construct

Vi hadde andre overnatting på Shira 2, som ligger over Shira hut. Jeg må si at jeg er litt overrasket over at Shira 1 ligger på 3500. I notatene mine står det 3000, som var den høyden jeg fikk fra guiden vår. Nok en indikasjon på at guiden vår ikke hadde peiling.

Vi ble kjørt til 3000 og gikk ganske flatt videre til camp 1 (Shira) på 3000. Dagen etter begynte vi stigningen.

Sitat fra artikkelen i Tidsskrift for Den norske Lægeforening som jeg lenket til tidligere i tråden:

Jeg tror tempoet var bra. Kona ble mye sliten og måtte stoppe en del, men jeg sammenlignet med en rutebeskrivelse vi hadde med oss, og det så ut som om vi gikk saktere enn normalen. Guiden mente også at vi hadde et relativt lavt tempo til Kilimanjaro å være. Vi er begge i relativt god form. Det eneste jeg kan tenke meg som var litt spesielt var at vi ble kjørt fra Moshi (888 moh) til rett over 3000 moh hvor vi skulle starte. Men som tidligere nevnt var jeg i kanonform helt fram til toppnatta. Ingen symptomer som ikke kunne elimineres med vann, mat og hvile. Kona slet med apetitten, og eksponerte frokosten sin ved en anledning i starten. Jeg hadde topp apetitt og spiste godt hele turen igjennom. Fordøyelsen (magen) var som forventet, litt eksotisk, men ikke noe å være bekymret over. Vi tok Malarone gjennom hele turen. Noen anbefalte oss å stoppe med dette på fjellet, men vi valgte å høre på de som mente vi burde ta profylaksen kontinuerlig.

Kona mener at hun var så sliten at hun hadde stoppet på Stella Point. Jeg var ikke så fysisk sliten at det gjorde så mye, så jeg tipper at Diamox ville tatt meg til toppen. Når det er sagt så tror jeg at en ekstra natt på siste camp (Barafu 4600 moh) med en ettermiddagstur opp til 5000 moh ville gjort susen. Slik det var nå gikk vi fra nest siste camp (4000 moh) til siste (4600 moh) på dag 5, og så startet vi toppstøtet samme natt. I praksis anser jeg dette som et langdrygt toppstøt som starter på 4000 moh.

Nå er jeg også tilbake, men kom dessverre ikke opp. Kort fortalt er dette erfaringene til meg og kona. Vi gikk for Lemosho-ruten på 7 dager. Vi bestemte oss for å forsøke uten Diamox for å bli kjent med høyden og se hvor mye vi tålte. Kona fikk symptomer som kvalme, hodepine, manglende matlyst og utmattethet fra ca. 3500 moh. På vei opp til nest siste camp (Karranga på 4000 moh) ble kona så dårlig at vi bestemte oss for å sette henne på Diamox (2 x 250 mg om dagen). Neste morgen følte hun seg pigg og hadde minimale symptomer opp til siste camp (Barafu, 4600 moh). Jeg var helt fin hele turen fram til toppnatta. D.v.s. at jeg akklimatiserte helt fint opp til 4600 moh. På toppnatta startet vi ut i god form. Kona på Diamox og jeg uten. På ca. 5300 moh begynte jeg å kjenne meg sliten og hadde dårlig balanse. På ca 5400 moh begynte balanseproblemene å plage meg og jeg mistenkte at dette kunne være indikasjon på AMS (hjerneødem). Jeg famlet etter andre grunner til balanseproblemene og bestemte meg for at vi gikk for sakte. Jeg fortalte kona og guiden at jeg slet med balansen og at jeg følte meg litt "full". Samtidig forklarte jeg at jeg trodde vi gikk for sakte og at det ville hjelpe på balansen å gå fortere. Dette var jo helt irrasjonelt, men kona og guiden bar over med meg for de skjønte hva som foregikk. Kona bestemte seg for å gi meg 15 minutter å innse virkeligheten på. Dermed gikk guiden bakerst, jeg først og kona bak meg slik at jeg skulle bestemme tempoet. Jeg satte opp et vanvittig tempo som holdt i 2 minutter. Da var var jeg anpusten som aldri før og vaklet som om jeg skulle vært drita. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å innse at jeg var høydesjuk og måtte ned. Før jeg fikk pusten tilbake fortalte kona meg at hun hadde hatt meg under oppsyn den siste halvtimen, og jeg hadde sjanglet og sagt rare ting, så hun hadde allerede da bestemt seg for at jeg skulle ned. Nå som vi begge var sikre på at jeg var sjuk var det bare å overtale guiden. Han var nemlig vikar for vår egentlige guide som for tiden lå sjuk med malaria. Den egentlige guiden var veldig erfaren og har kurs i redning og medisin i høyden. Vikaren var redd for statistikken sin og at vi skulle klage når vi kom ned på at vi ikke nådde toppen. Kona satte ham på plass og fikk støtte av assisterende guide. Så begynte nedstigningen. Vi bestemte oss for å trekke helt ned til Moshi i et strekk. Det var drøye 4300 høydemeter, skal jeg si. Under nedstigningen kviknet jeg til når jeg kom noen hundre høydemeter under den høyden jeg var akklimatisert for, altså ca. 4000 moh. Men som sagt, så fortsatte vi helt ned. Alt i alt kan jeg si at det var en flott opplevelse å gå der på fjellet en uke. Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke nådde toppen, men er sjeleglad for at jeg ikke hadde noen problemer med å snu, selv om det bare var i overkant av 300 m under toppen.

Jeg har utvekslet litt e-post med Lifesystems, som lager både klor og jod-resepiller. Når det kommer til jod, så står det på Sportsnett sine sider at man må drikke vannet straks og at det ikke holder. Det kan være en misforståelse. Jeg siterer fra dialogen med Richard White (Commercial Director, Lifemarque Limited):

Jeg skal en uke på Kilimanjaro og har fått råd om å ta med vannrensetabletter. Jeg har sett flere ulike typer og er usikker på hva jeg skal velge. * Lifesystems med jod (Vannet må drikkes umiddelbart, kan ikke stå. Tar gardia) * Lifesystems med klor (Vannet kan drikkes når som helst. Smaker python) * Katdyn Micropur (tar ikke amøber) Har dere noen råd? Takker, Terje

Etter å ha søkt og lest litt mer har jeg ikke fått noe kanonisk svar på om Diamox foretrekkes som profylakse eller terapi. Jeg tenker jeg legger pillene i sekken og går så sakte jeg kan. Så får jeg heller ta en tablett eller to om jeg skulle få symptomer. Uansett er det jo bare å vende nesa nedover mot Serengeti om det skulle bli for ille. Vi skal jo tross alt kose oss på tur, ikke prestere Fant en fin artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening: http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=569089

Med tanke på at vi skal gjennom både regnskog og høyfjell, så blir det en hel del utstyr. Foruten det du nevner kommer jeg til å ta med regntrekk til sekk, dunjakke, hodelykt med ekstra batterier og gamasjer. Ellers har vi med standrardutrustning som ullundertøy, sterk solkrem (30/50), mørke solbriller, hatt+tørkle mot solen. Det kan fort bli noen timer i teltet på kvelden, så ei god bok er nok lurt. Det kan nok være lurt å lese litt om andres erfaringer og pakklister på nett. Google er fin i så måte.

Vi skal gå den 17. juli med Ringo Expeditions. Vi gleder oss veldig!

Heisann, Jeg gifter meg i sommer og bryllupsreisen går til toppen av Kilimanjaro via Lemosho-ruten. Dette er den lengste ruten som tilbys av guidebyråene, så vidt meg bekjent. Nå viser det seg at vi skal bruke 7 dager på turen. Jeg ser nå i ettertid at denne ofte gjøres på lengre tid. Det toget har uansett gått for oss. Vi har avtaler å holde når vi kommer ned fra fjellet. Det betyr at vi går opp mye raskere enn vi egentlig burde. Dermed kan det godt hende at vi ryker på symptomer. Der kommer Diamox inn i bildet. Flere har anbefalt oss å ta Diamox hele tiden for å få en best mulig opplevelse på turen. Andre mener vi bare skal ta den ved symptomer. Selv to leger jeg har snakket med har forskjellig oppfatning av hvordan den skal brukes. Hvilke erfaringer har dere? Tør dere gi oss noen råd? Jeg ønsker ikke å blåse liv i debatten om hvor vidt det er "riktig" eller ikke å bruke Diamox i høyden. Men jeg vil gjerne få innsikt i de erfaringene andre har gjort. Tusen takk

Hei Bjørn, Jeg har hatt en Garmin GPSMAP 60csx siden den kom på markedet. Før det hadde jeg en 60c. Jeg er veldig fornøyd. Alt skrytet du hører er stort sett berettiget. Det eneste jeg har å usette på den er at den ikke veier like mye som en fyrstikkeske og at ikke batteriene varer i fire uker på vintertur. Jeg har hatt stor glede av fargekartene på den relativt store skjermen. Det er ikke noe man må ha, og om man velger det bort får man jo GPS til under tusenlappen. Men jeg liker altså fargekartene. Bortsett fra dette har den tilstrekkelig mange egenskaper som man både har bruk for og lar ligge i fred. Grensesnittet er lett å forstå. En annen snop ting med denne er at du kan kjøpe vei-rute-kart slik at du kan ha den på et stativ i bilen og den kan navigere for deg, om du liker å få litt hjelp. Denne har jeg brukt mye når jeg skal rote rundt til nye adresser. Jeg kjører jo fint lite, så jeg har nok med å ikke kjøre av veien Du får kjøpt en 60csx fra GPScity.com for USD 330. Levert i Norge blir det ca. 2500 ferdig momset og fortollet. EDIT: Eller du kan kjøpe den på kartbutikken.no for samme prisen Om du vil låne min noen dager er du hjertelig velkommen til det.

Jeg har selv gode erfaringer med PT Apex på vintertur i Finnmark. Jeg har den i "Pro"-utgaven som benytter Li-Ion batterier. Batteriene er dyrere, men veldig nyttige i kulda. Jeg kjøpte den fra REI i USA. Halve prisen i forhold til Norge. Noen fakta om PT Apex, Ousland og Horn når de gikk til Nordpolen på vinteren: Begge benyttet to forskjellige lykter: 1. PT Apex Pro med Li-Ion batteri. 2. En spesiallaget lykt fra Petzl De gikk først med PT Apex Pro. Ousland hadde sydd en "luke" med borrelås i toppen av vinterlua si. Der kunne han stikke inn batteripakken til Apexen for å holde den varm. Horn bar sin batteripakke på utsiden. Det viste seg at forskjellen på levetiden var så liten at Ousland mener det ikke var verdt det å skjære hull i lua. Begge var enig om at custom-Petzl-lykta var bedre enn Apexen fordi den hadde flere justeringsnivåer og brukte mindre batteri. Dessverre vet jeg ikke om denne kan skaffes.

Er det noen som har prøvd Piteraq Hardware Isortoq, vanntette pakkposer med ventil? Jeg skulle gjerne hatt en stor en til vinterposen min, men disse koster jo skjorta. Ville nødig kjøpe en slik om den ikke holder mål.

Uten å vite om du faktisk vil bruke teltet vinterstid vil jeg minne om at denne typen ventilering ikke er optimal for vinterbruk. Kanskje noen her har erfaringer med "skjørtventil" på vinteren?

Jeg har også vært en del i Fjorda. Det er et flott og meget familievennlig område. Men for en tur på 3-4 dager er det kanskje litt lite om man ikke er helt nybegynner?

Jubel!

Om jeg ikke får tørket pose på pulken under marsj, på teltet før marsj, eller i teltet med primusen på, sliter jeg med kondens i posen. Jeg har kjøpt dampsperrepose fra Sportsnett. Designet av Sjur Mørdre og produsert av Ajungilak. Jeg sendte en e-post til Sportsnett for å be om noen tips til "montering". Fikk svar per telefon fra Sjur Mørdre som forklarte i detalj hvordan han brukte denne. Makan til service! Han har dampsperretrekket inne i soveposen og en fleecepose på utsiden. Da beskytter den ytterste posen mot generell fukt i teltet og så tar det også opp den fukten som måtte befinne seg i soveposen fra før i løpet av natta. Jeg har ikke fått brukt den ennå med helt tørr sovepose, så det er for tidlig å si om den fungerer som den skal. Så langt har jeg benyttet den to ganger i en vinterpose som allerede er litt fuktig. Denne vinteren har rett og slett vært for varm for Tyin 5-season og dampsperrepose. Når det kommer til klamhet i posen er dette helt subjektivt. Når jeg prøvde den i stua med dongeribukse på føltes den forferdelig klam. Når jeg sov i bare brynja i den var det ikke så ille. Jeg har i alle fall ingen betenkeligheter med å benytte den på lengre turer hvor jeg ikke får tørket skikkelig. Men kan jeg slippe, ja - da gjør jeg gjerne det. Jeg skal poste når jeg har fått en skikkelig testkjøring.

Med fare for å ha misforstått, så tror jeg Ousland bygger taudraget sitt som figur C i revers. Med det mener jeg at karabineren er fast montert på "pulkenden", mens den flyter fritt på "seleenden". Da kan man trekke like bra om man snur seg sidelengs, men vil få bedre svingreaksjon samtidig. Elastikken løser de ved å lage en halv løkke (bue) av tauet nært selen. De "kortslutter" denne buen med elastisk tau, gjerne av typen bil-bagasje-strikk-fra-Statoil. Antall strikk justerer fjæringen. Strikkene sys fast i tauet, i hver ende av buen, med sterk tråd. Deretter krympes en krympestrømpe rundt sømmene. Husk å tre på krympestrømpene før du begynner å sy Om jeg får summet meg til det skal jeg gjøre et forsøk på dette draget på en tur i midten av april.

Du sikter kanskje til "Nunamiut"? Jeg har akkurat lest "Øst for den store bre", som omhandler hans tid som sysselmann på Øst-Grønland, og har "Nunamiut" liggende i kø. Gleder meg veldig

Denne tråden kan sikkert være av interesse: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10277

Jepp. Bokkilden: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1477726&rom=MP

Jeg ser du fikk god bruk for jakka. Fornøyd eller?

Spennende prosjekt, dette. Jeg har en kamerat som bruker filme en del når vi er på tur, og han har snakket om noe slikt. Jeg har sendt ham en lenke til denne tråden. Jeg har ikke så mye annet å komme med enn at jeg kan anbefale to terrengsykkelfilmer for deg. Det er en gruppe som kaller seg "The Collective" som lager state-of-the-art terrengsykkelfilm. De har så langt laget to filmer, nemlig "The Collective" og "ROAM". I begge filmene gjør de utstrakt bruk av cablecam for å filme nedkjøringer i høy hastighet. Noen av kabeltraversene er vanvittig lange. Du får se veldig lite "behind-the-scenes", men filmene er ren inspirasjon for en som er glad i å filme natur i bevegelse. Før slippet av deres siste film, ROAM, delte de ut en liten sniktitt. Der får du se noen alvorlige cablecam-klipp: http://www.thecollectivefilm.com/movies/ROAM_teaser1-MED.mov (Eller via YouTube: i lavere kvalitet) Ellers finner du mye på YouTube. Åpningsklippet til ROAM er legendarisk og gjør utstrakt bruk av cablecam og bom: http://youtube.com/watch?v=JkzRasD5Osk