Bjarne Lindholdt

Fredag 25/7 ble det Vestre Torfinnstind. Lars Munch og jeg gikk 1km opp i Langedalen til vi hadde peiling på Vestre, deretter rett opp en bratt snøfonn. Det siste stykke på ur og vi kom opp en fortopp, som hadde forbindelse til Vesttoppen via en liten vass egg. Der eggen sluttet skulle fjellet traverseres noen meter, deretter et bratt opptak med gode tak — samme vei tilbake. På nedturen skulle vi ha gått Torfinnegge en snau km mot N, deretter V til punkt 1766, men kom bort i noe som liknet en sti, men den vei endte i sva og stupp. Lars forsøkte å klatre ned svaet, men måtte gi seg. Deretter ble kursen satt mot punkt 1766, hvor lia ble ganske slakk. Tross mye virren nådd vi allikevel middagen på Torfinnsbu.

Nejda -- ingen skjelven av det. Har prøvet det mange ganger, og reaksjonen sitter på ryggraden min. Lærde det i 1966 på brekurs på Finse.

Ja det er bratt, men bare klyving på Store Austabotntind. Når fjellet er tørt er det ikke bruk for noe klatreutstyr Se turen min: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13481&highlight= Jeg vil tro søregga på Uranostind er smalest.

De fleste av bildene er tatt av Lars Munch

Takk for de pene ord Øyvind. Ja, at kunne bevare roen i kritiske situasjoner er en gave, som jeg har hatt bruk for flerr ganger. Ja, jeg har stor kjærlighet til Norge; det er det jeg har lyst på i ferien min Det du fikk rota deg borti på vei mot Stølsnostind, var det i skaret mellom Østre og Stølsnostind? Da jeg skulle ned på breen fra skaret i 2006, ble det ned en stupbratt renne, og ned en stupbratt snøfonn på Stølsnosbreen, kor jeg fikk utgliding. Men da var isøksa klar

Også denne turbeskrivelse er blitt forsinket av manglende bilder! Torsdag 24/7 var det Torfinntraversen der skulle gås. Det var litt panikk på morgenstunden; båten kjørte allerede kl 8, og rommet skulle rømmes, frokost inntas og noe utstyr plaseres i bilen, noe annen i sekken. Det ble virret mye, men båten nådde vi, men isøksene kom dessverre ikke med! Etter innlosinga på Torfinnsbu tok vi fatt på Østre Torfinnstind. Startet med østre renne; høyere oppe traverserte vi til rennen vest for. Rennene hadde enten snø eller ur i bunnen, og det ble ettervert ganske mye klyving opp til Østtoppen, som er den høyeste. På toppen ble det niste, og da kom verten opp fra Torfinnsbu med en gjest. Vi får å vite det er varslet regnbyger tidlig på kvelden. Vi fortsetter mot Midtre, og finner lett rapellankeret på kanten av stupet. Det er 25år sia jeg rapelleret sist, men teknikken var ikke glemt. Rapellen er ca. 25m, og vi kommer ned i skaret med litt klyvning på det siste. Deretter var det lett opp til Midtre. Med tanke på værvarsla beslutter vi å kutte av traversen, og gå ned renna mellom Midtre og Vestre Torfinntind. Det var en feil, for det tok mye lenger tid, og ble veldig utsatt i den stupbratte renne, som var dekket av en hard snøfonn, hvor en utgliding kunne bli fatal Og vi sendte lange tanker etter isøksene vore, som lå i bilen på Eidsbugarden. Det tok veldig lang tid å sparke seg ned snøen, og på sisten ble det et liten stup som skulle omgås. Vi fikk litt regn på flya, og det ble sein ankomst til Torfinnbu, men vi fikk en tallerkenrett spekemat.

Nei, hva skulle formålet med å gå ned i vestsida være? Det er jo stygg ur dér Vi fulgte eggen heile veien til Nordtoppen, 2157m, deretter ned i skaret til Slingsbytind. Fra skaret tok vi oss ned i retning SV mot Urdadalsbandet. Det var for å unngå de skumle sva og skrenter, som nær hadde tatt livet av meg i 2004 Vi skulle da ned noe lange bratte snøfonner, hvor vi angret isøks ikke kom med på turen

Jammen det var da trist og guffet at gå så flott en tur i tåke og yr. På Lars M og min tur i år var fjellet da tørt. Tilbake i 2004 gikk jeg den i flott vær.

Beklager turrapporten kommer seint, det var lang ventetid på bildene! Etter en komfortabel reise fra København med Lars Munch fra FF, ankommer vi tirsdag 22. juli til Fondsbu. Da dagen ennå er ung, tar vi en liten oppvarmingstur til Utsikten. Derfra blir Uranostind studert og fotografert. Værutsikten er bra, og neste dag står Uranostraversen fra S på programmet. I 2004 gikk jeg samme traversen, men da med utgangspunkt fra Skogadalsbøen. Anmarsjen var lang, og det ble sein tilbakekomst til Skogadalsbøen, da jeg rotet meg bort i skrenter og sva på nedturen. Jeg hadde gleddet meg til å gå den igjen, denne gang med skikkelig følge og få flotte bilder i kassa. Onsdag 22. juli kjørte vi inn koldedalen, hvor bilen ble satt ved vegbommen. Selv om det var varmt, var elven fra Urdadalsvatnet ikke helt isfri ennå. I oset av Urdadalsvatnet ble elven steingått, og oppstiginga mot sydtoppen tok fatt. Dessverre tok også tåken fatt. Det ga ikke problemer med klatreingen, men utsikten mistet vi — tåken lettet først da vi var på vei ved. Klatringen var veldig utsatt, flerr steder med vertikale opptak, men det var bøttetak og moro. Det var to foran oss, og på toppen fulgte fotsporene deres i snøen. Det var Tore og kompisen hans, to som vi hadde pratet med på Fondsbu. Etter å ha passert Nordtoppen (2157m), bar det ned snøen mot skaret til Slingsbytind. Som det var tilfella i 2004, ble Slingsbytind ikke besøkt (kjedelig steinhaug i tåken)! I 2004 ble nedturen min til Urdadalen en meget ubehagelig og skummel opplevelse på g.a. skrenter og sva, som fortsatte rett ned i Urdadalen! For at unngå samme feil traverserede vi ganske langt mot S, og kom ettervert på høyde med Urdadalsbandet, hvor svaene opphørte og det var lange snøfonner å gli ned. Deretter resterede 6km på merket løype til vegbommen. Middagen på Fondsbu ble nådd, og turen feiret med rødvin.

Når du har lagt inn et bilde og skrevet bilde navn, trykker du på knappen "Legg til filvedlegg. Dermed blir det satt i nullstilling, og neste bilde kan legges inn

Takk for opplysning Det er mange år sia jeg gikk Patchells Sva, men husker enda det var skummelt

Takk for opplysning, Nils. Du er en kapasitet til at finne fram opplysninger på FF Det blir ikke i år, men kanskje i 2009. Skjønner cruxet er Søre Knutsholstind fra S. Det er jo enda noe å gjøre i Svartdalen og Mesmogtind fra Langedalen.

Takk for flott turbeskrivelse fra Austabottind, med fine bilder Ods. Trist dere ikke hadde samme flotte vær jeg hadde på turen min med Lars M i juli. Jeg har rundet de 65år, men formen blir holdt ved lige med sykling og badminton.

Fra Svartdalsbandet over Vestre Leirungstind, Søre og Vesle til skaret mellom Vesle og Knutsholstind. Er det noen som vet om jeg kan klare dette alene og uten tau?

Bilde viser lite! Er det tatt med mobilen?

Gratulerer! Flott turbeskrivelse fra kjær fjelltopp, men mange fine bilder Atomsilda

Ja det er jo vanlig, men da vi ikke hadde med klatreutstyr, ble det en tur fram og tilbake.

Nei dessverre; det var Skagastølstindane som la beslag på oppmerksomheten min Store Midtmaradalstind er en flott tur fra Stølsmaradalen -- har gått den 2 ganger aleine. Kan anbefale turen

Altid koselig å møte hyggelie folk på fjellet

Takk for det Mayhassen, jeg jobber med språket Jeg har jo lært mye norsk her på FF, men når jeg gjør feil mottakes rettelse og veiledning med takk

I mange år har jeg hatt et stort ønske om at komme på Austabotntind, men uten bil ble det for tungt. I år ble det muligt, for jeg var sammen med Lars M fra Vejle i bilen hans. Søndag 27/7 hadde vi en transport- og avslappingsdag. Vi reiste med båten fra Torfinnsbu kl. 11 til Eidsbugarden, og kjører derfra via Årdal og Berdalsbandet til Turtagrø. På Berdalsbandet ble det stop for fotografering av Austabotntind, som var målet for neste dag. Mandagen opprant med knallvær, og bilen ble satt på Berdalsbandet, hvorfra det er 3,5km til toppen. De første 2,5km i lettgået terreng. På Vestre Austabotntind fikk vi følge av en familie på 4, og her begynner moroen! Først ca. 30m klyving ned i skaret mellom Vestre og St. Austabotntind, deretter opp Store. Det berømte snøfelt ble omgått th, og en vass snøfonn ble balansert. Deretter ble toppeggen til varden traversert, og nista ble inntatt på varden. En meget flott og morsom topptur! Etter råd fra guider på Turtagrø, ble isøks og stegjern medbrakt, men det ble ikke bruk for noe av det! Tau og sikringsmidler hadde ikke vi med, og der ble heller ikke bruk for noe! Skjønner at ved rett veivalg kommer ikke sværhetsgraden over grad II-III. Returen ble sjølsagt samme vei. En meget flott topptur som kan annbefales!

Takk Øyvind, etter sommeren i fjor, trengte jeg litt oppreisning. Det er to år sia (2006) jeg hadde flaks med været. Ride-egga er ikke vannrett; det gikk oppad, skjønner det er ca. 20º. Eggen lutrer også mot Storbreen, slik det er overheng den vei. Jeg gleder meg også til å se flere bilder; venter ennå på bilder fra Lars M, som har hatt et virusproblem!

Beklager, det er meg der husker feil

Vi hadde 5m slynge med og 60m tau -- det rakte. Ta gjerne en kort isøks med til bratte snøfonner i renner

Jeg gikk Knuts høe i 1991 med guten min da han var 11år gl. Det er jo totall tull at merke op en small egg, sia det er nesten umulig å gå seg feil der