Det gleder meg stort å se at det ligger et stort engasjement rundt Koiedongen. Og ikke minst at det har vært foretatt nitidig dokumentasjonsarbeid for å sikre historisk forankring og folkeopplysning rundt emnet.
Koiedongen ble utplassert av u.t. og S. Hovind når vi var på en par ukers vårtur i 2005. Vi var på leting etter oss selv, og håpet også å se bjørn, og å finne sveitseren Ewald Gross, hvis bidrag til hyttebøker bidrar til stor muntrasjon for oss trette brukere av Femundsmarkas bortgjemte kroker. Det gjorde vi ikke. Det vi en vi derimot fant i sidelomma på sekken min, var koiedongen. Et minne om noe friskere tur sammen med venninner ved et tidligere tidspunkt. Noe som brakte paradoksal munterhet. Vi hadde da ikke sett kvins siden vi passerte Statoil i Engerdal, så det måtte være noe av det unyttigste vi hadde bært med oss den lange veien.
Vi innså våre begrensede mulighetene for utsvevende kjønnsliv med kvins av noen art, og ba en stille bønn om at noen, en dag skulle være så heldige å få benytte seg av nettop koiedongen, der ved bredden vakre Roasten. Vi var fulle av patos og historier om Stor-Hans, og i lett konjakkrus forfattet jeg følgebrevet i kjekk pubertal stil *fnis*
Håper Koiedongen har kommet til nytte!
(SH)