
Erik
Passivt medlem-
Innlegg
894 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Erik
-
I forhold til andre land, har Norge betydelige områder som forsatt kan kalles natur. De går imidlertid jernbanelinjer, veier og vanlige stier på kryss og tvers av denne naturen, slik at det ikke er så mye uberørt natur igjen. I tillegg har man fergeruter både i innlandet og i fjellområder langs kysten. Om man er funksjonshemmet eller ikke, har man store muligheter til å komme innpå, oppleve og bruke naturen. Dette skal vi være svært glade for. Spørsmålet er imidlertid om ikke man ikke skal spare enkelte dalfører og enkelte fjellområder for veier og andre inngrep slik at de fremtrer slik de alltid har gjort. Dette gjøres dels av hensyn til utrydningstruede dyrearter (fjellrev og villrein) samt faun og flora - og dels fordi det er en oppfatning at uberørt natur har en egenverdi for mennesker. Tillater man veier o.l. overalt har vi tilslutt ikke noe uberørt natur igjen. Det er ingen som har lyst til å nekte folk, uansett grad av funksjonshemning, å bruke naturen. Det er bare litt synd dersom man tilslutt ødelegger det siste man har av uberørt natur til å oppnå dette.
-
Du bør vurdere om du egentlig trenger en avansert GPS. De fleste bruker den ved dårlig vær og en feilmargin på 10-15 meter har ingen betydning for å finne frem til stien, broen, teltet eller bilen. Da holder det lenger med en Garmin el.l. til under 1500,-. Er man derimot utstyrsfreak sliter man skikkelig. Da må den bytes ut hvert år ettersom det kommer nye modeller med nytt snadder. Jeg er litt motstander av å ha med unødvendig mye elektronikk inn i fjellheimen (eks. mobil, palm, discman, GPS osv.). Fjellturer skal egentlig være en flukt fra alle disse tingene - men det er en annen diskusjon...
-
Jeg bruker en Hillberg Akto på egotripper hvor jeg ikke etablerer basecamp i nærheten av bilen. Den er litt mindre, enklere, 600 gram lettere og endel billigere enn Unna. Teltet fungerer greit og kvaliteten virker bra. Hvert gram teller når man må bære alt alene og særlig også over topper/egger og på lengre traverser. Her trenger man for så vidt ikke alltid telt. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe "Rema-varianten" til aleneturene, d.v.s. en bouviac-pose/trekk. Hilleberg Akto er imidlertid en grei mellomvariant som holder alt av nedbør ute. Hilleberg Unna er sikkert perfekt til aleneturer hvor man ønsker litt mer "telt".
-
Jeg hadde mine første fjellturer med mor og far fra hytta (i utlandet). Både 2k og 3k ble besteget med overnattinger i huler og i telt. Det var selvfølgelig fantastisk å oppdage mektige fjell som barn og dra på fjellturer med familien. Etter som man blir eldre blir turer med foreldrene gjerne litt kjiipe og man får andre interesser (musikk, damer osv). Etter å ha kommet trygt gjennom tenårene ble jeg dratt opp på Bitihorn av min daværende. Synet innover Jotunheimen var fantastisk. Det var som å komme hjem. Etter dette har jeg slitt ut 2 par sommerstøvler og 2 par fjellskistøvler. Mer skal det bli Er det noen fjellentusiaster som IKKE ble introdusert til fjellene i barneårene??? (Jeg tror man skal lete laaaangt for å finne "innercity kids" med innvandrerbakgrunn i fjellheimen).
-
Takk for info Torgeir. Nå som det er fastslått at det ikke er lov å kjøre inn der, blir spørsmålet hvordan man skal hindre mer eller mindre uvitende bilister å forvirre seg inn på området. Løsningen er naturligvis en bom som fungerer. Jeg aner ikke hvem som er rette instans her, men antar at man kan begynner ved å ringe miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Dersom man har en imøtekommende og konstruktiv innstilling får man sikkert raskt greie på hvem som har ansvaret for oppsetting og vedlikehold av bommen. (De som jobber på miljøvernavdelingene har ofte en svært miljøvennlig innstilling. Ikke snakk med en jurist, for de aner ugler i mosen med en gang og begynner å kverulere ). Så kan man sette i gang prosessen med forsiktige og hyggelige forespørsler om "ikke bommen snart blir satt i forskriftsmesig stand". Etter en viss tid endrer man taktikken til litt mer pågåenhet og stahet. Etter hvert blir de sikkert møkka lei alt maset og setter bommen istand - om ikke annet for å bli kvitt alt maset. Espen, jeg tror du har en jobb foran deg... Et annet spørsmål er om man kan endre forskriften slik at veien stenges ved Tyinholmen. Det er bare 1 hytte innover veien, ingen hoteller o.l., så det er vel ingen påtrengende hensyn som gjør at veien MÅ holdes åpent. Jeg har ingen anelse om hva som må gjøres for å få til dette, men ser for meg masse tid og pes. Det blir vel en drøm som mye annet rart.
-
Tom, nå må du bestemme deg. Har du eller har du ikke kjørt gjennom bommen i Koldedalen?
-
Det er hyggelig dette settes i perspektiv. På ett eller annet tidspunkt må man si at nå er det nok bekvemmelighet. Gjør vi flere inngrep for å øke tilgjengeligheten ender vi opp med et forringet "produkt" noe verken dagens brukere, enn de man prøver å nå vil ha. Jeg er tilhenger av DNT-stier m/tagging nettopp for å konsentrere ferdselen på én sti og beskytte den omkringliggende naturen mot unødvendig mange stier som går på kryss og tvers. At de fleste holder seg til DNT-stiene, slik at "vi andre" får ha resten av fjellet for oss selv er .. ja... kjedelig Det er selvfølgelig hyggelig at DNT har lagt ned en del av sine stier i Jotunheimen. I Leirungsdalen vil det uansett alltid være så mye trafikk at det fortsatt vil være stier på begge sider av elven. Man kan selvfølgelig lure på om ikke det hadde vært like greit å beholde varding nettopp for å sikre at det ikke dannes flere stier. Inngrep som en wire kan noen ganger forsvares dersom man ønsker å lede ferdselen vekk fra sårbar natur eller fra et større område og over et bestemt sted eller til et begrenset område. Det samme gjelder for varder. Når man leser Fjell og Vidde kan imidlertid aldri være helt sikker på hva DNT kan ønske av inngrep i fremtiden.
-
Tom - Det er rart hvordan det ofte er det "kjipeste" turene med møkkavær, bikkjekulde og dårlig sikt som i ettertid fremstår som de fineste turene. Det er dette med å mestre utfordringene og beseire elementene som gir en egen tilfredsstillelse. Søndagsskoleutfluktene i mai er selvfølgelig flotte, men det gir ikke akkurat de samme utfordringene og heller ikke den samme følelsen av å ha utrettet/oppnådd noe i grenselandet av hva man klarer.
-
Er enig at veien bør stenges ved Tyinholmen. Jeg tipper også vertskapet på Tyinholmen ville like det ettersom alle må stoppe der og merkelig nok finne veien til kiosken deres. I tillegg er det alltid muligheter for sykkelutleie. Dette med hærverk på biler er en uting. Dersom det er en "feil" ved veianlegget, altså nix hengelås, er det mye bedre å "reparere" denne feilen ved å sette på en tilfeldig hengelås man måtte ha med seg, enn å herpe biler. Litt synd for bilene som blir sperret på innsiden men de klarer nok å komme seg ut etter noen telefoner og noen sure timer. (Dette er selvfølgelig ulovlig og jeg oppfordrer naturligvis ingen til å sponse hengelås på bommen. For de som lurer får man kjøpt solide hengelåser til 450 kr som ikke kan tas med en tilfeldig baufil bileiere har liggende. )
-
Mine (begrensede) erfaringer fra desember/januar i Jotunheimen tilsier dyp løssnø. Det samme har bekjente av meg erfart på 2k-turer i romjulen. Når jeg tenker etter har mine turer vært i mildværsperioder og like etter mye snøfall og med lite vind. Jeg ser nemlig ikke poenget med skiturer i -20 og heller ikke poenget med mye vind. Føreforholdene blir naturligvis annerledes med annen værsituasjon og mine turer har vel ikke vært under typiske normalforhold. Man skal selvfølgelig være forsiktig m.h.t. skredfaren og den er ikke akkurat mindre under ovennevnte værforhold. Perioden desember-januar er også svært lang og det er vel uansett vanskelig å generalisere. I begynnelsen av desember vil det ikke nødvendigvis være nok snø og i slutten av januar er det forsåvidt nok snø, men da er heller spørsmålet om det er pudder eller speilblankt. Rondane er et kapittel for seg med generelt lite nedbør. Siden forrige sesong har vi heldigvis fått Fjellforum hvor vi kan utveksle siste info om forholdene. Jeg tror vi kan være enige om at toppturer i desember/januar er svært væravhengige. Om sommeren kan det meste gjennomføres uansett temperatur og nedbør. I desember/januar må man i større grad bestemme seg i siste liten om det blir tur eller ikke og til hvilke fjellområde. Da er det er greit med en plan B.
-
Det kuleste er en helgtur med innmarsj fredag, toppstøtet lørdag og retur søndag. Da er de fleste topper oppnåelige. Hvis man skal ha det unnagjort på 2 dager - hva med f.eks å parkere bilen på Hjelle, overnatter på Vettismorki, ta Falketind dagen etter og deretter rett ned til Hjelle. (Rart hvordan man ikke får besteget Falketind nok ganger...) Når man først er det stikker man selvfølgelig oppom Stølsnostind. Det er vel puddersnø i januar så det hjelper å være flere til å dele på å tråkke løype. Det er neppe snø nederst i Utladalen så man begynner skigåingen fra Vettismorki. Har man valgmuligheten "tager" man de bredeste toppturskiene man har. På turen ned igjen fra Falketind til Vettismorki har man hele Hurrungane foran seg Hvis man på død og liv skal gjøre alt på en dag kunne man ta utgangspunkt i Bøverdalen. Her bør det være mye morsomt å ta av og Skjåkfjellene er vel det enkleste?? Her er jeg ukjent vinterstid men antar det også her er dyp puddersnø og høy kampen-for-tilværelsen-faktor. Søndre Jotunheimen er litt utilgjengelig. Besshø og/eller Nautgardstindene kunne være artig og er tilgjengelige via Bessheim. Rondane burde også være innen rekkevidde med parkering på Mysusæter. Uansett er det snøforholdene som avgjør. Man blir litt giret av å planlegge sånn...
-
Bare en liten presisering: Det ikke snakk om å fjerne en wire, men å hindre at det installeres en wire på et sted hvor det tidligere ikke har vært et slikt inngrep. Skal man gjøre flere inngrep må man følge visse prosedyrer. Jeg føler ikke disse prosedyrer er fulgt og synes det er viktig at man da sier ifra. Man kan selvfølgelig lure på hvordan 30.000 mennesker hvert år har klart å forsere dette stedet etter som den nå må sikres bedre... Jeg lurer på hvor neste inngrep skal skje.
-
Ods - Jeg er forsåvidt enig i det meste du skriver. Det er imidlertid noen mindre justeringer som må til.... Noen ganger virker det som om iveren etter å tilrettelegge for gamle og potensielle nye medlemmer går for langt. Litt "lojal" motstand kan ikke skade.
-
Uten at jeg er ekspert på området, er vel også varder inngrep i naturen og det må søkes tillatelse til å sette dem opp. Det bør imidlertid ikke være tvil om at DNT har tillatelse til både varding og "tagging" langs stiene. Så vidt jeg vet er alle stiene godkjente på et eller annet tidspunkt. Varder satt opp av andre bør vel være fritt frem å rive... Espen - du bør heller svinger innom en av rasteplassene på Sognefjellsveien og avreager mot de hundrevis av varder som "turistene" setter opp. Noen dager etter er dessverre vardene tilbake igjen, men du har ihvertfall fått ut litt aggresjon.
-
Interessante betraktninger fra il Camascio. Wiren er ikke det verste av inngrep, men det er det inngrepet som man i dag kan forsøke å begrense. Som sagt ellers er det det prinsipielle som er det viktigste i denne saken og også det å hindre presedens for nye lignende inngrep på andre egger og fjelltopper i fremtiden. Når vi er ferdige med wiren, og har fått hvilt ut noen uker, kan vi kanskje se på andre ting i Jotunheimen. Da er det vel ikke mange måneder til hyttene innenfor nasjonalparken åpnes og det brukes motoriserte kjøretøy til å kjøre inn bagasje...
-
Jeg anbefaler at dere tar med én snøanker vinterstid. Denne settes på lo-siden og man fester flest mulige barduner i den. Ellers er antallet og kvaliteten på snøpluggene avhengige av om teltet har snømatter. Har den det er det ikke så nøye på hva man bruker av trepinner og bambus osv. Selvfølgelig bruker man alt man har av staver og ski. Husk bare å grav opp stavene og ikke bare dra den opp. Dersom man forlater teltet på dagtid (tar med ski/staver) kan det være greit å ha noen ordentlige plugger. Ellers er min erfaring ski, staver, billige trepinner og en snøanker holder lenge.
-
Det hadde vært hyggelig hvis noen gad å gjengi vedtaket i sin helhet her i forumet. Jeg drukner i arbeid og har ikke tid til den punchejobben.
-
Jepp, jeg leste turrapporten. Som du skjønner var jeg der noen timer etter dere. Det var -10 ute og blåste ganske mye. Jeg ble i bilen , og derfra så det ikke spesielt fristende ut på ski oppover Rasletind. Skal man på en 3 dagers tur blir valgmulighetene nokså få.
-
Det er hyggelig med tilbakemelding fra DNT her på forumet. Etter å ha lest Fylkesmannens vedtak anser ihvertfall jeg at det viktigste er å sikre en åpen og gjennomsiktig saksbehandling både ved denne og ved fremtidige inngrep i nasjonalparken. Det er særlig viktig med åpenhet i forkant av et vedtak slik at interesseorganisasjoner og andre som føler seg berørt får anledning til å uttale seg. En slik prosess innbyr til tillit både i forhold til forvaltningsorganet, de involverte parter og til at det endelige vedtaket faktisk er "riktig". I tillegg er det viktig med en begrunnelse for vedtaket hvor (1) det ikke vektlegges utenforliggende hensyn og (2) den ikke kan brukes som begrunnelse til å akseptere inngrep andre steder i Nasjonalparken. Selv om alle søknader om inngrep skal vurderes for seg, er det en fare for presendens og kravet til likebehandling av næringsdrivende i andre deler av Jotunheimen kan tilsi en utglidning som heller ikke DNT ser seg tjent med. Jeg er i tvil om vedtaket ivaretar de 2 nevnte hensyn og føler saken bør vurderes av overordnet forvaltningsmyndighet. Jeg for min del har ikke lyst til å debattere enkeltelementene i saken utover dette her på forumet. DNT's rolle i denne prosessen er egentlig en adskilt sak i forhold til Fylkesmannens saksbehandling. Jeg har tidligere ment at denne saken berører sjelen til DNT og det hadde kanskje vært en idé med en egen tråd om hva folk her på forumet ønsker av DNT. Jeg tror for øvrig ikke DNT har grunn til bekymring om klagen. Det er tross alt de prinsipielle sidene som er det viktigste, og på sikt tror jeg DNT vil se seg tjent med en saksbehandling langs de linjer som skissert over.
-
Tror du kan trygt droppe Rondane. Jeg var der i helgen og hadde tatt med skiene. Bare tull foreløpig. Det er akkurat nok snø på den høyeste delen av Valdresflya til å bruke gamle ski, men jeg tror ikke du bør satse på at det er like bra ellers i Jotunheimen. Jeg kjørte over Valdresflya søndag kl 18 og selv om det så OK ut langs veien, var det lite interessant på fjellsidene høyere opp.
-
Det er veldig hyggelig med støtten, både her og per private meldinger. Jeg skjønner at det prinsippielle er det viktigste for mange og dette vil også være det sentrale i en slik klage. Forhåpentligvis vil klagen også være av konstruktiv karakter, fremfor kun ensidig kritikk av saksbehandlingen. Jeg jobber med et utkast som blir ferdig til mandag. Uken kan så gå med til endringer før den sendes med posten på fredag. Nesten litt artig dette her..
-
Jepp, jeg setter i gang. Selv om jeg burde ha de nødvendige kunnskaper til å utforme den selv, skal jeg få noen advokatkompiser med forvaltning som spesialområde til å "rense" den. Det hadde vært hyggelig med atskillig flere initiativtakere. Dette har dels betydning for kravet til "rettslig interesse", og dels gir det klagen et mer seriøst preg. Klagen er forøvrig tenkt utformet svært saklig, nøktern og rund - uten at alle som fremmer den nødvendigvis innestår for alt som står der, men synes likevel det er (1) hensiktsmessig at det sendes en felles klage, og (2) hensiktsmessig at en såpass prinsipiell sak avgjøres av overordnet myndighet (Direktoratet for naturforvaltning). Det kan være en idé å vektlegge ønsket om en bedre begrunnelse for vedtaket - særlig med tanke på hvilke presedens den har. Forhåpentligvis vil andre aktører ønske å uttale seg før klagen avgjøres. Dette vil typisk være klatreklubber og andre frivillige organisasjoner. Dersom vi ikke fremmer en klage før fristen går ut, sitter vi igjen med et vedtak som ble fattet kun med bakgrunn i initiativet fra DNT. Jeg tror forøvrig arbeidet med klagen bør foregår off-line (altså ikke offentlig tilgjengelig på nettet). Det er ikke meningen å drepe debatten her, men det er nok lite lurt med utkast som svirrer rundt på nettet. De som er interessert kan sende en privat melding.
-
Det ser ut som om debatten om inngrep og motorisert ferdsel pågår både her og andre steder i Fjellforum. For de som mot formodning ikke har fått det med seg, har jeg i innlegg under kategorien "Fjellvandring" - "Bedre på Besseggen" tatt initiativ til å klage på vedtaket som tillater wire på Besseggen. Hvis man ikke gjør noe konkret når man først er uenig, risikerer man at DNT og andre får gjort stort sett det de vil.
-
Alt håp er ikke ute. Wiren kan fortsatt stanses. DNT har fått dispensasjon fra Miljøvernavd. hos Fylkesmannen i Oppland. Vedtaket ble fattet 17/9/03 og kan påklages innen 3 uker - dvs neste fredag. Området anses av miljøvernavd. å være innenfor nasjonalparken, så den debatten kan vi trygt avslutte. Det som etter min mening er betenkelig med vedtaket er: 1. selve inngrepet 2. presendensvirkningen for andre deler av nasjonalparken 3. hvilke parter som har vært blitt hørt i saken Slik jeg forstår det er det kun DNT og offentlige myndigheter som har blitt hørt. Ingen andre frivillige organisasjoner av typen miljøvernorg., klatreklubber, lokale førerlag har verken blitt informert om prosessen eller at det har blitt fattet et vedtak. Tilfeldigvis får man vite om det i Fjell og Vidde. Det største problemet er selve begrunnelsen for vedtaket. De samme argumenter som brukes her kan påberopes av andre kommersielle aktører med base andre steder i Jotunheimen for å instalert innretninger på "sine" fjell. Etter det jeg forstår var det en viss skepsis fra Miljøvernavd. side til å tillate inngrepet. Dersom man gir dem noen flere argumenter i en klage vil de kanskje fatte et nytt vedtak med en mer hensiktsmessig begrunnelse - om ikke nekte wiren. Et problem med en klage er at de som klager må ha rettslig interesse. En klage fra bare én person vil sannsynligvis anses for tynt. Er det flere som går sammen vil klagerne lettere anses å ha rettslig interesse. Det mest hensiktsmessige er å få en større organisasjon til å gjøre dette, men det er antageligvis for kort tid igjen til fristen går ut. Etter noen samtaler med div. offentlige myndigheter har jeg fått et klart inntrykk av et ønske om engasjementer fra andre ikke-kommersielle aktører enn DNT. Dette gjelder for så vidt alle saker som berører nasjonalparken. Det virker som om DNT er enerådende hva gjelder synpunkter fra brukerne av fjellet. Jeg fikser gjerne en nøktern og saklig klage. Noen som vil være med fronte den??
-
Jeg har sett helikopter lande på Eidsbugarden. Gjett om den dagen var ødelagt for meg! Forøvrig mange interessante betraktninger om DNT. Hvis ingen reagerer (anmeldelse/klage på vedtaket som gir dispensajon for motorisert ferdsel i nasjonalparken) så vil det bare fortsette og antageligvis bli verre.