å gjennomse boken "Jotunheimen: Bygdin, Gjende og Besseggen" på Gjendebu, og jeg må si at boken er et praktverk av sin art. Bildene er fantastisk flotte, teknikken er i topp og teksten formidler stor informasjon. Spotlakkering av bildene er helt sinnsykt flott — det gir en dypte og kontrast i bildene, som ikke jeg tidligere har sett i noet annet praktverk. Også den fotografiske kvalitet av bildene er fantastisk bra, og er en skikkelig profesjonell fotograf verdig. Dessverre hadde jeg ikke mulighet for å kjøpe boken i denne omgang på grunn av transportproblem, men vil forsøke igjen.

Jeg mener også at området Romsdalshorn, Vengetindane, Kvanndalstind og Trolltindane er heilt fantastisk flott. Desverre blir det for tungt for meg å komme tilbake dit uten bil

Hvilken dag er det rock på Eidsbugarden? Tenker det vil være kjekt å holde sig unna på den dagen!

Ja, været er noe man må ha respekt for, spesiell på fjellet opp i høyden, hvor det kan bli heil ufyselig og det kan bli problem med å berge livet! Jeg er faktisk typen som heller spendérer en ekstra dag på hytta enn å gå på fjellet i drittvær. Det er kansje derfor jeg aldri har vært i fare på grunn av været!

Takk for opplysning. Jeg reiser til Fondsbu på lørdag – i håp om litt godt vær for en lengere fjelltur

Morten, jeg hadde ellers lest at bussen til Leirvassbu var blitt nedlagt, men er den åpnet igjen? Du har kansje en henvisning til opplysning?

Takk for de flotte bildene, det vegger gamle minner fra turen min i 1965. Da var jeg på Aguille du Midi, men ikke på fjelltur!

Stor takk til Morten for kjempe fin turrapport fra Matterhorn traktene. Mange flotte bilder!

Flott turbeskrivelse fra Mont Blanc, men fant ikke noen bilder? Der skulle være 4 bilder, men de var inaktive!

Pop-musikk og rock passer lite sammen med fjellets storhet. Viss det står til meg skulle det hellere være klassisk musikk. Men musikk kan en jo få høre andre steder – så åffer spol'ere stillheten i fjellet? Er det ikke for å kose sig og nyte stillheten og fjellets lyder en dra til fjells?

Styggebreen bærer navnet sit med rette; den er ikke tryg! Hvis du vil gå aleine får du gå opp fra Spiterstulen.

Jeg har ikke selv gått opp Nordryggen til St. Vengetind, men hørte tale om den på Åndalsnes, men tenkte den ble litt for kjedelig! Jeg gikk (aleine) op direkte fra Vengedalsvatnet til toppen av St. Vengetind. Husker jeg passerte noe fjellbolter på turen, og luret på åffer? Spesiell vanskelig var det ikke; husker jeg brukte 2½ time opp fra Vengedalsvatnet til toppen. Dertit skal siges at forholdene var i topp: Det var varmt, og friksjonen mod fjellet var optimal. Traversen fra 1729 til Kvanndalstind har jeg gått to ganger, og aldri hatt noe behov for sikring, men også dér var forholdene optimale – varmt og tørt fjell. Og Kvandalstind ble fra Torshammeren gått uten uten utstyr. Tau og bolter blev lagt igjen ved foten av fjellet, etter det var konstatert kofferttak på veien opp. Jeg må si: Kompisen min likte sig ikke på toppen, hvor det bare er plass til en person

Det er jo ikke lett å se, men det ligner Torfinnstindane?

St. Venjetind kommer du opp av letteste vei (N) uten utstyr. Traversen fra 1729 bort til Kvanndalstind gås vanlig uten utstyr, men det blir litt klyvning i små koselige skar

Ta ett titt på denne turbeskrivelse: http://www.bergtatt.net/turer/omr5/20040814_styggedal-skagastolsryggen/index.htm En meget krevende tur

Se denne tråd for opplysning: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=48302#48302 Der er bilder som viser trygg vei over Stølnosbreen.

Det er vanskelig å få tatt bilde av Matterhorn uten at få med diverse installasjoner, som det er mange av rundt fjellet. Det er også mere forurensning i luften som lett ses på bilda som blåstikk. Det er for mange folk, og mye trengsel dér — ikke minst på kirkegården i Zermatt. Matterhorn er ett av de farligste fjell i verden; risikoen for å bli drept av steinslag er uhyggelig stor! Bare man snur sig litt i de trakter, koster det kassa.

Ved så stort areal er det kansje lønnsomt å anvende en elektrisk malersprøyte, f.eks. en Wagner?

Jeg har da også sett Alpene, men mener ikke at stor høgd er proporsjonal med stor skjønnhet. Det er de små ting som teller, så som vakre farger og former — og så fjellets uberørthet, som en ellers må reise til de arktiske steder for å få oppleve.

Det er jo ikke fordi bildet er noe særlig i sig selv, men det er fjellets storhet der suger.