Gå til innhold
  • Bli medlem

skaufant

Aktiv medlem
  • Innlegg

    163
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av skaufant

  1. Da er det jaggu mange som har stjålet 75mm-bindinger!!
  2. Jeg er i en ganske lik situasjon, er ute etter en slik type støvel. Jeg prøvde både Isogaisa og Bever Pro + i butikken, og syntes Isogaisa virker som en mer gjennomtenkt støvel. I tillegg passer den helt perfekt til min fot, men det varierer selvfølgelig. Vanntettheten trenger ikke nødvendigvis ha sammenheng med GoreTex, Isogaisa har kommet ut av i hvert fall èn test som den mest vanntette støvelen, faktisk bedre enn støvler med GoreTex membran. Jeg er litt skeptisk til slik membran i støvler, det er mye bevegelse og sterke krefter i de, og før eller siden vil slik membran punktere, og da er den verdiløs. Pløsefunksjonen til Isogaisa virker veldig bra, uten sømmer før over vrista. Sålen til Bever Pro + er visst ny og forbedret, men jeg er usikker på slitestyrken på denne, syntes den var fryktelig myk... Og som det er sagt tidligere, om du først og fremst er ute etter varme støvler er ikke disse noe godt valg framfor M77 og fotposer.
  3. Ja jeg har vurdert det teltet også, men "firemannsversjonen" veier en kilo mer enn lavvuen, og har betydelig dårligere plass/takhøyde. I tillegg koster det over 2000kr mer, det er penger man heller kan bruke til å komme seg på tur!
  4. 90 kontinuerlige timer!! Steike Nielsen, du må ha ligget værfast lenge!
  5. Det er selvfølgelig forskjell på hva ulike typer sko er best til, men hvis du er villig til å inngå litt kompromisser går det helt fint å bruke samme sko til vandring på barmark og bre. Jeg har brukt noen forholdsvis myke støvler til brevandring uten problemer, men om du skal klatre is er støvler med step-in funksjon absolutt å anbefalle, disse er også stivere enn de fleste vanlige fjellstøvler. Om du tenker å gå et stykke inn til breen før du går på is (ikke klatrer) ville jeg brukt samme sko. Da sparer du både mye plass og minst et par kilo i sekken, og et par tusen i innkjøp av ekstra sko.
  6. Viser til CHo's tredje innlegg over: Nei, jeg tviler sterkt på at mine turkompiser følger Kuzmin's metode. Kanskje det er verdt å teste litt mot andre metoder også. Jeg tar tilbake at jeg vil fortsette å glide uansett hva forskningen kommer fram til, men saken er den at jeg faktisk liker å preppe ski (hvor sært det enn kan høres ut), for meg er det en del av skisporten.
  7. Jeg vil fortsette å glide skia mine uansett hva "moderne forskning" kommer fram til, for det viser seg at jeg alltid glir bedre enn skiløpere som ikke har glidet sålen, men bare stålsiklet den. Bare en passer på å skrape og helst børste bort all overflødig glider av sålen har det ingenting å si for festet til fellene. Gikk i fjor svært mye på topptur med feller, og glidet skiene jevnlig. Selv under en ti-dagers tur i slutten av sesongen der fellene ble brukt hver dag hang de godt uten å falle av. Og det uten å ha byttet limet på fellene i løpet av hele vinteren.
  8. I tillegg har Chili stive stag med ledd som sitter fast i jernet, mens Riva 3 har wire som går rundt hele jernet. Ville vært forsiktig med å bruke plaststøvler på Riva, har sett folk rive i stykker hele bindingen med halvkraftige plaststøvler. Riva 3 er fin hvis du vil ha en kombinasjon av gå-/kjørebinding. Eller enda bedre: Riva Z om du får tak i den. Den har samme tåjern som Chili, men wire som går rundt plata, som Riva 3.
  9. Trangia leverer også Duossal-kjeler i 25-serien (25-8 ). Forkortelsen står for Duo-Stainless Steel-Aluminium, og består av to kjeler og steikepanne av laminert metall med aluminium på utsiden og rustfritt stål på innsiden. Disse er noe tyngre og dyrere, men også mer slitesterke enn vanlige aluminiumskokekar. Kanskje noe for de som er redd for å bli aluminiumsforgiftet? Jeg har aldri hørt at dette er et problem, og mange kasseroller for hjemmebruk er jo også av aluminium.
  10. Jeg har samme posen (Tyin Arctic, modellen før), og har opplevd det samme. Tross lufting av posen hver morgen legger det seg et tynt lag is på innsiden av yttertrekket. Har likevel ikke opplevd at den har blitt noe kaldere, selv ikke på en tur med ni overnattinger i mellom 20 og 30 minus. Posen blir ikke merkbart tyngre, så da ser jeg ikke på det som noe problem. Tror du skal være forsiktig med å prøve å tørke posen, da kan isen smelte og trekke inn i foret i stedet for å ligge under yttertrekket, det er tross alt bedre.
  11. Men hvor mange gidder å sjekke det..? Når man kjøper ski er det greit, da vet (skal i hvert fall vite) de ansatte hvordan spennet måles opp. For enkelhets skyld kan en si at spennet på fjellski starter fra bak hælen og går fram til et stykke foran bindingen, det holder i massevis for fjellskiløpere som ikke trenger feste og glid i verdenstoppen...
  12. Jeg bruker feller nesten bare på toppturer, der jeg går opp for å kjøre ned igjen. Jeg synes litt av sjarmen med skitur er å smøre skia, og i normalt småkuppert eller flatt terreng synes jeg det bedre å gå på festesmørning enn feller. Unntaket er når en går utenfor løype med pulk, da har en nesten alltid bruk for det ekstra festet som feller gir. Det er stor forskjell på feller; noen er så brede at de dekker en kjøreski på 110-120mm, mens andre er bare 30mm brede og passer for vanlige langrennski. Bredden har stor betydning for fellene; brede feller gir mer feste og dårligere glid enn smalere feller. Kortfeller, som bare ligger under midten av skien, har også bedre glid og dårligere feste enn feller i full lengde. Fellene må velges ut fra hva de er tenkt brukt til. I tillegg er fellene laget av forskjellige materialer, mohairfeller gir bedre glid, men mindre slitestyrke enn nylonfeller, som er det vanligste. Mange har problemer med at feller uten bakfeste faller av. Noen liker å klippe av fellen der skien slutter, andre bretter den rundt og på oversiden av skien, og andre taper fast fellen for at den ikke skal begynne å løsne, for da løsner den gjerne mer og mer.
  13. Tror ikke det går an å få denne lavvuen 100% tett for småkryp. Huggorm er ikke aktive om natta, men om lavvuen står oppe også om dagen er det vel en teoretisk mulighet for at de kan komme inn. Selv har jeg aldri opplevd det, og har ikke hatt noen store problemer med maur heller. Går det an å tape bunnduken fast i teltduken? Hva med å heller prøve å finne steder det er mindre maur (og andre krypdyr), kanskje fuktigere områder. Problemet er mindre tidlig på våren og på høsten enn midt på sommeren, men da er det for mange ikke like fristende å ligge i telt.
  14. Du kan fint gni inn vanlig skiglider på fellene. De blir glattere å gli på, trekker mindre vann og kladder mindre. Men effekten varer ikke så lenge, en må gni de inn regelmessig. Har ikke prøvd impregnering, så jeg kan ikke sammenlikne...
  15. Festesonen på skia starter rett bak hælen og slutter 20-30cm foran bindingen. Denne skal ikke smøres med glider (glidsmøring) da det gjør at festesmørningen ikke sitter så godt. I stedet kan det rubbes opp med fint sandpapir, og gjerne smelt inn et tynt lag med hard voks (grønn) eller såkalt grunnvoks. På glidsonene bør du smelte inn og skrape av glider, det skal ikke være noe utenpå selve sålen -det som trekker inn i sålen er nok. Dette må gjøres før du skal ut med skia. Rett før turen smører du festesonen utenpå den smørningen du smeltet inn med festesmøring som passer for dagens føre. God tur!
  16. Er veldig fornøyd med min Omnifuel. Den har to ulemper, det ene at den bråker litt mye, men det gjør også mange andre multifuels. Det andre er at rensenåla på verktøyet har lett for å brekke. Har ikke klart å brekke min ennå, men det skjer nok snart. Da går det an å kjøpe løse rensenåler. Har ikke målt forbruket, men husker fra tester at den har kommet bra ut i forhold til andre brennere, både på forbruk og totalt sett. Husker jeg riv ruskende galt om jeg sier 1,5dl i timen på full effekt? Uansett: du gjør nok ikke noe bomkjøp om du går for den.
  17. Ring eller send mail til Lofoten Folkehøgskole. Da kan dere få både info om vær og føre, og kanskje lokalkjente guider og nye venner Skolen ligger i Kabelvåg, 6km unna Svolvær.
  18. Prøv Finn.no, QXL eller liknende. Jeg lagde min selv
  19. Er visst blitt en gammel tråd detta, menmen... Jeg har ikke WGD-posen selv, men har prøvd den. Jeg lå fint i -25 grader, men merket at jeg ble kald de stedene jeg lå på og komprimerte dunet i posen. Det er nok ekstra viktig med godt underlag til dunposer, syntetposer holder varmen bedre når de er sammenpresset. Kompisen jeg lånte posen av brukte posen ti dager (ni netter) i mellom 10 og 30 minusgrader på samme turen, og hadde ingen problemer med fukt. Han (og vi andre) luftet posen godt på dagtid og børstet av rim som trakk ut, og merket da ingen ting til fukt i posen, heller ikke rundt åpningen. Jeg tror denne fukten for det meste samler seg på/i det ytterste stoffet hvis man puster sånn nogenlunde gjennom åpningen, og ikke gjennom fòret i posen.
  20. Takk for tips, skal sjekket ut det nøyere.
  21. skaufant

    aleneklatring

    Nei, Grigri'en låser bare en vei. Tauet kan dras tilnærmet friksjonsfritt (med en hånd) gjennom den ene veien, men hendelen må brukes for å kunne dra det gjennom andre veien (f.eks. ved belastning).
  22. Trym skrev: Forsvarets skredkart er laget med utregning og delvis erfaring. Utregningen er slik at de regner en viss helling (omtrent 30 grader) som den minste hellingen et skred kan starte i, og en annen helling (omtrent 17-20 grader) som den minste totalhellingen skredet kan gå ned. Det vil si at skredet kan starte i et bratt område, og stopper der vinkelen til der skredet startet er minimum 17 grader. Skred har startet i hellinger ved vinkel under 30 grader og sklidd ut så vinkelen mellom start og slutt er under 17 grader, men det er under ekstreme og svært sjeldne forhold. Jeg har ikke regnet på det, men pilene du har tegnet har nok mindre høydeforskjell mellom start og slutt enn en tredel av lengden til pilene: En tommelfingelregel er at en ikke skal bevege seg i et område som er mindre enn tre ganger lengre bort enn høyden av fjellsider i nærheten. Hvis det for eksempel er en skråning hvor toppen er 200m høyere enn et flatt område under, bør en holde seg minst 600 vannrette meter fra toppen av skråningen. Hvis du sikter til et punkt som er 200 meter høyere enn deg selv og 600 vannrette meter (dvs avstand på kartet) borte fra dette punktet, vil du få en vinkel på 17 grader, minimumsgrensa for utløpet. Derfor vil skred ofte stoppe før flatene, fordi den nederste delen av hellingen ofte er så liten at skredet mister farten før det kommer til bunns. Og motsatt har det hendt at skred som kommer fra stor høyde går over hele dalen under og stopper først godt oppi skråningen på den andre siden av dalen, hvis skråningen er så høy og sletta så liten at skredet ikke rekker å stoppe. Dette er ment som litt starthjelp, som Jo og Håvard sier er det svært viktig å vurdere selv i terrenget mens dere er på tur, og unngå områder dere er i tvil om er trygge. Men det er ikke alltid så lett når en ikke har kunnskapen -skredkurs er kjempebra. God tur!
  23. Har brukt Åsnes Combat mye i tjeneste, og dette er en veldig bra ski. Har hørt at 109 også er bra. Etter min mening bør en ha lærstøvler til Riva 3, plaststøvler er ofte for stive og solide, og kan rive i filler hele bindingen. Men sjekk også ut Riva Z, den har bøyle over tuppen på skoen, og det er mindre sjanse for å vri skoen ut av bindingen. Ellers er den veldig lik Riva 3, som har en tapp på hver side av tåtuppen.
  24. Kanskje det kan være lurt å vente til påska? Veldig kjedelig om datteren din får en aha-opplevelse og kanskje får avsmak for vinterfriluftsliv. Det virker ikke som det skal stå på utstyret, men det blir sjelden så fryktelig kaldt i påska, og temperaturen stiger oftere til et behagelig nivå på dagen i påska enn tidligere på vinteren. Det er lettere å takle nattekulda om en vet at en i hvert fall blir varm på dagen. Jeg har ikke barn selv, men har vært på tur med flere barn (11år +) på vinteren, og de klarer seg bra bare de voksne passer på litt ekstra. Om soveposen er for lang har jeg hørt at det går an å snurpe igjen den nederste delen med en reim. Har ikke prøvd dette selv da jeg fyller min sovepose, men jeg vil tro at det er bedre enn å måtte varme opp hele den nederste delen som en egentlig ikke har bruk for.
  25. Tja... Dette underlaget er glimrende til all-round bruk, men ikke fullgodt som vinterunderlag alene. Jeg lå på snø med mitt Bamse Extreme seinest natt til i dag med en dunpose som bare såvidt er varm nok til temperaturen i natt, og kjente at jeg ble kald de plassene på kroppen jeg lå på. Soveposen var ellers varm nok, men isolerer ikke godt nok der jeg presser dunet sammen, som tyder på at mye varme ledes gjennom underlaget. Har merket det samme med en annen dunpose. Problemet er mindre med syntetposer, de isolerer trolig bedre når de er sammenpresset. Har lyst på Exped DownMat nå som Oslosportslager har tilbud, men er i tvil om jeg synes det er for råflott. -Eller? Helsport, Haglöfs og sikkert andre merker har også underlag som Bamse Extreme (heter visst nå Bamse Expedition).
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.